• 11. jun 202611:35· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  Jeg ble gjort oppmerksom på at jeg glemte å ta opp Høyres forslag. Jeg nevnte det jo, men man skal også si at man tar opp forslag, så da gjør jeg det nå. Det er kanskje litt pussig å gjøre det etterpå, men da håper jeg at det i hvert fall ble riktig. Når jeg først står her oppe, vil jeg gjerne benytte anledningen også til å si at klimaendringene rammer de fattigste landene hardest, og derfor er dette instrumentet som klimainvesteringsfondet er, så utrolig viktig. Det må ikke være sånn at en kamp mot klimaendringene gjennom dette fondet, blir et svik mot de fattige. Det er nettopp et utrolig presist og godt verktøy for å få bukt med de utrolig store utfordringene som verden står overfor, ikke minst innen klima og bekjempelse av fattigdom.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:29· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  Det er Arbeiderpartiet som styrer, og det er Arbeiderpartiet som har fått oppdraget med å komme med en opptrappingsplan. Statsråden bekrefter nå at det kommer, hvis jeg kan forstå det slik? Statsråden snakker om mål for klimainvesteringsfondet. Jeg snakker om en opptrappingsplan, slik at fondet kan ha en forutsigbarhet for sine investeringer og for sine medinvestorer. Det er det viktige her.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:28· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  Jeg er opptatt av at fondet skal ha en langsiktighet og forutsigbarhet idet det skal investere sammen med private investorer. For å kunne tiltrekke seg privat kapital må også dette fondet ha en sikkerhet og en forutsigbarhet for hvor mye de kan forplikte andre, og det er derfor Høyre er så opptatt av at vi må ha en opptrappingsplan fra 2027. Hvis vi skal få til det, må det egentlig skje i år. Jeg kan betrygge statsråden med at dette er en veldig viktig del av Høyres politikk, både innen klimafeltet og innen bistandspolitikken. Vi er veldig tilhenger av klimainvesteringsfondet og ønsker at det skal styrke seg mest mulig. Jeg gjentar spørsmålet: Hva er det som gjør at man holder tilbake for å komme med den planen Stortinget har vedtatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:27· Replikk

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  Det er ikke noen tvil om at Arbeiderpartiet, sammen med Fremskrittspartiet, stemmer mot vårt forslag om en konkret opptrappingsplan. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan. Statsråden sier i sitt svarbrev – og også i sitt innlegg her – at regjeringen må se klimainvesteringsfondet i sammenheng med alt annet som gjøres over bistandsbudsjettet, og at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Når vi ser hvor vellykket satsingen er og Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan, hvorfor må det dra sånn ut i langdrag?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202611:08· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og Aleksander Stokkebø om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer (Innst. 398 S (2025–2026), jf. Dokument 8:271 S (2025–2026))

  Høyre mener det er behov for mer effektivitet i klimapolitikken, og at det er i Norges egeninteresse å bidra til lønnsomme klimainvesteringer og mobilisering av privat kapital til dette formålet. Her har Norge et utmerket verktøy, nemlig Klimainvesteringsfondet. Norfund, som siden 1997 har opparbeidet en betydelig erfaring med investeringer i utviklingsland, fikk i 2022 ansvaret for å forvalte Klimainvesteringsfondet. Formålet for fondet er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil energiproduksjon og å utløse investeringer som ellers ikke ville blitt gjennomført. Klimainvesteringsfondet har levert solide resultater. I de siste tallene fra Norfund blir det opplyst at fondet siden oppstart har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 13,3 pst. i investeringsvaluta, 9,7 pst. i norske kroner. Mange millioner tonn utslipp av klimagasser er unngått, og mange prosjekter innen fornybar energi er realisert. For å sikre forutsigbarhet for fondets videre investeringer fremmer Høyre, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, forslag om at regjeringen senest i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2027 legger fram en konkret opptrappingsplan for kapitaliseringen av Klimainvesteringsfondet. Det er grunn til å bemerke at stortingsvedtak 984 for 2024–2025 om en gradvis oppskalering av Klimainvesteringsfondet ikke er fulgt opp av regjeringen. Det er en utfordring for fondet at det mangler en forutsigbar og langsiktig opptrappingsplan. Høyre mener vi må gjøre mer av det som virker i stedet for å drive med symbolpolitikk med liten effekt. Derfor er det underlig at ikke Fremskrittspartiet vil støtte dette forslaget. At Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nå sammen danner et flertall mot en offensiv satsing på Klimainvesteringsfondet er rett og slett synd. Dagens krav til risikokapital er 25 pst. både for Norfunds utviklingsmandat og Klimainvesteringsfondet. Høyre mener kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet kan reduseres, og ber sammen med Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre regjeringen utrede en reduksjon. Mitt innlegg og Høyres politikk kan kort oppsummeres slik: La oss gjøre mer av det som virker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:09· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Jeg gjentar det mine Høyre-kollegaer har sagt: La det være helt klart, Høyre er for en forsvarlig havvindsatsing. Vi har ingen intensjon om å stoppe eller utsette Utsira Nord, som noen prøver å hevde. Snarere tvert imot: Fordi Høyre er for havvind, er det viktig for oss at det gjennomføres ekstern kvalitetssikring. Det øker sjansene for at prosjektet blir vellykket. 35 mrd. kr av fellesskapets penger er veldig mye penger. Da er det viktig med legitimitet og tillit i befolkningen. Det kan vi få til på en god måte med et godt gjennomarbeidet prosjekt. Ekstern kvalitetssikring kan bidra til å ta risikoen ned, og til bedre prosjektgjennomføring. Det er alle tjent med. En vellykket havvindsatsing gir teknologiutvikling, mindre utslipp, ren kraft, arbeidsplasser og verdiskaping, og kommer hele samfunnet til gode. Langsiktighet og forutsigbarhet for aktører er viktig. Derfor er ekstern kvalitetssikring, som ikke forsinker prosjektet, fornuftig å gjøre. Dette skulle regjeringen ha sørget for. Sammenligningen med Melkøya treffer ikke. Konsesjonen der ble gitt for mange år siden, og prosjektet er langt på vei gjennomført. Støtten til havvindsatsingen skal ikke tildeles før tidligst i 2028/2029, så det er tid til å gjennomføre kvalitetssikring, slik som er normal prosedyre for statlige investeringsprosjekter. Da vil det bli en forsvarlig satsing på havvind, slik Høyre har ønsket i mange år og fortsatt ønsker.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:40· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))

  De fleste høringsinstansene støtter at CBAM innlemmes i EØS-avtalen og forslaget til ny CBAM-lov. Høyre er i likhet med næringsaktørene opptatt av like rammebetingelser og konkurransevilkår for norsk industri som europeisk industri, og innføringen av CBAM vil bidra til å redusere risikoen for karbonlekkasje. Loven bør derfor innføres så raskt som mulig. CBAM vil få økonomiske og administrative konsekvenser for norske aktører som importerer CBAM-varer. Det er derfor behov for veiledning om hvordan reglene vil virke i Norge. Dette er særlig viktig fordi det i Norge ikke er lagt opp til en overgangsperiode, slik det har vært i EU. God veiledning er avgjørende for å redusere de administrative byrdene knyttet til regelverket. Det bør opprettes et kontaktpunkt der bedrifter og organisasjoner kan få svar på spesifikke spørsmål om regelverket. Forslaget til ny CBAM-lov dreier seg om like rammevilkår i EØS-området. Norske bedrifter trenger dette for å unngå konkurransevridning og karbonlekkasje. Høyre er også opptatt av at Norge deltar aktivt i det videre arbeidet med å utvikle regelverket. Høyre er klart i sin støtte til innføring av CBAM-lov i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:22· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Sætran, Ole Herman Sveian og Geir Pollestad om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren (Innst. 380 S (2025–2026), jf. Dokument 8:257 S (2025–2026))

  Høyre deler forslagsstillernes syn om at skog- og arealbrukssektoren spiller en viktig rolle i klimapolitikken. Det bør snarest mulig avklares hva slags tiltak som vil gi uttelling, som addisjonelle opptak i skog. Skog og andre økosystemer er viktige karbonlagre og en del av klimaløsningen. Norge har forpliktet seg til betydelige utslipp under Parisavtalen, hvor addisjonelle opptak og utslipp fra skog- og arealbrukssektoren skal inngå. Høyre har tidligere fremmet et forslag om utslipp fra skog- og arealbruk som fikk flertall. Det lyder slik: «Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.» Høyre mener at regjeringen bør følge opp dette vedtaket raskest mulig, og vi ser fram til at dette arbeidet materialiserer seg også for Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:01· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Jeg takker statsråden for gode og klare svar. Da gjenstår egentlig bare tusenkronersspørsmålet: Blir denne planen lagt fram slik at den kommer til å være i effekt i 2026, eller må vi vente til 2027?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202613:00· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Da er ropet om bedre koordinering hørt. Jeg ser fram til å se hvordan statsråden former det inn i Oslofjordplanen, for jeg antar det kan komme til uttrykk der. Statsråden sier at Oslofjordplanen kommer ut på høring snart. Jeg har rett og slett konkrete spørsmål: Når kommer den, hvor lenge skal høringen vare, og når regner statsråden med at den faktisk kommer, slik at det er et kraftfullt verktøy man kan jobbe videre fra?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:58· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Jeg ser virkelig fram til den nye Oslofjordplanen, for jeg opplever at statsråden og et samlet storting er veldig engasjert i å faktisk skulle redde Oslofjorden. Da er en ny, revidert tiltaksplan absolutt et godt verktøy, vil jeg mene og tro. Jeg har flere ganger utfordret statsråden når det gjelder koordinering – at det har vært et uttalt ønske fra ganske mange aktører ute i samfunnet om bedre koordinering. Da har jeg oppfattet at statsråden har sagt at ja, vi koordinerer. Mitt svar på det har vært at ja, mye av den statlige innsatsen koordineres, men det vi ber om i dette forslaget, er jo koordinering med mange aktører som ikke er en del av staten, og nå har til og med statsrådens eget parti også blitt med på dette forslaget. Jeg har egentlig bare lyst å utfordre statsråden litt. Har han gjort seg noen tanker om hvordan et slikt prosjekt kan formes?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:39· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margit Bye, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Marius Langballe Dalin om sterkere beskyttelse av naturverdiene i Oslofjorden og en egen oslofjordlov (Innst. 375 S (2025–2026), jf. Dokument 8:251 S (2025–2026))

