Jeg tror at hvis man snakker med barnevernsledere rundt omkring i kommunene nå, vil de si at dette tar altfor lang tid. Over halvparten av de ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold eller trusler om vold. Barnevernsansatte er en av de yrkesgruppene som er mest utsatt for trusler, sjikane og hatytringer på internett. Dette rammer deres helse, sikkerhet og trivsel. Dette henger direkte sammen med det vi nettopp har diskutert, for når bistandsplikten brytes og ansatte må håndtere de mest krevende barna uten tilstrekkelig støtte og tilstrekkelige verktøy, øker også risikoen for vold dramatisk. Vil statsråden iverksette konkrete tiltak mot vold og trusler i barnevernet, og vil statsråden f.eks. også fremme forslag om et særskilt strafferettslig vern for barnevernsansatte, på lik linje med det helsepersonell og lærere allerede har?

Bistandsplikten er absolutt, og når staten ikke gjør jobben sin, tvinges kommunene til å ta regningen og ansvaret, uten at det får en eneste konsekvens dersom staten bryter den. Jeg vet at i disse dager har flere kommuner rapportert inn til Riksrevisjonen bl.a. kriminelle handlinger, alvorlige rusepisoder og seksuelle overgrep som har skjedd mens barn har ventet på plass. Det er barn som har blitt utsatt for nye traumer, og noen av dem har utsatt andre mennesker for alvorlige hendelser. I tillegg faller mange av disse barna mellom to stoler. De får ikke helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og kommunalt barnevern har ikke den riggen som skal til for å gi dem den hjelpen de trenger. Barnevernsleder Lina Aatif sier det slik til Tønsbergs Blad: «Det er alvorlig når et barn i sitt livs krise ikke får hjelp. Vi må være i stand til å gi alle de barna som har behov for det, den hjelpen de har krav på – en trygg seng.» Hva vil regjeringen gjøre for at barn i sitt livs krise skal få en trygg seng når de trenger det?

«Riksrevisjonen har dokumentert en alarmerende økning i brudd på bistandsplikten de siste årene, og kommunale barnevernstjenester opplever jevnlige brudd fra Bufetat. Det er barn med psykiske lidelser, rusproblemer og kriminell atferd som blir værende i utrygge omsorgssituasjoner. Riksrevisjonen har slått fast at dette skaper situasjoner med høy risiko for liv og helse, både for barna selv og personer rundt dem. Hva vil statsråden gjøre for å få opp kapasiteten i Bufetat, slik at de mest sårbare barna får hjelp når de trenger det?»

Høyre har hele veien ønsket at direktivet skulle innføres. Det er bra for folkehelsen og det er bra for norske forbrukere at vi får strengere grenseverdier, ikke bare for kadmium i løk, men også i barnemat, i frokostblandinger og i en rekke andre næringsmidler. EU varslet innstrammingen av grenseverdier for kadmium allerede i 2021. Regjeringen – med to tidligere statsråder fra Senterpartiet og én fra Arbeiderpartiet – har hatt fire år på seg til å forberede norske bønder, gjennomføre nødvendig kartlegging og ha dialog med næringen og Stortinget. I stedet lot de forordningen ligge i en skuff. Det er fire år norske produsenter har levd i uvisshet, fire år med lite kartlegging, fire år uten å forberede næringen på de nye grenseverdiene. Det er ikke godt nok, og det har gjort situasjonen vanskeligere enn den hadde trengt å være. Høyre støtter opprettelsen av en midlertidig, risikoreduserende ordning på 70 pst. for løkprodusenter som har avlinger som eventuelt overstiger de nye grenseverdiene i inneværende år. Vi har også sikret at regjeringen skal komme tilbake med midler til ytterligere kartlegging av kadmium i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Vi merker oss også at andre partier i denne salen ønsker at ordningen skal være på hele 95 pst. Det mener Høyre er feil. Å sette kompensasjonsnivået på inntil 70 pst. balanserer hensynet til økonomisk trygghet for bonden mot prinsippet om at næringsdrivende må bære noe av risikoen. Et høyere kompensasjonsnivå kan svekke insentivene til tilpasning, og erfaringsmessig har også enkeltordninger en tendens til å skape presedens, som kan være uheldig. Det finnes tiltak produsentene selv kan gjøre. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet har vist til at kalking er det viktigste, enkleste og billigste tiltaket for å redusere plantenes opptak av kadmium. Det har effekt samme år som det tilføres. En ordning på 70 pst. gir den tryggheten og forutsigbarheten for bøndene som potensielt blir berørt, samtidig som den gir insentiver til å gjøre nødvendige tiltak i forkant. Jeg tar med dette opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre.