16. jun 202611:35· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Eg er overtydd om
at kommunane klarar å sjå sine eigne interesser på kort sikt. Det
er det aldri nokon tvil om. Spørsmålet er om kommunane er best eigna
til å forvalte dei overordna reglane som Stortinget ønskjer at kommunane
skal ivareta, som ikkje tener kommunane direkte, men som tener storsamfunnet
og framtidige generasjonar. Der blir vi fartsblinde. Det er vanskeleg
å sjå det store verdensbildet av korleis natur er under konstant
press overalt. Vi ser mykje natur som vi opplever som rørt i liten
grad, men verkelegheita er at vi tapar meir og meir natur. Det legg
grunnlaget for bl.a. pandemiar. Å byggje ned natur svekkjer grunnlaget
for tenester som reint drikkevatn, osv. Kvart enkelt tiltak betyr
ingenting, men summen av det er svært alvorleg. Difor er vi svært
opptekne av at det er nokon som tek vare på interessene til storsamfunnet, verdssamfunnet
og komande generasjonar. Vi er sikre på at kommunane godt ivaretek
eigne interesser.
16. jun 202611:33· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Først og fremst
opplever eg at vi har ein veldig god dialog – ein veldig fortruleg
og god dialog heile vegen. Det tenkjer eg lager eit veldig godt
grunnlag. Eg er veldig godt fornøgd med korleis regjeringa følgde
opp verbalforslaget om klima til statsbudsjettet, ved å sjå på korleis
vi kan utvikle anleggsplassar til å bli utsleppsfrie. Ein stor auke
av utlånsramma til Husbanken har vore nemnd tidlegare, og ikkje
minst er vel kollektivsatsinga, som har vore ei hovudsatsing for
MDG, blant det heilt sentrale. Eg håpar også at dette kan leggje
grunnlaget for at vi kan styre fleire byar saman i tida som kjem. Sjølv
har eg tett dialog med helseministeren om fleire spørsmål. Eg er
litt skuffa over at eg ikkje fekk på plass RS-virusvaksine, men
eg er sikker på at vi i den dialogen vi har, skal få på plass det,
for det er kjempeviktig for pasientane, for barna og for foreldra
til dei nyfødde.
16. jun 202611:31· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Her ligg det mange
premiss i spørsmålet som ikkje stemmer med verkelegheita. Blant
anna er ikkje vi for å ha flest mogleg krav til bygging, og representanten
gløymer også at betalingsevna er svært viktig for korleis bustader
blir prisa. Vi i MDG er opptekne av å utvikle ein tredje bustadsektor,
rett og slett for å konkurrere med dei altfor høge prisane vi har.
Som sagt er dei i stor grad styrte av nettopp betalingsevna. Også
vi er med på at det er mange krav ein kan redusere på, men vi er nok
ikkje nødvendigvis einige med Framstegspartiet i kva for krav som
bør reduserast. Trua på at berre ein reduserer krava, går prisane
ned, er ei overforenkling. Vi meiner ein kombinasjon av sosial bustadbygging
med tilgjengelege bustader til ein mye lågare pris enn det vi har
i pressområda, i alle fall er eit av fleire viktige verkemiddel,
men vi må absolutt også sjå på krava og kvar vi kan forenkle. Der
er vi einige, om ikkje nødvendigvis i kva krav.
16. jun 202611:25· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Vårens vakraste
eventyr er her for oss som er nerdar på kommunepolitikk. Det er
nemleg kommuneproposisjonen. Det er rett og slett ein liten festdag.
Det er i kommunane det skjer. Der lever vi
livet vårt, og der yter vi tenestene til befolkninga, som administrasjon,
politikarar og tenesteytarar. Å gi signal til kommunane om korleis
rammene blir vidare, er heilt avgjerande for kommunal planlegging,
for nettopp å planleggje dei gode liva, sånn at vi som innbyggjarar
skal kunne leve det gode livet og få dei tenestene vi treng, når
vi treng dei.
MDG er oppteke av eit samfunn med små forskjellar,
der vi lever nettopp det gode livet. med lite avtrykk på klima og natur,
til glede for dei som kjem etter oss. Difor er det forstemmande
å sjå at det er så intense angrep på statsforvaltaren og den rolla
statsforvaltaren har. Det er faktisk Stortingets eigne reglar statsforvaltaren
forvaltar, nettopp for å ta vare på interessene til allmenta og
unngå nettopp tragedien til allmenninga, der det som gagnar den
enkelte, ikkje gagnar samfunnet. Vi må klare å motverke det, nettopp
for dei som kjem etter.
Vi meiner likevel at fleksibilitet for kommunane
til å leggje planar er svært viktig. Det er viktig å få på plass
gode ordningar for tidleg avklaring av f.eks. forhold som gjer at
natur ikkje kan byggjast ned. Då treng vi å utvikle nye mekanismar som
beskyttar sårbar og viktig natur. Vi treng verktøy så vi sikrar
både nødvendig fleksibilitet for kommunane og at vi tek vare på
det mest verdifulle og tek tilbake natur der det er rom for det.
Vi ønskjer fleire barn i Noreg, og kommunane
ønskjer å motverke folketalsnedgang. Dei som er så heldige å få
folketalet oppover, har nokre utfordringar på kort sikt økonomisk, men
likevel er det utfordringar det er relativt lett å leve med på lang
sikt. Det svarar seg nemleg på lang sikt med folketalsvekst. Difor
er det svært krevjande å ta ned tenester når ein attpåtil har betydeleg
fråflytting.
Difor meiner vi kommunane som slit med nedgang,
treng pengane meir enn vekstkommunane. Eit veksttilskot oppmuntrar
til ein viss grad til å løne vekst også på andre område, som nedbygging
av matjord og natur, og det forsterkar konkurransen som uansett
er mellom kommunar og innbyggjarar. MDG føreslår difor å greie ut
å fjerne eller redusere veksttilskotet og vurdere om det bør overførast
til kommunane eller til kommunar med størst utfordringar med fråflytting.
MDG har ikkje vore med i innstillinga, så vi
signaliserer enkelte av dei forslaga vi kjem til å støtte, som bl.a.
å greie ut å differensiere eigedomsskatten på ordinære bustader
og fritidsbustader. Vi kjem også til å støtte forslag nr. 11, om
ikkje å gå vidare med å avvikle kompetansekrava i helsetenesta. Regjeringa
har sjølvsagt rett til både å føreslå og drive med høyringar, det
kan og skal ikkje Stortinget hindre, men vi sender tydeleg signal
om at kompetanse er viktig i kommunane og må sikrast.
Vi er opptekne av menneske som har fått innvilga
asyl i Noreg. Dei ventar altfor lenge på å bli busette. Vi ser eit
kappløp mot botnen mellom enkelte kommunar, nettopp for å unngå
å busetje flyktningar. Mange har sagt dei ikkje kan busetje nokon
som helst. Vi ønskjer difor å greie ut ein alternativ modell for
busetjingsførespurnader, nettopp for å sikre rask busetjing av dei
som har fått innvilga asyl, at det blir fullfinansiert av staten,
og at det sjølvsagt må vere tilpassa lokale forhold. Vi meiner moglegheita
kommunane har til å nekte busetjing, bør avgrensast.
For MDG er det lange perspektivet viktigast.
Vi meiner vi bør beskytte sårbar natur, ta vare på alle sårbare
og sikre dei som kjem etter oss. Difor er det så avgjerande at kommunane har
gode rammer og tek det store ansvaret dei har, for det er i kommunane
alt skjer.
10. jun 202610:48· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))
Føreseielegheit
for verksemder og næringsliv meiner vi i MDG er sentralt. Når FrP
får det til å høyrast ut som alle tryggingsalarmar nærmast går på
2G, reagerer vi på det. Dette er somlekoppane, som sikkert med gode
grunnar har valt å ikkje byte ut enno. Eg går ut frå at innan fristen
er dei også i stand til å skaffe moderne teknologi. Er det ønskjeleg
å lønne dei som somlar med å byte ut forelda teknologi, ved å forlengje
oppretthaldinga av 2G-nettet? Det meiner vi er heilt feil. Føreseieleg
utfasing er rett svar når teknologien er altfor gamal.
10. jun 202610:38· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))
Eg tippar fleire
enn eg har vore innom ein AMK-sentral av og til og sett korleis
det fungerer der. Eg har vore der utallege gonger når det koker,
og det siste ein treng, er masse falske alarmar, for å seie det
sånn. Vi blir uansett aldri 100 pst. trygge ved å planleggje og
greie oss ut av ting. Vi planla og greidde ut masse ved 2000-skiftet
– for dei som er gamle nok til å hugse det – då alle datamaskiner
kunne ha gått i svart og samfunnet kunne ha brote saman. Var det
nokon som merkte noko då i det heile? Eg kan ikkje hugse nokon ting
iallfall.
Det var stor motstand mot å byggje ned koparnettet.
Likevel blei det bygd ned, og det var vel knapt merkbart. Lite tyder
på at vesentleg infrastruktur skal vere vanskeleg eller umogleg
å fjerne på den tida som er igjen. Det å byrje å greie ut og skape
usikkerheit om vi skal stengje ned eller ikkje no, når noko alt
er godt greidd ut, er å kaste bort ressursar vi burde brukt på heilt
andre ting. Å bruke enda større kostnader på å utsetje stenging
av 2G-nettet, som vi heller burde brukt på gode trafikksikkerheitstiltak
vi veit hjelper, er verkeleg å gå baklengs inn i framtida. Eg har
brukt ein god del tid på dette for å gå fagleg inn i det. Det burde
eg sjølvsagt ikkje ha gjort som stortingsrepresentant. Eg har gjort
det likevel. De beste anslaga eg har klart å finne, tyder på at
vi snakkar om null til maks eitt liv per år som blir redda. I tillegg
har det ein del negative effektar som kan gå andre vegen, så vi
veit ikkje om det er ein netto positiv effekt.
Eg skal ikkje seie at belastninga på AMK-sentralen
er så stor, men det å ikkje ha god nok dekning på 4G- og 5G-nettet kan
også bidra til å ta liv. Som sagt blei koparnettet stengt for nokre
år sidan. Det gjekk faktisk heilt bra.
Det blir sagt at forskjellen på liv og død
kan vere nærmast nokre sekund. Det er ikkje mi erfaring frå akuttmottak.
Det er klart at tid betyr noko, men da må det faktisk også fungere.
Då må det faktisk vere eit antal pasientar som kjem tidlegare til sjukehuset,
og det skal ufatteleg mange pasientar til før det eventuelt har
ein effekt. Den svenske studien tydde jo faktisk på at det var lengre
utrykkingstid. Det er sjølvsagt mange gode grunnar til å kritisere
den, men anslaga er altså at det knapt er nokon effekt, kanskje
negativ.
Eg fekk nokre morosame spark frå Framstegspartiet
her om at det er kampen mot bilen. Eg har gått ut i valkampen og sagt
at eg elskar bilen min eller iallfall er svært glad i han og kjem
til å ha han. Vi har ingen kamp mot bilen. Vi har ein kamp mot dårleg
trafikksikkerheit og for høg fart der det absolutt ikkje burde vere
det. Bilen er flott, men vi treng ikkje å køyre han så fort på ulykkesutsette
stader at det er ein trafikksikkerheitsrisiko. Eg oppfordrar til
å vurdere alle forslaga til MDG.
