Jeg vil innlede med å gjengi Ombudsnemndas formål og mandat – og jeg siterer: «Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret (Ombudsnemnda) skal fremme og beskytte rettighetene og interessene til personer som har tjenesteplikt etter forsvarsloven og personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, og ved sitt arbeid også søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret.» Jeg gjentar siste del: «medvirke til å effektivisere Forsvaret». Dette står i den nye loven som trådte i kraft 1. oktober 2021, noe som gir Ombudsnemnda et mye videre virkefelt og ansvarsområde enn det den hadde tidligere. At enkelte av dem som Ombudsnemnda arbeider opp mot og sammen med, ikke helt har tatt dette inn over seg, er vel ikke helt uventet. Fremskrittspartiet har notert seg at Forsvarsbygg er en gjenganger i Ombudsnemndas arbeid. Allerede i 2023 kom nemnda med følgende budskap – og jeg siterer: «Nå som Forsvaret og forsvarsevnen skal styrkes betraktelig – og raskt – tyder mye på at Forsvarsbygg-modellen slik den fungerer i dag, er uegnet.» Når Ombudsnemnda må omtale Forsvarsbygg også i rapporten for 2025, er det vår oppfatning at Forsvarsdepartementet ikke har tatt tak i denne saken slik de burde. Fremskrittspartiet noterer seg med stor interesse Ombudsnemndas kommentarer omkring tilsyn av utdanningsreformen i Forsvaret. Vi merker oss særlig at utdanningsreformen ble gjennomført uten at konsekvensene var utredet skikkelig, og at man ikke forholdt seg til utredningsinstruksen. Det er særlig prosessen i Forsvarsdepartementet Ombudsnemnda peker på. FrP leser Ombudsnemnda slik at utdanningsreformens hovedmotiv med andre ord ikke var å styrke forsvarsevnen, men å spare penger. Det skjedde en uforutsett kostnadsglidning til andre deler av Forsvaret da utdanningsreformen ble gjennomført, slik at resultatet av reformen trolig har blitt noe annet enn det Stortinget ble forespeilet. Fremskrittspartiet vil understreke at det er sterkt kritikkverdig at flere soldater ikke har fått utlevert tilstrekkelig eller riktig bekledning, og støtter fullt ut Ombudsnemndas syn på at det er Forsvarets plikt å gi soldatene riktig PBU. Avslutningsvis vil jeg på vegne av oss som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, takke Ombudsnemnda for deres initiativ og arbeid for å få på plass en ny veteranlov. Helt til slutt: I forordet til innberetningen skriver forsvarsombudet noe som er svært tankevekkende i den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner oss i. Jeg siterer: «(…) virker det som om personellet som skal utkjempe en krig på vegne av Norge, stort sett har de samme forutsetninger for å gjøre dette som de hadde da det var dyp fred.»

Jeg takker statsråden for at han tok tak i dette med Jørstadmoen, som har ligget der som en verkebyll i lengre tid. Litt over til PBU, personlig bekledning og utrustning: Vi får stadig vekk rapporter om utsettelser av Nordic Combat Uniform, som sprekker, og med kampskjorter som ikke tåler at man svetter i dem. Dette går på både helse og sikkerhet når det gjelder soldatene. Hvilke tiltak ser statsråden for seg å iverksette, slik at vi kan sikre at soldatene får den bekledning og den utrustning de trenger?

Statsråden nevnte at personell er en avgjørende ressurs. Jeg kunne ikke vært mer enig, men vi kan også lese nå at velferdstjenesten ligger delvis nede, og Forsvarets personell- og vernepliktssenter melder at man mangler et antall stillingshjemler. Jeg lurer på hvordan statsråden har tenkt å ta tak i dette med manglende velferdsbygg og manglende treningsfasiliteter.

Jeg vil følge opp representanten Søreides innlegg om styring og kontroll. Det er heldigvis felles forståelse i komiteen om at det er tre overordnede hensyn som må ligge til grunn for styring av forsvarssektoren, og jeg vil benytte anledningen til å gjenta noe av dette. For det første må bevilgningene gi mest mulig operativ evne. For det andre må Stortinget ha reelt innsyn i hvordan midlene brukes, for derigjennom å kunne følge opp at Stortingets vedtak gjennomføres og for å kunne føre parlamentarisk kontroll. Dette krever et tilstrekkelig detaljnivå og en fortløpende og tillitsfull dialog mellom regjering og storting. For det tredje må forvaltningen være ryddig og effektiv. Det er en forutsetning for at en kan bruke så mye penger over tid og for tilliten i befolkningen til at dette er til vårt felles beste. Uregelmessigheter, habilitetsbrudd, korrupsjon og innkjøp som ikke tilfredsstiller gitte krav, svekker tilliten til dette systemet og ikke minst til forsvarsevnen. Komiteen forventer at regjeringen leverer mer presise og etterprøvbare opplysninger i framtidige forslag til forsvarsbudsjettet og de årlige rapporteringene. At det er behov for en reform av Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg kan det overhodet ikke være tvil om. Her vil Frp peke på alle de uregelmessighetene vi har sett i den senere tid – alt fra stridsskjorter som ikke tåler svette, nye uniformer som revner, innkjøp som tar altfor lang tid og at Forsvarsbygg i en intern analyse skriver at de ikke er rustet for krise og krig. Det virker som om særlig Forsvarsbygg sliter med å finne seg selv i en ny sikkerhetspolitisk hverdag, og at Forsvarsdepartementet ikke helt har grep om dette. Derfor vil jeg vise til romertall XXVI i innstillingen, hvor Frp finner det særlig påkrevd å understreke at komiteen ber om «– en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementet og deres styring av underliggende etater med vekt på ansvarsfordeling, organisering og gjennomføringsevne.» Jeg gjentar: Komiteen ber om «– en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementet og deres styring av underliggende etater med vekt på ansvarsfordeling, organisering og gjennomføringsevne.» Vi venter i spenning på å bli behørig informert.

