Det er en stor styrke at vi i dag enstemmig skal vedta økte rammer og prioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren. Den brede tverrpolitiske enigheten sender et viktig signal fra Norge. Her står vi sammen om det aller viktigste: hvordan norsk forsvarsevne skal styrkes og bygges opp i en urolig tid, der verden er blitt farligere. Takk til alle som har bidratt til enigheten og til denne langsiktige forpliktelsen om å styrke norsk forsvarsevne. Det er et solid tverrpolitisk arbeid som i dag blir vedtatt. Langtidsplanen er en historisk satsing på Forsvaret. Det er dessverre nødvendig, for vi lever i en verden som er blitt farligere og mer uforutsigbar, og det er viktig at vi er beredt. Samtidig er det viktig også å si at vi forbereder oss på krig for å unngå krig, og at vi bygger opp Forsvaret for å trygge landet i en urolig tid. I et langstrakt land som Norge er, styrker vi Forsvaret bredt. På land er Hærens hovedoppdrag å sikre Norges suverenitet og bidra til krigsforebygging og krisehåndtering. For nord framskyndes Finnmarksbrigaden med to år. To år tidligere enn det som ble vedtatt i 2024, skal brigaden være operativ med materiell og personell. Det er viktig for tryggheten til landet og sikkerheten i nord. Stortinget sikrer i dag Forsvaret midler til Brigade Sør, ved at kompetansebygging skal starte senest i 2027. Målet er at brigaden skal bli operativ tidligere. Med de tre brigadene, i nord, i sør og i Finnmark, styrkes norsk forsvarsevne på land med økt operativ evne, økt utholdenhet og mer tilstedeværelse. Det gir en sterk landmakt for hele landet, noe som er viktig for avskrekking og for forsvaret av hele landet. Samtidig styrkes vår felles forsvarsevne i Norden og Europa ved en rekke strategiske forsvarssamarbeid med våre allierte. Økt samarbeid gir økt trygghet, og det at vi både øver mer sammen og kan utfylle hverandre, gjør oss sterkere. At Sverige og Finland nå er med i NATO, forsterker også vår felles forsvarsevne. Samtidig styrker leveranser av ildkraft og operativ evne, nye stridsvogner, nye kamp- og støttevogner, mer rørartilleri og mer presisjonsild norsk forsvars- og avskrekkingsevne. I tillegg vil vedtaket i dag gi Hæren og spesialstyrkene bedre helikopterberedskap, ved at anskaffelsene nå skal starte allerede i 2030. Heimevernet skal øve like mye som det langtidsplanen fra 2024 la opp til, og det skal styrkes med utstyr og teknologi. Fra komiteens side forventes det også at det sivil-militære samarbeidet på helseområdet styrkes, med tilstrekkelige ressurser, tydelige ansvarslinjer og regelmessig trening og øving. Det sivile har et stort ansvar for helseberedskapen og skal behandle, opprettholde blodberedskap og sikre tilgang på medisinsk utstyr i krise og krig. Det er avgjørende for både forsvarsevnen og folks trygghet. At det bor folk i nord, og at vi blir flere som gjør det, er sikkerhetspolitisk viktig. Prøveordningen som skal innføres med tiltak for å gjøre det mer attraktivt for forsvarsansatte å melde flytting til tiltakssonen, er et viktig og riktig tiltak. Krigen i Ukraina minner oss daglig på at fred, frihet og demokrati ikke kan tas for gitt. Stortinget leverer nå på et historisk løft for norsk forsvarsevne, som vil gi økt nasjonal beredskap, større utholdenhet og bedre evne til å håndtere både kriser og konflikter. Det blir høyere aktivitet og økt tilstedeværelse – særlig i våre viktigste nærområder i nord.

