FrP vil bemerke at langtidsplanen legger til grunn muligheter for midlertidig innleie av sivil infrastruktur. I forbindelse med Stortingets behandling av forrige langtidsplan, for 2020–2023, ba Stortinget regjeringen om å vurdere å ta i bruk Haslemoen som et supplement til Terningmoen som rekruttskole. Her vises det til et anmodningsvedtak fra 1. desember 2020, vedtak 131. I forsvarsministerens tilsvar av 25. februar 2026 angis det at forsvarssjefen vurderer Haslemoen som ikke aktuelt på grunn av bl.a. høye driftskostnader og manglende områdesikring. Disse argumentene har blitt brukt helt siden 2020. Det synes ikke å være offentlig framlagte utredninger og kostnadsoverslag som sammenligner nåværende løsning opp mot en delt løsning ved å ta i bruk Haslemoen som et supplement til Terningmoen. Det er imidlertid gledelig at forsvarsministeren i sin uttalelse til representantforslaget poengterte: «Virkemiddelet sivil innleie skal, om nødvendig, brukes som supplement for å sørge for at fremdriften i oppbyggingen av rekruttskolekapasiteten opprettholdes.» Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt dramatisk forverret siden 2022, og behovet for raskere og mer robust oppbygging av Forsvaret blir tydeligere for hver eneste dag. Vi har ingen tid å miste. Representanten Vedum var innom en rekke synergieffekter jeg fullt ut støtter, og jeg vil derfor ikke gjenta dem her. Bruk av Haslemoen bør ikke begrenses til kun rekruttskole, men også annen type militær aktivitet som resultat av større og bredere landstruktur, som f.eks. deler av Heimevernet, Brigade Sør og andre reservist- og mobiliseringsbaserte avdelinger. Haslemoen leir er en tidligere militær leir med EBA – eiendom, bygg og anlegg – fullt på høyde med det man finner i andre garnisoner, la meg understreke det. Totalt sett har leiren kapasiteter Forsvaret har mangel på. Det er derfor uheldig om det ikke er gjort en fullverdig og tidsriktig konseptvalgutredning ut fra dagens behov og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. For øvrig har Riksrevisjonen fattet interesse for saken. Avslutningsvis vil FrP framheve at det å ta i bruk Haslemoen synes å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Haslemoen er klar til bruk, og i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, bør regjeringen sikre seg tilgang til Haslemoens fasiliteter. Leiren er ikke bare anvendelig for Forsvaret, men også for totalforsvaret og annen aktivitet som trenger skjerming.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [13:26:21] (ordfører for saken): Dette representantforslaget handler i korthet om å ta i bruk Haslemoen leir. Først vil jeg imidlertid bemerke at en samlet komité erkjenner at Norge nå står i den mest usikre sikkerhetspolitiske situasjonen siden annen verdenskrig, og at det derfor er nødvendig å prioritere mer ressurser til forsvar, sikkerhet og beredskap. Økt utdanning av vernepliktige soldater er en naturlig del av denne satsingen. Det er viktig å unngå forsinkelser i den besluttede opptrappingen av inntaket ved rekruttskolen på Terningmoen. Så over til noen fakta om Haslemoen leir: Leiren ligger i Våler kommune ca. 30 minutters kjøring fra Terningmoen leir og er således i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Ytre leir består av ca. 20 000 dekar bestående av tidligere øvingsfelt, som nå er utmark, herav 16 skytebaner, hvorav 7 benyttes i dag. Indre leir består av ca. 300 dekar med bygg og infrastruktur tilrettelagt for militære formål. Kapasiteten er for tiden ca. 1 000 personer, og leiren har inntil nylig vært benyttet som mottak for om lag 500 ukrainske flyktninger, herav flere barnefamilier. Det er foretatt fortløpende og betydelige oppgraderinger siden Forsvaret solgte leiren i 2004. Våler kommune og Haslemoen AS har 20 års erfaring med drift av leiren til f.eks. militære øvelser som Trident Juncture i to måneder med opp til 2 800 personer og betjening av HV-grensevakt i ca. ni måneder under korona-pandemien. Eierne opplyser at Forsvaret kan tilbys ulike alternative avtaler for bruk av Haslemoen, herunder leie for å dekke Forsvarets kortsiktige og langsiktige behov ved full eller delvis drift av leiren eller andre finansieringsmodeller. Jeg vil takke alle komiteens medlemmer og deres respektive partier for gode og konstruktive diskusjoner, som har ført til at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag som komiteens tilråding: «Stortinget ber regjeringen vurdere Haslemoen leir som en del av en langsiktig løsning for Forsvaret, inkludert en ny vurdering av potensialet for fremtidig aktivitet knyttet til etablering av Brigade Sør, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 og redegjøre for kostnader, tidsplan og nødvendige tilpasninger ved eventuell bruk.»

