Det kan synes som det har blitt en paradegren for noen i denne salen, spesielt representantene fra MDG, Rødt og SV, å påstå at andre som ikke deler deres syn, overhodet ikke kan være opptatt av naturen og Oslofjorden, fordi vi ser bredere på ting eller har andre nyanser i våre vurderinger. Jeg kan love, både forsamlingen og dem som eventuelt måtte høre på, at jeg og Høyre er meget opptatt av naturen og Oslofjorden. Før jeg kom inn på Stortinget har jeg vært lokalpolitiker i Asker i mange år, jeg har vært fylkespolitiker i Akershus i flere år, og noe av det jeg har jobbet mest med, er faktisk Oslofjord-problematikken. Høyre er et parti som er opptatt av sikkerhet og forsvarsevne, i kombinasjon med å se andre hensyn, og det gir en situasjon der man må ta noen avveininger. Her har vi helt klart for oss en sak som gir noen vanskelige avveininger, men det er også av stor nasjonal og europeisk betydning at vi får fortgang i å produsere mer innsatsfaktorer for å kunne forsvare oss på en ordentlig måte. Det store området som nå er satt av i planprogrammet, betyr ikke at hele dette området skal gjerdes inn eller bygges ned. Planprogrammet slår fast at anleggets fotavtrykk og arealet som inngjerdes, kun vil utgjør en liten del av planområdet. Det er viktig da å skille mellom det som eventuelt blir inngjerdet, og det som faktisk skal bygges ned. Store deler av det inngjerdede området vil være uten fysiske inngrep og vil framstå som naturområder. Jeg tror, til alle de som er bekymret for at Hurummarka blir ødelagt, og at man ikke kan bruke den som sin friluftsarena, og at naturen ikke blir ivaretatt i årene som kommer, at det trenger ikke å bli slik i det hele tatt. Når man er så bekymret for Oslofjorden, så deler jeg den bekymringen, og det er nettopp derfor vi skal stille strenge krav til det nye anlegget om at best mulig renseteknologi skal tas i bruk, at man må sikre at utslippene ikke blir større en helt, helt nødvendig. Man kan også se på mulige synergier med et større VEAS-anlegg på Tofte. Her er det mange muligheter. Jeg vil også understreke at i Asker kommunestyre er det et stort flertall for at dette prosjektet går videre framover. Befolkningen i Asker har valgt Asker kommunestyre, så det er ikke slik at Asker kommunestyre og befolkningen ikke er representert i disse prosessene, for de skal nå aktivt inn i alle de vurderingene som skal gjøres. De kommer til å la seg høre. Det skal kreves mye i denne prosessen. Det er også en viktig sak at Asker kommune ønsker ikke at Hurummarka skal inn i markaloven, og det synes jeg også bør tillegges stor vekt.

Norge og Europa, sammen med våre øvrige allierte, er i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. For å kunne opprettholde forsvarsevnen er det helt avgjørende at produksjonen av ammunisjon og høyeksplosiver øker. Chemring Nobel, beliggende på Sætre i min hjemkommune Asker, er en av få europeiske produsenter med kapasitet og kompetanse til å framstille militære høyeksplosiver. Den innledende mulighetsstudien for et nytt og større produksjonsanlegg for Chemring Nobel peker på Tofte på Hurum som det beste lokaliseringsalternativet for etablering av et nytt produksjonsanlegg. I studien er hensyn til natur, miljø og friluftsliv vektlagt, samt at det er på Hurum det er mest realistisk å etablere eventuell ny produksjon raskt. Tidsaspektet er viktig. Behovet i Ukraina og Europa for økt produksjon av høyeksplosiver for å kunne opprettholde og styrke forsvarsevnen er nå – ikke i fjern framtid. Europa må i større grad ta ansvar for egen sikkerhet, og Chemring Nobels rolle i dette kan være vesentlig. Regjeringen har besluttet at planarbeidet for et eventuelt nytt anlegg skal gjennomføres som en statlig reguleringsplan. Det er betydelige nasjonale interesser knyttet til prosjektet. Det er tidskritisk, og det berører lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og flere sektorer. Asker kommune ønsker en statlig reguleringsplan. Av disse grunner framstår en statlig plan som fornuftig. Nå er altså forslag til planprogram ute på høring. Tofte på Hurum er det eneste og realistiske alternativet, framkommer det i forslaget. Høyre anerkjenner at et prosjekt som dette kan ha negative konsekvenser, og vi ser at det er veldig mange engasjerte mennesker som er bekymret for Hurummarka og naturverdier. Planprosessen har imidlertid strenge krav til konsekvensutredninger som skal ivareta viktige hensyn til klima, miljø, friluftsliv og naturmangfold, for å nevne noe. Hensynet til Oslofjorden og utslipp må håndteres på best mulig måte, med de krav om beste, tilgjengelige rensemetoder og vurdering av avbøtende tiltak som finnes. Høyre mener at det ikke bør innlemmes nye områder i marka uten at berørte kommuner ønsker det. Asker kommune har ikke fremmet noe slikt ønske. Høyre støtter heller ikke det framlagte forslaget.

Det er et spørsmål til som jeg synes det hadde vært fint om statsråden kunne kommentert på, og det handler om prioritering. Vi skjønner jo at det ikke er alt av etterlatenskaper og det som har blitt dumpet de senere årene, som er like farlig. Noe utgjør en større risiko og fare enn andre ting. Det er også en kost–nytte-vurdering knyttet til dette. Hvordan skal regjeringen gripe an dette? Det er jo ganske komplekst – det må vi jo si – for som statsråden også sier, avhenger det av kontekst og av hvor det er. Det er mye å ta tak i her.

Takk for svaret fra statsråden. Jeg anser da at det er veldig stor enighet om at det er behov for en samlet plan. I forslaget vårt er det også et tidsestimat – vi mener at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026. Jeg synes det ville være fint om statsråden kunne kommentere litt på det også.

Takk til statsråden for innlegget, takk også til de øvrige som har holdt innlegg i saken. Det er stor samling i denne saken. Da jeg ble klar over dette problemet, gjennom bl.a. oppslag i Forsvarets Forum, Teknisk Ukeblad og NRK, spurte jeg klima- og miljøministeren i denne salen om hva han tenkte om at det ligger en 1 mill. tonn sprengstoff i norsk natur og kystnære farvann, og at FFI har gjort oppmerksom på dette over lengre tid. Da ble det vist til sektoransvaret. Det viser hvor stort behovet er for dette representantforslaget, som det nå er stor oppslutning om, og som jeg også oppfatter at statsråden tar på stort alvor. Det er veldig bra. Jeg har likevel lyst til å stille statsråden et spørsmål: Hvordan har denne statsråden og hennes kollegaer tenkt å følge opp selve forslaget?