Monica Nielsen (A) [11:02:57] (ordfører for sak nr. 4): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet om disse to sakene som vi skal debattere samlet. Det er kun debatten som er slått sammen, ikke voteringen. Den ene saken er et forslag om omprioritering til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer. Den andre er et forslag om å redusere kravet til risikokapital for Klimainvesteringsfondet til 10 pst. Forslagsstillerne får ikke flertall for sakene de har fremmet, men også flertallet i komiteen er opptatt av viktigheten av fondet og deler oppfatningen av at det er i Norges egeninteresse å bidra til lønnsomme klimainvesteringer og mobilisering av privat kapital. Flertallet viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid for å meisle ut en ny utviklingspolitikk med prosjektet Vendepunkt. Utover dette vil jeg overlate til de enkelte partigruppene å redegjøre for sitt syn i saken. I Arbeiderpartiet ser vi på Klimainvesteringsfondet som et av våre viktigste virkemidler for klimafinansiering, og vi mener at klimafinansiering til utviklingsland er helt nødvendig for å bekjempe klimaendringene. Fra 2022, da regjeringen ga Norfund ansvaret for å forvalte Klimainvesteringsfondet, har fondet fått tilført 2 mrd. kr årlig – 1 mrd. kr fra statsbudsjettet og 1 mrd. kr fra Norfunds egenkapital. Fondet fikk også en tilleggsbevilgning på 2 mrd. kr i nysalderingen for 2025. For Arbeiderpartiet er det viktig at vår utviklingspolitikk er tilpasset dagens globale situasjon. Dessverre er dagens situasjon alvorlig. Aldri før har man registrert en større årlig nedgang i bistand fra landene i OECDs utviklingskomité. Nedgangen er på hele 23,1 pst. Dette får konsekvenser for mennesker verden over. Arbeiderpartiet er opptatt av at norske bistandskroner og vår politiske kapital gir en effektiv norsk utviklingspolitikk. Dette er bakgrunnen for prosjektet Vendepunkt, som bistands- og utviklingsministeren har igangsatt. Vi vil ha en bred debatt om veivalgene vi står overfor i utviklingspolitikken – blant organisasjoner, næringsliv, akademia og folk som engasjerer seg i dette temaet –, før avgjørelsen om hvordan vi skal innrette vår bistands- og utviklingspolitikk for framtiden, tas. Prosjektet Vendepunkt skal føre fram til en stortingsmelding i 2027. La meg slå fast at Arbeiderpartiet fortsatt vil ha et høyt bistandsbudsjett. Arbeidet for å redusere fattigdom og nød har alltid stått sentralt i vårt parti. Utviklingspolitikken vi fører, er ikke en politikk på siden av alt annet vi gjør. Den er også en del av utenriks- og sikkerhetspolitikken vår. Stortingsmeldingen som kommer, blir viktig, og jeg håper og tror at vi får gode debatter mellom partiene når vi kommer til behandlingen i 2027, og ikke minst gode vedtak når vi skal meisle ut bistands- og utviklingspolitikken for framtiden.

Som bistands- og utviklingsministeren redegjorde for i sitt innlegg, er det invitert til en bred debatt om norsk utviklingspolitikk med prosjektet Vendepunkt, og det er gledelig at det er stort engasjement rundt de møtene som gjennomføres. Dette arbeidet skal som sagt lede fram til en stortingsmelding. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi tar en bred debatt om de veivalgene vi står overfor i utviklingspolitikken. Vi ønsker å involvere bredt i denne saken, og vi ønsker at vedtak om framtidens bistandspolitikk for Norge skal være forankret i en stortingsmelding – en stortingsmelding som viser en helhetlig retning, og som tar for seg utfordringene vi står overfor i bredt. For Arbeiderpartiet er det viktig at vår utviklingspolitikk er tilpasset den globale situasjonen. Tiden vi lever i nå, er en urolig tid. Fra å ha rustet ned over mange år ser vi at land har behov for å ruste opp, også vi i Norge. Vi ser også en negativ utvikling i den globale bistanden. Det er alvorlig når den globale bistanden i verden i fjor gikk ned med over 23 pst. Det får konsekvenser for mennesker som lever i land med behov for bistand fra andre land. Når det gjelder spørsmålet om systematisk resultatmåling og rangering av organisasjoner og fond som mottar norsk bistand, har MOPAN en sentral rolle i dette arbeidet. De gjennomfører regelmessige felles givervurderinger av organisasjonenes effektivitet. Det gir dem derfor et uavhengig og sammenlignbart grunnlag for å vurdere den norske støtten. Disse vurderingene er også en del av bakteppet for arbeidet med prosjekt Vendepunkt. Arbeiderpartiet mener at svarene på hvordan norsk bistand skal være framover, best finnes i et grundig grunnlagsdokument, og at det grunnlaget som nå utformes med prosjekt Vendepunkt, er det vi trenger. Vi støtter ikke forslaget som ligger i Dokument 8:168 S for 2025–2026, som behandles i dag, men vi ser fram til at Stortinget får stortingsmeldingen for framtidens utviklingspolitikk til behandling, og til debattene og samtalene som vi skal ha med øvrige parti for å meisle ut framtidens bistands- og utviklingspolitikk for Norge gjennom denne stortingsmeldingen.