Da har tiden kommet for å debattere litt om forsvarsforliket. Først vil jeg takke alle i komiteen for meget godt arbeid, og en spesiell takk til dem som deltok i forhandlingene, hvor det ble oppnådd et forlik alle partier kunne stille seg bak. FrP har lagt vekt på å bedre norsk forsvarsevne så raskt som mulig ved å styrke enkelte satsinger og framskynde andre. Det er verdt å merke seg at hele komiteen er av den oppfatning at styrkestrukturens utholdenhet vurderes som «ikke tilfredsstillende, med betydelige utfordringer og operative svakheter, herunder mangler på ammunisjon, forsyninger, lagerkapasitet og personell med rett kompetanse.» Av denne grunn er det viktig å arbeide raskt og målrettet for å forbedre dette. En samlet komité understreker videre at den avgjørende målestokken for forsvarspolitikken er å realisere operative kapasiteter. FrP er særlig fornøyd med over 5 mrd. kr til drift, dvs. øving, trening, utdannelse og operativ virksomhet framskynding av helikoptre til spesialstyrkene og Hæren tidlig kompetansebygging for Brigade Sør langtrekkende luftvern mulig militær bruk av Olavsvern økte tildelinger til Heimevernet sammen med raskere etablering av HV-07 dronesatsingen Jeg vil ta for meg disse hver for seg, herunder FrPs posisjon. Først til drift. FrP var pådriveren for å sikre en politisk enighet om å øke driftsbudsjettene med over 5,1 mrd. kr i perioden 2026–2036. Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og et trusselbilde i kontinuerlig endring understreker betydningen av at Forsvaret har evne til rask respons, relevante maktmidler og tilstrekkelig utholdenhet. Komiteen har valgt å understreke at aktivitet, trening og øving er avgjørende for å styrke Forsvarets operative beredskap og utholdenhet. FrP har vært tydelig på at driftssituasjonen i Forsvaret er utfordrende, og for å kunne bevare det vi har, og få maksimal effekt ut av det, må driftssituasjonen forbedres. Det var derfor gledelig for FrP at komiteen ble enige om å tilføre mer driftsmidler, slik at deler av driften kunne skjermes, og at man sikret mer midler til bl.a. øving og trening. Det er beskrevet noen effektiviseringsmål, og FrP er helt tydelig på at disse ikke må gå på bekostning av øving, trening og operativ evne. En samlet komité har sluttet seg til at disse effektiviseringsmålene må rettes inn mot andre områder. Så til helikoptre. Under operasjoner i Norge benytter Hæren helikoptre for å sette ut patruljer og ildledere m.m. Dagens Bell 412-helikoptre har begrenset nyttelast og kan kun ta om bord et mindre antall soldater, samtidig som de begynner å bli gamle. Hæren har også behov for helikoptre til medisinsk evakuering, noe en har erfart fra operasjoner i utlandet. Det er også behov for å forflytte mindre stridsgrupper over lengre avstander i vekslende terreng, noe som også kan gjelde HVs innsatstyrker. At Forsvarets spesialstyrker har behov for nye helikoptre, behøver jeg vel ikke gå nærmere inn på. FrP er meget godt fornøyd med at vi fikk med oss hele komiteen på å be regjeringen legge til rette for at Hæren og Forsvarets spesialstyrker får bedret helikopterkapasitet ved å starte anskaffelsen av nye helikoptre i 2030. Så noen ord om Brigade Sør. En enstemmig komité understreker i innstillingen betydningen av at Hæren har tilstrekkelig operativ evne, utholdenhet og tilstedeværelse til å bidra til kontinuerlig overvåking og situasjonsforståelse og ved behov gjenopprette territoriell kontroll. Jeg ber denne sal merke seg ordbruken «gjenopprette territoriell kontroll», og smake på hva det egentlig betyr. En sterk landmakt til stede i hele landet er avgjørende for troverdig avskrekking og forsvar av by og land, en oppgave hær og heimevern løser etter beste evne hver eneste dag. Enigheten i innstillingen hvor man fremmer forslag om at «Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret tildeles midler slik at Brigade Sør kan starte kompetansebygging senest i 2027 og fremover i den hensikt å bli operativ så snart som mulig», er et betydelig steg i riktig retning, og har vært viktig for FrP i hele forhandlingsprosessen. Det er også verdt å merke seg at innstillingen er tydelig på at Brigade Sør skal lokaliseres i Sør-Norge i tilknytning til eksisterende garnisoner på Østlandet, og at Haslemoen skal vurderes som lokasjon. Hæren trenger sårt nye og forbedrede kamp- og støttevogner, og sammen med ingeniørpanservogner setter dette Hæren bedre i stand til å møte de utfordringer en ser på et moderne stridsfelt. FrP er meget godt fornøyd med at disse investeringsprosjektene nå skyter fart. At det etableres nye forsyningslinjer, og at det prioriteres lagring i fjell i Finnmark for å støtte opp om Finnmarksbrigaden og ikke minst sivilsamfunnets beredskap, var et forslag det var enkelt for FrP å støtte. Så til langtrekkende luftvern. Luftvern, og særlig langtrekkende luftvern, var viktig for FrP i forrige forsvarsforlik og også i dette. Vi var pådriverne for langtrekkende luftvern for to områder i forrige forlik og er av den oppfatning at her burde forsvarsministeren og Forsvarsdepartementet vært betydelig mer frampå og brukt de to siste årene til mer aktivt å sikre tilgang til denne kapabiliteten. Når situasjonen nå engang er slik den er, var det avgjørende at komiteen ble enige om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen 2027 med en sak om retningsvalg for anskaffelsen, og at man fremmer et forslag med følgende ordlyd – og jeg siterer: «Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2028 komme tilbake til Stortinget med en sak om investeringsbeslutning om langtrekkende luftvern.» Med erfaring fra krigene i Ukraina og Midtøsten bør det være klart for enhver at dette må skaffes til veie så snart et egnet system er tilgjengelig. Her er det viktig at Forsvarsdepartementet gir entydige føringer til Forsvarets materiellavdeling. Vi har ingen tid å miste. Så til Olavsvern. Olavsvern ble i sin tid avhendet og solgt av Forsvaret. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon har endret seg dramatisk i løpet av noen få år, og fokuset på nordområdene øker. Olavsvern innehar en rekke kvaliteter både i og utenfor fjell og egner seg utmerket til flere typer militær aktivitet. FrP er tilfreds med at vi fikk tilslutning til et forslag hvor regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med ny og utvidet behovsanalyse om benyttelse av Olavsvern til forsvarsformål. Så noen ord om Heimevernet. Det er gledelig at en samlet komité går inn for å styrke Heimevernet på flere måter. Tilstrekkelig og regelmessig trening og øving for å vedlikeholde og ikke minst videreutvikle soldatferdigheter kan ikke undervurderes. Dette er limet for både samhold og operativ evne i avdelingene. I innstillingen står det at militær operativ evne er ferskvare. Jeg har brukt mer enn 40 år av mitt liv i aktiv tjeneste i Forsvaret både i Norge og i utlandet, og kan underskrive på at dette er helt avgjørende både for den enkelte og for avdelingen som helhet. Det var viktig for FrP å sikre HV muligheten for trening av hele styrken, og derfor foreslår komiteen 2,7 mrd. kr mer til trening og øving i perioden, dvs. ca. 277 mill. kr hvert år. Dette gjør det mulig for Heimevernet å trene hele styrken hvert år. I tillegg til dette har det vært naturlig for FrP å støtte opp om å løfte Heimevernet ytterligere utover det som var varslet i langtidsplanen. Derfor kom det som vi kan kalle HV-løftet, med 475 mill. kr, som skal brukes hovedsakelig til innkjøp av utstyr, utrustning og teknologi. For å få det reetablerte HV-distrikt 07 til å bli operativt tidligere var det viktig for FrP å framskynde dette. Det ble derfor satt av 30 mill. kr for å legge til rette for ansettelse av leder- og støttefunksjoner i statsbudsjettet for 2027, slik at HV-07 kan bli operativt innen 2028. Når det gjelder droner, har det kommet for å bli, noe krigen i Ukraina tydelig viser hver eneste dag. Dette er behørig kommentert fra flere av representantene, og jeg vil kun understreke at dette støtter vi fullt ut. Avslutningsvis: FrP er godt fornøyd med forsvarsforliket, og særlig at vi har fått styrket mulighetene for utdanning og trening, slik at det vi har, kan virke hver eneste dag. Når vi legger sammen økte midler til drift, som også omfatter penger til Heimevernet og Brigade Sør, beløper dette seg til noe over 8,3 mrd. kr totalt. Når vi i tillegg får en gjennomgripende satsing på droner og i større grad ivaretar personellet og støttefunksjonene samt helheten i langtidsplanen, sier FrP seg meget godt fornøyd med det framforhandlede resultatet, og vi vil takke de andre partiene for konstruktiv dialog til Norges beste. Forsvaret har etter vår mening nå en bedre mulighet til å trygge landet og verne om innbyggerne.

