Marius Langballe Dalin

Marius Langballe Dalin

Miljøpartiet De Grønne·Sogn og Fjordane·Helse- og omsorgskomiteen
RSS

Rangering

#23

av 157

50.2

Mer aktiv enn 86 % av de faste representantene.

Totalscore

50.2

Oppmøte

82.1%

Spørsmål

17

Taler

49

Forslag

19

Slik leser du tallene

Marius Langballe Dalin er nummer 23 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 86 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 82.1 % av voteringene, stilte 17 skriftlige spørsmål, holdt 49 innlegg i salen og fremmet 19 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

16. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Eg er overtydd om at kommunane klarar å sjå sine eigne interesser på kort sikt. Det er det aldri nokon tvil om. Spørsmålet er om kommunane er best eigna til å forvalte dei overordna reglane som Stortinget ønskjer at kommunane skal ivareta, som ikkje tener kommunane direkte, men som tener storsamfunnet og framtidige generasjonar. Der blir vi fartsblinde. Det er vanskeleg å sjå det store verdensbildet av korleis natur er under konstant press overalt. Vi ser mykje natur som vi opplever som rørt i liten grad, men verkelegheita er at vi tapar meir og meir natur. Det legg grunnlaget for bl.a. pandemiar. Å byggje ned natur svekkjer grunnlaget for tenester som reint drikkevatn, osv. Kvart enkelt tiltak betyr ingenting, men summen av det er svært alvorleg. Difor er vi svært opptekne av at det er nokon som tek vare på interessene til storsamfunnet, verdssamfunnet og komande generasjonar. Vi er sikre på at kommunane godt ivaretek eigne interesser.

16. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Først og fremst opplever eg at vi har ein veldig god dialog – ein veldig fortruleg og god dialog heile vegen. Det tenkjer eg lager eit veldig godt grunnlag. Eg er veldig godt fornøgd med korleis regjeringa følgde opp verbalforslaget om klima til statsbudsjettet, ved å sjå på korleis vi kan utvikle anleggsplassar til å bli utsleppsfrie. Ein stor auke av utlånsramma til Husbanken har vore nemnd tidlegare, og ikkje minst er vel kollektivsatsinga, som har vore ei hovudsatsing for MDG, blant det heilt sentrale. Eg håpar også at dette kan leggje grunnlaget for at vi kan styre fleire byar saman i tida som kjem. Sjølv har eg tett dialog med helseministeren om fleire spørsmål. Eg er litt skuffa over at eg ikkje fekk på plass RS-virusvaksine, men eg er sikker på at vi i den dialogen vi har, skal få på plass det, for det er kjempeviktig for pasientane, for barna og for foreldra til dei nyfødde.

16. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Her ligg det mange premiss i spørsmålet som ikkje stemmer med verkelegheita. Blant anna er ikkje vi for å ha flest mogleg krav til bygging, og representanten gløymer også at betalingsevna er svært viktig for korleis bustader blir prisa. Vi i MDG er opptekne av å utvikle ein tredje bustadsektor, rett og slett for å konkurrere med dei altfor høge prisane vi har. Som sagt er dei i stor grad styrte av nettopp betalingsevna. Også vi er med på at det er mange krav ein kan redusere på, men vi er nok ikkje nødvendigvis einige med Framstegspartiet i kva for krav som bør reduserast. Trua på at berre ein reduserer krava, går prisane ned, er ei overforenkling. Vi meiner ein kombinasjon av sosial bustadbygging med tilgjengelege bustader til ein mye lågare pris enn det vi har i pressområda, i alle fall er eit av fleire viktige verkemiddel, men vi må absolutt også sjå på krava og kvar vi kan forenkle. Der er vi einige, om ikkje nødvendigvis i kva krav.

16. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Vårens vakraste eventyr er her for oss som er nerdar på kommunepolitikk. Det er nemleg kommuneproposisjonen. Det er rett og slett ein liten festdag. Det er i kommunane det skjer. Der lever vi livet vårt, og der yter vi tenestene til befolkninga, som administrasjon, politikarar og tenesteytarar. Å gi signal til kommunane om korleis rammene blir vidare, er heilt avgjerande for kommunal planlegging, for nettopp å planleggje dei gode liva, sånn at vi som innbyggjarar skal kunne leve det gode livet og få dei tenestene vi treng, når vi treng dei. MDG er oppteke av eit samfunn med små forskjellar, der vi lever nettopp det gode livet. med lite avtrykk på klima og natur, til glede for dei som kjem etter oss. Difor er det forstemmande å sjå at det er så intense angrep på statsforvaltaren og den rolla statsforvaltaren har. Det er faktisk Stortingets eigne reglar statsforvaltaren forvaltar, nettopp for å ta vare på interessene til allmenta og unngå nettopp tragedien til allmenninga, der det som gagnar den enkelte, ikkje gagnar samfunnet. Vi må klare å motverke det, nettopp for dei som kjem etter. Vi meiner likevel at fleksibilitet for kommunane til å leggje planar er svært viktig. Det er viktig å få på plass gode ordningar for tidleg avklaring av f.eks. forhold som gjer at natur ikkje kan byggjast ned. Då treng vi å utvikle nye mekanismar som beskyttar sårbar og viktig natur. Vi treng verktøy så vi sikrar både nødvendig fleksibilitet for kommunane og at vi tek vare på det mest verdifulle og tek tilbake natur der det er rom for det. Vi ønskjer fleire barn i Noreg, og kommunane ønskjer å motverke folketalsnedgang. Dei som er så heldige å få folketalet oppover, har nokre utfordringar på kort sikt økonomisk, men likevel er det utfordringar det er relativt lett å leve med på lang sikt. Det svarar seg nemleg på lang sikt med folketalsvekst. Difor er det svært krevjande å ta ned tenester når ein attpåtil har betydeleg fråflytting. Difor meiner vi kommunane som slit med nedgang, treng pengane meir enn vekstkommunane. Eit veksttilskot oppmuntrar til ein viss grad til å løne vekst også på andre område, som nedbygging av matjord og natur, og det forsterkar konkurransen som uansett er mellom kommunar og innbyggjarar. MDG føreslår difor å greie ut å fjerne eller redusere veksttilskotet og vurdere om det bør overførast til kommunane eller til kommunar med størst utfordringar med fråflytting. MDG har ikkje vore med i innstillinga, så vi signaliserer enkelte av dei forslaga vi kjem til å støtte, som bl.a. å greie ut å differensiere eigedomsskatten på ordinære bustader og fritidsbustader. Vi kjem også til å støtte forslag nr. 11, om ikkje å gå vidare med å avvikle kompetansekrava i helsetenesta. Regjeringa har sjølvsagt rett til både å føreslå og drive med høyringar, det kan og skal ikkje Stortinget hindre, men vi sender tydeleg signal om at kompetanse er viktig i kommunane og må sikrast. Vi er opptekne av menneske som har fått innvilga asyl i Noreg. Dei ventar altfor lenge på å bli busette. Vi ser eit kappløp mot botnen mellom enkelte kommunar, nettopp for å unngå å busetje flyktningar. Mange har sagt dei ikkje kan busetje nokon som helst. Vi ønskjer difor å greie ut ein alternativ modell for busetjingsførespurnader, nettopp for å sikre rask busetjing av dei som har fått innvilga asyl, at det blir fullfinansiert av staten, og at det sjølvsagt må vere tilpassa lokale forhold. Vi meiner moglegheita kommunane har til å nekte busetjing, bør avgrensast. For MDG er det lange perspektivet viktigast. Vi meiner vi bør beskytte sårbar natur, ta vare på alle sårbare og sikre dei som kjem etter oss. Difor er det så avgjerande at kommunane har gode rammer og tek det store ansvaret dei har, for det er i kommunane alt skjer.

Innlegg i salen

124 innlegg · 34 møter

Vis →
  • 16. jun 202611:35· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Eg er overtydd om at kommunane klarar å sjå sine eigne interesser på kort sikt. Det er det aldri nokon tvil om. Spørsmålet er om kommunane er best eigna til å forvalte dei overordna reglane som Stortinget ønskjer at kommunane skal ivareta, som ikkje tener kommunane direkte, men som tener storsamfunnet og framtidige generasjonar. Der blir vi fartsblinde. Det er vanskeleg å sjå det store verdensbildet av korleis natur er under konstant press overalt. Vi ser mykje natur som vi opplever som rørt i liten grad, men verkelegheita er at vi tapar meir og meir natur. Det legg grunnlaget for bl.a. pandemiar. Å byggje ned natur svekkjer grunnlaget for tenester som reint drikkevatn, osv. Kvart enkelt tiltak betyr ingenting, men summen av det er svært alvorleg. Difor er vi svært opptekne av at det er nokon som tek vare på interessene til storsamfunnet, verdssamfunnet og komande generasjonar. Vi er sikre på at kommunane godt ivaretek eigne interesser.