Det er svært gledelig at Høyres representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann har fått enstemmig tilslutning i energi- og miljøkomiteen. Jeg vi starte med å gi all mulig honnør til dyktige mennesker i Forsvarets forskningsinstitutt, som gjennom flere år har foretatt grundig kartlegging og informert om saken. Og saken – hva er den? Jo, saken er den at det kan ligge opp mot en million tonn eksplosivt sprengstoff og ammunisjon, hovedsakelig krigsetterlatenskaper, landet over. Dette innebærer stor risiko i flere henseender. Det kan være en miljørisiko da dumpet sprengstoff inneholder farlige stoffer. Det kan være en risiko for skader da gammel ammunisjon og sprengstoff kan detonere av seg selv eller ved at det blir utsatt for påvirkning som utløser eksplosjon. Enda en risiko er at kriminelle miljøer har interesse for gammelt sprengstoff. Det er flere eksempler på at kriminelle har fått tak i dumpet militært sprengstoff og bruker det til kriminelle handlinger. Det er klart at det er behov for en mer samlet innsats. Fordi dette er en utfordring som treffer flere myndigheter, som Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Mattilsynet og Kystverket, bør det lages en overordnet plan som de sektorovergripende myndighetene jobber sammen om, med en klar ansvarsfordeling. I planen må det gjøres vurderinger som ser nytte, kostnader og risiko i sammenheng. Det bør videre i dette arbeidet avklares hva som eventuelt trengs av nye bevilgninger for å håndtere dette problemet, slik at risikoene effektivt kan reduseres. Som jeg startet med, er det svært gledelig at det er tverrpolitisk tilslutning til forslaget om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon på avveie i norsk natur – i Mjøsa, i Finnmark, i Rogaland, i Oslofjorden, ja, overalt. Nå kan opprydningen starte!

Da håper jeg både presidenten og den fulle salen tåler at det blir litt lavere temperatur i dette innlegget enn i forrige innlegg. Jeg går tilbake og snakker om det saken dreier seg om, altså Norges deltakelse i EUs klimafond. Vi viser fra Høyres side da til at Norge har gjennomført nødvendige lovendringer for å innføre ETS2 i norsk rett. Rettsakten om opprettelsen av EUs sosiale klimafond er vurdert som ikke EØS-relevant, og EU-kommisjonen har invitert Norge og EFTA-landene til frivillig deltakelse. Hvis Norge skulle bli med på dette, forutsetter det at man utarbeider en nasjonal klimaplan, og at hvert land må medfinansiere 25 pst. av beløpet i planen. Høyre ser at norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond kan være bra for Norge, men at vi ikke nå har nok kunnskap til uforbeholdent å gå inn for deltakelse. Det er flere uklare forhold rundt en eventuell deltakelse. Ett eksempel som vi kan nevne i den sammenheng, er at Norge er et av de landene i Europa med høyest velferd og minst forskjeller blant folk, og det vil kunne tilsi at vi da får en relativt liten andel av vårt bidrag tilbake. Fra vårt ståsted er det en mer hensiktsmessig tilnærming enn å vedta deltakelse nå å utrede en eventuell deltakelse, og Høyre fremmer derfor følgende forslag, sammen med MDG: «Stortinget ber regjeringen utrede norsk deltakelse i EUs sosiale klimafond og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.» I denne utredningen bør det da kommet klart fram hva Norge kan forvente å få ut av en deltakelse, og hvor store beløp vi må forvente å bidra med. Da har jeg tatt opp Høyre og MDGs forslag.

Jeg ønsker rett og slett å kommentere litt på noe av det som er sagt herfra nå, spesielt fra representanten fra Rødt. Det må ikke oppfattes slik at selv om man ikke er enig med forslagsstillerne i denne saken, så bryr man seg ikke om natur. De fleste av oss gjør faktisk det. Vi bryr oss om natur, klima, miljø, energi og grønn omstilling, men for at vi skal få til en grønn omstilling, har vi rett og slett bruk for også å bruke våre naturressurser. Da er det snakk om hvordan vi kan gjøre det på en best mulig måte, og da er det noen avveininger som må gjøres. Jeg respekterer at vi er uenige om dette er den beste måten eller ikke, men jeg tror også de som har kommet med dette forslaget, kan anerkjenne at vi rett og slett ser på dette forskjellig. Vi tror at for at man skal kunne bruke disse naturressursene, for at vi skal kunne få til en grønn omstilling, må vi også ta i bruk naturen. Da er det om å gjøre å finne ut hvordan man gjør det på en minst mulig skadelig måte, for det vil ha noen konsekvenser. Det tror jeg også alle som har vært her oppe, har påpekt. Da har vi miljømyndigheter, vi har gode vurderinger, og så får man virkelig anstrenge seg for å gjøre det beste man kan gjøre. Som statsråden har påpekt i sitt brev og også i sitt innlegg, er dette under fortløpende vurdering. Hvis det kommer ny teknologi eller bedre metoder som gjør at man kan gjøre dette på en enda bedre måte, skal det tas i bruk. Jeg synes det er viktig å fastholde at selv om man ikke støtter forslaget, betyr det ikke at man ikke bryr seg om villaks, natur og Repparfjorden. Jeg ville bare ha det sagt, også fra denne talerstolen.

Høyre viser til at utslippstillatelsen gitt til Nussir ASA i 2016 om å deponere avgangsmasser fra gruvedriften i fjorden var gjenstand for omfattende undersøkelser og vurderinger fra miljømyndighetenes side. Alternative deponiløsninger ble også vurdert, og tillatelsen ble gitt med strenge vilkår knyttet til deponering av avgangsmasser, miljøovervåking, utslippskontroll og rapportering. Tillatelsen ble revidert i 2021 og påklaget, men departementet besluttet i 2024 å opprettholde Miljødirektoratets revidering av tillatelsen. Vi i Høyre anerkjenner bekymringen for naturverdier, Repparfjorden som nasjonal laksefjord, reindriftsinteresser mv. Dette må vurderes opp mot næringslivets behov for forutsigbarhet, arbeidsplasser, investeringer og betydelig verdiskaping. Prosjektet er tildelt status som strategisk prosjekt i henhold til «Critical Raw Materials Act» av Europakommisjonen, og dette er et hensyn som også må tillegges vekt i en geopolitisk krevende tid. Europas behov for kritiske råvarer må tas på høyeste alvor, og Norge bør bidra i å gjøre Europa mindre avhengig av import av råvarer som bl.a. er viktig for det grønne skiftet. De vurderingene som skal gjøres ved en eventuell omgjøring av en gitt tillatelse, må veie ulemper og fordeler mot hverandre. Terskelen for å trekke tilbake tillatelser må være høy, særlig for å ivareta hensynet til forutsigbarhet. Miljømyndighetene har foretatt grundige vurderinger, og aktørene må kunne stole på at tillatelser som er gitt, ikke blir trukket tilbake. Investeringer og verdiskaping er helt avhengig av at man kan stole på lovlige tillatelser som er gitt. Det dreier seg om tillit, troverdighet og forutsigbarhet. En tilbaketrekking av tillatelsene gitt til Nussir ASA vil kunne få store negative konsekvenser ikke bare for dette prosjektet, men også for Norge som et land å investere i generelt. Høyre er bekymret for at Norge ikke skal oppfattes som et sikkert land å investere i, og vil fortsette å holde en klar og forutsigbar linje. Forslaget om tilbaketrekking av utslippstillatelsen støttes ikke.