10. jun 202610:16· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))
Trafikkulykker,
eller rettare sagt det å rette opp etter dei, har vore ein sentral
del av det yrkesaktive livet mitt sidan eg begynte i kirurgien i
1998. I traumeutvalet i Helse Førde, der eg har vore leiar, i traumenettverket
på Vestlandet og i det nasjonale traumemiljøet har nettopp trafikksikkerheit
stått veldig sentralt. Eg har behandla tallause trafikkskadde saman
med teamet mitt og kjenner traumemiljøet i Noreg svært godt.
Trafikksikkerheit står høgt på agendaen vår,
både i traumemiljøet og i MDG. Eg blei difor litt i stuss då denne
saka kom opp. Vi veit om mange tiltak som hjelper mykje for trafikksikkerheit,
m.a. redusert fart i ulykkesutsette 80-soner i tettbygde strøk.
Går farten ned ved at ein tek strekningsmåling, har auka innsats
mot rusåtferd eller sprengjer bort hamrar i uoversiktlege svingar,
vil det hjelpe mykje. eCall har derimot ikkje på nokon som helst
måte framstått som eit sentralt trafikksikkerheitstiltak. eCall
verka som ein god idé i 2010, lenge før alle hadde ein smarttelefon
i lomma. I dag ringjer dei aller fleste frå ein smarttelefon når
ulykka skjer, og naudetatane veit straks kvar du er. Dei moderne
bilane melder også til produsenten om at noko har skjedd.
Det er ei lang rekkje falske alarmar som må
sjekkast ut i eCall-systemet. Det belastar sentralane, noko som
i seg sjølv er ein viss trussel. Som gammal telegrafist og radioamatør veit
eg at ulike frekvensar som blir brukte til telekommunikasjon, har
ulike eigenskapar. No trengst frekvensen i 2G-nettet til å utvide
rekkjevidda i 4G- og 5G-nettet. Det er i seg sjølv positivt for
trafikksikkerheita.
Kva som skal skje vidare med eCall, er eit
regulatorisk spørsmål. Truleg er det klokast å avvikle ordninga
slik ho er i dag, og kanskje erstatte det med at moderne bilar uansett kommuniserer
med produsenten om å utlevere ulykkesdata i sanntid, f.eks.
Eg har sjekka med delar av nettverket mitt,
bl.a. Nasjonalt kompetansesenter for helsetenestens kommunikasjonsberedskap,
KoKom, og der blir inntrykket mitt bekrefta, som også er det eg
finn i litteraturen: Det er avgrensa kunnskap, men det er eit klart
inntrykk at det verken er behov for meir utgreiing eller at ei utgreiing
faktisk vil gje oss meir relevant informasjon når det gjeld trafikksikkerheit.
Regjeringa må sjølvsagt sørgja for at alle
relevante verksemder er informerte, og verksemdene må sjølve tilpasse
seg endringane. Det har dei allereie hatt ein del tid på, og det
er framleis halvanna år igjen.
Om ein meiner trafikksikkerheit er viktig,
er eCall og forlenging av 2G-nettet eit blindspor. Vi har mange
effektive tiltak som kan innførast. Redusert fart i tettbygd strøk
og på ulukkesutsette strekningar i 80-sonar er lågthengande frukt, likeså
strekningsmåling og tiltak mot rusåtferd. Eg inviterer difor Stortinget
til å stemme for eitt eller fleire av forslaga frå MDG, som tek
opp nettopp dette.
Med det tek eg opp forslaga frå MDG.
9. jun 202622:30· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))
Det er seint, og
eg skal berre kort gjere greie for stemmegjevinga. Høyrselstap kan
utvilsamt vere eit stort handikapp. Mange med sterkt nedsett høyrsel
kan bli sosialt isolerte. Dette kjenner eg godt frå eigen nær familie.
Det er nok litt arveleg, så eg må nok rekne med å hamne i same kategori
sjølv om ikkje så mange år.
Høyrselshjelpemidlar er utvilsamt noko som
kan få menneske ut av isolasjon og inn igjen i samfunnet. Vi er
sjølvsagt for å kutte ventelister og gjere dette lettare tilgjengeleg.
Når vi stemmer ned FrP sine forslag i denne saka, handlar det om at
vi meiner vi bør behandle denne saka heilskapleg i samband med helsepersonellplanen.
9. jun 202621:51· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Eg legg til grunn
at når vi kjem til å stemme for å vurdere å oppretthalde delar av
urologitilbodet ved Ringerike sjukehus og vurdere å desentralisere
fleire pasienttilbod til lokalsjukehuset, så tek statsråden dette
på største alvor. Ein skal sikre både nærleik til tenester og gode
fagmiljø. Det er dei som har skoa på, som er best til å vurdere.
Vi meiner det er for stor grad av gjenbruk
av helseleiarar med altfor mange som har stor avstand frå og lite
forståing for den jobben helsearbeidarane gjer kvar dag. Difor treng
vi fleire helseleiarar med fersk erfaring frå å jobbe med pasientar
og større mangfald. Likevel kan vi ikkje støtte forslaget frå FrP, for
kva med å ha styreverv i Aleris? Kva med å ha andre forskjellige
bakgrunnar? Forslaget er for dårleg gjennomarbeidd og manglar nødvendig
utgreiing.
I siste sving kjem det også fleire forslag
frå Senterpartiet og FrP om å fryse situasjonen som han er i Møre
og Romsdal. Dette er forslag som det er vanskeleg å ta stilling
til på kort varsel blant mange andre saker. Eg legg til grunn at
regjeringa kjem tilbake til Stortinget på eigna måte dersom det
blir planlagt større strukturelle endringar i Møre og Romsdal, og
at regjeringa vil følgje opp forslaget frå Høgre, som truleg får fleirtal,
om å setje fart på utgreiinga og styrking av DPS nasjonalt. No må
Møre og Romsdal få ro til å vurdere kva for nokre tiltak som totalt
sett vil gje det beste tilbodet til pasientane i fylket. Eg kan
berre seie det med ein gong: Vi vil vere imot fleire av forslaga
eg registrerer er til vurdering, men la dei no få lov til å sjå
på dette i ro og ikkje forskotere vurderinga av tiltaka før dei
er greidde ut. Detaljstyring av helseføretaka frå Stortinget er
ikkje ein eigna måte å sørgje for best mogleg tilbod til pasientane
på. Ein skulle tru ein har gløymt kva hensikta med å greie ut endringar
er: nettopp å gje det gode tilbodet. I staden risikerer vi at Stortingets
uforstand gjer at pasientbehandlinga blir svekt. Det som ikkje trengst,
er jo nettopp ostehøvelkutt som følgje av denne typen forslag. Det er
dårleg bruk av helsekronene. Eg nemner at vi står inne i fleire
forslag, sju og åtte, blant anna, med innspel til helsereformutvalet,
blant anna for å sikre finansiering og kvalitet ved lokalsjukehusa.
9. jun 202621:30· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Eg registrerer at
det er stort engasjement for radiologi i forsamlinga. For min del
er eg nok mest bekymra for at ein rokkar ved dei lokale prosessane
på Stord, for å seie det som det er.
Eg vil gjerne høyre statsrådens syn. Er den
einaste moglegheita å organisere eit akuttsjukehus med radiologi
på å ha til stades-vakt i radiologi, eller går det an å gjere dette
på andre måtar, f.eks. som eg tidlegare har skissert, ved at ein
har ein kombinasjon med telemedisin og å bruke klinikarar? Korleis
ser statsråden føre seg at dette kan løysast på Stord i den situasjonen
dei er i?
9. jun 202621:28· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Vi meiner pasientar
i psykiatrien fortener at vi har eit heilskapleg blikk på tenesta.
På Tynset skjer endringar ved DPS som langt frå er ideelle. Beleggsprosenten
har vore liten, av uviss grunn, men vi ser at det er behov for minst
to døgnplassar, helst samlokalisert med sjukehuset. Det er også
ønskeleg med eit helgetilbod, dersom det lar seg gjere.
Kan eg leggje til grunn at det vil vere minst
to døgnplassar ved DPS på Tynset, og at ein vil samlokalisere tilbodet
med sjukehuset så snart det ligg fysisk til rette for det?
9. jun 202621:03· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Eg har som generellkirurg
og mangeårig medlem i spesialitetskomiteen vore brennande oppteken
av breiddekompetanse og eit godt akuttkirurgisk tilbod ved alle
akuttsjukehusa våre, store som små, og eg har besøkt godt over halvparten
av dei med spesialitetskomiteen. Breiddekompetanse er noko av det
aller mest krevjande ein kan tileigne seg. Det krev betydeleg erfaring.
Å bli kjempegod på noko som er veldig lite, er mykje enklare og
dessverre det som indirekte blir mest påskjønt. Det er synd, så
sånn sett støttar eg varmt overskrifta i dette forslaget. Men så
er det ein gong sånn at faglegheit, pasientsikkerheit og kvalitet
bør liggje til grunn for dei avgjerdene vi tek, og der begynner
det straks å sprikje litt, for det å lure folk i distrikta med eit
dårleg tilbod er det siste eg ønskjer – heller ikkje i sentrale
strøk, sjølvsagt.
Når det gjeld detaljane i forslaget, meiner
eg vi heller bør ha eit overordna blikk på helsetenesta, der vi
lager tydelege rammer, men overlèt til fagfolk å organisere. Vi
er einig i at dagens føretaksmodell må forkastast og erstattast
av noko betre, men i påvente av dette kan vi ikkje helle barnet
ut med badevatnet. Då blir det detaljstyring med potensielt alvorlege konsekvensar
for pasientane. Erfaringa mi, som lege, med detaljstyring frå Stortinget
er ikkje god. Det gjev ofte uheldige prioriteringar som rammar pasientane.
DPS i Troms har Stortinget teke stilling til
før. Det er eit stort behov for å styrkje psykiatrien i Troms, men
då er det faktisk døgnplassar ein bør leggje størst vekt på. Her
har fagmiljøet sjølv lagt ein plan for dette, og skal denne kunne
gjennomførast, er vi avhengige av å samle faglege ressursar. Vi har
fått sterke åtvaringar frå fagmiljøet mot å rokke ved den planen
som er lagd.
Akuttsjukehus treng radiologisk kompetanse
i vakt. Dette kan løysast på veldig mange måtar. Vi klinikarar er
i dag vande med å gjere ultralyd sjølve, og digitale moglegheiter gjer
det lett å få hjelp i sanntid med CT og røntgen sjølv om radiologen
er mange mil unna. På Stord har ein til no hatt ein «vikarstafett»,
som no har sagt opp, og dei har ingen radiologar som kunne ha gått
i denne vakta. Eg har fått tydelege åtvaringar mot å gripe inn i
ein kompleks lokal prosess. Det kan gjere vondt verre for Stord
sjukehus.
Når det gjeld Ringerike og urologi, så er urologi
faget mitt, og vi meiner vi bør strekkje oss langt for å få urologiske tenester
på Ringerike, med poliklinikk og gjerne dagkirurgi og nyresteinskirurgi.
Eg har ikkje fått ei einaste tilbakemelding frå urologar om dette,
men vi trur ikkje at vi på Stortinget er dei rette til å detaljregulere
urologien i Buskerud ved å insistere på status quo, det kan gjere
vondt verre. Resten får eg kome tilbake til i neste innlegg.