  Kari Sofie Bjørnsen (H) [12:39:05] (ordfører for saken): Dette har vært et viktig representantforslag fra MDG, og komiteen har jobbet godt med representantforslaget. Jeg antar at de forskjellige partiene vil komme med sine bemerkninger i saken. Vi har gjennom både forslaget og diskusjoner fått god innføring i hva dette egentlig dreier seg om. Da vil jeg gå over til Høyres innlegg i saken, og eventuelt komme tilbake. For Høyre er det veldig viktig å gi anerkjennelse til MDG for å ha løftet oslofjordsaken i dette representantforslaget. Vi deler fullt ut forslagsstillernes bekymring for situasjonen og utviklingen i Oslofjorden. Siden regjeringen Solberg la fram Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv i 2021, har Oslofjordens økologiske tilstand dessverre forverret seg. Tiltaksplanen har vært et svært viktig grunnlag for arbeidet med Oslofjorden, ikke minst har den bidratt til forståelse om fjordens mange utfordringer samt lokal og nasjonal oppmerksomhet. Det er satt i gang en rekke tiltak fra mange aktører for å bedre fjordens tilstand – kommuner, fylkeskommuner, stat, næringsliv, akademia, private og ideelle aktører har i flere år jobbet for å bekjempe skadelige påvirkninger og sette i verk forbedrende tiltak. Det er imponerende hvor mange som har engasjert seg, og hvor mye innsats som legges ned. Komiteens medlemmer fra Høyre støtter intensjonen i forslaget om at det trengs forsterket innsats for å redde fjorden, men vi mener det ikke er en ny lov som er løsningen. Derimot er det mange aktører som etterspør en sterkere sektorovergripende koordinering, som kan utløse mer samhandling og ytterligere handlekraft. Regjeringen har varslet en ny oslofjordplan i løpet av 2026. Jeg gleder meg til å høre statsråden fortelle om når den kommer, og håper ikke jeg har gått glipp av noe så langt. Den nye oslofjordplanen bør vise at staten tar en forpliktende rolle for et større koordinerende ansvar, slik at andre offentlige aktører, akademia, næringsliv, private og ideelle aktører sammen får til å organisere arbeidet på en mest mulig kraftfull måte. Høyre er meget fornøyd med at en samlet komité sluttet opp om Høyres forslag, som var tilsvarende Venstres, om at det i den kommende reviderte oslofjordplanen bør opprettes et oslofjordprosjekt for å styrke koordinering blant alle aktører i arbeidet – med det formål å gjenopprette en god økologisk tilstand i Oslofjorden. Et godt prosjekt med god koordinering som dokumenterer metodebruk og resultater, vil dessuten være svært nyttig også for andre områder som sliter med dårlig fjordhelse.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202612:10· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv) (Innst. 338 L (2025–2026), jf. Prop. 67 L (2025–2026))

  Høyre støtter bærekraft i livsløpet til produkter og verdikjeder. Lovendringene som er foreslått, er viktige for å legge til rette for bruk av alternative brensler som en del av EUs fornybardirektiv. Norsk næringsliv må ha like rammevilkår og konkurransebetingelser som europeiske bedrifter. For Høyre, i likhet med flertallet i denne salen, er samarbeidet med EU en sentral del av Norges klimapolitikk for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Norge, Europa og globalt. For Høyre er det også viktig med klare rammer og forutsigbarhet i klimapolitikken. I likhet med representanten Merkesdal har også jeg gleden av også si at her er det flere som er enige sammen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202611:07· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Høyre har vært opptatt av å gjøre dette viktige lovarbeidet på en skikkelig måte, og vi hadde derfor den holdningen at det kanskje var lurt å bruke litt mer tid. Nå registrerer vi at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har kommet med fire løse forslag i saken i dag, så vidt jeg skjønner. Dette har ikke jeg vært med på før, for jeg er ny som stortingsrepresentant, men det gir meg jo en liten tanke om at det kanskje var behov for litt mer tid, når de som har flertall, og som faktisk har ført den loven i pennen, trenger å levere løse forslag i dag. Det var en liten referanse til vår tanke om at tid kan være bra for å gjøre et godt stykke arbeid og få et godt resultat. Nå er vi i Høyre, sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, allikevel veldig fornøyd med det arbeidet vi har gjort. Departement og statsforvalter får mer makt med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets forslag, og det grepet med plan- og bygningsloven ble av mange, i innspill som vi har fått, svært dårlig mottatt. Det ble ansett som mer byråkrati, ikke mindre. Det å gi kommunene anledning til å gi forskrift for å regulere motorferdsel er det grepet vi synes er riktig. Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til dette med lokalt selvstyre, lokalt demokrati og beslutninger nærme folk. Det kan på noen i denne salen høres ut som at man bare tror på lokaldemokratiet i festtaler. Det å gi myndighet til kommunene høres ut som det er likt som å rasere natur og verdiene friluftsinteressene representerer. Det vil jeg virkelig ta sterkt avstand fra. Jeg sa i mitt første innlegg at vettet er godt fordelt rundt omkring i hele landet – i hvert fall er det min tro og Høyres tro. Det å kunne stole på lokaldemokratiet, at de faktisk tar kloke og gode beslutninger, at de kjenner sin natur, at de kjenner sin nærnatur og hva som er behovene til folk i sin kommune, ønsker jeg at vi skal opprettholde som en god, demokratisk tradisjon i vårt land, og at det ikke overlates kun til festtalene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:36· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Det bringer meg over til en litt annen side ved denne loven, og det går på sjøfly. I regjeringens opprinnelige forslag var start og landing med luftfartøy ikke tillatt, noe som fikk bl.a. sjøflyforeninger til å reagere. Høyre vurderte dette som en unødvendig innstramming av dagens regelverk, og fjernet derfor formuleringen i vårt lovutkast sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Så registrerte vi at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i sitt første utkast opprettholdt forbudet, men i siste runde ble det fjernet – altså veldig imot det som statsråden og regjeringen først hadde lagt fram. Hva tenker statsråden om dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:35· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Takk for en helhetlig og god redegjørelse fra statsråden. Jeg har et spørsmål, og det er knyttet til at jeg hørte Politisk kvarter tidligere i uken. Statsrådens partikollega Sigurd Kvammen Rafaelsen fra Finnmark sa i Politisk kvarter at han gjerne ser at Fremskrittspartiet også framover stemmer for mer Arbeiderparti-politikk, implisitt at her har Arbeiderpartiet fått gode gjennomslag hos Fremskrittspartiet. Da er mitt spørsmål: Hvilke andre saker ser statsråden for seg at disse to partiene kan samarbeide om på statsrådens saksfelt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jun 202610:09· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (Innst. 436 L (2025–2026), jf. Prop. 61 L (2025–2026))

  Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enige om et forslag til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, også kjent som motorferdselloven. Vår enighet bidrar til økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati, samtidig som hensyn til natur og friluftsinteresser blir ivaretatt, helt i tråd med Stortingets vedtak fra 2021 og 2025. Motorferdsel i utmark er mange steder en nødvendighet for næringsliv, reiseliv og folks hverdag, særlig i Nord-Norge og i distriktene. Det handler ikke minst om trivsel og bolyst i hele landet. For oss i Høyre er målet klart: mindre byråkrati og mer frihet, samtidig som hensyn til natur, friluftsinteresser og samisk og tradisjonell kulturutøvelse blir ivaretatt. Vettet er stort sett ganske godt fordelt over hele landet. Vi mener kommunene selv kan gjøre kloke vurderinger når det gjelder tillatelser til motorferdsel. Vår tillit til kommunene er stor. Vi stoler på at de er seg sitt ansvar bevisst. Da Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet innkalte til pressekonferanse for knappe to uker siden for å fortelle om sin enighet om motorferdselloven, var jeg raskt ute med å gratulere dem med har kommet fram til en lov som var ganske mye bedre enn regjeringens forslag. Vi bemerket også at vi var noe overrasket, da vi hadde forhandlet med Fremskrittspartiet, sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, over flere møter og med god framdrift. Vårt primære standpunkt var at vi mente at arbeidet med loven burde utsettes noe, fordi den er så viktig og har så stor betydning, særlig i Distrikts-Norge. Det var kommet så mange kraftige motforestillinger mot regjeringens forslag, og motsetningsforholdet mellom de som ønsker større frihet, og de som ønsker mer regulering, er kime til et høyt konfliktnivå. Vi i Høyre var derfor opptatt av at vi skulle få jobbet skikkelig med alle de problemstillingene regulering av motorferdsel reiser, og mente at noe utsettelse ville legge bedre til rette for et best mulig resultat. Vi jobbet selvfølgelig likevel grundig og raskt, og sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti leverte vi, helt i tråd med de vedtatte fristene, vårt helhetlige lovforslag. Dette er et lovforslag som gir kommunene større frihet, ved at motorferdsel reguleres gjennom kommunenes egne forskrifter, ikke gjennom plan- og bygningsloven, og vi gir også mindre makt til statsforvalteren. Med dette er Høyre og Senterpartiets forslag tatt opp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:44· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Audun Hammer Hovda, Lars Haltbrekken, Marthe Hammer og Marian Hussein om å bygge infrastruktur for transport og lagring av CO2 – Kortskip (Innst. 282 S (2025–2026), jf. Dokument 8:196 S (2025–2026))