  • 16. jun 202611:33· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Først og fremst opplever eg at vi har ein veldig god dialog – ein veldig fortruleg og god dialog heile vegen. Det tenkjer eg lager eit veldig godt grunnlag. Eg er veldig godt fornøgd med korleis regjeringa følgde opp verbalforslaget om klima til statsbudsjettet, ved å sjå på korleis vi kan utvikle anleggsplassar til å bli utsleppsfrie. Ein stor auke av utlånsramma til Husbanken har vore nemnd tidlegare, og ikkje minst er vel kollektivsatsinga, som har vore ei hovudsatsing for MDG, blant det heilt sentrale. Eg håpar også at dette kan leggje grunnlaget for at vi kan styre fleire byar saman i tida som kjem. Sjølv har eg tett dialog med helseministeren om fleire spørsmål. Eg er litt skuffa over at eg ikkje fekk på plass RS-virusvaksine, men eg er sikker på at vi i den dialogen vi har, skal få på plass det, for det er kjempeviktig for pasientane, for barna og for foreldra til dei nyfødde.

  • 16. jun 202611:31· Replikk

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Her ligg det mange premiss i spørsmålet som ikkje stemmer med verkelegheita. Blant anna er ikkje vi for å ha flest mogleg krav til bygging, og representanten gløymer også at betalingsevna er svært viktig for korleis bustader blir prisa. Vi i MDG er opptekne av å utvikle ein tredje bustadsektor, rett og slett for å konkurrere med dei altfor høge prisane vi har. Som sagt er dei i stor grad styrte av nettopp betalingsevna. Også vi er med på at det er mange krav ein kan redusere på, men vi er nok ikkje nødvendigvis einige med Framstegspartiet i kva for krav som bør reduserast. Trua på at berre ein reduserer krava, går prisane ned, er ei overforenkling. Vi meiner ein kombinasjon av sosial bustadbygging med tilgjengelege bustader til ein mye lågare pris enn det vi har i pressområda, i alle fall er eit av fleire viktige verkemiddel, men vi må absolutt også sjå på krava og kvar vi kan forenkle. Der er vi einige, om ikkje nødvendigvis i kva krav.