9. jun 202619:42· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Terskelverdien har
stått temmeleg stille i mange år. Samtidig er effekten av å endre
terskelverdien kompleks. Det vil openbert vere rom for betydelege
tilpassingar i legemiddelindustrien, som gjer at store delar av
ein auka betalingsvilje går rett i lomma på ein superlønsam industri,
og ikkje kjem pasientane til gode.
Skal vi ta gode avgjerder, treng vi eit godt
avgjerdsgrunnlag. Her har regjeringa sove i timen. Dei burde ha vore
på ballen og sørgt for eit godt kunnskapsgrunnlag som kunne seie
noko om effekten av å auke terskelverdien eller å velje andre system
for å prioritere. Det er for så vidt kritikkverdig, men no er vi
der vi er.
Vi står inne i forslag nr. 1, som går ut på
å be regjeringa greie ut konsekvensen av terskelverdien. Vi kan ikkje
støtte resten av forslaga. Det oppfattar vi er å ta snarvegar, som
vi difor ikkje kan støtte. Det er på overtid å jobbe godt med eit
kunnskapsgrunnlag og få det ferdig så raskt som råd, men heller
ikkje raskare enn det som blir kravd for å få god kvalitet i utgreiinga.
9. jun 202619:05· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Eg set pris på at
statsråden er så tydeleg på at han også har eit sterkt ønske om
å få dette til. Moglegheita ein har no, før ein har pengar, er å
førebu helsetenesta på kva som skal til for å innføre med dei modellane
som er, og å begynne å jobbe med anbodspapira, sånn at dei er klare for
utlysing når midlane er der. Ser statsråden for seg at dette er
eit arbeid som kan starte allereie no, slik at vi unngår unødige
utsetjingar når pengane er løyvde, og kan lyse ut nærast med ein
gong etterpå?
9. jun 202619:03· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Pålegget frå Stortinget
som no får fleirtal, gjer at vi må vente eit år på innføring i praksis,
så vidt eg kan sjå. Eg er heilt sikker på at statsråden svært gjerne
skulle ha kome i gang allereie no.
MDG løfta RS-beskyttelse i budsjettforhandlingane, men
no har avtalen landa, diverre utan at vi klarte å få med det. Det
er mogleg å leggje til det vesle beløpet som trengst for i år for
å vere klar til slutten av november, om regjeringa jobbar hardt,
og om det blir einigheit i fleirtalet som står bak budsjettavtalen.
Vil statsråden gå ein runde til med Finansdepartementet og regjeringa
og kjempe for å få med det som trengst til RS-immunisering i revidert
budsjett, så vi kjem i gang i år?
9. jun 202618:38· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Eg har sjølv tallause
gonger behandla alvorleg sjuke barn og skadde og opplevd kva det
gjer både med foreldre og oss som helsearbeidarar. Å måtte sjå eit
barn døy som vi har jobba for å redde, og sjå kor fortvila foreldra
blir, er det tøffaste eg opplever som lege. Å sjå eit hjelpelaust barn
på intensivavdelinga med all verdas slangar og respirator er heilt
grufullt for nybakte foreldre. RS-infeksjon er ein sjukdom som gjer
at 1000–2000 barn leggjast inn årleg, og mange treng også respirator
for å overleve. Når vi veit at det finst gode alternativ, er det fortvilande
at vi ikkje har fått dette på plass før. At foreldre skal måtte
oppleve å sjå det alvorleg sjuke barnet sitt på respirator i dagevis,
at barneavdelingane blir overbelasta og helsepersonell fortvilar
over å ikkje få gjeve barna så god behandling og pleie som dei kunne ha
fått, er heilt unaudsynt.
Her har regjeringa ikkje hatt den framdrifta
dei burde hatt. Det er trist for alle dei spedbarna og komande foreldra
som går ein usikker virussesong i møte. Heldigvis er vi alle einige
om at vi treng RS-vern så raskt som råd. Difor er det nesten flaut
å late som ørsmå skilnader i dei to forslaga er det det handlar
om. Vi er jo eigentleg heilt einige om kva vi skal, og eg synest
representanten frå Raudt la dette fram på ein fin måte nettopp.
Det er likevel skuffande at Senterpartiet skryter
av eit eige vedtaksforslag som kjem heilt utan pengar og inndekking.
Det blir ikkje meir virusvern om vi ikkje kan betale for det. Når
det kjem utan pengar, betyr det lengre ventetid før vi har det på
plass. MDG løfta RS-virusvern i budsjettforhandlingane no fordi
vi meinte det var den gode måten å gjere det på. Då kunne vi fått
RS-vern allereie i november i år. Diverre nådde ikkje kravet vårt
opp i forhandlingane. Det er trist for dei det gjeld, spedbarn og
nybakte foreldre, at vi ikkje fekk meir støtte for kravet vårt i
forhandlingane – difor står vi her no. Vi vil sjølvsagt ikkje gløyme
saka, men tvert imot ta det med oss så vi får det på plass så raskt
som råd. No er det på overtid å finne pengane, så vi kan kome i
gang med å redde dei som er mest sårbare, frå livstruande RS-virusinfeksjonar.
Vi har ikkje råd til å la vere.
9. jun 202617:35· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))
For din eigen og
dine næraste si helse kan vaksinar vere noko av det aller viktigaste
vi kan gjere – og med ein avgrensa innsats. Difor er MDG opptekne
av at vi får utvida vaksinasjonsprogrammet til å omfatte fleire
nye, anbefalte vaksiner.
MDG løfta RS-virusimmunisering inn i budsjettforhandlingane
no i vår, men nådde dessverre ikkje fram med vårt krav. Det betyr
at vi truleg ikkje får nokon RS-virusbeskyttelse før tidlegast på
slutten av virussesongen våren 2027. For denne vaksinen er det temmeleg openbert
at det burde vore på plass allereie no i haust, og gjerne – faktisk
– året før.
Når det blir føreslått automatisk innlemming
av vaksinar utanom dei normale budsjettprosessane, er det mykje
meir krevjande. Vi bør ha pengar til det vil skal innføre, slik
at det ikkje går ut over pasientar som treng det minst like mykje
– ja, kanskje meir.
At regjeringa somlar med å gå igjennom og forbetre godkjenningsordninga
er ei helt anna sak. Det er openbert behov for å få fart på prosessane
og ta raskare avgjerder, som er betre fundert i den kliniske verkelegheita.
RS-virusbeskyttelse er eit typisk eksempel der dette har gått altfor
treigt, og der klinikarane si fortviling ikkje har blitt teke tilstrekkeleg
omsyn til tidleg.
Når det gjelder forslag nr. 3, som gjeld påminningsordninga,
støttar eg intensjonen varmt. Her hadde MDG lagt inn i statsbudsjettet
i haust eit forslag om å styrkje ordninga og vidareutvikle løysinga
for innkalling til vaksenvaksinasjonsprogrammet, og det er det definitivt
behov for. Vi kjem til å støtte dette forslaget, og eg forventar
at regjeringa tek tak i dette uansett, og sørgjer for å be om midlar
i neste års statsbudsjett, dersom det er behov. Dette kostar ikkje
mykje, det er berre å vise handlekraft.
Komiteens tilråding blir fremja av medlemane
i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.
Så gjeld det forslag nr. 7, frå SV og Raudt,
om å begynne innfasinga og kome tilbake til Stortinget på eigna måte,
og det tenkjer eg er ein sjølvfølge. Eg trur nok regjeringa ville
gjere det uansett, men vi synest det er riktig å støtte opp også
om dette forslaget.
9. jun 202617:11· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Eg stiller meg litt
undrande til Lindtveit Røses oppfatning av at det er nokre spesielle
andre rettar knytt til keisarsnitt i forhold til annan bukkirurgi.
Etter det eg kjenner til, er det ingen forskjell eller sidestilling.
Eg har hatt folk som har gått på jobb same dag som eg har operert
dei i buken, så eg forstår ikkje heilt det.
Når det gjeld dette med rettsfesting av éin-til-éin-oppfølging,
er vi som sagt veldig einige i intensjonen i forslaget, men eg er
djupt bekymra for konsekvensane av å rettsfeste. Hadde vi i staden
sagt normering ut frå kor mange fødslar ein har i ei avdeling, hadde
vi snakka om noko som kunne vore realistisk. Realiteten er at ein
kanskje må tredoble bemanninga ved dei minste avdelingane, som allereie
har lite erfaring, medan ein ved dei store avdelingane kunne hatt
ei avgrensa auke. Å greie ut korleis ein kan dimensjonere, hadde
vore eit godt forslag vi kan støtte, og det kan vi sjå på neste
gong dette kjem opp.
9. jun 202617:02· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Når ein har vore
ute i verda og fått sjå korleis fødselsomsorg er ute, og kor krevjande
dette kan vere for mange kvinner, er eg jo takknemleg for at vi
bur i det landet vi bur i. Eg vil gjerne få lov til å seie det først.
Det betyr som sagt ikkje at det ikkje er mange ting vi kan gjere
betre og bør gjere betre. Nettopp no skal eg gå gjennom dei forslaga
vi støttar no. Vi støttar litt fleire forslag enn det som ligg i
innstillinga.
Vi støttar å vurdere om jordmødrer kan få utvida
rett til å tilvise i spesialisthelsetenesta og forskrivingsrett
for svangerskapsrelaterte medikament, som det står. Men her er det fleire
fallgruver som må analyserast godt før ein tek stilling til om ein
skal gå vidare, og kva ein skal gå vidare med. Det vil vi kome tilbake
til seinare.
Det er føreslått å greie ut forløpsfinansiering
for å skape meir kontinuitet. Eg ser det som meir hensiktsmessig
å behandle dette i samanheng med innstillinga frå helsereformutvalet.
Det er viktig å få til betre kontinuitet, og då er nok kommunikasjonen
mellom alle hjelparane det sentrale og finansieringa truleg underordna,
men vi vel å støtte forslaget likevel og legg til grunn at dette
blir integrert med behandlinga av arbeidet til helsereformutvalet.
Forslag tre: MDG støttar varmt at éin-til-éin-oppfølging av
kvinner i aktiv fødsel skal vere norma. Samtidig er det å feste
rettar eit tviegga sverd. Samtidigheitskonfliktar vil gjere at ein
må tilsette langt fleire jordmødrer, spesielt på små sjukehus, som
igjen vil gje mindre erfaring og vil kunne svekkje kvaliteten i
tilbodet. Difor støttar vi intensjonen, men kan ikkje stemme for
forslaget. Gratis etterkontroll hos lege eller jordmor er eit tilbod
i dag der kvinnene sjølve kan bestemme når det passar, og til kven.
Det er og bør vere tilpassa det behovet barselkvinna har. Vi er
difor skeptiske til for mykje standardisering, slik eit av forslaga
legg opp til. MDG er opptekne av at kvinner som treng det, får vere
på sjukehus til amminga når det er behov for det. Vi kjem difor
stemme subsidiært for forslaget om liggjetid etter fødsel, som sikrar
at barselkvinner kan bli på sjukehus inntil amming er etablert.
Her er det også mange moglegheiter for å lage opplegg som gjer kvinna
trygg og gjer at ein kan kome tilbake, og det bør vere insitamentet
til å få til det i samråd med kvinna, sånn at det blir frivillig,
Til slutt meiner vi at alle sjukehus bør vere
mor-barn-venlege, og kjem til å stemme for det forslaget òg.