  Langskip og Northern Lights-prosjektet, som ble igangsatt av regjeringen Solberg, er allerede i gang med å transportere og lagre CO2, som også tidligere taler nevnte. Dette er først og fremst tiltenkt og tilpasset de største utslippspunktene man har i Norge, og større internasjonale kunder. Langskip og Northern Lights viser hvordan vi kan bruke teknologi, industri og markedet til å kutte utslipp og skape verdier samtidig. Klimakutt og næringspolitikk kan gå hånd i hånd. Norge kan bli knutepunktet for CO2-lagring i Europa. Internasjonale kontrakter inngås. Det er så bra, og det er så framtidsrettet. Så skal vi legge til at Høyre anerkjenner problemstillingen om at mindre og geografisk spredte utslippskilder ikke har tilgang til den samme egnede infrastrukturen og løsninger for transport og lagring av CO2. Høyre mener det er behov for nye virkemidler som er tilpasset industriens behov. Punktutslippsprogram under Enova og utvidelse av Enovas mandat til også å kunne støtte utrulling og skalering av teknologi i industrien har vært Høyres linje i flere alternative budsjetter. Vi mener det vil være hensiktsmessig at regjeringen utreder mulige modeller og vurderer hvor mye CO2 som bør fanges, transporteres og lagres for ulike grader av utslippskutt i Norge. På denne bakgrunn fremmer Høyre, med støtte fra og sammen med SV, Senterpartiet og Venstre, følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan mindre og geografisk spredte utslippskilder kan få tilgang til infrastruktur for transport og lagring av CO2.» «Stortinget ber regjeringen utrede mulige framtidige modeller for finansiering av ikke-kvotepliktig CO2-håndtering.» Høyre og Senterpartiet har også et forslag som heter: «Stortinget ber regjeringen, som del av den kommende felles energi- og klimameldingen og basert på det pågående arbeidet med et veikart for CO2-håndtering, vurdere hvor mye CO2 som for ulike grader av utslippskutt bør fanges, transporteres og lagres i Norge, for å nå de norske klimamålene.» Med dette er Høyres forslag tatt opp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:38· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Tor Mikkel Wara om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål (Innst. 283 S (2025–2026), jf. Dokument 8:174 S (2025–2026))

  Høyre ønsker en kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Norge, Europa og verden. Det er viktig å ha oversikt over hvilke tiltak som kan gjennomføres mest mulig effektivt – så vi kan kutte mest mulig utslipp på kortest mulig tid med de ressursene vi bruker. Slik styrkes konkurranseevnen til norsk industri og næringsliv. Regjeringen skal levere en felles energi- og klimamelding, noe Høyre fikk flertall for da Stortinget behandlet Klimameldingen i juni 2025. Meldingen bør presentere mulige tiltak og virkemidler for å nå de norske klimamålene, basert på en mest mulig kostnadseffektiv tilnærming, og legge fram en helhetlig og samfunnsøkonomisk kostnadsanalyse av dette, samt også anslå kraft- og nettbehovet ulike grader av utslippskutt vil kreve, for å sikre konkurransekraft for næringslivet og langsiktig bærekraft i norsk økonomi. Den kommende meldingen bør vurdere de samfunnsøkonomiske kostnadene og konsekvensene av ulike grader av utslippskutt, samt alternativkostnaden og sikkerhetsimplikasjoner dersom kvotepliktig industri ikke lykkes med omstilling til lavutslipp i Norge, herunder risiko for nedleggelse og karbonlekkasje. Jeg vil også si at økte inntekter til statskassen som følge av klimaavgifter må bidra til reduksjon av andre skatter og avgifter, slik at folk og næringsliv totalt sett kommer bedre ut. Regjeringens innmelding av mål om å oppnå minst 70–75 pst. reduksjon i utslipp innen 2035 ble støttet av Høyre med den forutsetning at målet skulle være i tråd med EUs mål. Regjeringen forhastet seg med å sende inn Norges mål, selv om man visste at det var pågående prosesser rundt dette og uenigheter i EU. EUs innmeldte mål ble lavere enn Norges, hvilket gjør at regjeringens innmeldte mål har skjedd i klart brudd med Høyres forutsetning. Hvordan regjeringen håndterer dette, er fortsatt et relevant spørsmål. Kunnskap er et viktig premiss for Høyres politikk. En kostnadsanalyse for hva utslippsreduksjoner koster, og en alternativkostnad for ikke å gjøre noe er viktig for å kunne fatte riktige beslutninger framover. Med dette tar jeg opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:10· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet (Innst. 286 S (2025–2026), jf. Dokument 8:172 S (2025–2026))

  Kari Sofie Bjørnsen (H) [14:10:59] (ordfører for saken): Vi skal nå debattere representantforslaget fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther og Oda Indgaard om å slå ned på grov miljøkriminalitet. Det er fremmet tolv forslag i saken. Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen har gitt sin uttalelse til forslaget 30. mars. Det er mottatt tre høringsinnspill innen høringsfristen, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid. Komiteen viser til at Økokrim for første gang har levert en egen trusselvurdering for miljøkriminalitet i Norge. Trusselvurderingen advarer om at miljøkriminalitet er en form for lønnsom økonomisk kriminalitet som samtidig er vanskelig å oppdage, og at konsekvensene kan være svært alvorlige og langvarige og forsterkes ytterligere av klimaendringer. Representantforslaget omfatter tiltak innenfor flere departementers og statsråders ansvarsområder, og det er innhentet innspill fra Justis- og beredskapsdepartementet og Energidepartementet. Komiteen viser videre til Meld. St. 19 for 2019–2020, Miljøkriminalitet, fra regjeringen Solberg. Denne stortingsmeldingen presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Gjennomføringen av denne meldingen vil bidra til å redusere den negative påvirkningen miljøkriminalitet har på klima og miljø, på tvers av ulike sektorer. Forslag til lovendringer som følger opp konkrete tiltak fra stortingsmeldingen, har vært på høring. De sentrale forslagene i høringen er å heve strafferammene for en rekke miljøkriminalitetsbestemmelser, gi forvaltningen bedre verktøy for å avdekke og følge opp brudd på lovverket samt å tilpasse straffebestemmelsene om kulturmiljøkriminalitet til dagens kriminalitetsbilde. Høringsfristen var 25. februar 2026, og det har kommet inn over 240 høringsinnspill. For Høyres del er det viktig at regjeringen Solbergs stortingsmelding om miljøkriminalitet, som jeg allerede har omtalt, blir fulgt opp på en god måte. Høyre har i sitt alternative budsjett for 2026 lagt inn 15 mill. kr ekstra til Økokrim for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet henger i økende grad sammen med annen organisert kriminalitet. Derfor er Høyres forslag til generell styrking av politiet helt avgjørende for å ha nok kapasitet til faktisk å etterforske disse sakene. Jeg ser fram til debatten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202621:51· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Margret Hagerup, Kari Sofie Bjørnsen, Monica Molvær, Haagen Poppe, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke (Innst. 256 S (2025–2026), jf. Dokument 8:149 S (2025–2026))

  Jeg tillater meg å gå tilbake til det saken egentlig dreide seg om. Jeg håper det er i orden for den fullsatte salen, som nå skal høre på et engasjert og begeistret innlegg, rett og slett fordi et så å si samlet storting – med noen unntak kanskje – støtter opp om Høyres gode representantforslag. Jeg kommer heller ikke til å kommentere noe særlig på jordbruksinnlegget til representanten fra Senterpartiet. Norge har sterke tradisjoner for lokal mat- og drikkeproduksjon. De siste tiårene har en rekke bønder og gründere etablert småskalaproduksjon av vin, sider, øl og brennevin. Dette har skapt nye reiselivsopplevelser i distriktene, der besøk på vingårder, bryggerier og destillerier inngår som en naturlig del av en blomstrende opplevelsesnæring. Disse virksomhetene skaper lokale arbeidsplasser i hele verdikjeden, fra jordbruk og produksjon til reiseliv, transport og handel. Selv er jeg en entusiastisk turist og konsument i eget land og besøker gårdsutsalg og lokale produsenter så mye jeg kan. Kombinasjonen norsk storslått natur, levedyktige lokalsamfunn, urbane attraksjoner, god mat og drikke og hyggelige overnattingsmuligheter er uslåelig. Dette kan imidlertid Norge utvikle enda bedre. Det bør være enkelt å selge sitt eget produkt til besøkende på utsalgsstedet. Norge har høyt anerkjente alkoholprodusenter som bør ikke bare heies på, men også kunne kjøpes fra. Norsk siderproduksjon har vært et eventyr. Basert på hardt arbeid fra dyktige fruktdyrkere og en vellykket lovendring fra regjeringen Solberg i 2016 kan siderbransjen vise til en imponerende økning i salgstall. Siderprodusenter i Norge kan nemlig selge sider under 22 pst. alkohol fra egen gård, noe som rett og slett har ført til at det er mer attraktivt å være siderbonde. Det er verdt å merke seg at ordningen for salg av sider ikke har ført til økt alkoholkonsum, men styrket posisjonen til norskprodusert drikke. At et stort flertall i Stortinget samler seg om å be regjeringen om å få fart i lovendringer som kan bidra til økt verdiskaping for de som driver produksjon av alkoholholdige drikkevarer, er svært gledelig. Dette gir grunnlag for ny og bærekraftig verdiskaping og besøks- og bolyst mange steder i det veldig flotte landet vårt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:40· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Det kan synes som det har blitt en paradegren for noen i denne salen, spesielt representantene fra MDG, Rødt og SV, å påstå at andre som ikke deler deres syn, overhodet ikke kan være opptatt av naturen og Oslofjorden, fordi vi ser bredere på ting eller har andre nyanser i våre vurderinger. Jeg kan love, både forsamlingen og dem som eventuelt måtte høre på, at jeg og Høyre er meget opptatt av naturen og Oslofjorden. Før jeg kom inn på Stortinget har jeg vært lokalpolitiker i Asker i mange år, jeg har vært fylkespolitiker i Akershus i flere år, og noe av det jeg har jobbet mest med, er faktisk Oslofjord-problematikken. Høyre er et parti som er opptatt av sikkerhet og forsvarsevne, i kombinasjon med å se andre hensyn, og det gir en situasjon der man må ta noen avveininger. Her har vi helt klart for oss en sak som gir noen vanskelige avveininger, men det er også av stor nasjonal og europeisk betydning at vi får fortgang i å produsere mer innsatsfaktorer for å kunne forsvare oss på en ordentlig måte. Det store området som nå er satt av i planprogrammet, betyr ikke at hele dette området skal gjerdes inn eller bygges ned. Planprogrammet slår fast at anleggets fotavtrykk og arealet som inngjerdes, kun vil utgjør en liten del av planområdet. Det er viktig da å skille mellom det som eventuelt blir inngjerdet, og det som faktisk skal bygges ned. Store deler av det inngjerdede området vil være uten fysiske inngrep og vil framstå som naturområder. Jeg tror, til alle de som er bekymret for at Hurummarka blir ødelagt, og at man ikke kan bruke den som sin friluftsarena, og at naturen ikke blir ivaretatt i årene som kommer, at det trenger ikke å bli slik i det hele tatt. Når man er så bekymret for Oslofjorden, så deler jeg den bekymringen, og det er nettopp derfor vi skal stille strenge krav til det nye anlegget om at best mulig renseteknologi skal tas i bruk, at man må sikre at utslippene ikke blir større en helt, helt nødvendig. Man kan også se på mulige synergier med et større VEAS-anlegg på Tofte. Her er det mange muligheter. Jeg vil også understreke at i Asker kommunestyre er det et stort flertall for at dette prosjektet går videre framover. Befolkningen i Asker har valgt Asker kommunestyre, så det er ikke slik at Asker kommunestyre og befolkningen ikke er representert i disse prosessene, for de skal nå aktivt inn i alle de vurderingene som skal gjøres. De kommer til å la seg høre. Det skal kreves mye i denne prosessen. Det er også en viktig sak at Asker kommune ønsker ikke at Hurummarka skal inn i markaloven, og det synes jeg også bør tillegges stor vekt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202616:06· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Lars Haltbrekken, Kirsti Bergstø, Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å bevare Hurummarka (Innst. 224 S (2025–2026), jf. Dokument 8:116 S (2025–2026))

  Norge og Europa, sammen med våre øvrige allierte, er i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. For å kunne opprettholde forsvarsevnen er det helt avgjørende at produksjonen av ammunisjon og høyeksplosiver øker. Chemring Nobel, beliggende på Sætre i min hjemkommune Asker, er en av få europeiske produsenter med kapasitet og kompetanse til å framstille militære høyeksplosiver. Den innledende mulighetsstudien for et nytt og større produksjonsanlegg for Chemring Nobel peker på Tofte på Hurum som det beste lokaliseringsalternativet for etablering av et nytt produksjonsanlegg. I studien er hensyn til natur, miljø og friluftsliv vektlagt, samt at det er på Hurum det er mest realistisk å etablere eventuell ny produksjon raskt. Tidsaspektet er viktig. Behovet i Ukraina og Europa for økt produksjon av høyeksplosiver for å kunne opprettholde og styrke forsvarsevnen er nå – ikke i fjern framtid. Europa må i større grad ta ansvar for egen sikkerhet, og Chemring Nobels rolle i dette kan være vesentlig. Regjeringen har besluttet at planarbeidet for et eventuelt nytt anlegg skal gjennomføres som en statlig reguleringsplan. Det er betydelige nasjonale interesser knyttet til prosjektet. Det er tidskritisk, og det berører lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og flere sektorer. Asker kommune ønsker en statlig reguleringsplan. Av disse grunner framstår en statlig plan som fornuftig. Nå er altså forslag til planprogram ute på høring. Tofte på Hurum er det eneste og realistiske alternativet, framkommer det i forslaget. Høyre anerkjenner at et prosjekt som dette kan ha negative konsekvenser, og vi ser at det er veldig mange engasjerte mennesker som er bekymret for Hurummarka og naturverdier. Planprosessen har imidlertid strenge krav til konsekvensutredninger som skal ivareta viktige hensyn til klima, miljø, friluftsliv og naturmangfold, for å nevne noe. Hensynet til Oslofjorden og utslipp må håndteres på best mulig måte, med de krav om beste, tilgjengelige rensemetoder og vurdering av avbøtende tiltak som finnes. Høyre mener at det ikke bør innlemmes nye områder i marka uten at berørte kommuner ønsker det. Asker kommune har ikke fremmet noe slikt ønske. Høyre støtter heller ikke det framlagte forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202614:31· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Innst. 201 S (2025–2026), jf. Dokument 8:104 S (2025–2026))

  Det er et spørsmål til som jeg synes det hadde vært fint om statsråden kunne kommentert på, og det handler om prioritering. Vi skjønner jo at det ikke er alt av etterlatenskaper og det som har blitt dumpet de senere årene, som er like farlig. Noe utgjør en større risiko og fare enn andre ting. Det er også en kost–nytte-vurdering knyttet til dette. Hvordan skal regjeringen gripe an dette? Det er jo ganske komplekst – det må vi jo si – for som statsråden også sier, avhenger det av kontekst og av hvor det er. Det er mye å ta tak i her.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202614:30· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Innst. 201 S (2025–2026), jf. Dokument 8:104 S (2025–2026))

  Takk for svaret fra statsråden. Jeg anser da at det er veldig stor enighet om at det er behov for en samlet plan. I forslaget vårt er det også et tidsestimat – vi mener at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026. Jeg synes det ville være fint om statsråden kunne kommentere litt på det også.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202614:28· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Innst. 201 S (2025–2026), jf. Dokument 8:104 S (2025–2026))

  Takk til statsråden for innlegget, takk også til de øvrige som har holdt innlegg i saken. Det er stor samling i denne saken. Da jeg ble klar over dette problemet, gjennom bl.a. oppslag i Forsvarets Forum, Teknisk Ukeblad og NRK, spurte jeg klima- og miljøministeren i denne salen om hva han tenkte om at det ligger en 1 mill. tonn sprengstoff i norsk natur og kystnære farvann, og at FFI har gjort oppmerksom på dette over lengre tid. Da ble det vist til sektoransvaret. Det viser hvor stort behovet er for dette representantforslaget, som det nå er stor oppslutning om, og som jeg også oppfatter at statsråden tar på stort alvor. Det er veldig bra. Jeg har likevel lyst til å stille statsråden et spørsmål: Hvordan har denne statsråden og hennes kollegaer tenkt å følge opp selve forslaget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202614:20· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Innst. 201 S (2025–2026), jf. Dokument 8:104 S (2025–2026))

  Det er svært gledelig at Høyres representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann har fått enstemmig tilslutning i energi- og miljøkomiteen. Jeg vi starte med å gi all mulig honnør til dyktige mennesker i Forsvarets forskningsinstitutt, som gjennom flere år har foretatt grundig kartlegging og informert om saken. Og saken – hva er den? Jo, saken er den at det kan ligge opp mot en million tonn eksplosivt sprengstoff og ammunisjon, hovedsakelig krigsetterlatenskaper, landet over. Dette innebærer stor risiko i flere henseender. Det kan være en miljørisiko da dumpet sprengstoff inneholder farlige stoffer. Det kan være en risiko for skader da gammel ammunisjon og sprengstoff kan detonere av seg selv eller ved at det blir utsatt for påvirkning som utløser eksplosjon. Enda en risiko er at kriminelle miljøer har interesse for gammelt sprengstoff. Det er flere eksempler på at kriminelle har fått tak i dumpet militært sprengstoff og bruker det til kriminelle handlinger. Det er klart at det er behov for en mer samlet innsats. Fordi dette er en utfordring som treffer flere myndigheter, som Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Mattilsynet og Kystverket, bør det lages en overordnet plan som de sektorovergripende myndighetene jobber sammen om, med en klar ansvarsfordeling. I planen må det gjøres vurderinger som ser nytte, kostnader og risiko i sammenheng. Det bør videre i dette arbeidet avklares hva som eventuelt trengs av nye bevilgninger for å håndtere dette problemet, slik at risikoene effektivt kan reduseres. Som jeg startet med, er det svært gledelig at det er tverrpolitisk tilslutning til forslaget om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon på avveie i norsk natur – i Mjøsa, i Finnmark, i Rogaland, i Oslofjorden, ja, overalt. Nå kan opprydningen starte!

