Det er godt at Stortinget kan samle seg om de fleste forslagene i denne innstillingen, men det har gått hele tre år siden Russlands fullskala krig mot Ukraina startet, og vi er fortsatt på det stadiet hvor vi diskuterer utredning og kartlegging av ressursene. Jeg bekymrer meg stort over at arbeidet med å forberede vårt eget land på krise og krig går for sent, til tross for at vi er enige om at det nå er alvor. Med denne farten kommer vi neppe i mål med vår egen grunnsikring i form av reserveløsninger og beredskapslager av det vi alle er helt kritisk avhengige av, nemlig mat, vann, strøm, drivstoff og medisiner. Fortsatt skal vi bruke ytterligere tid på å finne fram til hvilke konkrete tiltak som skal til for å oppfylle formålene i innstillingen vår, i tillegg til at finansiering vil ta tid. Jeg er derfor skuffet over at ikke alle partiene kan være med Senterpartiet på de forslagene som faktisk er viktige, som faktisk er konkrete og viktige for realisering, bl.a. beredskapsbutikker, tilfluktsrom, transportressurser, flyplassberedskap, økonomiske behov for Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelags omsorgsarbeid i kriser i tillegg til rammebetingelser på finansiell beredskap nasjonalt. Stortinget var tidlig med å prioritere Forsvaret, og det er gode grunner til det etter tidligere nedskjæringer. Mest sannsynlig er det politiets ressurser som først vil bli strukket for å håndtere kriser lengre opp på kriseskalaen. Så er det ikke politiet vi først skulle begynt med for å håndtere situasjonen akkurat nå? Vi er enige om å utarbeide politiets langtidsplan og politirolleutvalg, men burde vi ikke fokusere på de konkrete behovene nå, som helikopterberedskap og antidroneberedskap? Trusselvurderinger omtaler fenomenet «crime as a service», og E-sjefen omtaler Russland som altså benytter kriminelle til å utføre oppdrag for seg i NATO-land. Vi har flere mistenkelige hendelser også i Norge. Eksempelvis fikk politiet tildelt 600 kjærkomne millioner for arbeidet med kriminelle nettverk, men til sammenligning planlegger Bane NOR i mitt nærområde å legge om togsporet mellom Kråkstad stasjon og Ski stasjon for hele 7 mrd. kr uten å få noe bedre togtilbud. I tillegg er det enda flere famøse samferdselsprosjekter vi har på dagsordenen, framfor å først sikre det vi er helt kritisk avhengig av. Mitt inntrykk er at vi fortsatt er villige til å bruke milliarder på «nice to have» framfor «need to have». Har vi egentlig da forstått at det er alvor nå?