Vi lever i en urolig tid, der sikkerhetspolitikken som føres i Norge og hos våre allierte, er avgjørende for Europas sikkerhet. For Russlands angrepskrig i Ukraina fortsetter, i Midtøsten eskalerer angrepene, og flere land i regionen er skadelidende – land som ikke har tatt del i angrepene på Iran. Det er svært alvorlig, og den geopolitiske spenningen øker. Samtidig erfarer vi at vår viktige allierte, USA, er blitt mer uforutsigbar, og USA er tydelig på at Europa må ta større ansvar for ordinært forsvar. Det gjør vi. Det norske forsvaret styrkes. Vi er blitt sterkere, og opptrappingen fortsetter, for økt nasjonal beredskap, større utholdenhet og bedre evne til å håndtere både kriser og konflikter – hjemme i Norge og sammen med våre allierte. Vi bygger nasjonal beredskap og motstandskraft for å håndtere nye og komplekse trusler. Samtidig står vi overfor andre sikkerhetsutfordringer, som skyldes klimaendringer, miljøkriser og press mot demokratiske institusjoner. Disse utfordringene må ses i sammenheng med krig og konflikt. For Arbeiderpartiet handler ikke norsk sikkerhetspolitikk bare om militær styrke. Det handler også om å ta tak i de underliggende årsakene til konflikt i verden, som å redusere fattigdom, ulikheter i samfunnet og klimaendringer. Nordområdene er Norges viktigste strategiske område, og det er nå økt nasjonal og internasjonal oppmerksomhet på Arktis – området som vi deler med andre land. Det er sikkerhetspolitisk viktig av flere grunner: den geografiske plasseringen i verden og fordi klimaendringene i Arktis går hurtigere enn andre steder i verden. Det vil gi globale muligheter og få konsekvenser. Nye havområder vil åpnes, og den strategiske betydningen av den arktiske regionen vil øke. Det vil endre kartet, og vi må være forberedt. Derfor har også NATO høynet sitt fokus på Arktis. Det er viktig for Norges interesser, og det er viktig for Europa. Også EU jobber nå med å oppdatere sin arktiske politikk. Regjeringen vil gi innspill til høringen, som har frist senere i mars. Både vi i utenriks- og forsvarskomiteen og vi som sitter i Arktisk parlamentarisk råd, har hatt en rekke møter i Brussel for å fremme norske interesser, nå som Europas arktiske politikk skal oppdateres. For oss er det avgjørende at den og sikkerhetspolitikken i nord forankres i kunnskap om vår region. En tredje utfordring er presset mot demokrati, fordi sterke institusjoner, tillit i samfunnet og respekt for rettsstaten gjør oss mer robust. I dag utfordres dette på flere områder. Vi erfarer autoritære regimer som bruker påvirkningsoperasjoner, desinformasjon og hybrid krigføring for å svekke tilliten i åpne samfunn. Dette viser at demokratisk sikkerhet ikke kan tas for gitt. Det må bygges og vedlikeholdes hver eneste dag, og samarbeidet mellom demokratiske land er avgjørende for Europas demokratiske motstandskraft. Nå som verdenssituasjonen er så alvorlig og det pågår krig og angrep så mange steder i verden, er det viktig at vi fortsatt har fokus på alle. Mange land trenger vår oppmerksomhet, som de alvorlige hendelsene i Sudan. som har pågått i nærmere tre år, der menneskelige lidelser har vart og er store. Det er bare noen dager siden nærmere 170 mennesker ble drept da opprørere stormet en landsby i et avsidesliggende område i Sør-Sudan. Det er viktig at Norge fortsetter sitt aktive fredsdiplomati i