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202615:57· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Arild Hermstad, Ingrid Liland, Oda Indgaard og Julie E. Stuestøl om norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond (Innst. 184 S (2025–2026), jf. Dokument 8:101 S (2025–2026))

  Da håper jeg både presidenten og den fulle salen tåler at det blir litt lavere temperatur i dette innlegget enn i forrige innlegg. Jeg går tilbake og snakker om det saken dreier seg om, altså Norges deltakelse i EUs klimafond. Vi viser fra Høyres side da til at Norge har gjennomført nødvendige lovendringer for å innføre ETS2 i norsk rett. Rettsakten om opprettelsen av EUs sosiale klimafond er vurdert som ikke EØS-relevant, og EU-kommisjonen har invitert Norge og EFTA-landene til frivillig deltakelse. Hvis Norge skulle bli med på dette, forutsetter det at man utarbeider en nasjonal klimaplan, og at hvert land må medfinansiere 25 pst. av beløpet i planen. Høyre ser at norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond kan være bra for Norge, men at vi ikke nå har nok kunnskap til uforbeholdent å gå inn for deltakelse. Det er flere uklare forhold rundt en eventuell deltakelse. Ett eksempel som vi kan nevne i den sammenheng, er at Norge er et av de landene i Europa med høyest velferd og minst forskjeller blant folk, og det vil kunne tilsi at vi da får en relativt liten andel av vårt bidrag tilbake. Fra vårt ståsted er det en mer hensiktsmessig tilnærming enn å vedta deltakelse nå å utrede en eventuell deltakelse, og Høyre fremmer derfor følgende forslag, sammen med MDG: «Stortinget ber regjeringen utrede norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.» I denne utredningen bør det da kommet klart fram hva Norge kan forvente å få ut av en deltakelse, og hvor store beløp vi må forvente å bidra med. Da har jeg tatt opp Høyre og MDGs forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202615:46· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))

  Jeg ønsker rett og slett å kommentere litt på noe av det som er sagt herfra nå, spesielt fra representanten fra Rødt. Det må ikke oppfattes slik at selv om man ikke er enig med forslagsstillerne i denne saken, så bryr man seg ikke om natur. De fleste av oss gjør faktisk det. Vi bryr oss om natur, klima, miljø, energi og grønn omstilling, men for at vi skal få til en grønn omstilling, har vi rett og slett bruk for også å bruke våre naturressurser. Da er det snakk om hvordan vi kan gjøre det på en best mulig måte, og da er det noen avveininger som må gjøres. Jeg respekterer at vi er uenige om dette er den beste måten eller ikke, men jeg tror også de som har kommet med dette forslaget, kan anerkjenne at vi rett og slett ser på dette forskjellig. Vi tror at for at man skal kunne bruke disse naturressursene, for at vi skal kunne få til en grønn omstilling, må vi også ta i bruk naturen. Da er det om å gjøre å finne ut hvordan man gjør det på en minst mulig skadelig måte, for det vil ha noen konsekvenser. Det tror jeg også alle som har vært her oppe, har påpekt. Da har vi miljømyndigheter, vi har gode vurderinger, og så får man virkelig anstrenge seg for å gjøre det beste man kan gjøre. Som statsråden har påpekt i sitt brev og også i sitt innlegg, er dette under fortløpende vurdering. Hvis det kommer ny teknologi eller bedre metoder som gjør at man kan gjøre dette på en enda bedre måte, skal det tas i bruk. Jeg synes det er viktig å fastholde at selv om man ikke støtter forslaget, betyr det ikke at man ikke bryr seg om villaks, natur og Repparfjorden. Jeg ville bare ha det sagt, også fra denne talerstolen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202615:02· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Marit Vea om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden (Innst. 187 S (2025–2026), jf. Dokument 8:92 S (2025–2026))

  Høyre viser til at utslippstillatelsen gitt til Nussir ASA i 2016 om å deponere avgangsmasser fra gruvedriften i fjorden var gjenstand for omfattende undersøkelser og vurderinger fra miljømyndighetenes side. Alternative deponiløsninger ble også vurdert, og tillatelsen ble gitt med strenge vilkår knyttet til deponering av avgangsmasser, miljøovervåking, utslippskontroll og rapportering. Tillatelsen ble revidert i 2021 og påklaget, men departementet besluttet i 2024 å opprettholde Miljødirektoratets revidering av tillatelsen. Vi i Høyre anerkjenner bekymringen for naturverdier, Repparfjorden som nasjonal laksefjord, reindriftsinteresser mv. Dette må vurderes opp mot næringslivets behov for forutsigbarhet, arbeidsplasser, investeringer og betydelig verdiskaping. Prosjektet er tildelt status som strategisk prosjekt i henhold til «Critical Raw Materials Act» av Europakommisjonen, og dette er et hensyn som også må tillegges vekt i en geopolitisk krevende tid. Europas behov for kritiske råvarer må tas på høyeste alvor, og Norge bør bidra i å gjøre Europa mindre avhengig av import av råvarer som bl.a. er viktig for det grønne skiftet. De vurderingene som skal gjøres ved en eventuell omgjøring av en gitt tillatelse, må veie ulemper og fordeler mot hverandre. Terskelen for å trekke tilbake tillatelser må være høy, særlig for å ivareta hensynet til forutsigbarhet. Miljømyndighetene har foretatt grundige vurderinger, og aktørene må kunne stole på at tillatelser som er gitt, ikke blir trukket tilbake. Investeringer og verdiskaping er helt avhengig av at man kan stole på lovlige tillatelser som er gitt. Det dreier seg om tillit, troverdighet og forutsigbarhet. En tilbaketrekking av tillatelsene gitt til Nussir ASA vil kunne få store negative konsekvenser ikke bare for dette prosjektet, men også for Norge som et land å investere i generelt. Høyre er bekymret for at Norge ikke skal oppfattes som et sikkert land å investere i, og vil fortsette å holde en klar og forutsigbar linje. Forslaget om tilbaketrekking av utslippstillatelsen støttes ikke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:44· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Nå er det ikke slik at Høyre er imot strømstøtteordningen, men vi var imot norgespris, nettopp fordi det vi her ser, er at den slår uheldig ut for noen grupper i samfunnet vårt, som heller ikke er blant de mest kjøpesterke gruppene. Dette mener vi at også statsråden må ta innover seg, og at en evaluering basert på den erfaringen man har så langt, faktisk kunne vært hensiktsmessig. Det er litt vanskelig å forstå at statsråden mener det har gått så altfor kort tid når ordningen tross alt har virket i et halvt år nå, og man hadde en mulighet til å komme tilbake i revidert budsjett, i juni 2026. Så jeg gjentar spørsmålet mitt – og vil gjerne at statsråden begrunner litt bedre hvorfor det er for dårlig tid nå.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:42· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Da skal jeg prøve så godt jeg kan å følge oppskriften, slik det er ment at man skal gjøre her. Min lille innledning er å påpeke at norgespris ikke har fungert helt slik som regjeringen sannsynligvis ønsket: at den skulle treffe alle i samfunnet vårt like godt. På den bakgrunn synes Høyre det er naturlig at vi får en evaluering av norgespris basert på de erfaringene vi har, altså fra første halvår, dvs. fjerde kvartal 2025 og første kvartal 2026, og at regjeringen kan komme tilbake til Stortinget med hvordan denne evalueringen faktisk slår ut. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta tak i en slik evaluering, sånn at vi kan forsikre oss om at ordningen virker etter hensikten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202613:28· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Lars Haltbrekken om likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningene med Norgespris og strømstøtte (Innst. 169 S (2025–2026), jf. Dokument 8:71 S (2025–2026))

  Høyre er opptatt av å sikre forbrukerne forutsigbarhet, økonomisk trygghet og hvilepuls over strømregningen. Studenter som bor i boliger tilknyttet studentsamskipnader og stiftelser bør likebehandles med andre grupper i ordningen med Norgespris og strømstøtte. Høyre mener derfor at regjeringen snarest må utrede hvordan studentboliger med fellesmåling av strømforbruk raskest og enklest kan omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk eller tilsvarende fullgod ordning som kompenserer studentene for økte strøm- og fjernevarmeutgifter. Det er viktig at en slik støtte kommer studentene til gode i sin helhet. Man må også finne en innretning som ikke fører til ytterligere byråkrati og skjulte kostnader, slik at samskipnadene og studentene i realiteten kommer dårligere ut. Saken om behov for likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningen med Norgespris er et eksempel på at ordningen ikke alltid treffer som den bør og derfor bør evalueres. Høyre foreslår at regjeringen bør utrede hvordan Norgespris-ordningen kan forbedres, slik at en også legger til rette for energieffektivisering og andre fornuftige tiltak. Høyre registrerer at Arbeiderpartiet gjør et poeng av at Høyre, som har vært mot Norgespris, kommer med forslag til forbedringer. Høyre har vært for strømstøtte, men altså ikke Norgespris. Høyre er hele tiden opptatt av å sikre forbrukerne forutsigbarhet og økonomisk trygghet når det gjelder strømregningen. Norgespris er innført, og da gjør vi det vi kan for å bedre situasjonen for en av de minst kjøpesterke gruppene i Norge, nemlig studentene. Det blir helt feil at tekniske forhold rundt målepunkt og definisjoner gjør at denne gruppen faller utenfor Norgespris, som regjeringen har innført. – Med dette tar jeg opp forslagene Høyre har sammen med Miljøpartiet De Grønne og Venstre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202612:49· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker (Innst. 141 S (2025–2026), jf. Dokument 8:44 S (2025–2026))