Som nevnt i den forrige saken har Fremskrittspartiet i mange år stått alene med sitt krav om et oppgjør med og en omlegging av norsk bistandspolitikk. Vi vil komme tilbake med vårt forslag til en ny innretning av norsk utviklingspolitikk i nær framtid. Vi mener at norsk bistand må prioriteres strengt og rettes inn mot akutte humanitære behov og grunnleggende velferd som mat, helse og utdanning. Jeg gjentar: akutte humanitære behov og grunnleggende velferd som mat, helse og utdanning. Vi mener også på generelt grunnlag at norske bistandsmidler ikke skal brukes som et redskap for å finansiere klimaarbeid. Vi stemte mot forslaget om en gradvis oppskalering av Klimainvesteringsfondet i Innst. 520 S for noen år siden, og vil stemme mot forslagene som det stemmes over i dag. Vi har også vært kritiske til regjeringens planer om å bruke 30 mrd. kr på et nytt regnskogfond, og setter store spørsmålstegn ved disse planene. Jeg vil også vise til Riksrevisjonens nylige rapport om bistand til klimatilpasning, hvor det bl.a. kommer fram at UD har mangelfull oversikt over resultatene. Riksrevisjonen avdekker også at mange prosjekter feilkategoriseres, noe som fører til at milliarder rapporteres feil under forpliktelsene i Parisavtalen. FrP mener det er kritikkverdig at bistanden er tredoblet, samtidig som det er mangelfull kontroll og mangelfulle resultater. Det er på tide med en fullstendig omlegging og revidering av norsk bistandspolitikk, ikke minst på klimaområdet. Dette vil FrP komme tilbake til i nær framtid.

Fremskrittspartiet har over mange år stått alene i sitt krav om et oppgjør med og ikke minst en omlegging av norsk bistandspolitikk. Norge har over flere tiår tildelt titalls milliarder kroner hvert år til omtrent halvparten av verdens land. Dessverre finnes det altfor mange eksempler på at verken resultater, effekt eller kontroll har stått i fokus i forbindelse med disse tildelingene. Ofte har målet om hvor mye vi gir, nemlig én prosent av BNI, vært viktigere for flertallet enn effekten av det vi gir. Tidligere i år kom det i forbindelse med Epstein-filene flere grove avsløringer av at norske bistandsmidler har gått til å finansiere arbeidsplasser, nettverksarenaer og lignende for tidligere norske politikere og byråkrater. Det er også blitt stilt store legitime spørsmål ved at disse tildelingene er gjort av personer som mottakerne har vært kollegaer av eller hatt andre nære tilknytninger til. Dette skal nå også undersøkes av en egen granskningskommisjon satt ned av Stortinget. Det er bra og helt nødvendig. Regjeringen har varslet at de snart kommer med en stortingsmelding om bistand og utviklingspolitikk. FrP vil i den forbindelse – eller i eget forslag – komme med våre tanker om en ny helhetlig innretning av Norges bistands- og utviklingspolitikk. FrP stemmer derfor mot dette representantforslaget.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [10:03:29] (ordfører for saken): Jeg vil takke en enstemmig komité for å stå sammen om innstillingen i denne saken. Her samtykker Stortinget til ratifikasjonen av konvensjonen om oppretting av en internasjonal kravkommisjon for Ukraina og til norsk deltagelse i styringskomiteen for spesialtribunalet for Ukraina. Generalforsamlingen i FN har i flere resolusjoner slått fast at Russland må holdes ansvarlig for sine brudd, og har pekt på behovet for nasjonal og internasjonal strafforfølging av de skyldige, for rettferdighet for ofrene og for å etablere en internasjonal kompensasjonsmekanisme for Ukraina. Det har vært en bred politisk støtte fra Norge til Ukraina siden starten av Russlands aggresjon mot Ukraina. Norge har også konsekvent fordømt de russiske bruddene på folkeretten. Vi registrerer videre at konvensjonen ikke medfører behov for noen endringer i norsk lov eller forskrift og ikke har direkte påvirkning på norske borgere eller næringsliv. Fremskrittspartiet er av den klare oppfatning at den russiske stat og enkeltpersoner må stilles til ansvar for sine handlinger.