Takk for svaret. Nå er det ikke slik at Høyre er imot strømstøtteordningen, men vi var imot norgespris, nettopp fordi det vi her ser, er at den slår uheldig ut for noen grupper i samfunnet vårt, som heller ikke er blant de mest kjøpesterke gruppene. Dette mener vi at også statsråden må ta innover seg, og at en evaluering basert på den erfaringen man har så langt, faktisk kunne vært hensiktsmessig. Det er litt vanskelig å forstå at statsråden mener det har gått så altfor kort tid når ordningen tross alt har virket i et halvt år nå, og man hadde en mulighet til å komme tilbake i revidert budsjett, i juni 2026. Så jeg gjentar spørsmålet mitt – og vil gjerne at statsråden begrunner litt bedre hvorfor det er for dårlig tid nå.

Da skal jeg prøve så godt jeg kan å følge oppskriften, slik det er ment at man skal gjøre her. Min lille innledning er å påpeke at norgespris ikke har fungert helt slik som regjeringen sannsynligvis ønsket: at den skulle treffe alle i samfunnet vårt like godt. På den bakgrunn synes Høyre det er naturlig at vi får en evaluering av norgespris basert på de erfaringene vi har, altså fra første halvår, dvs. fjerde kvartal 2025 og første kvartal 2026, og at regjeringen kan komme tilbake til Stortinget med hvordan denne evalueringen faktisk slår ut. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta tak i en slik evaluering, sånn at vi kan forsikre oss om at ordningen virker etter hensikten?

Høyre er opptatt av å sikre forbrukerne forutsigbarhet, økonomisk trygghet og hvilepuls over strømregningen. Studenter som bor i boliger tilknyttet studentsamskipnader og stiftelser bør likebehandles med andre grupper i ordningen med Norgespris og strømstøtte. Høyre mener derfor at regjeringen snarest må utrede hvordan studentboliger med fellesmåling av strømforbruk raskest og enklest kan omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk eller tilsvarende fullgod ordning som kompenserer studentene for økte strøm- og fjernevarmeutgifter. Det er viktig at en slik støtte kommer studentene til gode i sin helhet. Man må også finne en innretning som ikke fører til ytterligere byråkrati og skjulte kostnader, slik at samskipnadene og studentene i realiteten kommer dårligere ut. Saken om behov for likebehandling av husholdningsforbruk i studentboliger i ordningen med Norgespris er et eksempel på at ordningen ikke alltid treffer som den bør og derfor bør evalueres. Høyre foreslår at regjeringen bør utrede hvordan Norgespris-ordningen kan forbedres, slik at en også legger til rette for energieffektivisering og andre fornuftige tiltak. Høyre registrerer at Arbeiderpartiet gjør et poeng av at Høyre, som har vært mot Norgespris, kommer med forslag til forbedringer. Høyre har vært for strømstøtte, men altså ikke Norgespris. Høyre er hele tiden opptatt av å sikre forbrukerne forutsigbarhet og økonomisk trygghet når det gjelder strømregningen. Norgespris er innført, og da gjør vi det vi kan for å bedre situasjonen for en av de minst kjøpesterke gruppene i Norge, nemlig studentene. Det blir helt feil at tekniske forhold rundt målepunkt og definisjoner gjør at denne gruppen faller utenfor Norgespris, som regjeringen har innført. – Med dette tar jeg opp forslagene Høyre har sammen med Miljøpartiet De Grønne og Venstre.

Jeg må starte med å takke saksordføreren for et veldig ryddig og godt saksframlegg som belyste saken på en god måte. Høyre har i denne saken lagt vekt på at mesteparten av kostnadene i forbindelse med søknader og konsesjonsbehandling i vindkraftsaker dekkes av tiltakshaver. Reindriften er tilført midler gjennom reindriftsavtalen, som er tiltenkt å styrke både rådgivningstjenesten og utredningskapasiteten for reindriften i forbindelse med arealsaker. Vindkraftsøknader hvor det er inngått avtale med reindriften om kompenserende eller avbøtende tiltak, vil bli prioritert fra myndighetenes side. Det er betryggende. Reindriften har allerede gode ordninger for økonomisk kompensasjon både før og under konsesjonsbehandling og ved eventuell realisering av vindkraft som påvirker reindriftsutøvelsen. Høyre har således, sammen med flertallet i komiteen, kommet til at vi tilrår at representantforslaget om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker ikke vedtas.

Jeg gjentar det jeg sa i sted, at da klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av Stortinget i 2016, stemte Høyre imot. Så Høyre er helt konsistente i denne saken. Målet var uklart den gangen når det gjelder hva det skulle innebære, og denne uklarheten har rett og slett forsterket seg. Det virker som det er en del som ikke tar inn over seg at kritikken mot klimanøytralitetsmålet kommet fra ganske sterke aktører. Vi har snakket om WWF, ZERO, Klimautvalget 2050 og også Naturvernforbundet, som ble nevnt fra Rødt her i sted. Det er grunn til å reflektere over hva det egentlig er disse organisasjonene sier. Å ta bort dette målet betyr ikke at man trenger å ha lavere ambisjoner. Høyre mener at Norge skal ha en ambisiøs og effektiv klimapolitikk, som bidrar til å kutte utslipp i Norge, Europa og globalt, men når klimanøytralitetsmålet bidrar til forvirring og målbildet fører til tiltak med usikker klimaeffekt, mener altså vi i Høyre at det kan bidra til å svekke legitimiteten til klimapolitikken. Og er det noe vi ikke trenger nå, er det en svekket forankring og svekket legitimitet i klimapolitikken.