Noen kom meg litt i forkjøpet med å takke dem som gjør en god jobb for oss. Jeg skal prøve å gjøre det kort. Jeg vil også takke alle dem som har deltatt i de ulike parlamentarikerforsamlingene. Som det ble nevnt tidligere: Takk for den støtten vi får fra Stortingets administrasjon. Deltakelse i de internasjonale parlamentarikerforsamlingene er viktig. Det gir norske politikere bedre innsikt i og forståelse for ulike posisjoner, og det fremmer samarbeid og demokrati i en tid hvor denne styreformen er utsatt. Debatten i forrige sak viser viktigheten av dette engasjementet. Jeg må si meg enig med representanten Blikra, for jeg har også et sete i Europarådet. Avslutningsvis: Takk til utenriks- og forsvarskomiteen for at tilrådingen, som sagt tidligere, kan fremmes av en samlet komité.

35:54] (ordfører for saken): Viktigheten av deltakelse i interparlamentariske forsamlinger må ikke undervurderes. Dette gir norske parlamentarikere bedre innsikt og forståelse for ulike politiske posisjoner, fremmer bedre samarbeid og demokrati i en tid hvor denne styreformen er utsatt og i tilbakegang. I tillegg bidrar deltakelsen til å synliggjøre norske posisjoner og perspektiver i internasjonale organer. Stormaktsrivalisering, geopolitisk usikkerhet og svekket tillit til internasjonal lov og orden har preget 2025. Året ble preget av krig og konflikt i Europa som følge av Russlands pågående aggresjonskrig mot Ukraina. Videre var det konflikt med tilhørende store humanitære katastrofer i andre deler av verden. Det har vært uro omkring den demokratiske utviklingen og viktigheten av å hegne om en regelstyrt verdensorden – et arbeid som preget flere av delegasjonene. Valgobservasjon var fortsatt en viktig del av arbeidet til delegasjonene til OSSE PA, OSSEs parlamentariske forsamling, og PACE, Europarådets parlamentariske forsamling. Administrasjonen i USAs ønske om å overta Grønland var et gjennomgangstema i delegasjonen til det arktiske parlamentarikerarbeidet og i flere av de øvrige delegasjonene. I Europarådets parlamentariske forsamling, PACE, var fokuset gjennom året å ansvarliggjøre Russland og hvordan man etter hvert ville kunne få på plass en rettferdig og varig fred. Stortingets delegasjon til ASEANs interparlamentariske forsamling fokuserte på å styrke det parlamentariske diplomatiet med partnerne. Global konkurransekraft ble et gjennomgangstema for delegasjonen til EFTA og EØS og preget møter internt i EFTA-parlamentarikerkomiteen. I januar 2025 var den norske delegasjonen til arktisk parlamentarisk samarbeid vertskap for et møte i Tromsø, og her fikk disse oppdatering fra det norske lederskapet i Arktisk råd. Avslutningsvis: Man kan merke seg at i 2025 var det 50 år siden Helsingfors-erklæringen ble undertegnet. I OSSE PA ble dette bl.a. markert med en resolusjon om forpliktelsene til de ti prinsippene fra 1975. Helsingfors-erklæringen var et gjennombrudd for forholdet mellom øst- og vestblokken under den kalde krigen. Den slår fast prinsipper som f.eks. likhet mellom stater og respekt for suverenitet, avståelse fra trusler og maktbruk samt grensers ukrenkelighet og staters integritet. Det er viktig at Norge synliggjør våre posisjoner og perspektiver i internasjonale organer, fremmer demokrati og en regelstyrt verdensorden. Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Jeg ønsker å stille et beredskapsspørsmål til forsvarsministeren. Det er jo et paradoks at et av de landene som våre sikkerhetstjenester advarer mest mot når det gjelder etterretning, også er et av de landene som vi bruker mest for teknologiske løsninger og utstyr i beredskap for beskyttelse av kritisk infrastruktur. Her kan overvåkningskameraer, busser, elbiler, droner av ulike typer og ikke minst mobiltelefoner nevnes, men forhåpentligvis ikke militært materiell. Spørsmålet blir således: Mener statsråden at vi trenger begrensninger når det gjelder bruk av f.eks. kinesisk utstyr ved kritisk militær infrastruktur, og vil statsråden ta initiativ til at man i slike sammenhenger unngår å bruke teknologiske løsninger fra land som våre sikkerhetstjenester aktivt advarer mot? Hvordan ser han for seg å koordinere dette sammen med justis- og beredskapsministeren?