Jeg vil si litt om DPS-en på Tynset. Jeg var den eneste stortingsrepresentanten som deltok i fakkeltoget på Tynset den 5. mars. Det samlet opp mot 2 000 mennesker, som alle var opprørt over at det forelå planer for å legge ned DPS-en. Det var gripende å høre hvordan flere av talerne under massemøtet etter fakkeltoget åpnet opp og forklarte hvor mye DPS-tilbudet hadde betydd for den enkelte. DPS var grunnen til at de nå sto der og ikke hadde gjort valg med svært dramatiske konsekvenser for både seg selv og sine nærmeste pårørende. Mennesker i en sårbar situasjon trenger hjelp, ofte svært raskt, og da hjelper det lite at nærmeste tilbud er 20 mil unna. Dette er personer som trenger akutt støtte, og med pårørende som allerede står i en meget krevende situasjon. Når avstanden til hjelp blir større, øker også risikoen for at mennesker ikke får den behandling og oppfølging de trenger, når de trenger det. FrP er av den oppfatning at å legge ned DPS-en på Tynset er en helt klar svekkelse av tilbudet og ikke bare en organisatorisk endring, som enkelte hevder. Det er ikke bare Tynset kommune som rammes av dette, men hele Nord-Østerdal. Nord-Østerdal trenger et faglig forsvarlig, trygt og tilgjengelig døgntilbud – hele uken. Nedleggelse av DPS-plasser kan ikke fortsette uten at konsekvensene for pasienter, pårørende og lokalsamfunn tas på alvor. Tynset kommune, Nord-Østerdal, Hedmark og Innlandet trenger DPS-en for å ta vare på denne gruppen sårbare mennesker. Til slutt en stor takk til Tor Inge Snekkermoen og alle de engasjerte på Tynset som virkelig har stått på og jobbet for å bevare DPS-en.

FrP vil bemerke at langtidsplanen legger til grunn muligheter for midlertidig innleie av sivil infrastruktur. I forbindelse med Stortingets behandling av forrige langtidsplan, for 2020–2023, ba Stortinget regjeringen om å vurdere å ta i bruk Haslemoen som et supplement til Terningmoen som rekruttskole. Her vises det til et anmodningsvedtak fra 1. desember 2020, vedtak 131. I forsvarsministerens tilsvar av 25. februar 2026 angis det at forsvarssjefen vurderer Haslemoen som ikke aktuelt på grunn av bl.a. høye driftskostnader og manglende områdesikring. Disse argumentene har blitt brukt helt siden 2020. Det synes ikke å være offentlig framlagte utredninger og kostnadsoverslag som sammenligner nåværende løsning opp mot en delt løsning ved å ta i bruk Haslemoen som et supplement til Terningmoen. Det er imidlertid gledelig at forsvarsministeren i sin uttalelse til representantforslaget poengterte: «Virkemiddelet sivil innleie skal, om nødvendig, brukes som supplement for å sørge for at fremdriften i oppbyggingen av rekruttskolekapasiteten opprettholdes.» Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt dramatisk forverret siden 2022, og behovet for raskere og mer robust oppbygging av Forsvaret blir tydeligere for hver eneste dag. Vi har ingen tid å miste. Representanten Vedum var innom en rekke synergieffekter jeg fullt ut støtter, og jeg vil derfor ikke gjenta dem her. Bruk av Haslemoen bør ikke begrenses til kun rekruttskole, men også annen type militær aktivitet som resultat av større og bredere landstruktur, som f.eks. deler av Heimevernet, Brigade Sør og andre reservist- og mobiliseringsbaserte avdelinger. Haslemoen leir er en tidligere militær leir med EBA – eiendom, bygg og anlegg – fullt på høyde med det man finner i andre garnisoner, la meg understreke det. Totalt sett har leiren kapasiteter Forsvaret har mangel på. Det er derfor uheldig om det ikke er gjort en fullverdig og tidsriktig konseptvalgutredning ut fra dagens behov og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. For øvrig har Riksrevisjonen fattet interesse for saken. Avslutningsvis vil FrP framheve at det å ta i bruk Haslemoen synes å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Haslemoen er klar til bruk, og i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, bør regjeringen sikre seg tilgang til Haslemoens fasiliteter. Leiren er ikke bare anvendelig for Forsvaret, men også for totalforsvaret og annen aktivitet som trenger skjerming.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [13:26:21] (ordfører for saken): Dette representantforslaget handler i korthet om å ta i bruk Haslemoen leir. Først vil jeg imidlertid bemerke at en samlet komité erkjenner at Norge nå står i den mest usikre sikkerhetspolitiske situasjonen siden annen verdenskrig, og at det derfor er nødvendig å prioritere mer ressurser til forsvar, sikkerhet og beredskap. Økt utdanning av vernepliktige soldater er en naturlig del av denne satsingen. Det er viktig å unngå forsinkelser i den besluttede opptrappingen av inntaket ved rekruttskolen på Terningmoen. Så over til noen fakta om Haslemoen leir: Leiren ligger i Våler kommune ca. 30 minutters kjøring fra Terningmoen leir og er således i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Ytre leir består av ca. 20 000 dekar bestående av tidligere øvingsfelt, som nå er utmark, herav 16 skytebaner, hvorav 7 benyttes i dag. Indre leir består av ca. 300 dekar med bygg og infrastruktur tilrettelagt for militære formål. Kapasiteten er for tiden ca. 1 000 personer, og leiren har inntil nylig vært benyttet som mottak for om lag 500 ukrainske flyktninger, herav flere barnefamilier. Det er foretatt fortløpende og betydelige oppgraderinger siden Forsvaret solgte leiren i 2004. Våler kommune og Haslemoen AS har 20 års erfaring med drift av leiren til f.eks. militære øvelser som Trident Juncture i to måneder med opp til 2 800 personer og betjening av HV-grensevakt i ca. ni måneder under korona-pandemien. Eierne opplyser at Forsvaret kan tilbys ulike alternative avtaler for bruk av Haslemoen, herunder leie for å dekke Forsvarets kortsiktige og langsiktige behov ved full eller delvis drift av leiren eller andre finansieringsmodeller. Jeg vil takke alle komiteens medlemmer og deres respektive partier for gode og konstruktive diskusjoner, som har ført til at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag som komiteens tilråding: «Stortinget ber regjeringen vurdere Haslemoen leir som en del av en langsiktig løsning for Forsvaret, inkludert en ny vurdering av potensialet for fremtidig aktivitet knyttet til etablering av Brigade Sør, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 og redegjøre for kostnader, tidsplan og nødvendige tilpasninger ved eventuell bruk.»