  • 16. jun 202611:25· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Vårens vakraste eventyr er her for oss som er nerdar på kommunepolitikk. Det er nemleg kommuneproposisjonen. Det er rett og slett ein liten festdag. Det er i kommunane det skjer. Der lever vi livet vårt, og der yter vi tenestene til befolkninga, som administrasjon, politikarar og tenesteytarar. Å gi signal til kommunane om korleis rammene blir vidare, er heilt avgjerande for kommunal planlegging, for nettopp å planleggje dei gode liva, sånn at vi som innbyggjarar skal kunne leve det gode livet og få dei tenestene vi treng, når vi treng dei. MDG er oppteke av eit samfunn med små forskjellar, der vi lever nettopp det gode livet. med lite avtrykk på klima og natur, til glede for dei som kjem etter oss. Difor er det forstemmande å sjå at det er så intense angrep på statsforvaltaren og den rolla statsforvaltaren har. Det er faktisk Stortingets eigne reglar statsforvaltaren forvaltar, nettopp for å ta vare på interessene til allmenta og unngå nettopp tragedien til allmenninga, der det som gagnar den enkelte, ikkje gagnar samfunnet. Vi må klare å motverke det, nettopp for dei som kjem etter. Vi meiner likevel at fleksibilitet for kommunane til å leggje planar er svært viktig. Det er viktig å få på plass gode ordningar for tidleg avklaring av f.eks. forhold som gjer at natur ikkje kan byggjast ned. Då treng vi å utvikle nye mekanismar som beskyttar sårbar og viktig natur. Vi treng verktøy så vi sikrar både nødvendig fleksibilitet for kommunane og at vi tek vare på det mest verdifulle og tek tilbake natur der det er rom for det. Vi ønskjer fleire barn i Noreg, og kommunane ønskjer å motverke folketalsnedgang. Dei som er så heldige å få folketalet oppover, har nokre utfordringar på kort sikt økonomisk, men likevel er det utfordringar det er relativt lett å leve med på lang sikt. Det svarar seg nemleg på lang sikt med folketalsvekst. Difor er det svært krevjande å ta ned tenester når ein attpåtil har betydeleg fråflytting. Difor meiner vi kommunane som slit med nedgang, treng pengane meir enn vekstkommunane. Eit veksttilskot oppmuntrar til ein viss grad til å løne vekst også på andre område, som nedbygging av matjord og natur, og det forsterkar konkurransen som uansett er mellom kommunar og innbyggjarar. MDG føreslår difor å greie ut å fjerne eller redusere veksttilskotet og vurdere om det bør overførast til kommunane eller til kommunar med størst utfordringar med fråflytting. MDG har ikkje vore med i innstillinga, så vi signaliserer enkelte av dei forslaga vi kjem til å støtte, som bl.a. å greie ut å differensiere eigedomsskatten på ordinære bustader og fritidsbustader. Vi kjem også til å støtte forslag nr. 11, om ikkje å gå vidare med å avvikle kompetansekrava i helsetenesta. Regjeringa har sjølvsagt rett til både å føreslå og drive med høyringar, det kan og skal ikkje Stortinget hindre, men vi sender tydeleg signal om at kompetanse er viktig i kommunane og må sikrast. Vi er opptekne av menneske som har fått innvilga asyl i Noreg. Dei ventar altfor lenge på å bli busette. Vi ser eit kappløp mot botnen mellom enkelte kommunar, nettopp for å unngå å busetje flyktningar. Mange har sagt dei ikkje kan busetje nokon som helst. Vi ønskjer difor å greie ut ein alternativ modell for busetjingsførespurnader, nettopp for å sikre rask busetjing av dei som har fått innvilga asyl, at det blir fullfinansiert av staten, og at det sjølvsagt må vere tilpassa lokale forhold. Vi meiner moglegheita kommunane har til å nekte busetjing, bør avgrensast. For MDG er det lange perspektivet viktigast. Vi meiner vi bør beskytte sårbar natur, ta vare på alle sårbare og sikre dei som kjem etter oss. Difor er det så avgjerande at kommunane har gode rammer og tek det store ansvaret dei har, for det er i kommunane alt skjer.

  • 10. jun 202610:48· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

    Føreseielegheit for verksemder og næringsliv meiner vi i MDG er sentralt. Når FrP får det til å høyrast ut som alle tryggingsalarmar nærmast går på 2G, reagerer vi på det. Dette er somlekoppane, som sikkert med gode grunnar har valt å ikkje byte ut enno. Eg går ut frå at innan fristen er dei også i stand til å skaffe moderne teknologi. Er det ønskjeleg å lønne dei som somlar med å byte ut forelda teknologi, ved å forlengje oppretthaldinga av 2G-nettet? Det meiner vi er heilt feil. Føreseieleg utfasing er rett svar når teknologien er altfor gamal.