Sudan og i andre land som trenger vår oppmerksomhet. Oppsummert: Vi må bidra til stabilitet og ansvarlighet i nordområdene og fortsette å styrke forsvarsevnen. Vi må ta klimaet på alvor som en del av vår sikkerhetspolitikk, og vi må forsvare demokratiet både hjemme og internasjonalt. Det er en langsiktig sikkerhetsstrategi, for i en mer urolig verden er sterke samfunn at vi tar klimaendringene på alvor, økt forsvarsevne og sterke og stabile demokratier. Det er noe av det aller viktigste vi kan bygge vår sikkerhet på.

Det går godt i norsk økonomi, arbeidsledigheten holder seg stabilt lav, og renta er gått ned. Det betyr mye for folk og for vårt næringsliv. Vårt rød-grønne budsjettforslag er et godt budsjett for by og land. Det er god politikk for hele landet. Løfter vi blikket utover våre grenser, ser vi en urolig verden, og at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Krigen i Ukraina minner oss daglig på at fred, frihet og demokrati ikke kan tas for gitt. På Gaza ser vi store lidelser, Midtøsten preges av terror, og det er borgerkrig i Sudan. Eksemplene er dessverre mange. Langtidsplanen for Forsvaret, som et enstemmig storting står bak, er viktig for landet og norsk sikkerhet. Vi leverer nå på et historisk løft for norsk forsvarsevne, som vil gi økt nasjonal beredskap, større utholdenhet og bedre evne til å håndtere både kriser og konflikter – hjemme og sammen med våre allierte. Det blir høyere aktivitet og økt tilstedeværelse, særlig i våre viktigste nærområder i nord. Da vi vedtok langtidsplanen, var vi tydelige på at det ville være behov for å gjøre endringer underveis. I lys av en enda farligere sikkerhetssituasjon er vi allerede i gang med justeringer, og jeg vil i den forbindelse takke samtlige partier i denne sal for samarbeidet så langt, og jeg ser fram til et konstruktivt samarbeid i 2026. Vår budsjettenighet tar hensyn til at verden er blitt mer uforutsigbar. I tillegg til å bygge opp norsk forsvar stiller vi opp med bistand til land som har det krevende, og for mennesker i nød. Det gjør vi fordi det er rett, men også fordi det er i norske interesser og viktig for norsk sikkerhet. For oss handler ikke norsk sikkerhetspolitikk bare om militære styrker. Det handler også om å ta tak i de underliggende årsakene til konflikt i verden, som å redusere fattigdom, ulikheter i samfunnet og klimaendringer. Dette er i sterk kontrast til FrPs budsjettforslag. Dersom FrP hadde styrt Norge, ville det ha blitt dramatiske kutt i norsk bistand og fare for en mer ustabil verden. Slike kutt kan svekke Norges egen langsiktige sikkerhet og innflytelse i verden. Jeg er stolt over at vi, partiene på rød-grønn side, har et budsjett som er med på å utgjøre en forskjell, både for folk i Norge, for folk som står i krise og krig, og for økt sikkerhet i våre nærområder. Etter 100 års norsk suverenitet på Svalbard er tilstedeværelsen og beredskap på øygruppen viktigere enn på lenge. Sikkerhetspolitisk opprettholdelse av det norske samfunnet på Svalbard er avgjørende. Vår svalbardpolitikk bygger opp under det: Den er tydelig, den er langsiktig, og den er ansvarlig. Vi skal sikre norsk suverenitet, stabil tilstedeværelse og et norsk familiesamfunn i Longyearbyen. I vårt budsjettforslag øker vi midlene til Longyearbyen lokalstyre og til Sysselmesteren, og vi har med energistøtte til husholdningene. Dette