Først: Takk til statsråden for svaret på spørsmålet mitt. Det er godt at han kan gå tilbake og se mer på detaljene. Det er jo slik at vi nå bruker 2 pst. av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret, og 1,5 pst. går til Ukraina. Vi burde egentlig ha brukt 3,5 pst. på det norske forsvaret. Over til en helt annen utfordring: Forsvarets forum roper varsku om utstyrsmangel i Forsvaret. De melder om avbrutt øvingsaktivitet, reduserte treningsmuligheter og bekymringer for soldatenes helse og sikkerhet. Avdelinger skal ha manglet nødvendig bekledning kort tid for rekruttene skulle på plass. Spørsmålet til statsråden er om dette kan skyldes manglende rammeavtaler, som jeg har hørt at det har vært problemer med. Og vil alle som kommer inn til tjeneste, nå ha den tilgangen de trenger på klær og utstyr?

Luftforsvaret prioriterer nå store midler til P-8 og F-35. Det ryktes imidlertid at det nå ikke er tilstrekkelig med midler til trening, øving og utdanning, og at man da flytter midler fra drift til investering. Kan statsråden informere om det stemmer at det ikke lenger er penger til å trene på luftvern etter vinterøvelsen i 2026, og vil denne prioriteringen eventuelt føre til redusert helikopterstøtte til Hæren?

Fra denne talerstolen har jeg tidligere uttalt at innbyggernes sikkerhet er den viktigste oppgaven enhver stat har, men at frihet ikke kommer gratis. Vi står nå, som flere andre har sagt, overfor den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og vi er inne i en ny tid for Norge og Europa, hvor Norge igjen må være forberedt på krig. Krigen raser i Europa. Noen forsøker å begrense alvoret ved å kalle det for konflikten i Ukraina, men det er altså en fullskala krig som foregår på europeisk jord. Representanten Gulati har tatt noe av det overordnede, og jeg vil derfor foreta et par dypdykk innen forsvar og påpeke noen saker som jeg tror vil kunne bedre norsk forsvarsevne. Jeg vil innledningsvis sette fokus på en av de ubenyttede militære ressursene vi har i Norge, men som vi ikke benytter noe av i dag. Erfaringer fra Ukraina viser at personellbehovet er stort og tapstallene skremmende høye. Med andre ord: Erstatningsmannskaper og uthvilte avdelinger er mangelvare. I Norge har vi i dag over 11 000 under 55 år med befalsutdanning som ikke er disponert, og i tillegg over 100 000 som har avtjent verneplikt, som heller ikke er disponert. Når en hærbrigade består av mellom 5 000 og 6 000 personer, undres jeg på hvorfor det tar så lang tid å etablere Brigade Sør som en mobiliseringsbrigade. Den bør ha sitt kompetansemessige og ledelsesmessige utspring fra Hærens våpenskole på Rena, og Camp Rødsmoen egner seg ypperlig til oppsetting, trening og øving av mobiliseringsavdelinger. Med over 11 000 med befalsutdanning burde Forsvaret ha personellmessig dekning til å få på plass denne brigaden med det første. Alt dette befalet burde få tildelt krigstjenestekort, slik man hadde under den kalde krigen. De burde få vite hvor og når de skal møte i forbindelse med krise og krig. Det bringer meg over til mitt neste poeng, som er behovet for å få utdannet flere vernepliktige. Det er med undring jeg ser at Forsvaret ikke har tatt i bruk Haslemoen leir i Våler kommune i Innlandet. Denne leiren egner seg ypperlig som rekruttskole og kan huse over 500 soldater med nødvendig instruktørstøtte. Leiren brukes i dag som mottak for ukrainske flyktninger og har vært gjenstand for vedvarende oppgraderinger og vedlikehold. Standarden på kasernen er bedre enn de fleste andre leirer. Det er kun de nybygde kasernene som er bedre, noe jeg