44:51] (ordfører for saken): Vi skal nå debattere et representantforslag fra stortingsrepresentant Maren Grøthe om at vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet oppheves. Klimanøytralitetsmålet ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Parisavtalen av 12. desember 2015. Komiteen ba om statsrådens vurdering av forslaget, og svar datert 8. desember 2025 foreligger fra statsråden. Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og det har kommet inn fire høringsinnspill. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Komiteen viser i sin innstilling til at klimanøytralitetsmålet ikke er meldt inn under Parisavtalen eller tatt inn i norsk klimalovgivning. Forslagsstilleren mener på denne bakgrunn at begrepet i dag framstår som lite hensiktsmessig og gir en uavklart norsk tilleggsambisjon til Norges forpliktende klimamål. Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ønsker å opprettholde målet. Disse partiene vil sikkert redegjøre for sine synspunkter selv. Fremskrittspartiet og Høyre stemte imot klimanøytralitetsmålet i 2016. Høyre mener at målet var uklart den gangen, og at det er minst like uklart nå. Når klimanøytralitetsmålet bidrar til forvirring om målbildet og fører til tiltak med usikker klimaeffekt, kan dette bidra til å svekke legitimiteten til klimapolitikken. Legitimitet og forankring er muligens viktigere enn noensinne, gitt klimautfordringene og den økonomiske og geopolitiske situasjonen vi står overfor. Klimautvalget 2050 anbefalte å avvikle klimanøytralitetsmålet, nettopp med den begrunnelse at målet skaper uklarhet rundt hva som er Norges målsettinger. Blant annet ZERO og WWF argumenterer også for å avvikle dette målet. Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt foreslår altså å oppheve klimanøytralitetsmålet. Jeg tar opp forslaget.

Forslagsstillerne foreslår å be regjeringen legge fram en konkret og forpliktende handlingsplan for naturmangfold som viser hvordan Norge skal nå målene i naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember 2022. Avtalen slår bl.a. fast at man globalt skal verne og bevare 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av ødelagt natur og stanse utryddelsen av arter. En viktig forpliktelse i naturavtalen er at alle medlemsland skal legge fram nasjonale handlingsplaner som viser hvordan de globale målene skal nås. Dette er et viktig tema. Meld. St. 35 for 2023–2024, Bærekraftig bruk og bevaring av natur, og stortingsbehandlingen av denne, utgjør Norges svar på forpliktelsen om å legge fram en nasjonal handlingsplan, men vi er ikke ferdig der. Norsk naturpolitikk må videreutvikles med nye tiltak for å levere på forpliktelsene i naturavtalen. Ved framleggelsen av naturmeldingen ble det påpekt av flere, deriblant Høyre og Venstre, at meldingen var for lite konkret. Høyre fremmet 13 egne forslag for bedre ivaretakelse av naturen. Selv om stortingsmeldingen hadde sine svakheter, er arbeidet med oppfølging av denne i gang fra regjeringens side. Høyre er opptatt av resultater og at den meldingen Stortinget ganske nylig behandlet, blir fulgt opp. Representantforslaget vi nå behandler, har gode intensjoner, men Høyre er bekymret for at det blir mye arbeid med ytterligere planer. Arbeidet bør heller rettes mot konkrete tiltak innen naturpolitikken. Et av de største hindrene for god naturforvaltning er mangel på oversikt. Regjeringen må prioritere innsatsen for å kartlegge norsk natur og støtte kommunene til å oppdatere egne arealplaner. For å kompensere og restaurere natur trengs det gode oversikter både nasjonalt og regionalt, slik at arbeidet med naturrestaurering blir mest mulig effektivt. Vi mener også at regjeringen bør vurdere om den første versjonen av det nasjonale naturregnskapet kan være klar i første halvdel av 2026.

Vi trenger en ny petroleumsmelding. Det er lenge siden 2011. Verden og Norge har forandret seg enormt de siste årene, men det faktum at petroleumsnæringen i mange år har vært og fortsatt er Norges største næring, har ikke forandret seg. Ifølge Menon Economics er det om lag 210 000 sysselsatte enten direkte eller indirekte i petroleumsnæringen i Norge, og det er over 23 000 ansatte i denne næringen bare i mitt fylke, Akershus. Næringen er viktig for arbeidsplasser, industribygging og verdiskaping over hele landet. Størstedelen av verdiskapingen i næringen tilfaller fellesskapet gjennom skatt og direkte statlig deltakelse. Kompetanse i verdensklasse fra denne næringen kommer nye næringer til gode. Nå har vi fått en tilleggsdimensjon. På grunn av krigen i Ukraina skal Europa gjøre seg uavhengig av russisk gass i 2027. Det er helt avgjørende for Europa at Norge er en stabil og pålitelig leverandør til europeiske hjem og europeisk næringsliv. Derfor ber europeiske myndigheter Norge om å fortsette å lete etter mer olje og gass for å opprettholde leveransene. Høyre mener at norsk sokkel fortsatt skal utvikles og fortsette å opprettholde leveranser med lave utslipp, lav kostnad og høy pålitelighet. For at Norge skal kunne bidra til Europas sikkerhet og omstilling framover, kreves det betydelige investeringer i leting og videreutvikling av norsk sokkel. Norsk naturgass er viktig for Europas energi- og klimaomstilling. Andre energikilder, som skittent kull og russisk olje og gass, kan erstattes av norsk gass. Vi vil også bidra til stabil grunnproduksjon som utfyller vind og sol. Gjennom årtier har Norge tjent på at vi har stabile rammevilkår og forutsigbarhet for norsk næringsliv. Da må vi selvfølgelig forholde oss til gitte konsesjoner og inngåtte avtaler, men vi må også se framover, og da trenger vi en melding for Norges største næring. Vi vet at det blir endringer i næringen, men vi må sikre at vi gjennom målrettet politikk og tett og godt samarbeid mellom næringsaktører, myndigheter og samfunn får til en ansvarlig og helhetlig forvaltning av petroleumsressursene og kompetansen i næringen. Dette skal vi bygge framtid og framtidens næringer på. Jeg er glad for at det er så stor oppslutning til Høyres initiativ om en ny petroleumsmelding.

På vegne av representantene Alexander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen, Ove Trellevik og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann.

EØS-avtalen har en avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv, og det er av stor betydning at Norge opprettholder sine forpliktelser i avtalen. Å følge opp gjennomføring av EUs klimakvotesystem, herunder det nye ETS2-regelverket, sikrer at norske bedrifter konkurrerer på like vilkår med selskaper i EU. Som det allerede har blitt sagt, er det på grunn av diskusjoner om iverksettelse av det nye kvotesystemet innad i EU blitt enighet om å utsette ikrafttredelsen av ETS2 til tidligst 1. januar 2028. Det bør derfor være god nok tid for regjeringen og offentlig forvaltning til å foreta nødvendige forberedelser fram til planlagt ikrafttredelse av ETS2. De aktuelle hjemlene er gjennomført i norsk rett, og det er derfor ingen grunn til å stemme for et forslag om å stanse allerede gjennomført regelverk, men vi deler forslagsstillernes bekymring for konsekvensene for folk og næringsliv dersom nødvendige avklaringer ikke er gjort innen systemet er ment å tre i kraft. Regjeringen må derfor tidligst mulig sørge for avklaring på hvordan det nye kvotesystemet vil fungere i Norge, herunder å få til en smidig overgang til nytt system. Norge har deltatt i EUs klimakvotesystem gjennom EØS-avtalen siden 2008. Det er Høyres politikk at Norge skal videreføre samarbeidet med EU om klimapolitikken for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Europa og globalt.