er konkrete grep som betyr noe i en tid med høye kostnader og økte krav til beredskap. I tiden vi nå kommer til, blir det også viktig å løse utfordringen med energiforsyning i Longyearbyen. Her er arbeidet med at staten skal ta et større ansvar, startet. Det er også veldig bra at forhandlingene med våre rød-grønne budsjettvenner ga en økning på 1,5 mill. kr til Den norske kirke på Svalbard, utover regjeringens forslag. Det gjør at de kan opprettholde aktivitet og sikre kirkens rolle som del av beredskapen på Svalbard. Det så vi var viktig under snøskredkrisen som rammet lokalsamfunnet hardt i 2024. Å investere i Svalbard er å investere i norsk tilstedeværelse, trygghet og suverenitet. Avslutningsvis vil jeg rette en takk til alle som har bidratt på rød-grønn side til budsjettforliket og gjort et godt budsjettforslag til et enda bedre statsbudsjett. Gode eksempler på det er hjelpepakken på 1 mrd. kr til Gaza som kom inn i forhandlingene, og ytterligere styrking av kommuneøkonomien. Sammen har vi et budsjett for 2026 som gir trygghet for økonomien, trygghet for framtiden og trygghet for landet.

Norges internasjonale arbeid for fred har lang tradisjon i norsk utenrikspolitikk, og Norge har stilt opp og bidratt for mange land og i mange ulike konflikter. Vår innsats for fred rundt om i verden har vært bygget på våre verdier, på humanitær innsats, på konfliktforebygging og på fredsbygging mellom parter – og gjerne med en langsiktig utviklingsinnsats og i samarbeid med andre land. Listen over norske bidrag er lang. Vi har over år bygd opp kompetanse og troverdighet, bl.a. fordi vi kan snakke med alle, og fordi Norges innsats ofte er langsiktig, fleksibel og forankret i politisk konsensus.  At Norge også har vært villig til å ta politisk risiko, har styrket vårt omdømme som fredsnasjon. Vår sikkerhet handler om mer enn militære styrker. Det å redusere fattigdom i verden, ulikheter i samfunnet og klimaendringer styrker også vår egen sikkerhet. Det er en styrke at vi har kompetanse på og kan jobbe med kontaktdiplomati, der muligheter sonderes, budskap videreformidles og det bygges kontakt mellom parter, som vi gjorde i Afghanistan – og med mer uformell tilrettelegging for at parter møtes, og bygge veikart og dialog, som vi gjorde i Myanmar og i Øst-Timor, eller der vi har brakt parter sammen til formelle forhandlinger, som vi gjorde med Colombia og med FARC. Norsk fredsdiplomati har vært – og er – i tillegg viktig også i prosesser som ledes av andre. I noen tilfeller har Norge vært vertskap, mens vi i andre tilfeller har bidratt med faglig støtte og rådgivning, som for Ukraina, Guatemala og Thailand. Stortingsmeldingen viser at norsk fredsarbeid er viktig både for Norge og for det internasjonale samfunnet, først og fremst fordi det har bidratt til fred, men også fordi det har gitt oss nyttig innsikt og kunnskap og norsk tillit og anerkjennelse internasjonalt. Norge har også bygget opp under kvinners rettigheter og jobbet for kvinners deltakelse i fredsprosesser. Her har vi gått foran. Et eksempel er fredsprosessen mellom myndighetene og FARC-geriljaen i Colombia. Det norske initiativet ga opprettelsen av en kommisjon med kvinnerepresentasjon fra begge parter, som førte til at kvinner fikk eie og bli prioritert i fordelingen av land, subsidier og lån. Også konflikt- og krigsofres