har sett med egne øyne gjennom mine fire år i Ombudsnemda for Forsvaret. Forsvaret burde snarest leie Haslemoen fra nåværende eiere, for det interessante er at pris for både forlegning og forpleining er betydelig lavere enn det Forsvarsbygg krever i de leirene de drifter. Regjeringen skriver i sin plan for Norge at man bl.a. raskt skal styrke forsvarsevnen, og her er muligheten til å handle og ikke bare prate. Ta Haslemoen i bruk før det er for sent – vis handlekraft! Vedtaket om Forsvarsløftet var bare starten. Det må følges opp, slik at vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver eneste krone. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 har i sin visdom satt av 1 mrd. kr nettopp for å styrke daglig drift, utdannelse og øvingsvirksomhet – med andre ord mer aktivitet. Det er avgjørende at det forsvaret vi har, virker best mulig, hver eneste dag, slik at det har den krigsforebyggende effekten det er tiltenkt å ha. Det er trist å erfare at f.eks. Telemark bataljon og Forsvarets spesialkommando ikke hadde penger til å kunne delta på årets vinterøvelse på en fullgod måte. I Forsvarets forum kan en i disse dager også lese at Luftforsvaret må gjøre strenge prioriteringer i sin daglige drift. I denne sammenheng er det verd å merke seg at deltakerne i underholdningsprogrammet Kompani Lauritzen får flere døgn i felt enn mange av dem som er inne til førstegangstjeneste, får i løpet av hele rekruttperioden. Rekruttene tas i altfor stor grad hånd om av fjorårets soldater og yngre befal med varierende kompetanse og erfaring. Disse gjør imidlertid så godt de kan, og ære være dem for det, men her er det betydelig forbedringspotensial. De unge lederne må gis best mulige forutsetninger. Befalsutdannelse må prioriteres. De vernepliktige fortjener selvfølgelig også det beste, og da er det verdt å merke seg at et underholdningsprogram setter inn betydelig mer ressurser for å lage god tv enn det kan virke som at vi som nasjon er villige til å gi våre kommende soldater, som tross alt utdannes for å kunne fylle en rolle i krig. Det må med andre ord mer penger inn til daglig drift og utdannelse. Den militære kompetansen må bedres, slik at både den enkelte soldat og avdeling framstår med troverdighet, både overfor venner og fiender. Så over til noe helt annet: Internfakturering i Forsvaret har sine interessante sider. Den nye uniformen, Nordic Combat Uniform, NCU, innføres i disse dager, også i Heimevernet. Dette vil koste Heimevernet 1,6 mrd. kr, og hva betyr det i praksis? Det betyr at når et heimevernsdistrikt skal bytte til ny uniform, så blir det – med nåværende finansieringsmodell – ikke penger igjen til årlig trening. Dette er en uholdbar måte å drifte på. Det er de samme forsvarspengene som benyttes – det blir verken mer eller mindre av dem – men noen kan flytte dem rundt på regneark, slik at det ser pent ut. Dette er unødvendig byråkrati. Heimevernet og resten av Forsvaret fortjener nye uniformer uten at det går ut over sårt tiltrengt utdannelse og øving. En ny finansieringsmodell må på plass. Når jeg først er inne på Heimevernet, kan jeg ikke unnlate å nevne HV-staben på Terningmoen. Det finnes, så vidt jeg erfarer, ingen relevante militære grunner til å flytte HV-staben, noe som er anslått til å koste mellom 70 og 100 mill. kr. Pengene må brukes på kuler og krutt, utdanning og øving – og ikke til å flytte avdelinger og staber. Avslutningsvis: Det er opp til oss her på Stortinget å sørge for at satsingen på forsvaret av Norge får den kraft, retning og tempo som landet fortjener, og som befolkningen forventer.