9. jun 202616:38· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Det er openbert
slik at ein god del førstegongsfødande kan reise ganske raskt frå
sjukehuset, men då er ein også avhengig av at ein har tryggleik
i det opplegget som trengst rundt ein, at ein kan kome inn igjen
og få ammehjelp osv. når det trengst. Det er openbert ikkje eit
godt nok system for korleis ein følgjer opp dette, og korleis ein
får den tryggleiken og hjelpa vidare heime, i samråd med helse og
jordmor. Korleis vil statsråden jobbe for at vi kan skrive ut folk
tidleg med tryggleik og med god og samanhengande oppfølging mellom
sjukehus og primærhelseteneste?
9. jun 202616:36· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Vi har sett mange
eksempel dei siste åra på at mange fødande opplever det krevjande
å bli skrivne ut veldig raskt frå sjukehus, og at ein ikkje har
fått den hjelpa og oppfølginga ein treng, spesielt med å etablere
amming eller få den nødvendige tryggleiken rundt eit nyfødd barn
som førstegongsfødande verkeleg treng. Spørsmålet mitt til statsråden
er: Korleis ser han for seg, viss han er einig i at det trengst
meir ressursar, at vi skal klare å få nok ressursar til barselomsorga,
og kva verkemiddel vil han bruke?
9. jun 202616:16· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Svangerskap, fødsels-
og barseltid kan vere noko av det finaste, vakraste og største vi
kan oppleve i eit menneskeliv, både som kvinne og som partnar. Samtidig
er vi er sårbare, og ein fødsel er noko av det farlegaste ei ung
kvinne kan gå gjennom. Difor er tryggleik og høg fagleg kvalitet
heilt avgjerande.
Heldigvis har vi ei god fødselsomsorg, men
det betyr ikkje at den ikkje kan og bør bli betre – for helse er
ikkje butikk. Fødselsomsorga er av dei delane som i betydeleg grad har
tapt i kampen om helsekroner. Vi ser det ved mange avdelingar. Ikkje
minst på Haukeland i Bergen ser vi stadig skrekkeksempel på korleis
fødande får altfor kort opphaldstid, og det er for mange samtidige
konfliktar. Dette må vi gjere noko med.
MDG er sterkt engasjert i å gjere barselomsorga
betre der ho ikkje er god nok. Vi ønskjer å styrkje kompetansen
innan fødsels- og barselomsorg, styrkje kunnskapen om kvinnehelse
og bruke erfaringane frå dei fødande aktivt. Det bør vere ei sjølvfølgje.
Førebygging av fødselsskadar er eg som kirurg
spesielt oppteken av. Eg har også hatt gleda av å hjelpe ei 40 år
gamnal kvinne som var fullstendig inkontinent etter ein fødsel,
og sjå både sorga ho har hatt i mange år, og gleda ved å sleppe
å leve sånn lenger. Å få lov til å forløyse ei kvinne som har lege lenge
i fødsel, å få lov til å gjere eit keisarsnitt og få ut eit barn,
er fantastisk og rett og slett noko av den største gleda eg har
hatt i karrieren min.
Fødselsdepresjon kan verke som eit stort paradoks
oppi all denne gleda som skal vere der når ein får eit ønskt barn. Ein
skal liksom vere lykkeleg, og så kjem dei vonde følelsane i staden.
Det går ut over tilknytinga mellom mor og barn. I verste fall kan
ein fødselsdepresjon få ein tragisk utgang. Difor er eg glad for
at vi no får fleirtal for å sjå nøye på korleis innsatsen mot fødselsdepresjon
kan styrkjast.
Opptrening etter fødsel er nødvendig, og for
mange vil ein fysioterapeut kunne gje mange nyttige råd som kan
hjelpe ein godt på vegen. Det er også anna helsepersonell med kompetanse
på opptrening etter fødsel som kan bidra i rettleiing og opptrening.
Eg jobbar sjølv med uroterapeutar, som urologar, og veit at dei
kan mykje om bekkenbotnen og å rettleie folk nettopp i bekkenbotnstrening
f.eks. Det er ikkje lenger nødvendig med tilvising til fysioterapeut.
Difor meiner vi forslaget om å sørgje for ei påminning om konsultasjon
hos fysioterapeut er godt. Det vil sikre at alle som ønskjer det,
får moglegheita.
Det er gode grunnar til at ei god fødselsomsorg
engasjerer oss. Ei god fødselsomsorg er svært viktig for oss alle
og er ein avgjerande del av sjølve livshjulet. Difor kjem vi til
å kome tilbake til det gong etter gong. La oss gjere vårt for at
vi tek dei kloke vala og let fagfolka tilpasse behandlinga og oppfølginga
til det kvinna og barnet treng.
Resten av forslaga vil eg kome tilbake til
i neste innlegg.
5. jun 202612:04· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))
Det er gledeleg
at Senterpartiet vil satse meir på nullutsleppsteknologi. La oss
håpe at dette gjeld også i RNB-forhandlingane.
I Vestland MDG har vi jobba hardt for å få
på plass nullutsleppsløysingar til lands og på vatnet. Det har vore krevjande
både økonomisk, teknisk og politisk. Eg har stor forståing for intensjonen
i dette forslaget. Vi hadde ønskt oss mykje betre ordningar, og
Vestland gjekk langt utover dei statlege krava. Når dette forslaget
kjem, ekskluderer det mykje av dei investeringane og dei satsingane
ein har gjort i Vestland. Det synest vi naturlegvis er veldig uheldig,
for langt frå alt dette var lovpålagd. Som representanten Vestenfor
var inne på, er det også utfordrande å gje det tilbakeverkande kraft,
i strid med prinsippa vi vanlegvis følgjer.
Som sagt er vi einige med Senterpartiet i at
omstillinga har vore utfordrande for fylkeskommunane. Difor vel
vi å styrkje økonomien til fylkeskommunane. Som representanten Fasteraune
var inne på, har det vore mykje snakk om billegare månadskort og
billegare kollektiv. Det synest vi er viktig, men det er sjølvsagt
også viktig med eit tilbod. Difor ønskjer vi ei satsing på begge
delar. Det eine utelukkar ikkje det andre. Som distriktsrepresentant
er eg sjølvsagt veldig oppteken av at dette også kjem ut i distrikta.
I Sunnfjord har vi fått veldig billege kollektivbillettar, men det
er framleis mykje å gjere med tilbodet. Dette forslaget løyser diverre
ikkje noko av det.
Vi vil definitivt styrkje støtta til nullutsleppsteknologi framover,
og vi vil styrkje tilbodet i distrikta. Det håpar vi Senterpartiet
også vil vere med på.
5. jun 202611:43· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))
La meg først takke
Kristeleg Folkeparti for å løfte ei viktig sak og for eit godt forslag.
Bustadløyse blant barnefamiliar er eit av dei tydelegaste uttrykka
for at velferdsstaten vår enno ikkje har kome i mål. Difor er eg
glad for at dei to lause forslaga i saka får fleirtal i dag, i tillegg
til tilrådinga.
Ein trygg heim er ikkje berre eit tak over
hovudet, det er grunnlaget for tryggleik, helse, læring og fellesskap
vidare i livet. Ein oppvekst prega av usikkerheit og midlertidigheit gjer
det vanskeleg for eit barn å bli trygt og knyte band til andre og
å fokusere på t.d. skule og læring. Det aukar risikoen for utanforskap,
psykiske belastingar og fattigdom vidare i livet.
Det mest frustrerande med denne situasjonen
er at vi veit at han kan løysast. Noreg er eit av verdas rikaste
land. Vi har ressursane, kunnskapen og verkemidla som trengst. At
stadig fleire opplever bustadusikkerheit og bustadløyse, er difor ikkje
først og fremst eit spørsmål om moglegheiter, det er eit spørsmål
om politiske prioriteringar. Difor er det skuffande at regjeringa
ikkje har gjort meir.
Når forslag om ein nasjonal handlingsplan mot
bustadløyse og ei styrking av bustøtta ikkje får fleirtal, kan ein
stille spørsmål ved om regjeringa har teke alvoret i saka innover seg.
For MDG handlar dette om å sikre at alle har ein trygg stad å bu.
Dersom vi skal sikre trygge oppvekstforhold for alle barn i dette
landet, held det ikkje med ein politikk som berre sikrar midlertidige
løysingar i akuttsituasjonen. Vi må sjå på heile bustadmarknaden
og heile bustadpolitikken. Det krev ei satsing på sosial bustadpolitikk,
fleire ikkje-kommersielle bustader og ei bustøtte som faktisk følgjer
prisutviklinga. Det er absolutt ikkje umogleg. I Wien er omtrent
60 pst. av leilegheitene subsidierte, og i heile Danmark er 20 pst.
av leilegheitene ikkje-kommersielle.
Bustadløyse er ikkje eit naturfenomen, det
er resultatet av politiske val. Det betyr også at det kan løysast
gjennom politiske val. Difor håper MDG at dagens vedtak blir starten
på ein offensiv innsats for å sikre alle barn og alle vaksne i dette landet
ein trygg heim.
Vi ønskjer å støtte både dei lause forslaga
og tilrådinga frå komiteen.
5. jun 202610:38· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))
Det er utvilsamt
læringspunkt i denne saka. Det forventar eg at statsforvaltaren
merkar seg, og at statsråden følgjer opp på ein god måte. Likevel:
Etter vår meining bør dette fortrinnsvis ikkje skje etter denne
typen pålegg frå Stortinget.
Det er utvilsamt enkeltsaker som er problematiske
her. Eg har stor forståing for dei som blir ramma av denne prosessen,
men samtidig reagerer eg veldig sterkt på mykje av argumentasjonen
her som er så lite prinsipiell. Det blir snakka om å overkøyre lokaldemokrati,
men her overkøyrer eit fleirtal truleg maktfordelingsprinsippet,
ein overkøyrer Stortingets vedtekne politikk, ein overkøyrer likebehandlingsprinsippet, og
ein overkøyrer interessene til allmenta. Dette er juss, og ikkje
politikk – det handlar ikkje om å køyre over lokalpolitisk skjønn.
Det har denne saka rett og slett ikkje noko med.
Eg ser svært alvorleg på at Stortinget utfordrar
maktfordelingsprinsippet på denne måten og ikkje evnar å løfta seg over
og sjå det prinsipielle her. Eg ser òg svært alvorleg på at ein
ikkje tek dette med likebehandling og likskap for lova på alvor.
Når vi høyrer statsråden seie at dette er ulovleg,
noko eg trur han har heilt rett i, er det verkeleg alvorleg at Stortinget går
inn for å gjere ulovlege vedtak med vitande og vilje. Dersom vi
verkeleg meiner at vi ikkje vil ha den politikken vi har i dag,
bør Stortinget endre sin politikk, for rolla til statsforvaltaren
er faktisk å handheve den politikken vi har vedteke.
Det blir sagt at rettskraftige vedtak må liggje
fast. Då er det ekstra urovekkjande at ein meiner at norsk lov ikkje
bør liggje fast og kunne følgjast. Det at Stortinget vel både å
køyre over lovlegskap og å blande seg i enkeltsaker på denne måten,
kan vi ikkje på nokon måte akseptere.
5. jun 202610:04· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))
Statsforvaltaren
er stadig under press, m.a. frå parti og representantar på Stortinget
som vil vengjeklippe embetet. Dette er skremmande.