rettigheter, humanitært diplomati og klima og miljø har tradisjon for å bli vektlagt i norsk fredsarbeid. Norges nasjonale sikkerhetsstrategi vektlegger betydningen av vårt prinsipielle forsvar for folkeretten og viktigheten av arbeidet for å redusere krig og konflikt. For Norge handler ikke sikkerhetspolitikk bare om militære styrker – det handler også om å ta tak i de underliggende årsakene til konflikt. Norsk innsats bidrar til deeskalering og konfliktløsing og til å dempe lidelser for sivilbefolkningen i krigs- og konfliktområder. Dette oppnår vi, selv om freds- og konfliktarbeidet i seg selv ikke ofte resulterer i fullverdige fredsavtaler. Norge er kjent for sin rolle som fredsmekler. Verdensbildet er i dag blitt mer urolig, og konfliktene i verden er kommet tettere på oss. Vårt arbeid for fred og konfliktløsing er derfor viktigere i dag enn tidligere. Norsk freds- og forsoningsarbeid er en god investering som koster lite sammenlignet med militære virkemidler og væpnet konflikt. Jeg vil derfor avslutte med å takke for en god stortingsmelding som understreker hvorfor vi alle kan være stolte av denne innsatsen, hvor Norge bidrar til å redusere lidelse, krig og konflikt.

Det går godt i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har holdt seg stabilt lavt, og renten har gått ned. Vi forventer å fortsette den gode utviklingen i 2026. Det betyr mye for folk og for vårt næringsliv. Vårt rød-grønne budsjettforslag er et godt budsjett for både by og land. Det er god politikk for hele landet. Vi styrker kommunene økonomisk, vi leverer historisk lave barnehagepriser, og vi løfter i fellesskap kollektiv, tannhelse og mer penger til sykehustjenester og klima, for å nevne noe. For oss som bor lengst nord i landet, leverer vi på målrettede tiltak for økt bosetting i innsatssonen i Nord-Troms og Finnmark i en tid der det sikkerhetspolitisk er svært viktig at folk blir i nord, og at flere flytter til nord. Gratis barnehage, økt nedskrivning av studielån og økt finnmarksfradrag er tiltak vi ser virker. Løfter vi blikket utover Norges grenser, ser vi krigshandlinger i Europa. Ukraina går mot en ny krigsvinter. I Gaza har krig og blokade ført til store lidelser, og millioner av mennesker er på flukt. Midtøsten preges av terror og lidelser. Det er borgerkrig i Sudan. Eksemplene er mange. Dette er dagens verdensbilde: en verden som er mer uforutsigbar enn vi er vant til, og det tar vi hensyn til. I vårt bistandsbudsjett stiller vi opp for land som har det krevende, for mennesker i nød og for land som skal kunne gi økt trygghet til innbyggerne. Det gjør vi fordi det er rett, men vi gjør det også fordi det er i norske interesser og viktig for Norges sikkerhet. Dette står i sterk kontrast til Fremskrittspartiets budsjettforslag. Dersom Fremskrittspartiet hadde styrt Norge, ville det blitt dramatiske kutt i norsk bistand. I Arbeiderpartiet mener vi det er både usolidarisk og korttenkt politikk å finansiere skattekutt til Norges rikeste gjennom bistandskutt til verdens fattigste. Slike kuttforslag kan svekke Norges egen langsiktige sikkerhet og innflytelse. Når det er urolig ute i verden, er det viktig med god orden i økonomien her hjemme, og det ivaretar vi i våre forslag til statsbudsjett. Det er tilpasset en usikker tid og gir trygghet for økonomien, trygghet for framtiden og trygghet for landet.