Høyre ser flere gode intensjoner i Venstres 42 forslag, men vi vil allikevel peke på følgende: I behandlingen av klimameldingen i juni 2025 fikk Høyre et viktig gjennomslag i vedtak da, som lyder slik: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for status på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.» Det er vår oppfatning at en helhetlig gjennomgang av nye og gamle forslag egner seg best i den felles klima- og energimeldingen. Jeg vil derfor benytte anledningen til å oppfordre regjeringen til å komme tilbake til Stortinget med denne så tidlig som mulig i denne stortingsperioden. Vi vil også legge til at det er avgjørende med tett samarbeid med EU, som er vår viktigste samarbeidspartner og handelspartner i et felles marked, bl.a. på energiområdet. Europas behov for norsk gass vil være stort i mange år framover, og situasjonen med krig i Ukraina og utfasing av russisk gass i 2027 gjør samarbeidet og handelen med Europa viktigere enn noensinne. Høyre vil videreføre samarbeidet med EU om klimapolitikken for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk som kutter utslipp i Europa og globalt. Ekspertgruppen for virkemidler for sirkulære aktiviteter har foreslått 79 tiltak som kan redusere ressursbruken, kutte utslipp og bidra til grønn verdiskaping. Også Høyre har tidligere fremmet en rekke forslag innenfor sirkulær økonomi. Vi oppfordrer regjeringen til rask fremdrift i oppfølgingen av rapporten fra ekspertgruppen.

Balansen mellom vekst og vern er krevende – i denne saken og garantert i kommende saker. Høyre jobber for at vi skal komme fram til gode, balanserte løsninger. Lovforslaget om forbud mot næringsmessig uttak av myr medfører innføring av et forbud mot etablering av nye torvuttak. Høyre mener at forbudet ikke skal gjelde eksisterende uttak eller områder som allerede er regulert for dette formålet, men der uttak ennå ikke er igangsatt. Dette er i motsetning til partier som mener at uttak som har fått tillatelse, men som ennå ikke er i drift, også bør forbys. Et forbud med umiddelbar virkning ville gitt raskere effekt på klimagassutslipp og positiv effekt på hensynet til naturmangfold, men Høyre mener at næringens behov for forutsigbarhet og å kunne forholde seg til gitte tillatelser må ligge fast. I Norge benyttes torv primært av private forbrukere i hager og krukker, samt i veksthusnæringen. Uttak av torv forutsetter grøfting og drenering av myrområder. Våtmark, særlig myr, er en naturtype som er viktig for karbonlagring, klimatilpasning og naturmangfold. Et forbud mot næringsmessig uttak av myr vil på sikt ha stor klimaeffekt og bidra til myrenes evne til å levere kritiske økosystemtjenester. Klimagassutslippet fra torvuttak ble i 2022 beregnet til omtrent 83 500 tonn CO2-ekvivalenter, eller tilsvarende ett års utslipp fra 58 000 nyere bensinbiler. Det er relativt få torvuttak i dag, og selv et fåtall dispensasjoner vil sterkt redusere eller motvirke effekten av forbudet, men vi mener det er riktig å gi unntak for uttak av mindre mengder torv til restaurering av bygninger eller antikvariske formål. Vi anerkjenner de negative konsekvensene et forbud vil ha for torvbransjen. Samtidig er gjennomsnittlig gjenværende levetid på eksisterende uttak om lag 15 år, hvilket gir næringen god tid til omstilling. Her er det også nye forretningsmuligheter for alternative produkter. Høyre forutsetter at regjeringen har dialog med veksthusnæringen om konsekvensene og alternativer, slik at næringen kan opprettholde sin konkurransekraft. Høyre støtter innstillingen og regjeringens forslag. Vi mener dette er en løsning som ivaretar næringenes behov for forutsigbarhet og behovet for å verne våtmark mot ytterligere uttak, på en tilfredsstillende måte.

Det må presiseres at Enova har 20 mrd. kr på bok og omtrent 10 mrd. kr i midler som ikke er bundet opp i noen slags prosjekter. Høyre mener derfor at vi ikke trenger å tilføre dem like mye midler i år som det har vært gjort tidligere år. Vi reduserer altså noe. Penger til punktutslippsprogrammet er noe annet. Der satser Høyre 1 mrd. kr. Så til representanten Mani Hussaini vil jeg bare si at dette henger så absolutt på greip. Her må vi skille mellom penger på bok og hvilke satsinger vi har i punktutslippsprogrammet.

Høyre har merket seg at regjeringens forslag til statsbudsjett ikke videreførte et punktutslippsprogram i regi av Enova. Høyres alternativ er å tilføre punktutslippsprogrammet 1 mrd. kr, for skal vi lykkes med å styrke norsk verdiskaping, kutte utslipp og unngå at norsk industri flagger ut eller legges ned, må vi ta nye grep. Norsk industri må kutte utslippene sine i årene framover. Ser vi bort fra olje- og gassproduksjon, står de ti største enkeltutslippene i Norge for hele 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Miljødirektoratet. Til sammenligning står hele veitrafikken for 8 millioner tonn. Industrien har sterke insentiver til å kutte utslipp gjennom kvotemarkedet og CO2-avgiften, men mangler kraft, nett og virkemidler til å skalere større utslippsreduserende tiltak. Over flere år har derfor Høyre foreslått å etablere et punktutslippsprogram som skal hjelpe industrien med å kutte utslipp fra de store punktutslippene. SV fikk gjennomslag for dette i budsjettforhandlingene i fjor, men regjeringen foreslo altså i år å kutte programmet neste år, og vri mer av Enovas støtte til tiltak i ikke-kvotepliktig sektor. Nå har budsjettforliket bidratt med 700 mill. kr til punktutslipp. Høyre vil altså fortsatt ha et punktutslippsprogram, og mener at Enova må ha et mandat for også å kunne støtte moden teknologi og skalering av utslippskutt i industrien. Et punktutslippsprogram som sikrer at man får mest mulig utslippskutt per krone, vil kunne bidra til skalering av større utslippsreduserende tiltak, i tillegg til at det vil bidra til å sikre industriens konkurransekraft. For Høyre er det viktig at statlige virkemidler er et supplement til den viktige jobben hver enkelt bedrift må gjøre for å lykkes i det grønne skiftet. Derfor må det igjen påpekes at de generelle rammevilkårene for næringslivet er så viktige. De er betydelig forverret under nåværende regjering, herunder gjennom kraftige skatteskjerpelser. Vi ønsker skattelettelser og færre reguleringer for at det skal være mer frihet til å skape verdier. Da blir det raskere grønn omstilling, for næringslivet tar ansvar når de har muligheten.