Saka som no er oppe til debatt, viser kor viktig
det er at statsforvaltaren får gjere jobben sin. Her handlar det
om dispensasjonar for bygging i strandsona som kommunane tidlegare
har vedteke. Spørsmålet om det er grunnlag for dispensasjon eller
ikkje, handlar utelukkande om jus, ikkje om politisk skjøn. Høgsterett
slo dette tydeleg fast 27. mars i år. Når statsforvaltaren påpeiker
at kommunen ikkje har grunnlag for å gje dispensasjonar, er det
følgjeleg heller ikkje overprøving av det lokale sjølvstyret. Det
handlar om å sikre likebehandling, rettssikkerheit og samsvar med
gjeldande rett. Eg meiner difor at Stortinget ikkje skal behandle
saker som statsforvaltaren har som oppgåve å vurdere, på same måte
som at vi 169 representantane ikkje skal blande oss inn i avgjerder
som domstolane gjer.
Den konkrete saka i Agder tek utgangspunkt
i 140 dispensasjonssaker der det er funne manglar i vedtaka. Berre
sju av desse har statsforvaltaren teke tak i gjennom såkalla lovlegheitskontroll.
Det er altså dei mest alvorlege sakene, som kan ha vesentlege negative
verknader, som statsforvaltaren har teke tak i, og som representantforslaget
forsøkjer å stanse. Forslagsstillarane meiner det er problematisk
at statsforvaltaren ikkje greip inn i prosessen i desse sju sakene
før kommunen gav dispensasjon. Det er eg einig i. Det har dessverre
vore ein uheldig praksis i form av at kommunane i varierande grad sende
forslag til dispensasjonar til statsforvaltaren. Dermed var det
vanskeleg for statsforvaltaren å engasjere seg til rett tid. Det
kan sikkert vere forbetringspotensial hos statsforvaltaren i nokre
saker òg, men dette kan ikkje hindre statsforvaltaren i å rydde
opp i openbert feilaktige og/eller uryddige vedtak i ettertid.
Det er òg viktig å ikkje så tvil om oppgåvene
til statsforvaltaren. Eit politisk press for at statsforvaltaren
skal halde fingrane av fatet, slik vi stadig ser døme på, kan bidra
til unødig usikkerheit og atterhald hos statsforvaltaren i saker
der det i ettertid viser seg openbert nødvendig å gripe inn òg.
Det skaper uføreseielegheit for kommunar og utbyggjarar og andre som
kommunale vedtak får konsekvensar for, og det er ingen tent med.
Likebehandling skal vere eit viktig prinsipp, og det er viktige
verdiar statsforvaltaren forvaltar på vegner av Stortinget.
Vi må sørgje for at statsforvaltaren har eit
tydeleg mandat og får anledning til å gjere jobben sin. Dersom representantforslaget
blir vedteke, vil Stortinget utfordre det grunnleggjande skiljet
mellom lovgjevande og utøvande makt. MDG stemmer difor openbert
mot dette forslaget.
5. jun 202609:20· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))
Rapporten frå sannings-
og forsoningskommisjonen har gjeve oss ein grundig dokumentasjon
på fornorskingspolitikken og etterverknadene av han. Dette er ikkje
eit avslutta historisk kapittel, men eit sår som enno ikkje er lækja.
Det krev at vi som storsamfunn følgjer opp dei anbefalingane kommisjonen
har gjeve.
Samisk kultur, språk og identitet er uløyseleg
knytte til naturen og dei tradisjonelle næringsområda. Vi ser at
vindindustri og andre formål stel av beiteområde og set samisk kultur
under press. Vi kan ikkje verne om samisk kultur på papiret viss
vi samtidig byggjer ned livsgrunnlaget deira i praksis. Dette handlar
om reell medråderett. Når store industriprosjekt, kraftutbyggingar
eller infrastruktur blir pressa igjennom i samiske område utan tilstrekkeleg
respekt og medverking, fortset storsamfunnet i realiteten den same
overkøyringa som kommisjonen har åtvara om. For å oppnå forsoning må
storsamfunnet akseptere at samiske rettar set rammer for vår eigen
areal- og ressursbruk.
Det er på tide å rette opp historiske feilgrep.
Å velje ut berre dei mest praktiske eller minst kontroversielle
tiltaka vil vere ei forsøming av det ansvaret Stortinget har fått.
For det første må vi sikre samisk språk og utdanningstilbod ei stabil og
langsiktig finansiering. Språk er identitet, og samisk språk er
under kraftig press, spesielt i dei sørlege samiske områda. For
det andre må vi styrkje posisjonen til Sametinget og sikre at konsultasjonsplikta
fungerer etter hensikta, særleg i arealsaker. Vi må sørgje for tilstrekkelege
ressursar. For det tredje må vi forplikte oss til konkrete tidsplanar
og budsjettmidlar for å få gjennomført desse tiltaka.
Forsoning får vi ikkje gjennom slappe unnskyldningar. Forsoning
er ein kontinuerleg prosess. MDG vil bidra til at den prosessen
fortset. Difor meiner vi samiske rettar må styrkjast, ikkje svekkjast.
Miljøpartiet Dei Grøne støttar difor merknadene og forslaga frå
Sosialistisk Venstreparti og Raudt i denne saka, som vil bidra til
å omsetje kommisjonen sine funn til reell endring.
3. jun 202613:37· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
I min praksis i
helsetenestene opplever eg det berre som positivt at ein har med
seg pårørande, av mange grunnar. Som eg pleier å seie til pasientane:
Det er bra å ha med seg eit par ekstra sett med øyrer. Det gjer
at ein hugsar betre det som har blitt sagt, og vi slepp å informere
dobbelt. Vi har erfaring med at det i nærmast 99 pst. av tilfella
er eit kjempegodt samarbeid med pårørande, og det skulle berre mangle.
Dette gir tryggleik for pasientane, og i dei fleste tilfella sparer
det oss for arbeid, det er ikkje motsett. Eg er kritisk til å lage
for mange rettar, men her er det ein openberr rett som er i tråd med
god praksis i helsevesenet.
Men vi har sett eksempel på kor dette ikkje
har fungert. Difor er det flott at vi får eit lovforslag som faktisk
ryddar opp i det, set nokon grenser for kva helsevesenet kan tillate
seg å nekte pasientar, og samtidig set nokon avgrensingar for kor det
faktisk er nødvendig å skjerme. Som kirurg har eg ikkje alltid gode
erfaringar med å ha pårørande til stades i ei operasjonsstue, for
det har eg hatt, og eg har sett fleire som har svimt av. Det er
ikkje alltid like gøy. Plutseleg har ein ein ekstra pasient, og
så forsvinn sjukepleiarane for å ta seg av den nye pasienten. Så
det er bra dette har ein avgrensing.
Dette forslaget, sånn som det ligg føre no,
er jo eigentleg riktig og god omsorg og ei viktig presisering og
opprydding i den praksisen som har vore. Vi skal følgje nøye med
på korleis denne retten fungerer for både helsearbeidarane, dei
pårørande og ikkje minst for hovudpersonen sjølv, nemleg pasienten.
3. jun 202613:02· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))
Meininga med brukarrom
er først og fremst å hindre overdosedødsfall og unødig helseskade
av rusmiddelmisbruk. Det er ingen tvil om at narkotikabruk er skadeleg
uansett kva for bruk – uansett kor lenge ein bruker det, eller kva
ein bruker. I den forbindelsen er det interessant å høyre at FrP
så tydeleg seier dette. Dei har kanskje gløymt at medisinsk sett
er også alkohol narkotika, det er ikkje nokon klare skiljelinjer.
Det er som sagt interessant. Dette er også riktig for alkohol, uansett mengde
er også det helseskadeleg.
Vi støttar varmt justeringane som ligg i dette
lovforslaget. Vi meiner at brukarrommet skal vere for alle som driv helseskadeleg
og risikofylt åtferd, for det skal verne også dei som har vore kort
tid inne i rusmiddelmisbruk. Vi er ikkje redde for at dette blir
eit festlokale for alle som driv rekreasjonell bruk. Det skal det
ikkje vere, og det blir det heller ikkje med dette forslaget – tvert
imot. Nå lagar vi det tryggare for fleire. Det er også viktig at
alle administrasjonsformer kjem inn. Overdosar skil seg heller ikkje
ut ved korleis ein brukar middelet, men tvert imot om kor mykje
ein brukar, kva ein kombinerer, og resultatet av det.
Vi støttar også at ideelle aktørar er dei som
kan brukast ut over at kommunen sjølv kan organisere dette, framfor
kommersielle. Vi meiner at dette ikkje er eit område der kommersielle
bør innførast som viktige aktørar. Vi støttar heile forslaget slik
det ligg føre.
28. mai 202618:50· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))
Sakene vi har fått
rulla opp, er sjokkerande og svært alvorlege. Det trur eg vi alle
er einige om. Det har også statsråden gitt uttrykk for, og det er
vel liten tvil om at også tilliten til Finnmarkssjukehuset er tynnsliten.
No ser det ut som forslaget vårt om ei heilt uavhengig gransking
fell. Det er ei slags uavhengig gransking, men eg lurer litt på
korleis statsråden har sett til at avstanden mellom føretak og den
eksterne granskaren er tilstrekkeleg, og har statsråden sett behov
for eller er villig til å ta nokon grep for at den avstanden skal
vere stor nok til at vi kan ha tillit til at vurderingane som kjem
derfrå, er uavhengige?
28. mai 202618:38· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))
Pasientsikkerheit
og tryggleiken til dei tilsette er to sider av same sak. Det er
iallfall mi erfaring som mangeårig tillitsvald i helsevesenet. Utan
trygge tilsette får vi heller ikkje trygg og god pasientbehandling.
Over lengre tid har media og varslarar avdekt
rystande forhold i Finnmarkssjukehuset. Det gjer sterkt inntrykk.
Vi har lese om omfattande seksuell trakassering, maktmisbruk, uakseptabel
behandling av lærlingar og grove brot på arbeidsmiljølova i ambulansetenesta.
Nesten halvparten av varsla handlar om seksuell trakassering, og
fleire er retta direkte mot overordna.
Når sjukehuset si eiga leiing i etterkant innrømmer
at det kan vere langt fleire hendingar, bekreftar dei samstundes
det dei tilsette har ropt varsko om lenge: Ein destruktiv ukultur har
fått etablere seg over tid, utan at styret eller leiinga har evna
å gripe inn.
Svikten stoppar diverre ikkje ved arbeidsmiljøet.
Advokatfirmaet Hjort og uavhengige redaksjonar har dokumentert alvorlege
økonomiske regelbrot, ulovlege direkteanskaffingar, kontraktsbrot
og inhabilitet ved innleige av konsulentar. Det teiknar eit bilde
av eit føretak utan moralsk kompass.
Finnmark fylkesting har uttrykt djup bekymring
og påpeiker med rette at lovbrota har blitt bagatellisert, medan
staten som eigar har opptredd som ein passiv tilskodar. Dette handlar
ikkje om enkeltståande episodar, dette er ein systemsvikt som i
ytste konsekvens truar pasientsikkerheita og set liv og helse på
spel.
Som tillitsvald veit eg at tillit er ferskvare,
og at han må byggjast nedanifrå. Skal vi gjenreise tilliten til
Finnmarkssjukehuset, kan vi ikkje godta ei evaluering kjøpt og betalt
av den same leiinga som har sete med ansvaret medan ukulturen har
fått vekse.