Noen kom meg litt i forkjøpet med å takke dem som gjør en god jobb for oss. Jeg skal prøve å gjøre det kort. Jeg vil også takke alle dem som har deltatt i de ulike parlamentarikerforsamlingene. Som det ble nevnt tidligere: Takk for den støtten vi får fra Stortingets administrasjon. Deltakelse i de internasjonale parlamentarikerforsamlingene er viktig. Det gir norske politikere bedre innsikt i og forståelse for ulike posisjoner, og det fremmer samarbeid og demokrati i en tid hvor denne styreformen er utsatt. Debatten i forrige sak viser viktigheten av dette engasjementet. Jeg må si meg enig med representanten Blikra, for jeg har også et sete i Europarådet. Avslutningsvis: Takk til utenriks- og forsvarskomiteen for at tilrådingen, som sagt tidligere, kan fremmes av en samlet komité.

35:54] (ordfører for saken): Viktigheten av deltakelse i interparlamentariske forsamlinger må ikke undervurderes. Dette gir norske parlamentarikere bedre innsikt og forståelse for ulike politiske posisjoner, fremmer bedre samarbeid og demokrati i en tid hvor denne styreformen er utsatt og i tilbakegang. I tillegg bidrar deltakelsen til å synliggjøre norske posisjoner og perspektiver i internasjonale organer. Stormaktsrivalisering, geopolitisk usikkerhet og svekket tillit til internasjonal lov og orden har preget 2025. Året ble preget av krig og konflikt i Europa som følge av Russlands pågående aggresjonskrig mot Ukraina. Videre var det konflikt med tilhørende store humanitære katastrofer i andre deler av verden. Det har vært uro omkring den demokratiske utviklingen og viktigheten av å hegne om en regelstyrt verdensorden – et arbeid som preget flere av delegasjonene. Valgobservasjon var fortsatt en viktig del av arbeidet til delegasjonene til OSSE PA, OSSEs parlamentariske forsamling, og PACE, Europarådets parlamentariske forsamling. Administrasjonen i USAs ønske om å overta Grønland var et gjennomgangstema i delegasjonen til det arktiske parlamentarikerarbeidet og i flere av de øvrige delegasjonene. I Europarådets parlamentariske forsamling, PACE, var fokuset gjennom året å ansvarliggjøre Russland og hvordan man etter hvert ville kunne få på plass en rettferdig og varig fred. Stortingets delegasjon til ASEANs interparlamentariske forsamling fokuserte på å styrke det parlamentariske diplomatiet med partnerne. Global konkurransekraft ble et gjennomgangstema for delegasjonen til EFTA og EØS og preget møter internt i EFTA-parlamentarikerkomiteen. I januar 2025 var den norske delegasjonen til arktisk parlamentarisk samarbeid vertskap for et møte i Tromsø, og her fikk disse oppdatering fra det norske lederskapet i Arktisk råd. Avslutningsvis: Man kan merke seg at i 2025 var det 50 år siden Helsingfors-erklæringen ble undertegnet. I OSSE PA ble dette bl.a. markert med en resolusjon om forpliktelsene til de ti prinsippene fra 1975. Helsingfors-erklæringen var et gjennombrudd for forholdet mellom øst- og vestblokken under den kalde krigen. Den slår fast prinsipper som f.eks. likhet mellom stater og respekt for suverenitet, avståelse fra trusler og maktbruk samt grensers ukrenkelighet og staters integritet. Det er viktig at Norge synliggjør våre posisjoner og perspektiver i internasjonale organer, fremmer demokrati og en regelstyrt verdensorden. Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Jeg ønsker å stille et beredskapsspørsmål til forsvarsministeren. Det er jo et paradoks at et av de landene som våre sikkerhetstjenester advarer mest mot når det gjelder etterretning, også er et av de landene som vi bruker mest for teknologiske løsninger og utstyr i beredskap for beskyttelse av kritisk infrastruktur. Her kan overvåkningskameraer, busser, elbiler, droner av ulike typer og ikke minst mobiltelefoner nevnes, men forhåpentligvis ikke militært materiell. Spørsmålet blir således: Mener statsråden at vi trenger begrensninger når det gjelder bruk av f.eks. kinesisk utstyr ved kritisk militær infrastruktur, og vil statsråden ta initiativ til at man i slike sammenhenger unngår å bruke teknologiske løsninger fra land som våre sikkerhetstjenester aktivt advarer mot? Hvordan ser han for seg å koordinere dette sammen med justis- og beredskapsministeren?

Først: Takk til statsråden for svaret på spørsmålet mitt. Det er godt at han kan gå tilbake og se mer på detaljene. Det er jo slik at vi nå bruker 2 pst. av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret, og 1,5 pst. går til Ukraina. Vi burde egentlig ha brukt 3,5 pst. på det norske forsvaret. Over til en helt annen utfordring: Forsvarets forum roper varsku om utstyrsmangel i Forsvaret. De melder om avbrutt øvingsaktivitet, reduserte treningsmuligheter og bekymringer for soldatenes helse og sikkerhet. Avdelinger skal ha manglet nødvendig bekledning kort tid for rekruttene skulle på plass. Spørsmålet til statsråden er om dette kan skyldes manglende rammeavtaler, som jeg har hørt at det har vært problemer med. Og vil alle som kommer inn til tjeneste, nå ha den tilgangen de trenger på klær og utstyr?

Luftforsvaret prioriterer nå store midler til P-8 og F-35. Det ryktes imidlertid at det nå ikke er tilstrekkelig med midler til trening, øving og utdanning, og at man da flytter midler fra drift til investering. Kan statsråden informere om det stemmer at det ikke lenger er penger til å trene på luftvern etter vinterøvelsen i 2026, og vil denne prioriteringen eventuelt føre til redusert helikopterstøtte til Hæren?