  • 10. jun 202610:38· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

    Eg tippar fleire enn eg har vore innom ein AMK-sentral av og til og sett korleis det fungerer der. Eg har vore der utallege gonger når det koker, og det siste ein treng, er masse falske alarmar, for å seie det sånn. Vi blir uansett aldri 100 pst. trygge ved å planleggje og greie oss ut av ting. Vi planla og greidde ut masse ved 2000-skiftet – for dei som er gamle nok til å hugse det – då alle datamaskiner kunne ha gått i svart og samfunnet kunne ha brote saman. Var det nokon som merkte noko då i det heile? Eg kan ikkje hugse nokon ting iallfall. Det var stor motstand mot å byggje ned koparnettet. Likevel blei det bygd ned, og det var vel knapt merkbart. Lite tyder på at vesentleg infrastruktur skal vere vanskeleg eller umogleg å fjerne på den tida som er igjen. Det å byrje å greie ut og skape usikkerheit om vi skal stengje ned eller ikkje no, når noko alt er godt greidd ut, er å kaste bort ressursar vi burde brukt på heilt andre ting. Å bruke enda større kostnader på å utsetje stenging av 2G-nettet, som vi heller burde brukt på gode trafikksikkerheitstiltak vi veit hjelper, er verkeleg å gå baklengs inn i framtida. Eg har brukt ein god del tid på dette for å gå fagleg inn i det. Det burde eg sjølvsagt ikkje ha gjort som stortingsrepresentant. Eg har gjort det likevel. De beste anslaga eg har klart å finne, tyder på at vi snakkar om null til maks eitt liv per år som blir redda. I tillegg har det ein del negative effektar som kan gå andre vegen, så vi veit ikkje om det er ein netto positiv effekt. Eg skal ikkje seie at belastninga på AMK-sentralen er så stor, men det å ikkje ha god nok dekning på 4G- og 5G-nettet kan også bidra til å ta liv. Som sagt blei koparnettet stengt for nokre år sidan. Det gjekk faktisk heilt bra. Det blir sagt at forskjellen på liv og død kan vere nærmast nokre sekund. Det er ikkje mi erfaring frå akuttmottak. Det er klart at tid betyr noko, men da må det faktisk også fungere. Då må det faktisk vere eit antal pasientar som kjem tidlegare til sjukehuset, og det skal ufatteleg mange pasientar til før det eventuelt har ein effekt. Den svenske studien tydde jo faktisk på at det var lengre utrykkingstid. Det er sjølvsagt mange gode grunnar til å kritisere den, men anslaga er altså at det knapt er nokon effekt, kanskje negativ. Eg fekk nokre morosame spark frå Framstegspartiet her om at det er kampen mot bilen. Eg har gått ut i valkampen og sagt at eg elskar bilen min eller iallfall er svært glad i han og kjem til å ha han. Vi har ingen kamp mot bilen. Vi har ein kamp mot dårleg trafikksikkerheit og for høg fart der det absolutt ikkje burde vere det. Bilen er flott, men vi treng ikkje å køyre han så fort på ulykkesutsette stader at det er ein trafikksikkerheitsrisiko. Eg oppfordrar til å vurdere alle forslaga til MDG.

  • 10. jun 202610:16· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

    Trafikkulykker, eller rettare sagt det å rette opp etter dei, har vore ein sentral del av det yrkesaktive livet mitt sidan eg begynte i kirurgien i 1998. I traumeutvalet i Helse Førde, der eg har vore leiar, i traumenettverket på Vestlandet og i det nasjonale traumemiljøet har nettopp trafikksikkerheit stått veldig sentralt. Eg har behandla tallause trafikkskadde saman med teamet mitt og kjenner traumemiljøet i Noreg svært godt. Trafikksikkerheit står høgt på agendaen vår, både i traumemiljøet og i MDG. Eg blei difor litt i stuss då denne saka kom opp. Vi veit om mange tiltak som hjelper mykje for trafikksikkerheit, m.a. redusert fart i ulykkesutsette 80-soner i tettbygde strøk. Går farten ned ved at ein tek strekningsmåling, har auka innsats mot rusåtferd eller sprengjer bort hamrar i uoversiktlege svingar, vil det hjelpe mykje. eCall har derimot ikkje på nokon som helst måte framstått som eit sentralt trafikksikkerheitstiltak. eCall verka som ein god idé i 2010, lenge før alle hadde ein smarttelefon i lomma. I dag ringjer dei aller fleste frå ein smarttelefon når ulykka skjer, og naudetatane veit straks kvar du er. Dei moderne bilane melder også til produsenten om at noko har skjedd. Det er ei lang rekkje falske alarmar som må sjekkast ut i eCall-systemet. Det belastar sentralane, noko som i seg sjølv er ein viss trussel. Som gammal telegrafist og radioamatør veit eg at ulike frekvensar som blir brukte til telekommunikasjon, har ulike eigenskapar. No trengst frekvensen i 2G-nettet til å utvide rekkjevidda i 4G- og 5G-nettet. Det er i seg sjølv positivt for trafikksikkerheita. Kva som skal skje vidare med eCall, er eit regulatorisk spørsmål. Truleg er det klokast å avvikle ordninga slik ho er i dag, og kanskje erstatte det med at moderne bilar uansett kommuniserer med produsenten om å utlevere ulykkesdata i sanntid, f.eks. Eg har sjekka med delar av nettverket mitt, bl.a. Nasjonalt kompetansesenter for helsetenestens kommunikasjonsberedskap, KoKom, og der blir inntrykket mitt bekrefta, som også er det eg finn i litteraturen: Det er avgrensa kunnskap, men det er eit klart inntrykk at det verken er behov for meir utgreiing eller at ei utgreiing faktisk vil gje oss meir relevant informasjon når det gjeld trafikksikkerheit. Regjeringa må sjølvsagt sørgja for at alle relevante verksemder er informerte, og verksemdene må sjølve tilpasse seg endringane. Det har dei allereie hatt ein del tid på, og det er framleis halvanna år igjen. Om ein meiner trafikksikkerheit er viktig, er eCall og forlenging av 2G-nettet eit blindspor. Vi har mange effektive tiltak som kan innførast. Redusert fart i tettbygd strøk og på ulukkesutsette strekningar i 80-sonar er lågthengande frukt, likeså strekningsmåling og tiltak mot rusåtferd. Eg inviterer difor Stortinget til å stemme for eitt eller fleire av forslaga frå MDG, som tek opp nettopp dette. Med det tek eg opp forslaga frå MDG.