Stortinget har det overordna ansvaret for å
sikre at statlege helseføretak blir drivne i tråd med lovar, reglar
og etiske normer, og at grunnleggjande omsyn til pasientsikkerheit
og tilsette blir ivaretatt. Når alvorlege forhold kjem til overflata, sånn
som her, utan å bli tilstrekkeleg fanga opp eller handtert, må vi
gripe inn. Difor krev vi ein ekstern gjennomgang av Finnmarkssjukehuset,
heilt uavhengig av dagens leiing, så tilliten skal kunne gjenreisast.
Det er det einaste som kan gje befolkninga i Finnmark den openheita
dei har krav på, gje dei tilsette den tryggleiken dei fortener,
og gjenreise tilliten til Finnmarkssjukehuset.
28. mai 202618:06· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))
Pauserom i ei sjukehusavdeling
er ingen luksus i lunsjen. Difor er eg glad for at vi får ei felles
innstilling. Ein kan godt seie det er å slå inn opne dører. Det
er det for så vidt i nokon grad, men likevel: Det viser jo at det
den siste tida ikkje heilt har vore det, sjølv om eg håpar erkjenninga
no har sokke inn både hos regjeringa og hos alle.
Det er veldig viktig for miljøet i avdelinga
å ha ein stad å samlast. Det sosiale limet og lagfølelsen betyr
utruleg mykje for at ein skal jobbe mot eit felles mål, kjenne meining
med det ein driv med, verkeleg gje den gode hjelpa som pasientane treng,
og ikkje minst jobbe effektivt. Vi blir ikkje effektive av ikkje
å snakke saman eller av å prøve å løpe så fort vi kan heile tida.
Vi treng det sosiale, det å bli kjent og utveksle alt det vi ikkje
trudde vi kunne seie, men som likevel gjer at vi jobbar betre saman.
Debrifing og utlufting av frustrasjon i ein krevjande kvardag har
også ein viktig funksjon.
Ein skal ikkje tru at desse romma blir ståande
ledige når det ikkje er behov for pausar. Det er sjeldan slik at
det er nok samtalerom, nok ekstra arbeidsplassar osv., så når det
ikkje trengst som pauserom, er det ikkje noko problem å få utnytta arealet
likevel. Difor er det heilt feilslått slik ein har gjort det, og
eg håpar det no er siste gong ein planlegg sjukehusbygg på den måten.
Eg er glad for at dette blir teke opp. Vi i
MDG støttar sjølvsagt heilhjarta den felles innstillinga som heile
komiteen står bak.
28. mai 202617:30· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Eg er litt bekymra
når vi no skal byggje eit nytt, stort sjukehus ved Mjøsa. Personleg
hadde eg nok heller sett at ein klarte å satse på to av dei, og
vidareutvikle det. Eg trur det hadde tent regionen langt betre.
Eg er likevel veldig bekymra for, ut frå det statsråden no seier,
om vi kjem til å gjenta dei same feila.
Korleis ser statsråden for seg at vi skal sikre
at når vi byggjer nye bygg no, byggjer vi beredskap for personalet
og pasientane på ein god måte? Kva nytt er det statsråden vil gjere, sånn
at vi ikkje går i den same fella? For det er ikkje sånn at alt er
fantastisk med nye bygningar. Ja, det er flott og fint, men problemet
er at mange nesten ønskjer seg tilbake til det gamle, når ein ser
korleis det blir bygd i dag.
28. mai 202617:28· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
Vi trengte fleire
einsengsrom, men fleirsengsrom er mykje meir fleksibelt, det krev
færre tilsette og kostar mindre å byggje. For mange pasientar er
det også sosialt, og vi ser korleis pasientar kan både sjå til kvarandre
og hjelpe kvarandre. Dyre einsengsrom til nesten alle har vore medverkande
til at ein har spart på plassen til tilsette, som samtalerom og
mykje meir. Det gjer òg at beredskapen blir veldig dårleg ivareteken. Spørsmål
mitt til statsråden er: Vil han sørgje for at vi får nok einsengsrom,
samtidig som vi tenkjer på beredskap med fleirsengsrom og nok plass
til tilsette i nye sjukehusbygg?
28. mai 202617:05· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))
I nokon situasjonar,
når eg som kirurg skal til å lukke eit operasjonssår, har eg måtta
streve med å få alt bukinnhaldet, som tarmar osv., inn igjen. Ein
liknande kjensle har vi som helsearbeidarar på fleire nye norske
sjukehus, når pasientane strøymer på og plassen til både pasientar
og tilsette er så altfor liten. Som tidlegare tillitsvald veit eg
at rammene vi gjev dei tilsette, er avgjerande for pasientbehandlinga.
Likevel har norsk sjukehusbygging dei siste tiåra vore prega av
ei ubegripeleg vegring mot å lære av tidlegare erfaringar.
Eg har sjølv opplevd resultatet av desse havarerte
planprosessane. Ved sjukehuset i Østfold på Kalnes blei det bygd altfor
smått, basert på urealistisk låge befolkningsframskrivingar. Resultatet
blei eit sjukehus med store interne avstandar, men med for lite
plass til dei tilsette. Vi har nesten utradert fleirsengsromma i
moderne bygg. Det gjer oss sårbare. I ein beredskapssituasjon eller
ein nasjonal krise er fleksibiliteten borte, og pleiepersonalet
slit med å rekke over alle. Dagens sjukehus er rett og slett ikkje
bygde for uføresette hendingar.
Eit av problema ligg i sjølve finansieringsmodellen.
Helseføretaka tvingast til å spare opp eigenkapital frå eigen drift. For
å få råd til å byggje, må det kuttast i kvadratmeter og senger.
I tillegg har vi etablert sjukehusbygg som i altfor liten grad klarer
å overføre dyrkjøpt lærdom frå eitt prosjekt til det neste. Feila
blir kopierte. Vi ser det i Drammen, der det blir planlagt nye bygg
utan tilstrekkeleg pauserom for dei som står i frontlinja. Vi ser
det i Stavanger, der ein må byggje om kort tid etter opning.
Vi kan ikkje teikne sjukehus som om det var
ein skrivebordsleik. Vi må byggje dei for pasientane, for beredskapen og
for det helsepersonellet vi har ein stor mangel på.
Vi har i stor grad valt å byggje nye bygg framfor
å rehabilitere dei vi har, i trua på at då skal alt bli nytt, moderne
og tenleg på alle vis. Det har vi lykkast usedvanleg dårleg med. Miljøpartiet
Dei Grøne er opptatt av at vi alltid vurderer om det kan vere vel
så klokt å gjenbruke dei bygningane vi har, der vi kjenner ulempene
og veit kva vi treng å gjere noko med. Det er bra for miljøet, det
vil ofte spare pengar, og ein kan heller rette opp det som ikkje
er optimalt, i bygg ein kjenner godt. Det vil redusere sjansen for
dei store feila.
Miljøpartiet Dei Grøne er brennande opptatt
av at vi sørgjer for sjukehusbygg som er gode å jobbe i, så pasientane
kan få den beste behandlinga både under normale forhold og i kriser.
Difor må vi lære av feila som er gjorde, ikkje gjenta dei enda ein
gong. Vi i MDG krev ein heilt ny finansieringsmodell der nye sjukehusbygg
og større rehabiliteringar løftast ut av dei vanlege driftsbudsjetta.
Staten må ta rekninga. At sjukehusbygg blir bygde for små gong på
gong, er rett og slett ein systemsvikt.
27. mai 202610:28· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Genterapi handlar
nettopp om å gjere ørsmå endringar i cellene til pasientane, det
er ikkje legemidlar sånn sett. I dag har legemiddelindustrien monopol
på det. Statsråden er allereie inne på at det er viktig at vi tek
dette inn i klinisk praksis, nettopp for å gje mykje betre og billegare
behandling til norske pasientar, og ikkje minst sjå på små grupper
som er uinteressante for industrien. Korleis vil statsråden utvikle
kompetanse og fasilitetar i Noreg, sånn at vi raskt kan kome vidare
her? Her er det eit kjempepotensial som ser ut til å kunne bli realisert raskt
viss ein satsar.
27. mai 202610:26· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Frå fastlegeordninga
har eg lyst til å ta opp spørsmål knytt til genterapi, som er i
ferd med å revolusjonere behandlinga for veldig mange pasientar
med kreft, sjeldne arvelege sjukdommar og autoimmune sjukdommar,
som MS. Carvykti er ei effektiv behandling for blodkreftsjukdommen
myelomatose, der Direktoratet for medisinske produkt har vurdert
at behandlinga truleg har omtrent same pris som norsk standardbehandling,
men er dyrare enn ei behandling som knapt blir brukt i Noreg lenger.
Likevel er det inga dekning av dette, og fagfolka fortvilar.
Eg undrar meg over denne vurderinga av eit
mykje meir effektivt regime enn standardbehandling, med mykje mindre biverknader.
Det stiller grunnleggjande spørsmål til vurderingssystemet vårt.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden sjå på denne saka
ein gong til og ta ei vurdering av om vurderingssystemet vårt tek
tilstrekkeleg omsyn til klinisk kunnskap og praksis?
26. mai 202613:35· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Eg skal berre kort
gjere greie for vår alternative stemmegiving. Vi er bekymra for
at ei eventuell omlegging, som vi no ser at det iallfall ikkje blir
i denne omgang, vil ramme pasientane i Helse Midt-Noreg heilt ufortent.
Difor vil vi subsidiært stemme for forslaga til FrP om å «sørge
for en styrt avvikling av Helseplattformen Helse Midt-Norge», pluss
at «videre utvikling, utrulling og investering knyttet til Helseplattformen»
ikkje skal skje, og om å «legge frem en finansieringsplan som dekker
kostnader ved avviklingen av Helseplattformen samt overgangen til
ny journalløsning». Det er forslaga nr. 4, 5 og 7 i innstillinga.
Dei vil vi stemme subsidiært for, som eit tydeleg signal om at vi
meiner at dette ikkje må ramme pasientane i Helse Midt-Noreg – viss
dette skulle skje ein gong i framtida.
26. mai 202613:09· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Ein høyrer det ein
vil høyre, blir det sagt, og det er vel ikkje mindre sant i denne
saka enn i andre. Når eg høyrer at høyringsinstansar og organisasjonar
nærmast samla er positive og ikkje ønskjer noka avvikling, er det
òg for meg ganske underleg å høyre. Det er heilt andre signal eg
får. Når eg har fått nokre få tilbakemeldingar frå folk som har
vore negative til ei avvikling og kontakta dei direkte, har svaret
vore at det handla meir om endringstrøyttleik – dei har klart å
tilpasse seg og får det til å fungere på eit vis – og dei orkar
ikkje akkurat no. Det er det det handlar om.
Denne saka handlar om noko mykje viktigare.
Ho handlar om pasientsikkerheit. Det er enno altfor mange sikkerheitshôl
i Helseplattforma etter mi erfaring, og det stemmer òg godt med
erfaringar andre har. Det handlar òg om effektivitet. Jo da, ein
har kome opp på same effektivitetsnivå som ein hadde med eit forelda,
gamalt system. Det er ikkje spesielt imponerande. Det handlar òg
om brukarvenlegheit og trivsel på arbeidsplassen. Det meiner eg
ein må ta på alvor – ei så dårleg tilfredsheit som det er med det
dette, finn ein vel knapt for noko anna datasystem vi bruker aktivt
i Noreg.