Fra denne talerstolen har jeg tidligere uttalt at innbyggernes sikkerhet er den viktigste oppgaven enhver stat har, men at frihet ikke kommer gratis. Vi står nå, som flere andre har sagt, overfor den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og vi er inne i en ny tid for Norge og Europa, hvor Norge igjen må være forberedt på krig. Krigen raser i Europa. Noen forsøker å begrense alvoret ved å kalle det for konflikten i Ukraina, men det er altså en fullskala krig som foregår på europeisk jord. Representanten Gulati har tatt noe av det overordnede, og jeg vil derfor foreta et par dypdykk innen forsvar og påpeke noen saker som jeg tror vil kunne bedre norsk forsvarsevne. Jeg vil innledningsvis sette fokus på en av de ubenyttede militære ressursene vi har i Norge, men som vi ikke benytter noe av i dag. Erfaringer fra Ukraina viser at personellbehovet er stort og tapstallene skremmende høye. Med andre ord: Erstatningsmannskaper og uthvilte avdelinger er mangelvare. I Norge har vi i dag over 11 000 under 55 år med befalsutdanning som ikke er disponert, og i tillegg over 100 000 som har avtjent verneplikt, som heller ikke er disponert. Når en hærbrigade består av mellom 5 000 og 6 000 personer, undres jeg på hvorfor det tar så lang tid å etablere Brigade Sør som en mobiliseringsbrigade. Den bør ha sitt kompetansemessige og ledelsesmessige utspring fra Hærens våpenskole på Rena, og Camp Rødsmoen egner seg ypperlig til oppsetting, trening og øving av mobiliseringsavdelinger. Med over 11 000 med befalsutdanning burde Forsvaret ha personellmessig dekning til å få på plass denne brigaden med det første. Alt dette befalet burde få tildelt krigstjenestekort, slik man hadde under den kalde krigen. De burde få vite hvor og når de skal møte i forbindelse med krise og krig. Det bringer meg over til mitt neste poeng, som er behovet for å få utdannet flere vernepliktige. Det er med undring jeg ser at Forsvaret ikke har tatt i bruk Haslemoen leir i Våler kommune i Innlandet. Denne leiren egner seg ypperlig som rekruttskole og kan huse over 500 soldater med nødvendig instruktørstøtte. Leiren brukes i dag som mottak for ukrainske flyktninger og har vært gjenstand for vedvarende oppgraderinger og vedlikehold. Standarden på kasernen er bedre enn de fleste andre leirer. Det er kun de nybygde kasernene som er bedre, noe jeg har sett med egne øyne gjennom mine fire år i Ombudsnemda for Forsvaret. Forsvaret burde snarest leie Haslemoen fra nåværende eiere, for det interessante er at pris for både forlegning og forpleining er betydelig lavere enn det Forsvarsbygg krever i de leirene de drifter. Regjeringen skriver i sin plan for Norge at man bl.a. raskt skal styrke forsvarsevnen, og her er muligheten til å handle og ikke bare prate. Ta Haslemoen i bruk før det er for sent – vis handlekraft! Vedtaket om Forsvarsløftet var bare starten. Det må følges opp, slik at vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver eneste krone. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 har i sin visdom satt av 1 mrd. kr nettopp for å styrke daglig drift, utdannelse og øvingsvirksomhet – med andre ord mer aktivitet. Det er avgjørende at det forsvaret vi har, virker best mulig, hver eneste dag, slik at det har den krigsforebyggende effekten det er tiltenkt å ha. Det er trist å erfare at f.eks. Telemark bataljon og Forsvarets spesialkommando ikke hadde penger til å kunne delta på årets vinterøvelse på en fullgod måte. I Forsvarets forum kan en i disse dager også lese at Luftforsvaret må gjøre strenge prioriteringer i sin daglige drift. I denne sammenheng er det verd å merke seg at deltakerne i underholdningsprogrammet Kompani Lauritzen får flere døgn i felt enn mange av dem som er inne til førstegangstjeneste, får i løpet av hele rekruttperioden. Rekruttene tas i altfor stor grad hånd om av fjorårets soldater og yngre befal med varierende kompetanse og erfaring. Disse gjør imidlertid så godt de kan, og ære være dem for det, men her er det betydelig forbedringspotensial. De unge lederne må gis best mulige forutsetninger. Befalsutdannelse må prioriteres. De vernepliktige fortjener selvfølgelig også det beste, og da er det verdt å merke seg at et underholdningsprogram setter inn betydelig mer ressurser for å lage god tv enn det kan virke som at vi som nasjon er villige til å gi våre kommende soldater, som tross alt utdannes for å kunne fylle en rolle i krig. Det må med andre ord mer penger inn til daglig drift og utdannelse. Den militære kompetansen må bedres, slik at både den enkelte soldat og avdeling framstår med troverdighet, både overfor venner og fiender. Så over til noe helt annet: Internfakturering i Forsvaret har sine interessante sider. Den nye uniformen, Nordic Combat Uniform, NCU, innføres i disse dager, også i Heimevernet. Dette vil koste Heimevernet 1,6 mrd. kr, og hva betyr det i praksis? Det betyr at når et heimevernsdistrikt skal bytte til ny uniform, så blir det – med nåværende finansieringsmodell – ikke penger igjen til årlig trening. Dette er en uholdbar måte å drifte på. Det er de samme forsvarspengene som benyttes – det blir verken mer eller mindre av dem – men noen kan flytte dem rundt på regneark, slik at det ser pent ut. Dette er unødvendig byråkrati. Heimevernet og resten av Forsvaret fortjener nye uniformer uten at det går ut over sårt tiltrengt utdannelse og øving. En ny finansieringsmodell må på plass. Når jeg først er inne på Heimevernet, kan jeg ikke unnlate å nevne HV-staben på Terningmoen. Det finnes, så vidt jeg erfarer, ingen relevante militære grunner til å flytte HV-staben, noe som er anslått til å koste mellom 70 og 100 mill. kr. Pengene må brukes på kuler og krutt, utdanning og øving – og ikke til å flytte avdelinger og staber. Avslutningsvis: Det er opp til oss her på Stortinget å sørge for at satsingen på forsvaret av Norge får den kraft, retning og tempo som landet fortjener, og som befolkningen forventer.