Norge trenger mer å leve av i framtiden. Akkurat nå styres Norge mot vedvarende høyere kraftpriser, samtidig som regjeringen knapt har gitt konsesjon til ny kraft de siste årene. Det fører til industristopp, færre arbeidsplasser og høyere strømpriser, og det kortslutter klimaomstillingen. Høyre foreslår derfor en solpakke for mer kraft på kort sikt, der vi legger inn 190 mill. kr i en søkbar prøveordning der solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner, og der vi prioriterer støtte til dem som kan produsere mest kraft for minst støtte, og til prosjekter i områder med stort behov for kraft og lavt konfliktnivå. Det siste er viktig, for selv om vi skal bygge ut mer kraft, må vi ivareta natur- og artsmangfoldet som er under press. Det krever at vi prøver å finne gode og balanserte løsninger og ikke uten videre avviser utviklingsforslag eller verneforslag – for å ta ytterpunktene – uten å gå inn i detaljene. Høyre foreslår økte midler mot maritim forsøpling, f.eks. for å kunne støtte effektive ordninger som Fishing for Litter. Det har blitt strøket i statsbudsjettet nå, uten at vi har skjønt hvorfor en effektiv og god ordning som fiskerne mange steder i landet har satt stor pris på, ikke fortsatt skulle få støtte. Vi samler også alle midlene til Oslofjorden i én enkelt post, slik at det blir lettere å ha oversikt over arbeidet. Vi ser fram til den nye planen regjeringen skal komme med til våren, som avløser Solberg-regjeringens plan fra 2021. Her kommer et hjertesukk på nytt fra meg fra Stortingets talerstol: Det mangler fremdeles en helhetlig koordinering. Jeg skulle så ønske at statsråden, Miljødirektoratet eller statsministeren selv, for den saks skyld, tok på seg ledertrøyen og prosjektlederansvaret – ja, at noen tok ansvaret for koordinering og sørget for at arbeidet blir helhetlig styrt på tvers av departementer, forvaltningsnivåer, kommuner, næringsliv og frivillighet. Tenk for eksempel hvilken mulighet det ligger i stor industritenkning hvis en ny sprengstoffabrikk på Hurum i Asker ble sett i sammenheng med et nytt, stort «state-of-the-art» renseanlegg, med nye forretningsmuligheter, som Veas nå utforsker sammen med flere kommuner, nettopp helt syd på Hurumhalvøya. Da trengs det koordinering og helhetstenking, og der er vi beklageligvis ikke gode nok. Jeg har likevel troen på at når vi er mange nok som vil det samme, skal vi få det til – ikke til slutt, men i tide.

Nå er det slik at under Solberg-regjeringen ble det bygget ut betydelig mer kraft enn i denne regjeringens periode. Men jeg vil bore litt mer i dette, om statsråden faktisk er enig i at vi må ha mer kraft og mer nett for at vi skal nå klimamålene og få til en grønn omstilling. Hvis statsråden er enig i det, hva er da bidraget fra denne statsråden i forhold til det fra energiministeren, som også sitter med en betydelig del av ansvaret?

Det er godt å se at statsråden er tilbake i salen og er frisk og rask. Jeg har et lite spørsmål om klimamålene: Hvis vi skal nå klimamålene og få til en vellykket grønn omstilling, må vi ha mer kraft. Nå er det kun gitt 0,7 TWh ny kraftproduksjon under denne regjeringen. Det trengs et langt raskere tempo i både kraftutbygging og nettutbygging hvis vi skal få til det vi ønsker, så jeg lurer rett og slett på om statsråden kan forklare hvordan vi skal nå klimamålene og få til grønn omstilling med så lite kraftutbygging.

Takk for svaret til representanten Marhaug. Jeg lurer fremdeles på hvilke forventninger Rødt har til omstillingskommisjonen, og på de ulike signalene som har kommet fra kanskje Rødt på den ene siden og Senterpartiet på den andre. Jeg antar også at Rødt har omtanke for over 200 000 arbeidsplasser, og at dette skal skje på en god måte. Vi snakker om omstilling, avvikling og utvikling. Det er ikke noen tvil om at Høyre er for utvikling, men jeg synes jeg hører noen signaler jeg blir veldig skeptisk til i svaret fra Rødt. Derfor vil jeg gjerne få litt mer utdyping om hva som er Rødts forventning til omstillingskommisjonen.

Regjeringen skal nedsette en kommisjon som skal vurdere ulike scenarioer og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft. Det skal være mål om fortsatt høy verdiskaping, full sysselsetting og rettferdig omstilling, i tråd med Norges klimaforpliktelser. Strategien skal ta inn over seg Europas behov for å sikre energileveransene. Det skal baseres på kompetanse i norsk petroleumsnæring, sies det i budsjettavtalen. Rødt har i sitt program at Equinor skal tas av børs, og at ingen nye letetillatelser må innvilges på norsk sokkel, heller ikke gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder. Det jobber over 200 000 mennesker i petroleumssektoren og i leverandørindustrien. Jeg lurer rett og slett på: Hva er Rødts forventning til omstillingskommisjonen?

SV sier i sine merknader til budsjettet at den grønne omstillingen i norsk næringsliv og industri går for sakte, og at dersom man skal lykkes med grønn omstilling, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes for å løse denne oppgaven. Hvordan rimer dette med stadige skatteskjerpelser overfor norsk næringsliv? Jeg lurer altså på om representanten tror det blir grønn omstilling med røde bunnlinjer hos bedriftene.

Jeg forstår det slik at også Fremskrittspartiet er opptatt av å kutte utslipp. Europa skal nå gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste ti årene. Her kan Norge spille en sentral rolle ved å ta del i bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Regjeringen Solberg, som FrP var en del av, lanserte Langskip og Northern Lights, Norges flaggskip innen karbonfangst og -lagring. Nå er prosjektet operativt og utgjør et fundament for videreføring av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Norsk og britisk sokkel representerer en viktig del av løsningen for lagring av CO2 i Europa. De første kommersielle kontraktene er inngått. Hvor rasjonell er den innbitte motstanden mot karbonfangst og -lagring fra Fremskrittspartiet?

