Forvaltningsrevisjoner er antakelig for flere enn meg noe litt mystisk som Riksrevisjonen driver med. Heldigvis er det egentlig ikke så mystisk, det er rett og slett utrolig viktig at vi nettopp har en riksrevisjon som følger opp og undersøker at alt går som det skal i denne staten, det vil si om Stortingets vedtak blir fulgt opp i forvaltningen og av statsrådene som har ansvaret for å sørge for at så skjer. Det er viktige spørsmål for oss alle Riksrevisjonen går inn i. For å nevne noen av dem kan det handle om: undersøkelse av angrep mot IKT-systemer i politiet myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og Trygderetten undersøkelsen av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser Disse er blant sakene som Riksrevisjonen nå har lukket, etter å ha undersøkt om de endringene som ble foreslått i den opprinnelige forvaltningsrevisjonen, faktisk har blitt fulgt opp. Dokument 3:1 for 2025–2026, som vi behandler her i dag, handler om oppfølgingen av elleve forvaltningsrevisjoner. Jeg synes det er betryggende at bare én av elleve revisjoner nå må følges opp videre. Saken som følges opp, er oppfølgingen av en undersøkelse fra 2021 av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring. Undersøkelsen omfattet både statlige myndigheter og kommunene, i og med at kommunene utgjør førstelinjen i arbeidet med å møte klimaendringene. Undersøkelsen viste bl.a. at antallet bygninger innenfor kartlagte fareområder vil øke som følge av klimaendringene, og at sikring av eksisterende bebyggelse ikke er godt nok ivaretatt. Videre manglet myndighetene nødvendig oversikt over faren for naturhendelser, og ansvarlige departementer hadde ikke et godt nok informasjonsgrunnlag for å vurdere status for klimatilpasningen i Norge. Riksrevisjonen ga flere anbefalinger til de ansvarlige departementer om hva som er de sentrale utfordringene i klimatilpasningsarbeidet, og om hvordan de burde ta tak i utfordringene og sørge for rapportering til Stortinget om hvilke resultater som er oppnådd. Ikke minst ba Riksrevisjonen flere departementer vurdere hvordan statlige myndigheter kan bidra til at kommunene i større grad vurderer framtidig klima i sine planer og risikoanalyser, samt vurdere tiltak som kan bidra til bedre kartlegging av naturfare både i statlig og i kommunal regi, og foreslå tiltak som kan bidra til en bedre sikring av eksisterende bebyggelse. I sin nye gjennomgang anerkjenner Riksrevisjonen at anbefalingene for en stor del er tatt tak i, ved to nye stortingsmeldinger som er sentrale for klimatilpasningsområdet, den ene om hvordan man skaper et klimarobust samfunn, og den andre om hvordan vi må forberede samfunnet på økt hyppighet av flom og skred I Stortingets behandling av saken stilte en samlet kontroll- og konstitusjonskomité seg bak Riksrevisjonens funn, kritikk og anbefalinger. Komiteen viste for øvrig til at behovet for klimatilpasning er økende, og ba Riksrevisjonen følge temaet videre. Til slutt vil jeg si at Arbeiderpartiet er glad for at komiteen har samlet seg i denne saken, som de gjør i de fleste sakene som kommer fra Riksrevisjonen. For meg betyr det at komiteen anerkjenner at Riksrevisjonens arbeid er viktig for oss her i Stortinget – og ikke minst for folk, det vil si oss alle. Vi er avhengige av at alle de tjenestene statsforvaltningen skal levere, faktisk blir levert slik de var tenkt, og at når feil oppstår – og det gjør de, for vi er jo bare mennesker – da blir de rettet opp.

Mine barn vokser opp i et område med store forskjeller, og jeg har selv opplevd hva et grundig arbeid med inkludering og bygging av sterke fellesskap kan gjøre for miljøet på skolen. Et godt skolemiljø påvirker læring og muligheten for alle elever til å oppleve mestring. Det krever stor innsats fra skoleledelsen, lærerne og foreldrene. Derfor er jeg så glad for at Arbeiderpartiet er fellesskolens fremste forsvarer. Vi skal fortsette å bygge en sterkere fellesskole med mer trygghet og mer disiplin. Dette får vi til ved å styrke laget rundt eleven, en mer praktisk skoledag og god oppfølging av elevene. Skolen er en av de viktigste arenaene for utjevning av forskjeller, og vi må ha en skole der alle barn lykkes og er trygge, uavhengig av bakgrunnen til foreldrene. I fellesskolen lærer elevene sammen. De vokser sammen og får støtte av hverandre. De utvikler toleranse for at vi er forskjellige, også faglig. Fellesskolen er for alle og viser at en tror på alle, ikke bare de elevene som presterer tidlig i skolegangen. Dette er en sterk kontrast til Fremskrittspartiets skolepolitikk, der de ønsker en varig nivådeling i skolen. Dette vil føre til større og mer synlige forskjeller, lavere motivasjon, splittelse av klassemiljøer og enda mer karakterpress. Det er virkelig ikke den retningen vi skal gå i for å få bedre skoleresultater og øke trivselen for ungene våre. Jeg er en skikkelig bokorm, og derfor er jeg ekstra stolt over det nasjonale leseløftet, med daglig lesning for alle i skolen og bedre tilgang på fysiske bøker. Igjen kan jeg vise til mine barns skole, hvor de har hatt lesekvarten daglig i mange år på alle trinn. Det er rett og slett litt magisk når man kommer inn i et klasserom i løpet av disse 15 minuttene. Det er helt stille. Alle elevene er fordypet i en bok de selv har valgt, tilpasset deres nivå og interesser. Dette gir resultater. Ungene får muligheten til å oppleve leseglede. Lesing er nøkkelen til forståelse og læring i alle fag. Det øker evnen til å konsentrere seg, gir et bedre ordforråd, og man får stimulert fantasien, bare for å nevne noe. Lesing er rett og slett en liten gullgruve for hjernen. Fortsatt styrking av fellesskolen og det nasjonale leseløftet er noe av det Arbeiderpartiet gjør for å skape mer trygghet i oppveksten til ungene våre, og slik skaper vi trygghet for framtiden.