Eg må òg seie at Epic nærmast har verdsrekord
i innlåsing i eit datasystem. Det bør ringe nokre varselbjøller
når så mange bruker det og ikkje sluttar – og når ein kombinerer
det med eit munnkorgsystem med teieplikterklæringar, blir ikkje saka
betre.
Ja, sjølvsagt er systemet betre enn før. Det
skulle berre mangle – ein har brukt mykje pengar på å gjere det
betre, men det er framleis eit dårleg system med ein uendeleg lang
veg fram til suksess. Eit ineffektivt system gjev mindre tid til
pasientbehandling og mindre merksemd rundt pasienten. Det er urovekkjande.
Ja, ei endring medfører risiko, men frykt for
endring er eit veldig dårleg argument for ikkje å tore å endre.
At vi aksepterer at ein amerikansk IT-gigant sit med tilgang til
våre helsedata til evig tid, er djupt urovekkjande. Å tru at det
blir lettare å frigjere seg seinare, er å tru på julenissen. Ja,
vi treng ein endringspause no – det er eg òg einig i, og noko anna
låg heller ikkje i forslaget frå MDG – men den tida bør vi bruke godt,
til å lage ein framtidsretta handlingsplan for kvar vi skal vere
i IT-Noreg om 10–15 år. Det fortener dei tilsette, det fortener
pasientane, og det er òg heilt nødvendig for dei.
26. mai 202612:47· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Det lyset i enden
av tunnelen er verken eg eller særleg mange andre som bruker Helseplattforma,
i stand til å sjå. Vi ser små forbetringar, vi ser at det er mogleg
å bruke systemet, men vi ser ikkje at dette er eit framtidsretta
system.
Det neste spørsmålet mitt til statsråden går
difor på: Kvar skal vi vere om ein del år – ein kan seie 10–15 år?
Ingen vil avvikle Helseplattforma i dag. Til det er endringstrøttleiken for
stor, og det tar for lang tid. Kva for prinsipp meiner statsråden
bør vere leiande for kvar vi skal vere når det gjelde helse-IT om
10–20 år, slik at vi har tenlege system som er fleksible nok, og
som ikkje låser oss inn og utelukkar at vi får digital suverenitet
over helsedataa våre?
26. mai 202612:45· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Eg høyrde statsråden
tidlegare i replikkordvekslinga seie at vi er no eingong der. Når
eg høyrer det, gir det meg nokre tankar rundt om statsråden har
tenkt grundig nok over kva «sunk cost fallacy» vil seie. Etter vårt
syn er dette tapte kostnader som ikkje gjer at vi bør fortsetje
den vegen vi har gått så langt.
Det seiest at det er betre enn før. Ja da,
det er litt betre. Hovudargumentet for dei fleste som ikkje vil
ha endring no, er rett og slett endringstrøttleik, òg styrkt av
at ein til og med har sett munnkorg på enkelte av dei som uttalar
seg. Dette bekymrar oss veldig, det må eg seie. Når det blir framstilt
som det meste no er greitt, er det med respekt å melde rett og slett ikkje
riktig. Det vi gjer no, er at vi låser oss inn fullstendig. Kva
tenkjer statsråden om at auka investeringar i Helseplattforma no
aukar terskelen for å avvikle systemet om nokre år?
26. mai 202612:23· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))
Før eg utdanna meg
til lege og kirurg, arbeida eg faktisk med programmering og brukartilpassing
og opplæring i tidlege digitale journalsystem – iallfall lite grann.
Eg jobba med både kjeldekode og pasientbehandling, og eg har brukt
både DIPS og Helseplattformen. Det var mest DIPS, men eg har òg
satt meg inn den andre, og eg trur eg beherskar dei rimeleg greitt, for
å seie det sånn. Mi vurdering er krystallklar: Helseplattformen
lir av så grunnleggjande feil og manglar i både oppbygging og brukargrensesnitt
at det vil vere mykje enklare og mykje billigare å starte på nytt,
framføre å fortsetje – viss vi ser det i eit veldig langt perspektiv.
På kort sikt er det sjølvsagt ikkje det.
I dag tidleg høyrde ein lege som beskreiv overgang
frå Helseplattformen til journalsystemet DIPS, som ein enorm lette.
Det skjønar eg veldig godt, etter å ha jobba med begge systema.
Når det framkaller sånne følelsar, er det noko fundamentalt gale
med heile systemet. Eit IT-system med så låg brukartilfredsheit
som Helseplattformen reknast eigentleg som ubrukeleg. Riktignok
tilpassar dyktige brukarar seg, dei som er gode med data. Dei tilpassar
seg òg eit sånt system og får det til å fungere, men det betyr ikkje
at systemet er bra, og det betyr ikkje at vi bør vere hefte med
det til evig tid.
Ja, systemet har blitt litt betre, men å gå
frå katastrofalt dårleg til dårleg er ikkje nokon siger for pasientsikkerheit
eller for brukarvenlegheit. Det er framleis ineffektivt og lite
intuitivt. Det vil krevje enorme investeringar og tilpassing berre for
å halde det gåande.
Det blir hevda frå forsvararane av prosjektet
at det er for seint å snu. Som brukar av Helseplattformen må eg
spørje: Er vi til evig tid bundne til eit system som fungerer så
dårleg? Viss vi oppdagar eit inngrep som skadar pasienten på operasjonsbordet,
så fortset vi ikkje med det same. Vi lagar ein ny plan, stoppar
inngrepet der vi er og planlegg på nytt.
Kvifor skjer det da ikkje noko? Helseleiaren
i Helse Midt-Noreg har sterke insentiv til å fortsetje. Den personlege og
profesjonelle risikoen ved å starte på nytt, blir sjølvsagt opplevd
som stor. På toppen av det heile har dei tausheitserklæringane sine,
som gjer at dei ikkje har lov til å uttale seg negativt om Helseplattformen.
Dette er ikkje lenger berre ein IT-skandale,
det er eit alvorleg demokratisk problem, når frykt og munnkorg erstattar openheit
og fagleg kritikk i helsevesenet vårt. Miljøpartiet Dei Grøne meiner
Helseplattformen må avviklast. Vi må erstatte med ho med ein ny
digital strategi basert på tre pilarar: digital suverenitet, modulær
oppbygging, så vi kan byte ut det vi ikkje vil ha, og open kjeldekode
der det er mogleg.
At fleirtalet ikkje vil støtte ein plan for
avvikling, er berre uendeleg trist. Det er på tide å oppheve munnkorga,
avvikle eit system som ikkje fungerer og gje tillit og tryggleik
tilbake til helsearbeidarane. Med det tek eg opp forslaget som MDG har
aleine.
21. mai 202613:52· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))
Det er betydelege
manglar i føde- og barselomsorga, sjølv om vi nok, nøkternt sett,
har eit veldig godt tilbod, er det framleis mange hol, som gjev
utryggleik, ikkje minst når det gjeld dei førstegongsfødande etter
fødselen.
Å ta seg av den nyfødde og å lære seg å amme,
er krevjande for mange. Det har vi personleg erfaring med i familien,
at det kan ta tid og gje store utfordringar. Det manglar jordmødrer
både på sjukehus og i kommunane, og kombinasjonsstillingar mellom
kommune og sjukehus kan bidra for nokre jordmødrer som ønskjer det.
Det samme gjeld å auke utdanninga for jordmødrer, som vi har vore
inne på, og det å bruke andre yrkesgrupper i barseltida, og totalt
sett å tilføre meir ressursar.
Mitt spørsmål til statsråden er: Kva vil han
gjere for å betre føde- og barselomsorga, og når kan vi forvente
å sjå resultat av dette?
21. mai 202613:26· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))
I jobben min som
kirurg i Sør-Sudan har eg hatt det store privilegiet å få lov å
hjelpe til med livets største under, nemleg at barn kjem til verda.
Eg må seie at noko av det kjekkaste eg gjer som kirurg, er å få
lov å gjere eit keisarsnitt når ei kvinne har lege lenge i fødsel
og dette ikkje går lenger. Det gjer eit sterkt inntrykk kvar gong.
Men eg har dessverre også sett den andre sida.
Det er utslitne jordmødrer som løper mellom fødestover, og at det
er djup uro blant mange fødande om dei faktisk får den hjelpa og tryggleiken
dei treng når dei faktisk kjem inn på fødeavdelinga. Jordmødrer
er sjølve ryggrada i ein trygg start på livet, sjølv om vi legar
også – i all beskjedenheit – bidrar litt.
Når vi i dag behandlar saka om å auke kapasiteten
i jordmorutdanninga, er diagnosen krystallklar: Vi har ein betydeleg
mangel på jordmødrer. Difor er Miljøpartiet Dei Grøne heilhjarta
med på hovudmålet med og intensjonen bak forslaget. Vi vil støtte
tilrådingas I, II og IV. Men eg er bekymra for at mykje detaljstyring
fort kan gjere at vi slår barnet ut med badevatnet, nærmast bokstaveleg.
Sjølv den beste medisinen kan gje biverknader viss ein bommar på
doseringa. Det er nettopp her vi i MDG blir bekymra når vi ser III
i denne innstillinga og fleire av mindretalsforslaga. Her fell Stortinget for
freistinga til å drive med politisk detaljstyring av utdanningsinstitusjonar
og helsevesenet elles. Vi prøver å diktere nøyaktig korleis og
med kva for mekanismar denne aukinga skal skje her frå Stortinget.
Det er feil medisin. Vi politikarar må stille opp med rammene, med
midlane som trengst, og med dei store måla, men vi må ha tillit
til fagfolka som faktisk skal organisere og drive utdanninga. Ja,
det trengst meir ressursar, men ikkje meir detaljstyring. Vi risikerer
rett og slett å svekkje kompetansen og bidra til uønskte vaktordningar.
Ein-til-ein-oppfølging ved fødsel bør vere
hovudregelen, eller skal vere hovudregelen, men rettigheitsfesting
skaper fleire utfordringar enn det løyser. Det er spesielt utfordrande på
mindre fødeavdelingar, der det er større variasjon i antal fødande,
og der ein må velje mellom å bryte rettar, overbemanne og dermed
svekkje kompetansen eller rett og slett leggje ned. Dette kan ikkje
MDG vere med på.
Vidare: God helsepolitikk handlar om å lytte
til dei som har skoa på. Vi vil ha fleire jordmødrer inn i tenestene,
men vi er bekymra for biverknader av ein del av forslaga, bl.a.
III. Difor stemmer Miljøpartiet Dei Grøne for I, II og IV, men vi vil
tenkje litt fram til votering på om vi også skal støtta III.
21. mai 202612:29· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))
Sjølv eg som ikkje
er spesielt fotballinteressert, ser fram til fotball-VM i år. Likevel:
Etter 40 år i helsevesenet har eg sett min del av den brutale verkelegheita
i denne verda. Eg har stått på akuttmottaket ein sein laurdagskveld
og teke imot menneske med store skadar etter trafikkulykker, og
eg har behandla talrike pasientar som har blitt utsette for blind
vald. Fellesnemnaren for skremmande mange av desse er at det luktar
ganske rikeleg med alkohol, og at dei har høg promille. Difor gjer
det vondt når Stortinget i dag behandlar dette lovforslaget. Her
føreslår Ap og Framstegspartiet, med fleire, å liberalisere alkoholloven.
Dei vil opne kranene endå meir, utvide skjenkjetidene og gjere alkohol
endå meir tilgjengeleg.