  • 9. jun 202622:30· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))

    Det er seint, og eg skal berre kort gjere greie for stemmegjevinga. Høyrselstap kan utvilsamt vere eit stort handikapp. Mange med sterkt nedsett høyrsel kan bli sosialt isolerte. Dette kjenner eg godt frå eigen nær familie. Det er nok litt arveleg, så eg må nok rekne med å hamne i same kategori sjølv om ikkje så mange år. Høyrselshjelpemidlar er utvilsamt noko som kan få menneske ut av isolasjon og inn igjen i samfunnet. Vi er sjølvsagt for å kutte ventelister og gjere dette lettare tilgjengeleg. Når vi stemmer ned FrP sine forslag i denne saka, handlar det om at vi meiner vi bør behandle denne saka heilskapleg i samband med helsepersonellplanen.

  • 9. jun 202621:51· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Eg legg til grunn at når vi kjem til å stemme for å vurdere å oppretthalde delar av urologitilbodet ved Ringerike sjukehus og vurdere å desentralisere fleire pasienttilbod til lokalsjukehuset, så tek statsråden dette på største alvor. Ein skal sikre både nærleik til tenester og gode fagmiljø. Det er dei som har skoa på, som er best til å vurdere. Vi meiner det er for stor grad av gjenbruk av helseleiarar med altfor mange som har stor avstand frå og lite forståing for den jobben helsearbeidarane gjer kvar dag. Difor treng vi fleire helseleiarar med fersk erfaring frå å jobbe med pasientar og større mangfald. Likevel kan vi ikkje støtte forslaget frå FrP, for kva med å ha styreverv i Aleris? Kva med å ha andre forskjellige bakgrunnar? Forslaget er for dårleg gjennomarbeidd og manglar nødvendig utgreiing. I siste sving kjem det også fleire forslag frå Senterpartiet og FrP om å fryse situasjonen som han er i Møre og Romsdal. Dette er forslag som det er vanskeleg å ta stilling til på kort varsel blant mange andre saker. Eg legg til grunn at regjeringa kjem tilbake til Stortinget på eigna måte dersom det blir planlagt større strukturelle endringar i Møre og Romsdal, og at regjeringa vil følgje opp forslaget frå Høgre, som truleg får fleirtal, om å setje fart på utgreiinga og styrking av DPS nasjonalt. No må Møre og Romsdal få ro til å vurdere kva for nokre tiltak som totalt sett vil gje det beste tilbodet til pasientane i fylket. Eg kan berre seie det med ein gong: Vi vil vere imot fleire av forslaga eg registrerer er til vurdering, men la dei no få lov til å sjå på dette i ro og ikkje forskotere vurderinga av tiltaka før dei er greidde ut. Detaljstyring av helseføretaka frå Stortinget er ikkje ein eigna måte å sørgje for best mogleg tilbod til pasientane på. Ein skulle tru ein har gløymt kva hensikta med å greie ut endringar er: nettopp å gje det gode tilbodet. I staden risikerer vi at Stortingets uforstand gjer at pasientbehandlinga blir svekt. Det som ikkje trengst, er jo nettopp ostehøvelkutt som følgje av denne typen forslag. Det er dårleg bruk av helsekronene. Eg nemner at vi står inne i fleire forslag, sju og åtte, blant anna, med innspel til helsereformutvalet, blant anna for å sikre finansiering og kvalitet ved lokalsjukehusa.