Tusen takk til statsråden for et godt svar. Vi har i den senere tid kunnet lese bl.a. i Forsvarets forum om dårlig standard på kaserner. Det er skrevet om mugg på Kjeller, på Andøya er det dårlige hygienefasiliteter, og på Sørreisa sover soldatene på feltsenger i gangene. Tillitsvalgtordningen har reist denne problemstillingen flere ganger. Hvordan ser forsvarsministeren for seg å rette opp i disse utfordringene, med hensyn til både det personellmessige og EBA?

Nå kunne jeg ha spurt statsråden om mindreforbruket på opptil 5 pst. i den militære delen av Forsvaret, eller om den store konsulentbruken i milliardklassen i den ikke-militære delen av Forsvaret, men jeg skal ikke ta noen av dem. Jeg skal stille et mye enklere spørsmål, og det er å spørre forsvarsministeren om dette med veteranloven. Hvordan går arbeidet med veteranloven, og hvordan ser forsvarsministeren for seg å involvere veteranorganisasjonene?

Først vil jeg få lov til å unnskylde at stemmen ikke har vært helt med meg tidligere i dag. Det skyldes nok bare at juleinfluensaen er på plass, men jeg regner med at den i løpet av et par julebord er der den bør være. Over til saken: Jeg forstår representanten Haltbrekkens spørsmål, men jeg ønsker å kommentere denne saken fra en helt annen vinkel. Det er to saker jeg ønsker å sette i fokus. For det første: Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, må vi få på plass en sprengstoffabrikk så raskt som mulig. For det andre: Regjeringen har kastet bort et helt år på det som kan virke som en skinnprosess. Chemring Nobel har per i dag en fabrikk ved Sætre i Asker. Der er det dessverre ikke kapasitet til å produsere så mye militært sprengstoff som etterspørres. Det var hele 14 steder på Østlandet som i utgangspunktet var aktuelle for et nytt, stort produksjonsanlegg. Krokstadelva i Drammen og Modum i Buskerud var aktuelle kandidater, men i henhold til NRK var ikke ordførerne kjent med dette før NRK tok kontakt. Ordfører i Stange kommune, Truls Gihlemoen, kritiserer regjeringen for en useriøs prosess. Ordføreren mener dette fordi feil område i Stange kommune ble vurdert. I denne sammenheng kan jeg nevne for dem som måtte være lokalkjente, at Strandlykkja nok var et bedre alternativ enn Espa øst. Stange kunne tilby en gigantisk tomt ved Mjøsa for den nå så omstridte sprengstoffabrikken, som de mente ville oppfylle alle utvalgskriteriene. I utredningen har man sett på en annen lokasjon enn den kommunen og grunneierne pekte på som mest aktuell. Tilsvarende eksempler finnes også andre steder i landet. Det er ille at regjeringen har kastet bort et år på en skinnprosess for å skape et inntrykk av at andre alternativer har blitt vurdert. Her har tydeligvis kommuner, næringsliv, grunneiere og andre blitt ført bak lyset med en prosess som ikke har vært åpen og inkluderende. Å gjennomføre en prosess av denne typen har vært å holde de 14 kommunene, lokalbefolkningen og alle som har vært engasjert, for narr. Det viktigste er selvsagt vårt og våre alliertes behov for å få etablert en sprengstoffabrikk så raskt som mulig. Norge er nå avhengig av import, hovedsakelig fra Asia. Det er derfor FrPs syn at Stortinget nå ikke har noe annet valg enn å støtte etableringen på Hurum og forlange at dette skjer så raskt som mulig, uten videre opphold. Regjeringen fortjener imidlertid kritikk for måten dette har skjedd på, både for at det har tatt for lang tid, og for at man ikke har involvert lokaldemokratiet på en inkluderende og positiv måte.