Frihet til å skape verdier: Ryggraden for velferden vår er bedrifter og enkeltmennesker som skaper verdier. Hvis Høyres alternative budsjett hadde blitt vedtatt, ville vi ha kuttet i skatter, subsidier og reguleringer for å slippe løs skaperkraften. Det hadde Norge, norsk næringsliv og folk vært tjent med. Det er mange meninger om hvordan vi kan styrke verdiskapingen i Norge. For Høyre er forutsigbarhet essensielt. Det er urovekkende at partene som har inngått forlik, ikke legger det samme i hva som er oppdraget til kommisjonen som skal se på omstilling. Høyre ønsker å utvikle norsk sokkel. Da må leteaktiviteten opprettholdes. Funn nær eksisterende felt kan bygges raskt. Det gir begrensede naturinngrep, lave CO2-utslipp fra produksjonen og god lønnsomhet. Det er det Europa trenger: stabile leveranser fra en trygg leverandør, underlagt demokratisk kontroll og strenge utslippskrav. Det er denne virksomheten som er grunnlaget for det vi skal leve av i framtiden. Norsk sokkel er moden, og ja, det skal omstilles – men altså utvikles, ikke avvikles. Vi tenger mer å leve av i framtiden. Tilgang til kraft er helt avgjørende for næringsutvikling, men dessverre har det vært gitt svært lite konsesjon til ny kraft i de siste årene. Det fører til industristopp, færre arbeidsplasser og høyere strømpriser, og det kortslutter nødvendig klimaomstilling. For å sikre Norges konkurransekraft og tilgang på rimelig strøm foreslår Høyre å prioritere lønnsom utbygging av kraft og nett, med særlig satsing på solkraft. Vi foreslår en satsing på 190 mill. kr for å opprette en prøveordning hvor solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner, der vi prioriterer støtte til dem som kan produsere mest kraft for minst støtte, og til prosjekter i områder med stort behov for kraft og lavt konfliktnivå – en ordning som selvfølgelig kunne skaleres opp dersom den var en suksess. Dette er et veldig godt forslag som dessverre ikke blir vedtatt. Mye er bra i Norge, og mye kan bli bedre, så vi jobber på.

Statsråden svarer litt ullent, om jeg kan få lov til å si det på den måten, for her snakker vi om én million tonn med ammunisjon. Én million tonn med eksplosiver er enormt, og når det da gjelder å skulle se nærmere på det og kanskje komme tilbake til det, tenker jeg at vi faktisk må få en litt mer forpliktende uttalelse fra statsråden med hensyn til hvem som tar ansvaret, hvordan ansvaret tas, og hvordan det kan lages en plan. Jeg er sikker på at også Stortinget og regjeringen har behov for at vi ordner opp i dette ganske raskt. Jeg kunne godt tenke meg at statsråden utdypet litt mer hvordan det skal jobbes med dette.

Det har nylig vært oppslag i bl.a. NRK om at forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt antar at det kan ligge opp mot 1 million tonn eksplosive krigsetterlatenskaper i norsk natur. Bare i Oslofjorden er det dumpet flere titalls tonn med ammunisjon, og i Finnmark og langs Norges kyst er det også store mengder. Risikoen ved dumpet sprengstoff er ikke bare at det kan være svært farlig og tilgjengelig for kriminelle, det kan også være en tikkende miljøbombe fordi ammunisjon kan lekke tungmetaller og giftige kjemikalier, som kvikksølv og bly. Ti år med kartlegging fra FFI har ikke avklart hvem som har ansvaret for å rydde opp, og det finnes, etter det vi kan se, ikke noen plan for dette. Hva kan statsråden gjøre i denne saken? Jeg lurer på om statsråden vil ta ansvar.

Jeg vil takke representanten Ove Trellevik for å reise denne viktige interpellasjonen om plast i havet og spørsmålet om hvordan statusen i arbeidet er. Da verdens land ikke klarte å bli enige i Sveits tidligere i høst, var det svært, svært skuffende. Plastforurensning er en trussel for miljø og mennesker over hele verden. Problemet er globalt, og da trenger vi en global avtale. En helt fersk rapport publisert i går, Breaking the Plastic Wave 2025, av Pew forskningsinstitutt, viser at plastforurensning er langt mer omfattende enn tidligere antatt: 130 millioner tonn årlig – med risiko for å mer enn doble seg innen 2040. Det blir mer plast i havet enn fisk om noen år. Målet med FNs resolusjon fra 2022 var å utvikle et internasjonalt rettslig bindende instrument mot plastforsøpling. Avtalen skal være dekkende for hele livssyklusen til plast, fra design og produksjon til håndtering og avhending. Dette med livssyklusen er så viktig, slik at det ikke fokuseres bare på håndtering av avfall og resirkulering. Regjeringen Solberg var meget engasjert i arbeidet for bærekraftig forvaltning av havet, og Norge har hatt en lederrolle i den nasjonale og internasjonale kampen mot marin forsøpling. Dagens regjering følger opp, og jeg vil ønske statsråd Bjelland Eriksen all mulig lykke til i dette enormt viktige arbeidet. Det kan nå være grunn til å vurdere om det er bedre med en sterk avtale mellom ambisiøse land enn en svak avtale med alle. Jeg sier at det kan være «grunn til å vurdere». Jeg har ikke fasiten på dette, men jeg synes det er et viktig tema å reise, for vi trenger en global avtale snarest mulig. Vår planet er 71 pst. vann, og livet på jorden og livet i havet henger uløselig sammen. Jeg har et håp om at vi kan ordne dette problemet. Da vil vi også få en mer bærekraftig global økonomi, som gir folk sunnere helse og et renere miljø. Jeg er stolt over at Høyre i vårt alternative budsjett styrker innsatsen mot marin forsøpling globalt med 15 mill. kr – og 10 mill. kr i Norge. Dette er et så viktig arbeid, både globalt og nasjonalt. Takk igjen for en viktig interpellasjon. Grønn sirkulærøkonomi er viktig til lands og ikke minst til vanns. Som alle de andre store problemene vi har innen miljø, klima og natur, så kan dette fikses. Det kan håndteres hvis vi gjør det kraftfullt og gjør det sammen.