  Jeg må starte med å takke saksordføreren for et veldig ryddig og godt saksframlegg som belyste saken på en god måte. Høyre har i denne saken lagt vekt på at mesteparten av kostnadene i forbindelse med søknader og konsesjonsbehandling i vindkraftsaker dekkes av tiltakshaver. Reindriften er tilført midler gjennom reindriftsavtalen, som er tiltenkt å styrke både rådgivningstjenesten og utredningskapasiteten for reindriften i forbindelse med arealsaker. Vindkraftsøknader hvor det er inngått avtale med reindriften om kompenserende eller avbøtende tiltak, vil bli prioritert fra myndighetenes side. Det er betryggende. Reindriften har allerede gode ordninger for økonomisk kompensasjon både før og under konsesjonsbehandling og ved eventuell realisering av vindkraft som påvirker reindriftsutøvelsen. Høyre har således, sammen med flertallet i komiteen, kommet til at vi tilrår at representantforslaget om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker ikke vedtas.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202614:07· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet (Innst. 118 S (2025–2026), jf. Dokument 8:41 S (2025–2026))

  Jeg gjentar det jeg sa i sted, at da klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av Stortinget i 2016, stemte Høyre imot. Så Høyre er helt konsistente i denne saken. Målet var uklart den gangen når det gjelder hva det skulle innebære, og denne uklarheten har rett og slett forsterket seg. Det virker som det er en del som ikke tar inn over seg at kritikken mot klimanøytralitetsmålet kommet fra ganske sterke aktører. Vi har snakket om WWF, ZERO, Klimautvalget 2050 og også Naturvernforbundet, som ble nevnt fra Rødt her i sted. Det er grunn til å reflektere over hva det egentlig er disse organisasjonene sier. Å ta bort dette målet betyr ikke at man trenger å ha lavere ambisjoner. Høyre mener at Norge skal ha en ambisiøs og effektiv klimapolitikk, som bidrar til å kutte utslipp i Norge, Europa og globalt, men når klimanøytralitetsmålet bidrar til forvirring og målbildet fører til tiltak med usikker klimaeffekt, mener altså vi i Høyre at det kan bidra til å svekke legitimiteten til klimapolitikken. Og er det noe vi ikke trenger nå, er det en svekket forankring og svekket legitimitet i klimapolitikken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 24. feb 202613:44· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om å oppheve klimanøytralitetsmålet (Innst. 118 S (2025–2026), jf. Dokument 8:41 S (2025–2026))

  44:51] (ordfører for saken): Vi skal nå debattere et representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om at vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet oppheves. Klimanøytralitetsmålet ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Parisavtalen av 12. desember 2015. Komiteen ba om statsrådens vurdering av forslaget, og svar datert 8. desember 2025 foreligger fra statsråden. Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og det har kommet inn fire høringsinnspill. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Komiteen viser i sin innstilling til at klimanøytralitetsmålet ikke er meldt inn under Parisavtalen eller tatt inn i norsk klimalovgivning. Forslagsstilleren mener på denne bakgrunn at begrepet i dag framstår som lite hensiktsmessig og gir en uavklart norsk tilleggsambisjon til Norges forpliktende klimamål. Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ønsker å opprettholde målet. Disse partiene vil sikkert redegjøre for sine synspunkter selv. Fremskrittspartiet og Høyre stemte imot klimanøytralitetsmålet i 2016. Høyre mener at målet var uklart den gangen, og at det er minst like uklart nå. Når klimanøytralitetsmålet bidrar til forvirring om målbildet og fører til tiltak med usikker klimaeffekt, kan dette bidra til å svekke legitimiteten til klimapolitikken. Legitimitet og forankring er muligens viktigere enn noensinne, gitt klimautfordringene og den økonomiske og geopolitiske situasjonen vi står overfor. Klimautvalget 2050 anbefalte å avvikle klimanøytralitetsmålet, nettopp med den begrunnelse at målet skaper uklarhet rundt hva som er Norges målsettinger. Blant annet ZERO og WWF argumenterer også for å avvikle dette målet. Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt foreslår altså å oppheve klimanøytralitetsmålet. Jeg tar opp forslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202614:32· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en konkret handlingsplan for naturen (Innst. 98 S (2025–2026), jf. Dokument 8:4 S (2025–2026))

  Forslagsstillerne foreslår å be regjeringen legge fram en konkret og forpliktende handlingsplan for naturmangfold som viser hvordan Norge skal nå målene i naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember 2022. Avtalen slår bl.a. fast at man globalt skal verne og bevare 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av ødelagt natur og stanse utryddelsen av arter. En viktig forpliktelse i naturavtalen er at alle medlemsland skal legge fram nasjonale handlingsplaner som viser hvordan de globale målene skal nås. Dette er et viktig tema. Meld. St. 35 for 2023–2024, Bærekraftig bruk og bevaring av natur, og stortingsbehandlingen av denne, utgjør Norges svar på forpliktelsen om å legge fram en nasjonal handlingsplan, men vi er ikke ferdig der. Norsk naturpolitikk må videreutvikles med nye tiltak for å levere på forpliktelsene i naturavtalen. Ved framleggelsen av naturmeldingen ble det påpekt av flere, deriblant Høyre og Venstre, at meldingen var for lite konkret. Høyre fremmet 13 egne forslag for bedre ivaretakelse av naturen. Selv om stortingsmeldingen hadde sine svakheter, er arbeidet med oppfølging av denne i gang fra regjeringens side. Høyre er opptatt av resultater og at den meldingen Stortinget ganske nylig behandlet, blir fulgt opp. Representantforslaget vi nå behandler, har gode intensjoner, men Høyre er bekymret for at det blir mye arbeid med ytterligere planer. Arbeidet bør heller rettes mot konkrete tiltak innen naturpolitikken. Et av de største hindrene for god naturforvaltning er mangel på oversikt. Regjeringen må prioritere innsatsen for å kartlegge norsk natur og støtte kommunene til å oppdatere egne arealplaner. For å kompensere og restaurere natur trengs det gode oversikter både nasjonalt og regionalt, slik at arbeidet med naturrestaurering blir mest mulig effektivt. Vi mener også at regjeringen bør vurdere om den første versjonen av det nasjonale naturregnskapet kan være klar i første halvdel av 2026.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202613:22· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Kari Sofie Bjørnsen om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring (Innst. 99 S (2025–2026), jf. Dokument 8:25 S (2025–2026))

  Vi trenger en ny petroleumsmelding. Det er lenge siden 2011. Verden og Norge har forandret seg enormt de siste årene, men det faktum at petroleumsnæringen i mange år har vært og fortsatt er Norges største næring, har ikke forandret seg. Ifølge Menon Economics er det om lag 210 000 sysselsatte enten direkte eller indirekte i petroleumsnæringen i Norge, og det er over 23 000 ansatte i denne næringen bare i mitt fylke, Akershus. Næringen er viktig for arbeidsplasser, industribygging og verdiskaping over hele landet. Størstedelen av verdiskapingen i næringen tilfaller fellesskapet gjennom skatt og direkte statlig deltakelse. Kompetanse i verdensklasse fra denne næringen kommer nye næringer til gode. Nå har vi fått en tilleggsdimensjon. På grunn av krigen i Ukraina skal Europa gjøre seg uavhengig av russisk gass i 2027. Det er helt avgjørende for Europa at Norge er en stabil og pålitelig leverandør til europeiske hjem og europeisk næringsliv. Derfor ber europeiske myndigheter Norge om å fortsette å lete etter mer olje og gass for å opprettholde leveransene. Høyre mener at norsk sokkel fortsatt skal utvikles og fortsette å opprettholde leveranser med lave utslipp, lav kostnad og høy pålitelighet. For at Norge skal kunne bidra til Europas sikkerhet og omstilling framover, kreves det betydelige investeringer i leting og videreutvikling av norsk sokkel. Norsk naturgass er viktig for Europas energi- og klimaomstilling. Andre energikilder, som skittent kull og russisk olje og gass, kan erstattes av norsk gass. Vi vil også bidra til stabil grunnproduksjon som utfyller vind og sol. Gjennom årtier har Norge tjent på at vi har stabile rammevilkår og forutsigbarhet for norsk næringsliv. Da må vi selvfølgelig forholde oss til gitte konsesjoner og inngåtte avtaler, men vi må også se framover, og da trenger vi en melding for Norges største næring. Vi vet at det blir endringer i næringen, men vi må sikre at vi gjennom målrettet politikk og tett og godt samarbeid mellom næringsaktører, myndigheter og samfunn får til en ansvarlig og helhetlig forvaltning av petroleumsressursene og kompetansen i næringen. Dette skal vi bygge framtid og framtidens næringer på. Jeg er glad for at det er så stor oppslutning til Høyres initiativ om en ny petroleumsmelding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 3. feb 202610:05· Innlegg

  Møte tirsdag den 3. februar 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Alexander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen, Ove Trellevik og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann.