Tusen takk til statsråden for et godt svar. Vi har i den senere tid kunnet lese bl.a. i Forsvarets forum om dårlig standard på kaserner. Det er skrevet om mugg på Kjeller, på Andøya er det dårlige hygienefasiliteter, og på Sørreisa sover soldatene på feltsenger i gangene. Tillitsvalgtordningen har reist denne problemstillingen flere ganger. Hvordan ser forsvarsministeren for seg å rette opp i disse utfordringene, med hensyn til både det personellmessige og EBA?

Nå kunne jeg ha spurt statsråden om mindreforbruket på opptil 5 pst. i den militære delen av Forsvaret, eller om den store konsulentbruken i milliardklassen i den ikke-militære delen av Forsvaret, men jeg skal ikke ta noen av dem. Jeg skal stille et mye enklere spørsmål, og det er å spørre forsvarsministeren om dette med veteranloven. Hvordan går arbeidet med veteranloven, og hvordan ser forsvarsministeren for seg å involvere veteranorganisasjonene?

Først vil jeg få lov til å unnskylde at stemmen ikke har vært helt med meg tidligere i dag. Det skyldes nok bare at juleinfluensaen er på plass, men jeg regner med at den i løpet av et par julebord er der den bør være. Over til saken: Jeg forstår representanten Haltbrekkens spørsmål, men jeg ønsker å kommentere denne saken fra en helt annen vinkel. Det er to saker jeg ønsker å sette i fokus. For det første: Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, må vi få på plass en sprengstoffabrikk så raskt som mulig. For det andre: Regjeringen har kastet bort et helt år på det som kan virke som en skinnprosess. Chemring Nobel har per i dag en fabrikk ved Sætre i Asker. Der er det dessverre ikke kapasitet til å produsere så mye militært sprengstoff som etterspørres. Det var hele 14 steder på Østlandet som i utgangspunktet var aktuelle for et nytt, stort produksjonsanlegg. Krokstadelva i Drammen og Modum i Buskerud var aktuelle kandidater, men i henhold til NRK var ikke ordførerne kjent med dette før NRK tok kontakt. Ordfører i Stange kommune, Truls Gihlemoen, kritiserer regjeringen for en useriøs prosess. Ordføreren mener dette fordi feil område i Stange kommune ble vurdert. I denne sammenheng kan jeg nevne for dem som måtte være lokalkjente, at Strandlykkja nok var et bedre alternativ enn Espa øst. Stange kunne tilby en gigantisk tomt ved Mjøsa for den nå så omstridte sprengstoffabrikken, som de mente ville oppfylle alle utvalgskriteriene. I utredningen har man sett på en annen lokasjon enn den kommunen og grunneierne pekte på som mest aktuell. Tilsvarende eksempler finnes også andre steder i landet. Det er ille at regjeringen har kastet bort et år på en skinnprosess for å skape et inntrykk av at andre alternativer har blitt vurdert. Her har tydeligvis kommuner, næringsliv, grunneiere og andre blitt ført bak lyset med en prosess som ikke har vært åpen og inkluderende. Å gjennomføre en prosess av denne typen har vært å holde de 14 kommunene, lokalbefolkningen og alle som har vært engasjert, for narr. Det viktigste er selvsagt vårt og våre alliertes behov for å få etablert en sprengstoffabrikk så raskt som mulig. Norge er nå avhengig av import, hovedsakelig fra Asia. Det er derfor FrPs syn at Stortinget nå ikke har noe annet valg enn å støtte etableringen på Hurum og forlange at dette skjer så raskt som mulig, uten videre opphold. Regjeringen fortjener imidlertid kritikk for måten dette har skjedd på, både for at det har tatt for lang tid, og for at man ikke har involvert lokaldemokratiet på en inkluderende og positiv måte.

Jeg vil med dette kort kommentere representantforslaget om styrket støtte til Ukraina. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Russlands invasjon av Ukraina har understreket betydningen av et sterkt sikkerhetspolitisk samarbeid med våre allierte. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten og utgjør en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Krigens utfall er ikke bare avgjørende for Ukrainas framtid som fri og selvstendig stat, men også for Europas og Norges sikkerhet og trygghet. FrP står sammen med resten av utenriks- og forsvarskomiteen om at Norges militære og sivile støtte samordnes gjennom Nansen-programmet for Ukraina, og viser til at programmets rammer har vært gjenstand for revidering flere ganger. Det er viktig at den norske støtten er basert på Ukrainas behov, og det er derfor ønskelig med en viss fleksibilitet i Stortingets føringer for støtten. Fremskrittspartiet viser for øvrig til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 foreslår å videreføre den militære og sivile støtten til Ukraina på samme nominelle nivå som i 2025, med 85 mrd. kr. Avslutningsvis: Det er viktig å slå fast at Russlands krig mot Ukraina er et grovt brudd på krigens folkerett, hvor det daglig foregår grove menneskerettighetsbrudd gjennom krigshandlingene. Dette er handlinger vi alle må ta sterk avstand fra. Vi må stå sammen, slik at det blir mulig for Ukraina å vinne krigen, eller å få til en fredsavtale de kan leve med.