Jeg betviler ikke statsrådens engasjement, men må også understreke at en del av det arbeidet som skjer, er fragmentert. Under Mjøsaksjonen på 1970-tallet samlet man seg, tenkte stort og gjorde investeringer som reddet Mjøsa. Tenker statsråden og regjeringen stort nok nå? Er f.eks. muligheten for et stort regionalt renseanlegg på Tofte fulgt opp? Statsminister Støre har ved flere anledninger sagt at Oslofjorden skal reddes, og Oslofjorden er et nasjonalt ansvar. Det trengs lederskap og koordinering for Oslofjordens redningsaksjon, og det nasjonale ansvaret ligger hos statsråden. Jeg spør igjen: Er statsråden enig i dette nasjonale ansvaret og i at statsråden tar ledelsen i arbeidet? Statsråden pekte på noen forhold i sted, men jeg gjentar: Arbeidet er fragmentert, og det går for sakte.

Takk til statsråden for svaret. Det er flere gode tiltak, men det går for sakte, sa Miljødirektoratet senest i går på Oslofjordrådets møte. Jeg snakker først og fremst nå her om en helhetlig koordinering, på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Det trengs et prosjekt, med en prosjektleder og en prosjekteier – gjerne statsråden selv – som har gjennomføringskraft til å ta de store grepene, samordne innsatsene og sørge for samarbeid der det er nødvendig, for større og bedre anlegg og å avveie kryssende interesser. Et slikt samarbeid og et slikt prosjekt kan også andre sårbare fjordområder og andre sårbare naturområder dra nytte av. Kan statsråden se for seg et prosjekt for en slik nødvendig koordinering og langsiktig planlegging, som statsråden kan lede?

«Oslofjorden er i en stor krise. Det bevilges noen millioner her og der, og engasjementet hos næringsliv, frivillighet og kommuner langs fjorden er til stede. Det som mangler, er en helhetlig koordinering på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Vi trenger bedre samarbeid når det gjelder nitrogenrenseanlegg og en helhetlig tilnærming til komplekse sammenhenger mellom den økologiske tilstanden til fjorden og behovet for samfunnsutvikling. Hvordan jobber statsråden med å koordinere innsatsen for å gjøre Oslofjorden ren?»

Som representant for Akershus er det en sak jeg vet forener mange av våre innbyggere og politiske partier på tvers, nemlig kampen for å redde Oslofjorden, som dessverre befinner seg i en dyp krise. Vi vet at avløpsvannet må renses mer. Vi må ha strengere krav til avrenningen fra landbruket. Mer naturrestaurering er viktig. Fiskeriet blir nå regulert. Flere fredningsområder for hummer er bra. Vi vet mye, og det gjøres noe. Hva er det så vi savner? Jo, vi savner et helhetlig, koordinert nasjonalt ansvar. Det gjelder konkrete og tydelige tilbakemeldinger fra sentrale myndigheter til aktører som ønsker å bidra. Det er eksempelvis Veas, som har utført mulighetsstudier som viser at det kan være mulig å rense mer og bedre for en rimeligere penge, for flere kommuner. Det er vanskelig å få respons fra sentralt hold. Det gjelder eksempelvis Toxiclean, som har som forretningsidé å sørge for at båter som skal vaskes og renses for bunnstoff, gjør dette med minimal forurensning. De lurer på hvordan forurensningsforskriften og myndighetene følger opp det faktum at dagens praksis gjør at Oslofjordens mange hundretusener av båter forurenser enormt mye med farlige tungmetaller og giftige stoffer. Det gjelder kommuner som har strenge tidsfrister og krav når det gjelder bygging av nye renseanlegg. Burde ikke mer være koordinert? Det er ikke nok hender og hoder når det gjelder teknologer og kompetanse innen vann og avløp, melder SINTEF og Tekna. Det burde også føre til det opplagte, nemlig mer samarbeid og koordinering på tvers av kommunene. Vi har behov for småbåtregister og bedre vrakpant på båter. Når kommer det? Statsminister Støre sa ved flere anledninger i valgkampen at det er helt avgjørende å redde Oslofjorden. Vi skal ikke glemme det, alle vi som er opptatt av fjorden. Neste år skal den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden som regjeringen Solberg la fram i 2021, revideres. Det er ingen grunn til å sitte stille og vente på en revidert plan, selv om det er fornuftig med oppdatert kunnskap og tiltak. Fjorden trenger handling nå. Høyre ønsker en kraftinnsats for Oslofjorden. Jeg ser fram til et bredt samarbeid i Stortinget om dette, for Oslofjorden er et nasjonalt anliggende. Jeg må legge til at jeg forventer at regjeringen trapper opp arbeidet. Jeg velger å være optimist: Oslofjorden kan og skal reddes.

Høyres mål er at de som kommer etter oss, skal arve et velferdssamfunn som er bedre, sterkere og tryggere. Skal vi lykkes med dette, må vi se verdiskaping, økt konkurransekraft og behov for mer energi i sammenheng med ivaretakelse av klima, miljø og natur. Nøkkelen til å overlate verden i bedre stand til neste generasjon er et sterkt og lønnsomt privat næringsliv. Da er forutsigbare rammevilkår og et konkurransedyktig skattenivå helt nødvendig. Det blir ingen grønn omstilling med røde tall på bedriftenes bunnlinje. Vi er rett og slett ikke tjent med at skaperkraft strupes av høye skatter, og at konkurransekraft reguleres bort av overivrige politikere, verken her i Norge eller i Europa. Vi må bruke skattepengene på å løse velferdsstatens kjerneoppgaver og inntektene fra oljefondet på det de var ment for, nemlig utdanning og forskning, infrastruktur og skattelettelser. Dette er viktige bidrag til grønn omstilling. En annen avgjørende faktor er internasjonalt samarbeid. Høyre vil ha et klimamål som ligger på linje med EU, og ha en kostnadseffektiv klimapolitikk. Klimaendringene vil sende millioner av mennesker på flukt mot Europa, og et villere og våtere ekstremvær koster oss allerede milliarder av kroner. Spørsmålet er ikke om vi skal gjøre noe med det, men hva. Vi mener alvor når vi sier at vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Utslippene i hele verden er for høye, og Norge må ta sin del av ansvaret for å kutte disse. Samtidig må vi bidra til at andre land gjør det samme. Grønn omstilling henger uløselig sammen med behovet for mer fornybar kraft. Her må regjeringen levere raskere og bedre. Høyres løsning er å ta markedet i bruk for å gjøre det lønnsomt å gjennomføre god klimapolitikk samt skape vekst og lønnsomme grønne jobber. Det må være dyrere å forurense og billigere å velge grønt. Forankring og god kommunikasjon er nødvendig for at folk blir med i kampen for klima, miljø og natur. Politikkutviklingen på dette området må være helhetlig. Vi må lytte til aktørene som oppfordrer politikerne til å jobbe med grønn omstilling, økt konkurransekraft og verdiskaping. Det etterspørres i mitt fylke, Akershus, og i hele landet. Det er mye som er bra i Norge, og mye som kan bli bedre. Jeg er klar for å lytte og bidra til konstruktive løsninger.