Det blir argumentert med fridom, men etter
fire tiår i kvit kittel må eg berre spørje: Fridom for kven? For
dette forslaget handlar ikkje i det heile om fridom for dei som
ber dei tyngste børene i samfunnet vårt. Det er så visst ikkje fridom
for barna – dei barna som må sitje heime og kjenne klumpen i magen vekse.
Det er ikkje fridom for partnarar som må gå på nåler i sin eigen
heim, i konstant frykt for kva humør som kjem snublande inn døra.
Og det er i alle fall ikkje fridom for dei tilsette i serveringsbransjen.
Dei står allereie i førstelinja kvar einaste dag. Når ein lagar
eit unntak, som ein gjer her, blir det vanskeleg å stå imot neste
gong.
Å tru at samfunnet blir betre eller meir velfungerande
av å gjere alkohol meir tilgjengeleg, er som å ignorere dei aller tydelegaste
symptoma på ein sjukdom og håpe at han går over av seg sjølv. Det
er dårleg medisin, og det er elendig politikk.
Helse er ikkje ein vare du kan selje på billigsal.
Vi kjempar for eit samfunn der det skal vere trygt å gå i gatene,
trygt å vere på jobb – og aller viktigast: trygt og alkoholfritt
å vere heime for dei som treng det.
Det er mogleg å skape ei framtid som er både
varmare, grønare og smartare, men då må vi tore å utfordre systema.
Vi må tore å setje førebygging og menneskeverd framfor kortsiktig
profitt og populistiske omsyn ved å velje å ta vare på dei som treng
mest å blir beskytta. Eg er sikker på at alle dei som ønskjer det,
uansett får sett fotballkampane, med eller utan alkohol. Difor stemmer
Miljøpartiet Dei Grøne nei til dette lovforslaget.
21. mai 202610:59· Innlegg
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))
Eg er sjølv pendlar
med fly til Sogn og Fjordane, og eg veit veldig godt at flyrutene
er ein heilt nødvendig del av kollektivtilbodet i distriktet vårt.
For mange år sidan var det luftige planar om tog til min heimby
Førde i Sogn og Fjordane. Eg er glad for at dette ikkje blei noko
av – ikkje fordi eg ikkje set pris på å ta toget, men fordi det
ville rasert mykje natur og matjord og hatt eit klimarekneskap som
aldri ville gått opp.
Sidan vi manglar togtilbod, blir FOT-rutene
sjølve livsnerven i Distrikts-Noreg. Anbodet sikrar verken klima,
skattebetalarane eller distrikta på ein god nok måte. Vi treng ikkje eit
pengesluk som flyr tomme seter; vi treng eit treffsikkert tilbod
i lufta. Anbodet som er lyst ut, tek ikkje høgde for dei faktiske
behova på bakken og i lufta.
Vi skal ha flygingar tilpassa folk sine liv,
ikkje ruteplanar tilpassa tomme seter. Vårt viktigaste krav er at
kapasiteten må opp på dei tidspunkta der behovet faktisk er størst.
Det betyr ei reell auking i kapasiteten morgon og ettermiddag, når
pendlarar, pasientar og næringsliv skal fram. Samtidig må vi tørre å
sjå på overkapasiteten på tider av døgnet der flya går nærmast tomme.
For Vestlandet er det forbindelsen til Oslo
som er mest kritisk, og delvis også nord–sør. Men løysinga er ikkje
å fly halvtomme, store maskiner midt på dagen. Vi må sjå på fleksibilitet,
anten ved å samle passasjerar frå nærliggjande flyplassar, eller
ved ta i bruk mindre og meir driftseffektive flytypar, som f.eks.
Twin Otter, på dei minst trafikkerte avgangane. Busstilbodet må
styrkjast kraftig og bli vesentleg billegare, slik at bussen blir
eit reelt og konkurransedyktig alternativ til fly på dei strekningane
der det er realistisk.
Kortbanenettet er den perfekte rullebana for
den grøne luftfartsrevolusjonen. Vi vil ha dei første elektriske
passasjerflya i rute i 2030. Kortbanenettet skal ikkje vere gårsdagens forureinande
løysing; det skal vere morgondagens utsleppsfrie spydspiss. Det
er på desse korte distansane at elektrifiseringa av luftfarta er
realistisk på relativt kort sikt.
Vi må erkjenne at flytrafikken mellom dei store
byane våre må ned, men der det ikkje finst gode alternativ på bakken,
som på store delar av Vestlandet og i Nord-Noreg, skal vi leggje
til rette for ei effektiv og på sikt utsleppsfri luftfart. Difor
er vi sjølvsagt med på forslaget som skal stemmast over i dag.
21. mai 202610:40· Replikk
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))
Eg pendlar sjølv
til Førde og Sandane på kortbanenettet. Eg registrerer svaret frå
statsråden om at det vil bli litt auka kapasitet til Sandane, utan
at eg kan sjå at det er ei tydeleg prioritering av kapasitet på
morgonen, som er spesielt problematisk, og ettermiddagen. Det same
problemet, sett frå vår side, er på alle flyplassane: at det ikkje
er ei tydeleg spesifisering om at det må vere nok kapasitet når
det trengst som mest. Ser statsråden at det er behov for tydelegare
prioritering av dei viktigaste avgangane, der det ofte er fulle
fly?
12. mai 202616:59· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Marius Langballe Dalin, Arild Hermstad, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen, Oda Indgaard og Ingrid Liland om utvikling av mindre sjukehus, desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for å få helsehjelp (Innst. 252 S (2025–2026), jf. Dokument 8:133 S (2025–2026))
Som sjukehuslege
i 35 år ser eg at utviklinga i helsevesenet over tid har vore prega
av behova til dei største sjukehusa. Sjølv om spesialisering er
nødvendig for visse typar behandling, har det ført til at ressursar
og fagleg merksemd har blitt trekt bort frå lokalsjukehusa. Dette
representantforslaget handlar om å snu denne utviklinga ved å gje
mindre sjukehus ei tydelegare definert rolle og ei tryggare finansiering.
Så registrerer eg at nokre les forslaget som
fanden les Bibelen. Det får eg berre ta til etterretning.
For det første må vi sikre føreseielege rammar
for drifta ved dei mindre sjukehusa. Dagens finansieringsmodell
stimulerer til sentralisering, noko som rammar sjukehusa i distrikta. Miljøpartiet
Dei Grøne meiner vi treng ein gjennomgang av fordelingsnøkkelen
mellom helseføretaka. Vi må sikre at beredskapen ved mindre sjukehus
og i ambulansetenesta er fullfinansiert, slik at tilbodet ikkje
vert svekt, sjølv om pasientar må overførast til større einingar
for spesialisert behandling.
Vi støttar difor forslag nr. 4, om å greie
ut ei endring i fordelingsnøkkelen, så mindre sjukehus og ambulansetenesta skal
ha ressursar nok til å løyse oppgåvene sine. Det er i tråd med det
opphavlege forslaget, og vi tolkar det slik at det bør vere tilstrekkeleg
å gjere dette i forbindelse med utgreiinga som no er i gang. Dette
arbeidet er det naturleg å gjere i forbindelse med arbeidet til
helsereformutvalet.
For det andre føreslår vi å vidareutvikle samarbeidet
mellom kommunane og spesialisthelsetenestene og sjå på ulike modellar
for vaktordninga ved mindre sjukehus. Dette skal vere einingar med
eit breitt poliklinisk tilbod, der pasientane kan få utgreiing og
oppfølging i nærleiken av der dei bur. Ved å flytte fleire tenester
ut frå dei store sjukehusa reduserer vi reisebelastninga for pasientane
og sparer samfunnet for unødvendige kostnader.
Der ein ikkje har full kirurgisk akuttberedskap,
må vi kompensere med andre tiltak, som f.eks. styrkt tilgang på blodprodukt
for å trygge pasientar under transport. Dette er noko vi har erfaring
med frå mitt eige distrikt, der eg har jobba som lege i mange år,
og som har fungert godt der.
MDG vil gje folk ein enklare kvardag i eit
sterkare fellesskap – ved å bevege oss bort frå ein modell der helse
blir styrt etter reine marknadskalkylar, og heller prioritere tryggleik
og nærleik. Ved å styrkje lokalsjukehusa gjer vi helsevesenet meir
robust for framtida og sikrar likeverdige tenester over heile landet.
Vi skal vere motkrafta til dei som berre vil sentralisere, og vise
at det er mogleg å skape eit helsevesen som setter tryggleiken til
menneske framfor effektivitetskrava til systemet.
5. mai 202615:58· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))
Eg merkte meg at
representanten Farahmand meinte salen var svært kritisk til Microsoft.
Eg trur Farahmand har misforstått, i alle fall MDG. Det vi er kritiske
til, er ei stor avhengigheit av Microsoft. Vi trur diversifisering
er sunt. Når det gjeld dette med nærmast aleinegang, meiner vi,
som Farahmand, at det er klokt å samarbeide med gigantane, samtidig
som vi utviklar nasjonale, nordiske og europeiske løysingar. Det
meiner vi er framtidsretta. Her er det inga motsetning. Det som
er problemet, er at ein er for avhengig og ikkje har tilstrekkeleg kompetanse.
Den må vi utvikle, delvis i samarbeid med dei gigantane vi er avhengige
av i dag.
5. mai 202615:49· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))
Den geopolitiske
situasjonen er har gjort det tydeleg at digital infrastruktur kan
brukast som pressmiddel mot statar og institusjonar. For eksempel
kan ikkje Microsoft garantere uforstyrra levering av tenester uavhengig
av innfalla til den amerikanske presidenten. MDG meiner det er behov
for eit uavhengig nasjonalt organ som kan gje strategiske råd om
digital sikkerheit, suverenitet og personvern på tvers av sektorar
og forvaltningsnivå.
Digital suverenitet for eit lite land som Noreg
kan vi ikkje oppnå aleine, men gjennom forpliktande samarbeid med nordiske
og europeiske partnarar. Aktiv deltaking i europeiske initiativ
som Gaia-X og «digital commons» kan vere viktige bidrag, og Noreg
bør ta initiativ til eit tettare samarbeid med våre to nordiske
naboar i aust. Noreg, Sverige og Finland er nærmast som ei øy med
hav rundt og eit fiendtleg Russland, og vi er ganske sårbare for
f.eks. kabelbrot i Østersjøen eller Kattegat. Difor vil det å byggje
opp ein felles strategi i dette området gjere oss mindre sårbare
enn om vi satsar i eit større område, samtidig som vi på ein måte
skal satse på fleire måtar.
Samtidig har vi ikkje same kompetanse på sikkerheit
ved drift av skytenester som amerikanske gigantar. Difor er gradvis
kompetanseoppbygging viktig. Vi bør bruke og få samla dei kompetansemiljøa
vi har, på ein betre måte enn det vi gjer i dag.
Så har eg akkurat vore inne på diversifisering.
Det reduserer sårbarheit. Samtidig er ikkje målet å straks vere
fri frå amerikanske gigantar, men å starte med diversifiseringa,
sånn at nokre får kompetanse på andre løysingar, og at vi sikrar
interoperabilitet. Det betyr at vi ganske raskt kan få andre over dersom
ei løysing viser seg å bli kompromittert og ikkje lenger kan tilby
den sikkerheita ein må ha.
Så vil eg også nemne at vi hadde vurdert å
subsidiært støtte tilrådinga, som vi ikkje synest var av dei beste
forslaga, men innanfor, men på grunn av budsjettkonsekvensen vel
vi å la vere å støtte ho subsidiært.