Det er bra at vi har slått fast at fisk er mat. For oss i Miljøpartiet De Grønne er fisken også en venn. Derfor har vi flere ganger tatt til orde for å fastsette en lav og streng grense for akseptabel dødelighet i oppdrettsnæringen. Det har regjeringspartiene stemt imot. Stortinget stemte i vår for at regjeringen skal vurdere å fastsette en grense for dødelighet i dyrevelferdsmeldingen. Kan statsråden bekrefte at det blir foreslått en slik grense enten i dyrevelferdsmeldingen eller i havbruksmeldingen, som ifølge statsråden kommer før påske?

Regjeringen legger endelig fram den etterlengtede dyrevelferdsmeldingen på fredag, som statsråden akkurat sa. Et av temaene jeg regner med at blir tatt opp der, er arealkrav i grisenæringen. Situasjonen i dag er at griser fortsatt holdes på så liten plass at de knapt kan snu seg rundt. Det er faglig enighet om at forskriftskravene til areal for gris må økes med minst 50 pst. for å heve dyrevelferden i grisenæringen. Er statsråden enig i dette faglige kravet, og vil det komme forslag om mer areal til griser i dyrevelferdsmeldingen? Statsråd Geir Pollestad [15:01:18]: La meg først seia at eg ikkje deler beskrivinga av korleis norske grisebønder behandlar grisane sine i dag, og korleis det er å vera gris i Noreg. Det er ingen tvil om at tilgang på areal er viktig når det gjeld dyrevelferd innanfor både griseproduksjon og andre produksjonar, men det handlar om å gjera det på ein smart måte. Me har hausta nokre erfaringar etter lausdriftskravet for storfe, som eigentleg har vorte eit problem. Me må gjera det på ein betre måte. Når dyrevelferdsmeldinga vert lagd fram, trur eg ein vil sjå at me har ei kunnskapsbasert tilnærming, og at me vil ta trinn for trinn i dette. Viss ein ser dyrevelferd over tid, er dyrevelferda i dag ei heilt anna enn ho var for 20 år sidan, og dyrevelferda om 20 år vil vera ei heilt anna enn ho er i dag. Denne regjeringa er oppteken av å gjera det på ein måte som gjer at vi òg sikrar og opprettheld den norske matproduksjonen og lønsemda for norske bønder.

En grønn, framtidsrettet næringspolitikk som sikrer klima og natur, handler grovt sett om to forhold: å legge til rette for at gründere og oppstartsbedrifter lykkes og å flytte kraft, kapital og kompetanse fra oljen til andre næringer. SV klarte å gjøre et daft statsbudsjett litt mindre daft – all ære til dem for det – men de fikk dessverre ikke gjennomslag på næringskomiteens budsjettområder. Hurdalsplattformens punkt om at klima og natur skal være rammen rundt all politikk er det omtrent umulig å se spor av i budsjettet. Dette var regjeringens siste sjanse til å føre en næringspolitikk som bidrar til at vi lykkes i klimapolitikken og lykkes med å sikre naturen. Den sjansen forspilte de. Det finnes mange eksempler på det. Regjeringen vil kutte klimagassutslipp, men gir fiskebåtene full kompensasjon for økt CO2-avgift. Regjeringen har nettopp levert en naturmelding, men finansierer enorme naturinngrep i form av brede skogsbilveier og hogst i gammelskog. Regjeringen sier den vil ta vare på Oslofjorden, men finansierer samtidig bunntråling som ødelegger livsgrunnlaget i fjorden. Regjeringen vil bruke virkemidlene staten har til næringslivets grønne omstilling, men har i år klart å snike inn en setning i budsjettforslaget om at dette ikke er «til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen». I fjor døde 63 millioner oppdrettslaks i merdene, ofte under store smerter, av sykdom, lus og lusebehandling. En så høy dødelighet, 16,7 pst., hadde ført til ramaskrik og krav om akutte tiltak hvis det hadde vært snakk om kyr, griser, sauer eller kyllinger. Dyrevelferdsloven slår fast at fisk er et dyr, og at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger. Den loven brytes daglig i norsk oppdrettsnæring – helt uten at det får konsekvenser. De fleste er enig i at oppdrettsnæringen må redusere dødeligheten, stanse rømmingen og slutte å forurense. Likevel er det få tiltak som tar oss dit. Hadde trafikklyssystemet virket, hadde ikke oppdrettsnæringen vært i dagens situasjon. Det er bra at Stortinget har gitt regjeringen marsjordre om å legge fram en miljøfleksibilitetsordning for oppdrettsnæringen, etter forslag fra Miljøpartiet De Grønne. Vi forventer at forslaget kommer raskt, og at regjeringen foreslår en lav grense for akseptabel dødelighet i oppdrettsnæringen når dyrevelferdsmeldingen kommer på fredag. I 2024 betalte staten ut 4,7 mrd. kr til oppdrettskommunene gjennom havbruksfondet. Det fungerer som et sterkt insentiv til å sette av areal til oppdrett. Havbruksfondet har blitt et virkemiddel for stadig mer naturødeleggelse og stadig nye brudd på dyrevelferdsloven. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor en total omlegging av havbruksfondet, der det stilles strenge miljø- og dyrevelferdskrav til utbetalingene fra fondet. Vi foreslår også en rekke andre tiltak for å styrke dyrevelferden for husdyr på land og i sjø. Vi styrker Mattilsynets arbeid overfor oppdrettsnæringen, vi kutter subsidier til selfangst, vi setter av midler til dyrepoliti over hele landet, vi styrker veterinærdekningen, og vi setter av midler til et 3R-senter for alternativer til dyreforsøk. Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett viser at en annen retning for næringspolitikken, en retning som sikrer klima og natur, investeringer og gründerskap, er mulig. Vi vil redusere formuesskatten ved å heve bunnfradraget, til 5 mill. kr. Vi vil redusere arbeidsgiveravgiften for oppstartsbedrifter, kutte statlige midler til olje, gass og havbunnsmineraler og satse stort på havvind. Vi kutter momsen på servering, for å styrke utelivsbransjen og vri forbruket vårt fra ting til opplevelser og kultur. Innenfor næringskomiteens budsjettområder vil vi bl.a. styrke Siva, Investinor og Nysnø. Vi vil kutte i CO2-kompensasjonen til trålerne og styrke risikolånordningen for skip. Vi vil kutte miljøskadelige subsidier for skogbruket og heller satse på fleralderskogbruk og bedre kartlegging av gammelskog. Vi setter av 300 mill. kr til en storsatsing på biogass og 100 mill. kr til et fond for omstilling av oppdrettsnæringen. Vi viser i vårt alternative statsbudsjett at det er mulig med en annen retning for norsk næringspolitikk de neste årene. Til slutt og for ordens skyld: Vi støtter forslagene nr. 7 og 8, fra Venstre. Ved en inkurie står vi ikke som medforslagsstiller. Det gjelder også Kristelig Folkepartis løse forslag, forslagene nr. 10 og 11.