Jeg vil med dette kort kommentere representantforslaget om styrket støtte til Ukraina. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Russlands invasjon av Ukraina har understreket betydningen av et sterkt sikkerhetspolitisk samarbeid med våre allierte. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten og utgjør en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Krigens utfall er ikke bare avgjørende for Ukrainas framtid som fri og selvstendig stat, men også for Europas og Norges sikkerhet og trygghet. FrP står sammen med resten av utenriks- og forsvarskomiteen om at Norges militære og sivile støtte samordnes gjennom Nansen-programmet for Ukraina, og viser til at programmets rammer har vært gjenstand for revidering flere ganger. Det er viktig at den norske støtten er basert på Ukrainas behov, og det er derfor ønskelig med en viss fleksibilitet i Stortingets føringer for støtten. Fremskrittspartiet viser for øvrig til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 foreslår å videreføre den militære og sivile støtten til Ukraina på samme nominelle nivå som i 2025, med 85 mrd. kr. Avslutningsvis: Det er viktig å slå fast at Russlands krig mot Ukraina er et grovt brudd på krigens folkerett, hvor det daglig foregår grove menneskerettighetsbrudd gjennom krigshandlingene. Dette er handlinger vi alle må ta sterk avstand fra. Vi må stå sammen, slik at det blir mulig for Ukraina å vinne krigen, eller å få til en fredsavtale de kan leve med.

Jeg vil med dette kort kommentere Innst. 39 S for 2025–2026, om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2024, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningsarbeid. Jeg vil minne om at eksportkontrollen først og fremst har to formål. Det ene er å sikre at eksport av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og det andre er å sikre at eksporten av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike. Alle søknader om eksport av forsvarsmateriell vurderes grundig innenfor rammen av Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, teknologi og tjenester for militære formål. Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA, ble etablert 1. januar 2025. Direktoratet har overtatt forvaltningsansvaret for eksportkontrollen og skal også ivareta Norges internasjonale forpliktelser på sanksjonsområdet, samt gjennomføre sanksjoner som Norge har sluttet opp om. Norsk politikk må legge til rette for at vi kan støtte Ukraina i deres legitime forsvarskamp og samtidig styrke vår egen, europeisk og alliert sikkerhet. Årets melding inneholder derfor et eget kapittel om eksporten til Ukraina som redegjør for gjeldende eksportkontrollpraksis for Ukraina. Eksporten av forsvarsmateriell til Ukraina utgjorde i 2024 945 mill. kr. Fremskrittspartiet med flere viser til hvordan norsk næringsliv må forholde seg til en stadig mer omfattende og kompleks eksportkontroll, som følge av krigen i Ukraina og den overordnede sikkerhetspolitiske utviklingen. Også arbeidet med å håndheve kontrollen fra myndighetenes side har blitt mer krevende og omfattende over tid. På bakgrunn av et representantforslag fra Høyre opprettet regjeringen i januar 2025 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA. FrP viser til at ledende aktører i norsk forsvarsindustri i sine høringsinnspill til statsbudsjettet peker på enkelte utfordringer knyttet til lang saksbehandlingstid hos DEKSA, med negative følger for eksport, internasjonalt industrisamarbeid og konkurranseevne. Vi vil understreke at DEKSA må gis økonomiske og personellmessige ressurser til å sikre effektiv saksbehandling. Avslutningsvis vil FrP poengtere at norsk forsvarsindustri bidrar på en troverdig måte i oppbygging av både Norges og særlig alliertes robusthet for å kunne avverge angrep på våre felles sikkerhetspolitiske interesser. For at norsk forsvarsindustri fortsatt skal kunne være en stabil samarbeidspartner for allierte, er det helt avgjørende at de nasjonale rammebetingelsene som regulerer eksporten, ligger fast. Norsk forsvarsindustri er ledende på flere viktige områder med sin kompetanse og sin evne til forutsigbare leveranser med hensyn til både pris og leveringstid. Som nasjon bør vi være stolte av hva norsk forsvarsindustri får til på dette feltet, og ikke minst det antall arbeidsplasser de skaper.