I verdenssammenheng er Norge et lite land, med en sterk økonomi og gode forutsetninger for videre vekst. Det er viktig for velstanden og for gode lokalsamfunn rundt om i landet. Lokalt næringsliv, fra Nordkapp i nord til Lindesnes i sør, skaper arbeidsplasser, verdier og varer som eksporteres. Majoriteten av norsk eksport går til land i Europa, samtidig som Europa er vår sterkeste handelspartner for importen. For vårt næringsliv er forutsigbarhet og muligheter til å konkurrere med andre land på jevne vilkår avgjørende. Her spiller EØS-avtalen en sterk rolle, ved at vårt næringsliv gis tilgang til EUs indre marked, samtidig som flere regelverk bidrar til at våre bedrifter kan konkurrere på mer like vilkår med bedrifter i andre europeiske land. I dagens verdensbilde, i en urolig verden og med krig i Europa, er viktigheten av samhold og samarbeid i Europa ytterligere styrket, både fordi krigen påvirker verdensøkonomien, ved at varer er blitt dyrere og etterspørselen etter materiell har økt, og fordi landene styrker forsvarsevnen, bl.a. med flere forsvarssamarbeid på tvers av landegrensene. Betydningen av økt samhandling både økonomisk og sikkerhetspolitisk er forsterket av at vi lever i en urolig verden. Det bakteppet, samt at vi må forvente at krigen i Ukraina vil påvirke norsk økonomi i årene som kommer, styrker viktigheten av EØS-avtalen for Norge, men den er ikke perfekt. Vi er sterkt uenig i EUs beslutning i ferrolegeringssaken. Den viser at europapolitikken også er i endring, og den viser viktigheten av arbeidet regjeringen gjør med EØS- og EFTA-landene for å ivareta norsk næringsliv og arbeidsplasser. Den jobben er og vil bli svært viktig for å sikre norsk næringsliv og vekst og utvikling i hele landet.

For Arbeiderpartiet er sterke fellesskap, bærekraftig vekst og utvikling, trygghet og gode samfunn i hele landet viktig. For mange i Finnmark er luftambulansen vår akuttberedskap. På Arbeiderpartiets vakt er driften av ambulansehelikoptrene tildelt Norsk Luftambulanse, og om noen år kan også ambulanseflyanbudet byttes med tildeling. I motsetning til Fremskrittspartiet, som har sagt at det er uaktuelt for dem å ta luftambulansen tilbake i offentlig regi, ser vi på det som en god og forutsigbar løsning, for ved siste anbudstildeling og bytte av operatør fikk vi en alvorlig luftambulansekrise. Vår trygghet for rask helsehjelp egner seg ikke for anbud. Endringer i helsetjenestene i nord og de høye direktørlønningene har fått nasjonal oppmerksomhet. Dette, og en alternativ organisering i ny helsereform, løftes inn i denne debatten – til regjeringen – med to forslag fra Arbeiderpartiet: I forslag nr. 19 ber vi regjeringen gjennomgå lederlønnsutviklingen i helseforetakene og sørge for moderasjon i utviklingen av dem. I forslag nr. 22 ber vi om at minst én av modellene som utredes i forbindelse med ny helsereform, skiller mellom drift og investering i sykehusene, og at utredningen med forslag til endring legges fram for Stortinget. Verden er blitt mer uoversiktlig og kompleks. Her har et samlet storting tatt grep med langtidsplanen for Forsvaret. Store investeringer skal gjøres, og tre nye brigader skal etableres: én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Samtidig vil et fortsatt høyt bistandsbudsjett bidra til en mer stabil verden. Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere. Det gjør også økt bosetting i nord. Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene har gitt viktige initiativer til innsatssonen: gratis barnehage, økt finnmarksfradrag og økt nedskrivning av studielån. Dette er tiltak som virker. Vi ser økte jobbsøkertall, og flere unge velger å flytte nordover. Et annet politisk grep fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2023 er politiutdanning i Alta og pilotprosjektet for økt motstandskraft for unge i Finnmark. Det er også viktig å få drift i Sydvaranger Gruve og 420 kV-linjer raskt helt til Varangerbotn. Dagens regjering har levert mye god politikk, og mange saker venter Stortinget. Sikkerhetspolitikken vil stå sentralt. Her må forsvarsinvesteringer og samfunnsutvikling henge sammen og gi lokale ringvirkninger. I nord er det særlig viktig, for flere jobber i nord gir mer folk i nord, og mer folk i nord gir mer trygghet for Norge.