Jeg vil med dette kort kommentere Innst. 39 S for 2025–2026, om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningsarbeid. Jeg vil minne om at eksportkontrollen først og fremst har to formål. Det ene er å sikre at eksport av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og det andre er å sikre at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike. Alle søknader om eksport av forsvarsmateriell vurderes grundig innenfor rammen av Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, teknologi og tjenester for militære formål. Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA, ble etablert 1. januar 2025. Direktoratet har overtatt forvaltningsansvaret for eksportkontrollen og skal også ivareta Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet, samt gjennomføre sanksjoner som Norge har sluttet opp om. Norsk politikk må legge til rette for at vi kan støtte Ukraina i deres legitime forsvarskamp og samtidig styrke vår egen, europeisk og alliert sikkerhet. Årets melding inneholder derfor et eget kapittel om eksporten til Ukraina som redegjør for gjeldende eksportkontrollpraksis for Ukraina. Eksporten av forsvarsmateriell til Ukraina utgjorde i 2024 945 mill. kr. Fremskrittspartiet med flere viser til hvordan norsk næringsliv må forholde seg til en stadig mer omfattende og kompleks eksportkontroll, som følge av krigen i Ukraina og den overordnede sikkerhetspolitiske utviklingen. Også arbeidet med å håndheve kontrollen fra myndighetenes side har blitt mer krevende og omfattende over tid. På bakgrunn av et representantforslag fra Høyre opprettet regjeringen i januar 2025 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA. FrP viser til at ledende aktører i norsk forsvarsindustri i sine høringsinnspill til statsbudsjettet peker på enkelte utfordringer knyttet til lang saksbehandlingstid hos DEKSA, med negative følger for eksport, internasjonalt industrisamarbeid og konkurranseevne. Vi vil understreke at DEKSA må gis økonomiske og personellmessige ressurser til å sikre effektiv saksbehandling. Avslutningsvis vil FrP poengtere at norsk forsvarsindustri bidrar på en troverdig måte i oppbygging av både Norges og særlig alliertes robusthet for å kunne avverge angrep på våre felles sikkerhetspolitiske interesser. For at norsk forsvarsindustri fortsatt skal kunne være en stabil samarbeidspartner for allierte, er det helt avgjørende at de nasjonale rammebetingelsene som regulerer eksporten, ligger fast. Norsk forsvarsindustri er ledende på flere viktige områder med sin kompetanse og sin evne til forutsigbare leveranser med hensyn til både pris og leveringstid. Som nasjon bør vi være stolte av hva norsk forsvarsindustri får til på dette feltet, og ikke minst det antall arbeidsplasser de skaper.

Jeg vil med dette knytte noen ord til Innst. 40 S for 2025–2026, om Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden, og først vil jeg takke komiteen for konstruktive og gode diskusjoner. Internasjonalt arbeid for fred har lang tradisjon i norsk utenrikspolitikk, og dette inkluderer et bredt sett med tiltak og virkemidler, deriblant humanitær innsats, konfliktforebygging, fredsbygging, langsiktig utviklingsinnsats og styrking av multilaterale forpliktelser, med mål om bl.a. nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen. Denne stortingsmeldingen er avgrenset til norsk diplomatisk innsats for å dempe eller løse konflikter, hvor innsatsen skjer gjennom diplomatisk kontakt med aktører i konflikter, tilrettelegging for samtaler og forhandlinger mellom parter, samt oppfølging av våpenhviler og fredsavtaler, og omfatter derfor både egen, norsk innsats og samarbeid med statlige og ikke-statlige partnere. Prioriteringene i denne stortingsmeldingen er i tråd med Norges nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble framlagt i mai 2025. Det har vært et mål for Norges innsats for fred og konfliktløsning å dempe og løse konflikter og å fremme tiltak og løsninger basert på folkeretten. Norge er best tjent med et fredelig og regelstyrt verdenssamfunn. Den norske innsatsen for fred og konfliktløsning kjennetegnes ved at man har vilje til å snakke med alle parter, uten at det medfører anerkjennelse av omstridte konfliktaktører. Diskresjon og evnen til å bringe aktørene sammen i det stille er et viktig premiss for mange aktører. Viktigheten av partenes eierskap til konflikten vektlegges i arbeidet. Det er verdt å merke seg at Norge også bidrar i konflikter der Norge ikke er upartiske, med bl.a. rådgivning og støtte til én parts kapasitet til å forhandle med den andre. Norge søker alltid å få til mest mulig inkluderende prosesser, og fredsprosessene har tradisjonelt et langt perspektiv. For å kunne være relevant på dette området er det viktig at Norge opptrer upartisk der en ønsker å være bidragsyter, men at en samtidig tar klare og tydelige valg der Norges og alliertes sikkerhetsinteresser står på spill. Fremskrittspartiet vil vise til at norske regjeringer for ofte har involvert seg med aktører på måter som burde vært unngått, som eksempelvis ved å invitere og bruke norske skattebetaleres midler til å fly inn medlemmer av Taliban til Norge. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Norges internasjonale og diplomatiske innsats i større grad må fokusere på de forholdene som er geografisk nærme oss, eller som på annen måte er av stor sikkerhetspolitisk interesse for Norge.

Innbyggernes sikkerhet er den viktigste oppgaven enhver stat har, men frihet kommer ikke gratis. I Meld. St. 33 for 2024–2025, som bl.a. omhandler status og risiko i forbindelse med gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, står det bl.a.: «Norge står nå overfor den mest krevende sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig.» Og videre: «Vi er inne i en ny tid for Norge og Europa, hvor vi igjen må være forberedt på at krig kan ramme.» Vi kan ikke utelukke russisk aggresjon overfor Norge, hvor Svalbard er spesielt utsatt. Den tverrpolitiske enigheten om forsvarsløftet var kun oppstarten. Gjenoppbyggingen kommer mest sannsynlig til å koste betydelig mer på grunn av en enorm prisvekst på militært materiell. Erfaringer fra Ukraina har imidlertid lært oss at luftvern er viktig, og det er derfor innlysende at ytterligere innkjøp av luftvern av ulike typer med forskjellig kapasitet bør være en prioritert oppgave. Det er imidlertid bakkesituasjonen man tar med seg inn i eventuelle fredsforhandlinger. Med andre ord: Landkrig med hæravdelinger har ikke gått av mote. Vi ser også at denne typen krig ikke er over med det første, men trekker ut i tid, noe som betyr at dybde og utholdenhet må gjenskapes. Innlandet er et betydelig forsvarsfylke. Det produseres ammunisjon og annet militært materiell samtidig som flere militære avdelinger og staber har base i fylket. Vi i Innlandet ser fram til å få på plass Brigade Sør med basis i Hærens våpenskole. Rena leir er klar for videre utbygging, og Haslemoen leir bør tas i bruk så snart som mulig. Så vidt jeg erfarer, finnes det ingen relevante militære grunner til å flytte HV-staben. Pengene må brukes på kuler og krutt, utdanning og øving og ikke til å flytte avdelinger og staber. Krigen i Ukraina har også eksponert verden for droner av ulike typer som et fryktet stridsmiddel. Norges bruk av droner må videreutvikles, og minst like viktig er anskaffelsen av effektive mottiltak. Vedtaket av forsvarsløftet var således bare starten. Det må følges opp, slik at vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver eneste krone. Nasjonalforsamlingen må påse at tverrpolitisk villighet og nødvendigheten av forsvarsløftet blir startpunktet for å bedre og sikre Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Vi i denne sal må sørge for at satsingen får den kraft, den retning og det tempo som Norge fortjener og vår befolkning forventer.