Jeg vil med dette knytte noen ord til Innst. 40 S for 2025–2026, om Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden, og først vil jeg takke komiteen for konstruktive og gode diskusjoner. Internasjonalt arbeid for fred har lang tradisjon i norsk utenrikspolitikk, og dette inkluderer et bredt sett med tiltak og virkemidler, deriblant humanitær innsats, konfliktforebygging, fredsbygging, langsiktig utviklingsinnsats og styrking av multilaterale forpliktelser, med mål om bl.a. nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen. Denne stortingsmeldingen er avgrenset til norsk diplomatisk innsats for å dempe eller løse konflikter, hvor innsatsen skjer gjennom diplomatisk kontakt med aktører i konflikter, tilrettelegging for samtaler og forhandlinger mellom parter, samt oppfølging av våpenhviler og fredsavtaler, og omfatter derfor både egen, norsk innsats og samarbeid med statlige og ikke-statlige partnere. Prioriteringene i denne stortingsmeldingen er i tråd med Norges nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble framlagt i mai 2025. Det har vært et mål for Norges innsats for fred og konfliktløsning å dempe og løse konflikter og å fremme tiltak og løsninger basert på folkeretten. Norge er best tjent med et fredelig og regelstyrt verdenssamfunn. Den norske innsatsen for fred og konfliktløsning kjennetegnes ved at man har vilje til å snakke med alle parter, uten at det medfører anerkjennelse av omstridte konfliktaktører. Diskresjon og evnen til å bringe aktørene sammen i det stille er et viktig premiss for mange aktører. Viktigheten av partenes eierskap til konflikten vektlegges i arbeidet. Det er verdt å merke seg at Norge også bidrar i konflikter der Norge ikke er upartiske, med bl.a. rådgivning og støtte til én parts kapasitet til å forhandle med den andre. Norge søker alltid å få til mest mulig inkluderende prosesser, og fredsprosessene har tradisjonelt et langt perspektiv. For å kunne være relevant på dette området er det viktig at Norge opptrer upartisk der en ønsker å være bidragsyter, men at en samtidig tar klare og tydelige valg der Norges og alliertes sikkerhetsinteresser står på spill. Fremskrittspartiet vil vise til at norske regjeringer for ofte har involvert seg med aktører på måter som burde vært unngått, som eksempelvis ved å invitere og bruke norske skattebetaleres midler til å fly inn medlemmer av Taliban til Norge. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Norges internasjonale og diplomatiske innsats i større grad må fokusere på de forholdene som er geografisk nærme oss, eller som på annen måte er av stor sikkerhetspolitisk interesse for Norge.

Innbyggernes sikkerhet er den viktigste oppgaven enhver stat har, men frihet kommer ikke gratis. I Meld. St. 33 for 2024–2025, som bl.a. omhandler status og risiko i forbindelse med gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, står det bl.a.: «Norge står nå overfor den mest krevende sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig.» Og videre: «Vi er inne i en ny tid for Norge og Europa, hvor vi igjen må være forberedt på at krig kan ramme.» Vi kan ikke utelukke russisk aggresjon overfor Norge, hvor Svalbard er spesielt utsatt. Den tverrpolitiske enigheten om forsvarsløftet var kun oppstarten. Gjenoppbyggingen kommer mest sannsynlig til å koste betydelig mer på grunn av en enorm prisvekst på militært materiell. Erfaringer fra Ukraina har imidlertid lært oss at luftvern er viktig, og det er derfor innlysende at ytterligere innkjøp av luftvern av ulike typer med forskjellig kapasitet bør være en prioritert oppgave. Det er imidlertid bakkesituasjonen man tar med seg inn i eventuelle fredsforhandlinger. Med andre ord: Landkrig med hæravdelinger har ikke gått av mote. Vi ser også at denne typen krig ikke er over med det første, men trekker ut i tid, noe som betyr at dybde og utholdenhet må gjenskapes. Innlandet er et betydelig forsvarsfylke. Det produseres ammunisjon og annet militært materiell samtidig som flere militære avdelinger og staber har base i fylket. Vi i Innlandet ser fram til å få på plass Brigade Sør med basis i Hærens våpenskole. Rena leir er klar for videre utbygging, og Haslemoen leir bør tas i bruk så snart som mulig. Så vidt jeg erfarer, finnes det ingen relevante militære grunner til å flytte HV-staben. Pengene må brukes på kuler og krutt, utdanning og øving og ikke til å flytte avdelinger og staber. Krigen i Ukraina har også eksponert verden for droner av ulike typer som et fryktet stridsmiddel. Norges bruk av droner må videreutvikles, og minst like viktig er anskaffelsen av effektive mottiltak. Vedtaket av forsvarsløftet var således bare starten. Det må følges opp, slik at vi får mest mulig forsvarsevne ut av hver eneste krone. Nasjonalforsamlingen må påse at tverrpolitisk villighet og nødvendigheten av forsvarsløftet blir startpunktet for å bedre og sikre Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Vi i denne sal må sørge for at satsingen får den kraft, den retning og det tempo som Norge fortjener og vår befolkning forventer.