  Les innlegget →
• 29. jan 202614:49· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse innføringen av ny EU-avgift på drivstoff i Norge (Innst. 58 S (2025–2026), jf. Dokument 8:8 S (2025–2026))

  EØS-avtalen har en avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv, og det er av stor betydning at Norge opprettholder sine forpliktelser i avtalen. Å følge opp gjennomføring av EUs klimakvotesystem, herunder det nye ETS2-regelverket, sikrer at norske bedrifter konkurrerer på like vilkår med selskaper i EU. Som det allerede har blitt sagt, er det på grunn av diskusjoner om iverksettelse av det nye kvotesystemet innad i EU blitt enighet om å utsette ikrafttredelsen av ETS2 til tidligst 1. januar 2028. Det bør derfor være god nok tid for regjeringen og offentlig forvaltning til å foreta nødvendige forberedelser fram til planlagt ikrafttredelse av ETS2. De aktuelle hjemlene er gjennomført i norsk rett, og det er derfor ingen grunn til å stemme for et forslag om å stanse allerede gjennomført regelverk, men vi deler forslagsstillernes bekymring for konsekvensene for folk og næringsliv dersom nødvendige avklaringer ikke er gjort innen systemet er ment å tre i kraft. Regjeringen må derfor tidligst mulig sørge for avklaring på hvordan det nye kvotesystemet vil fungere i Norge, herunder å få til en smidig overgang til nytt system. Norge har deltatt i EUs klimakvotesystem gjennom EØS-avtalen siden 2008. Det er Høyres politikk at Norge skal videreføre samarbeidet med EU om klimapolitikken for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Europa og globalt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202614:28· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene (Innst. 55 S (2025–2026), jf. Dokument 8:3 S (2025–2026))

  Høyre ser flere gode intensjoner i Venstres 42 forslag, men vi vil allikevel peke på følgende: I behandlingen av klimameldingen i juni 2025 fikk Høyre et viktig gjennomslag i vedtak da, som lyder slik: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for status på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.» Det er vår oppfatning at en helhetlig gjennomgang av nye og gamle forslag egner seg best i den felles klima- og energimeldingen. Jeg vil derfor benytte anledningen til å oppfordre regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med denne så tidlig som mulig i denne stortingsperioden. Vi vil også legge til at det er avgjørende med tett samarbeid med EU, som er vår viktigste samarbeidspartner og handelspartner i et felles marked, bl.a. på energiområdet. Europas behov for norsk gass vil være stort i mange år framover, og situasjonen med krig i Ukraina og utfasing av russisk gass i 2027 gjør samarbeidet og handelen med Europa viktigere enn noensinne. Høyre vil videreføre samarbeidet med EU om klimapolitikken for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Europa og globalt. Ekspertgruppen for virkemidler for sirkulære aktiviteter har foreslått 79 tiltak som kan redusere ressursbruken, kutte utslipp og bidra til grønn verdiskaping. Også Høyre har tidligere fremmet en rekke forslag innenfor sirkulær økonomi. Vi oppfordrer regjeringen til rask fremdrift i oppfølgingen av rapporten fra ekspertgruppen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202517:07· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i naturmangfoldloven (forbud mot næringsmessig uttak av myr) (Innst. 56 L (2025–2026), jf. Prop. 2 L (2025–2026))

  Balansen mellom vekst og vern er krevende – i denne saken og garantert i kommende saker. Høyre jobber for at vi skal komme fram til gode, balanserte løsninger. Lovforslaget om forbud mot næringsmessig uttak av myr medfører innføring av et forbud mot etablering av nye torvuttak. Høyre mener at forbudet ikke skal gjelde eksisterende uttak eller områder som allerede er regulert for dette formålet, men der uttak ennå ikke er igangsatt. Dette er i motsetning til partier som mener at uttak som har fått tillatelse, men som ennå ikke er i drift, også bør forbys. Et forbud med umiddelbar virkning ville gitt raskere effekt på klimagassutslipp og positiv effekt på hensynet til naturmangfold, men Høyre mener at næringens behov for forutsigbarhet og å kunne forholde seg til gitte tillatelser må ligge fast. I Norge benyttes torv primært av private forbrukere i hager og krukker, samt i veksthusnæringen. Uttak av torv forutsetter grøfting og drenering av myrområder. Våtmark, særlig myr, er en naturtype som er viktig for karbonlagring, klimatilpasning og naturmangfold. Et forbud mot næringsmessig uttak av myr vil på sikt ha stor klimaeffekt og bidra til myrenes evne til å levere kritiske økosystemtjenester. Klimagassutslippet fra torvuttak ble i 2022 beregnet til omtrent 83 500 tonn CO2-ekvivalenter, eller tilsvarende ett års utslipp fra 58 000 nyere bensinbiler. Det er relativt få torvuttak i dag, og selv et fåtall dispensasjoner vil sterkt redusere eller motvirke effekten av forbudet, men vi mener det er riktig å gi unntak for uttak av mindre mengder torv til restaurering av bygninger eller antikvariske formål. Vi anerkjenner de negative konsekvensene et forbud vil ha for torvbransjen. Samtidig er gjennomsnittlig gjenværende levetid på eksisterende uttak om lag 15 år, hvilket gir næringen god tid til omstilling. Her er det også nye forretningsmuligheter for alternative produkter. Høyre forutsetter at regjeringen har dialog med veksthusnæringen om konsekvensene og alternativer, slik at næringen kan opprettholde sin konkurransekraft. Høyre støtter innstillingen og regjeringens forslag. Vi mener dette er en løsning som ivaretar næringenes behov for forutsigbarhet og behovet for å verne våtmark mot ytterligere uttak, på en tilfredsstillende måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202516:43· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det må presiseres at Enova har 20 mrd. kr på bok og omtrent 10 mrd. kr i midler som ikke er bundet opp i noen slags prosjekter. Høyre mener derfor at vi ikke trenger å tilføre dem like mye midler i år som det har vært gjort tidligere år. Vi reduserer altså noe. Penger til punktutslippsprogrammet er noe annet. Der satser Høyre 1 mrd. kr. Så til representanten Mani Hussaini vil jeg bare si at dette henger så absolutt på greip. Her må vi skille mellom penger på bok og hvilke satsinger vi har i punktutslippsprogrammet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202516:22· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Høyre har merket seg at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke videreførte et punktutslippsprogram i regi av Enova. Høyres alternativ er å tilføre punktutslippsprogrammet 1 mrd. kr, for skal vi lykkes med å styrke norsk verdiskaping, kutte utslipp og unngå at norsk industri flagger ut eller legges ned, må vi ta nye grep. Norsk industri må kutte utslippene sine i årene framover. Ser vi bort fra olje- og gassproduksjon, står de ti største enkeltutslippene i Norge for hele 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Miljødirektoratet. Til sammenligning står hele veitrafikken for 8 millioner tonn. Industrien har sterke insentiver til å kutte utslipp gjennom kvotemarkedet og CO2-avgiften, men mangler kraft, nett og virkemidler til å skalere større utslippsreduserende tiltak. Over flere år har derfor Høyre foreslått å etablere et punktutslippsprogram som skal hjelpe industrien med å kutte utslipp fra de store punktutslippene. SV fikk gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene i fjor, men regjeringen foreslo altså i år å kutte programmet neste år, og vri mer av Enovas støtte til tiltak i ikke-kvotepliktig sektor. Nå har budsjettforliket bidratt med 700 mill. kr til punktutslipp. Høyre vil altså fortsatt ha et punktutslippsprogram, og mener at Enova må ha et mandat for også å kunne støtte moden teknologi og skalering av utslippskutt i industrien. Et punktutslippsprogram som sikrer at man får mest mulig utslippskutt per krone, vil kunne bidra til skalering av større utslippsreduserende tiltak, i tillegg til at det vil bidra til å sikre industriens konkurransekraft. For Høyre er det viktig at statlige virkemidler er et supplement til den viktige jobben hver enkelt bedrift må gjøre for å lykkes i det grønne skiftet. Derfor må det igjen påpekes at de generelle rammevilkårene for næringslivet er så viktige. De er betydelig forverret under nåværende regjering, herunder gjennom kraftige skatteskjerpelser. Vi ønsker skattelettelser og færre reguleringer for at det skal være mer frihet til å skape verdier. Da blir det raskere grønn omstilling, for næringslivet tar ansvar når de har muligheten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202516:08· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Norge trenger mer å leve av i framtiden. Akkurat nå styres Norge mot vedvarende høyere kraftpriser, samtidig som regjeringen knapt har gitt konsesjon til ny kraft de siste årene. Det fører til industristopp, færre arbeidsplasser og høyere strømpriser, og det kortslutter klimaomstillingen. Høyre foreslår derfor en solpakke for mer kraft på kort sikt, der vi legger inn 190 mill. kr i en søkbar prøveordning der solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner, og der vi prioriterer støtte til dem som kan produsere mest kraft for minst støtte, og til prosjekter i områder med stort behov for kraft og lavt konfliktnivå. Det siste er viktig, for selv om vi skal bygge ut mer kraft, må vi ivareta natur- og artsmangfoldet som er under press. Det krever at vi prøver å finne gode og balanserte løsninger og ikke uten videre avviser utviklingsforslag eller verneforslag – for å ta ytterpunktene – uten å gå inn i detaljene. Høyre foreslår økte midler mot maritim forsøpling, f.eks. for å kunne støtte effektive ordninger som Fishing for Litter. Det har blitt strøket i statsbudsjettet nå, uten at vi har skjønt hvorfor en effektiv og god ordning som fiskerne mange steder i landet har satt stor pris på, ikke fortsatt skulle få støtte. Vi samler også alle midlene til Oslofjorden i én enkelt post, slik at det blir lettere å ha oversikt over arbeidet. Vi ser fram til den nye planen regjeringen skal komme med til våren, som avløser Solberg-regjeringens plan fra 2021. Her kommer et hjertesukk på nytt fra meg fra Stortingets talerstol: Det mangler fremdeles en helhetlig koordinering. Jeg skulle så ønske at statsråden, Miljødirektoratet eller statsministeren selv, for den saks skyld, tok på seg ledertrøyen og prosjektlederansvaret – ja, at noen tok ansvaret for koordinering og sørget for at arbeidet blir helhetlig styrt på tvers av departementer, forvaltningsnivåer, kommuner, næringsliv og frivillighet. Tenk for eksempel hvilken mulighet det ligger i stor industritenkning hvis en ny sprengstoffabrikk på Hurum i Asker ble sett i sammenheng med et nytt, stort «state-of-the-art» renseanlegg, med nye forretningsmuligheter, som Veas nå utforsker sammen med flere kommuner, nettopp helt syd på Hurumhalvøya. Da trengs det koordinering og helhetstenking, og der er vi beklageligvis ikke gode nok. Jeg har likevel troen på at når vi er mange nok som vil det samme, skal vi få det til – ikke til slutt, men i tide.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202515:39· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Nå er det slik at under Solberg-regjeringen ble det bygget ut betydelig mer kraft enn i denne regjeringens periode. Men jeg vil bore litt mer i dette, om statsråden faktisk er enig i at vi må ha mer kraft og mer nett for at vi skal nå klimamålene og få til en grønn omstilling. Hvis statsråden er enig i det, hva er da bidraget fra denne statsråden i forhold til det fra energiministeren, som også sitter med en betydelig del av ansvaret?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202515:38· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det er godt å se at statsråden er tilbake i salen og er frisk og rask. Jeg har et lite spørsmål om klimamålene: Hvis vi skal nå klimamålene og få til en vellykket grønn omstilling, må vi ha mer kraft. Nå er det kun gitt 0,7 TWh ny kraftproduksjon under denne regjeringen. Det trengs et langt raskere tempo i både kraftutbygging og nettutbygging hvis vi skal få til det vi ønsker, så jeg lurer rett og slett på om statsråden kan forklare hvordan vi skal nå klimamålene og få til grønn omstilling med så lite kraftutbygging.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:49· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Takk for svaret til representanten Marhaug. Jeg lurer fremdeles på hvilke forventninger Rødt har til omstillingskommisjonen, og på de ulike signalene som har kommet fra kanskje Rødt på den ene siden og Senterpartiet på den andre. Jeg antar også at Rødt har omtanke for over 200 000 arbeidsplasser, og at dette skal skje på en god måte. Vi snakker om omstilling, avvikling og utvikling. Det er ikke noen tvil om at Høyre er for utvikling, men jeg synes jeg hører noen signaler jeg blir veldig skeptisk til i svaret fra Rødt. Derfor vil jeg gjerne få litt mer utdyping om hva som er Rødts forventning til omstillingskommisjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:47· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Regjeringen skal nedsette en kommisjon som skal vurdere ulike scenarioer og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft. Det skal være mål om fortsatt høy verdiskaping, full sysselsetting og rettferdig omstilling, i tråd med Norges klimaforpliktelser. Strategien skal ta inn over seg Europas behov for å sikre energileveransene. Det skal baseres på kompetanse i norsk petroleumsnæring, sies det i budsjettavtalen. Rødt har i sitt program at Equinor skal tas av børs, og at ingen nye letetillatelser må innvilges på norsk sokkel, heller ikke gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder. Det jobber over 200 000 mennesker i petroleumssektoren og i leverandørindustrien. Jeg lurer rett og slett på: Hva er Rødts forventning til omstillingskommisjonen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:34· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  SV sier i sine merknader til budsjettet at den grønne omstillingen i norsk næringsliv og industri går for sakte, og at dersom man skal lykkes med grønn omstilling, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes for å løse denne oppgaven. Hvordan rimer dette med stadige skatteskjerpelser overfor norsk næringsliv? Jeg lurer altså på om representanten tror det blir grønn omstilling med røde bunnlinjer hos bedriftene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 60 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• RepresentantforslagDokument 8:324 S (2025–2026)

  Representantforslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +1 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:321 S (2025–2026)

  Representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Bård Ludvig Thorheim (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Mahmoud Farahmand (H) +2 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:319 S (2025–2026)

  Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Erlend Larsen (H), Erna Solberg (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:271 S (2025-2026), Innst. 398 S (2025-2026)

  Representantforslag om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Nikolai Astrup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:213 S (2025-2026), Innst. 401 S (2025-2026)

  Representantforslag om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Nikolai Astrup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:52 S (2025-2026), Innst. 195 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring

  Fremmet av Erlend Larsen (H), Erna Solberg (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:104 S (2025-2026), Innst. 201 S (2025-2026)

  Representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Erlend Larsen (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Ove Trellevik (H) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:108 S (2025-2026), Innst. 182 S (2025-2026)

  Representantforslag om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringer i vekstbedrifter

  Fremmet av Kari Sofie Bjørnsen (H), Nikolai Astrup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:24 S (2025-2026), Innst. 144 S (2025-2026)

  Representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erna Solberg (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:156 S (2025-2026), Innst. 255 S (2025-2026)

  Representantforslag om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Haagen Poppe (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:25 S (2025-2026), Innst. 99 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:149 S (2025-2026), Innst. 256 S (2025-2026)

  Representantforslag om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke

  Fremmet av Bård Ludvig Thorheim (H), Erlend Larsen (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagNæringskomiteenDokument 8:186 S (2025-2026), Innst. 376 S (2025-2026)

  Representantforslag om å realisere Fensfeltet og mer mineralnæring i Norge

  Fremmet av Bård Ludvig Thorheim (H), Helene Røsholt (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Mathias Willassen Hanssen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen globalt og Europa ser vi stadige angrep og tilløp til angrep på kritisk infrastruktur i energisektoren. Andre land i Europa jobber med å forbedre sikkerhet rundt sin kritiske infrastruktur. Kan statsråden redegjøre for hvordan beredskap og sikkerhet blir ivaretatt med hensyn til å øve på krisesituasjoner i energisektoren?

  skriftlig

  21. mai 2026

• Vil statsråden redegjøre for om regjeringen fortsatt står ved sin helhetlige havsatsing, og hvordan regjeringen eventuelt planlegger for å sikre forutsigbarhet og kontinuitet i bistanden til bærekraftige hav og marin forsøpling?

  skriftlig

  24. apr 2026

• Hvor stor del av den samlede kostnadsøkningen for 420 kV kraftledningen mellom Skaidi og Lebesby skyldes henholdsvis generell kostnadsøkning i leverandørmarkedet, avbøtende tiltak og endrede løsninger pålagt gjennom konsesjonsvedtaket, inkludert forlenget byggetid og tilhørende renteeffekter?

  skriftlig

  21. apr 2026

• Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at målene om materialgjenvinning nås, særlig med hensyn til manglende sortering og gjenvinning i kommunene for å sortere plast og andre gjenvinnbare fraksjoner ut av restavfall?

  skriftlig

  22. mar 2026

• Det er nylig vedtatt forbud mot næringsmessig uttak av myr. Aktører i bransjen har pekt på at det skjer et omfattende uttak av myr i forbindelse med anleggsprosjekter (vei, jernbane, industri med mer), og at disse massene ikke nyttiggjøres. Vil statsråden vurdere om det kan være egnede tiltak som gjør massene tilgjengelige for videre verdiskaping.

  skriftlig

  22. mar 2026

• Forslag om regulering av forurensning fra småbåthavner og opplagsplasser ved Oslofjorden er ute på høring. Hvilke kriterier har Miljødirektoratet lagt til grunn for forslaget om at reglene skal gjelde for havner og opplagsplasser med flere enn 200 båter?

  skriftlig

  18. jan 2026

• Fiskeforbud i tre soner i Oslofjorden trådte i kraft 1. januar 2026. Hvordan kan statsråden sikre at ordningen med naturrestaurering for Oslofjorden også er tilgjengelig for fiskere, gitt den korte fristen til 15. januar på å søke midler og kan fristen utvides og utbetalinger skje forløpende?

  skriftlig

  9. jan 2026

• Oslofjorden er i en stor krise. Det bevilges noen millioner her og der, og engasjementet hos næringsliv, frivillighet og kommuner langs fjorden er til stede. Det som mangler, er en helhetlig koordinering på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Vi trenger bedre samarbeid når det gjelder nitrogenrenseanlegg og en helhetlig tilnærming til komplekse sammenhenger mellom den økologiske tilstanden til fjorden og behovet for samfunnsutvikling. Hvordan jobber statsråden med å koordinere innsatsen for å gjøre Oslofjorden ren?

  sporretime

  27. nov 2025

• Vil samferdselsministeren sørge for at statens vegvesen kan gjøre en fornyet vurdering av bruken av kollektivfeltet på strekningen mellom Asker og Holmen (E18), slik at flere igjen kan få tilgang til feltet, og kan denne strekningen evalueres og vurderes for tilbakeføring til slik reglene var før det ble stengt for sambruk med elbiler?

  skriftlig

  28. okt 2025

• Kan statsråden redegjøre for hvilke endringer i inntektssystemet for kommunal sektor - utelukkende de endringer som ikke gjelder oppgave- eller oppgavekorrigering - som har ført til negative økonomiske utslag på over 500 millioner kroner for enkelte kommuner eller fylkeskommuner, og hvor disse endringene er innfaset over en periode på inntil to år?

  skriftlig

  20. okt 2025