  • 9. jun 202621:30· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Eg registrerer at det er stort engasjement for radiologi i forsamlinga. For min del er eg nok mest bekymra for at ein rokkar ved dei lokale prosessane på Stord, for å seie det som det er. Eg vil gjerne høyre statsrådens syn. Er den einaste moglegheita å organisere eit akuttsjukehus med radiologi på å ha til stades-vakt i radiologi, eller går det an å gjere dette på andre måtar, f.eks. som eg tidlegare har skissert, ved at ein har ein kombinasjon med telemedisin og å bruke klinikarar? Korleis ser statsråden føre seg at dette kan løysast på Stord i den situasjonen dei er i?

  • 9. jun 202621:28· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Vi meiner pasientar i psykiatrien fortener at vi har eit heilskapleg blikk på tenesta. På Tynset skjer endringar ved DPS som langt frå er ideelle. Beleggsprosenten har vore liten, av uviss grunn, men vi ser at det er behov for minst to døgnplassar, helst samlokalisert med sjukehuset. Det er også ønskeleg med eit helgetilbod, dersom det lar seg gjere. Kan eg leggje til grunn at det vil vere minst to døgnplassar ved DPS på Tynset, og at ein vil samlokalisere tilbodet med sjukehuset så snart det ligg fysisk til rette for det?

  • 9. jun 202621:03· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Eg har som generellkirurg og mangeårig medlem i spesialitetskomiteen vore brennande oppteken av breiddekompetanse og eit godt akuttkirurgisk tilbod ved alle akuttsjukehusa våre, store som små, og eg har besøkt godt over halvparten av dei med spesialitetskomiteen. Breiddekompetanse er noko av det aller mest krevjande ein kan tileigne seg. Det krev betydeleg erfaring. Å bli kjempegod på noko som er veldig lite, er mykje enklare og dessverre det som indirekte blir mest påskjønt. Det er synd, så sånn sett støttar eg varmt overskrifta i dette forslaget. Men så er det ein gong sånn at faglegheit, pasientsikkerheit og kvalitet bør liggje til grunn for dei avgjerdene vi tek, og der begynner det straks å sprikje litt, for det å lure folk i distrikta med eit dårleg tilbod er det siste eg ønskjer – heller ikkje i sentrale strøk, sjølvsagt. Når det gjeld detaljane i forslaget, meiner eg vi heller bør ha eit overordna blikk på helsetenesta, der vi lager tydelege rammer, men overlèt til fagfolk å organisere. Vi er einig i at dagens føretaksmodell må forkastast og erstattast av noko betre, men i påvente av dette kan vi ikkje helle barnet ut med badevatnet. Då blir det detaljstyring med potensielt alvorlege konsekvensar for pasientane. Erfaringa mi, som lege, med detaljstyring frå Stortinget er ikkje god. Det gjev ofte uheldige prioriteringar som rammar pasientane. DPS i Troms har Stortinget teke stilling til før. Det er eit stort behov for å styrkje psykiatrien i Troms, men då er det faktisk døgnplassar ein bør leggje størst vekt på. Her har fagmiljøet sjølv lagt ein plan for dette, og skal denne kunne gjennomførast, er vi avhengige av å samle faglege ressursar. Vi har fått sterke åtvaringar frå fagmiljøet mot å rokke ved den planen som er lagd. Akuttsjukehus treng radiologisk kompetanse i vakt. Dette kan løysast på veldig mange måtar. Vi klinikarar er i dag vande med å gjere ultralyd sjølve, og digitale moglegheiter gjer det lett å få hjelp i sanntid med CT og røntgen sjølv om radiologen er mange mil unna. På Stord har ein til no hatt ein «vikarstafett», som no har sagt opp, og dei har ingen radiologar som kunne ha gått i denne vakta. Eg har fått tydelege åtvaringar mot å gripe inn i ein kompleks lokal prosess. Det kan gjere vondt verre for Stord sjukehus. Når det gjeld Ringerike og urologi, så er urologi faget mitt, og vi meiner vi bør strekkje oss langt for å få urologiske tenester på Ringerike, med poliklinikk og gjerne dagkirurgi og nyresteinskirurgi. Eg har ikkje fått ei einaste tilbakemelding frå urologar om dette, men vi trur ikkje at vi på Stortinget er dei rette til å detaljregulere urologien i Buskerud ved å insistere på status quo, det kan gjere vondt verre. Resten får eg kome tilbake til i neste innlegg.

  • 9. jun 202619:42· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Terskelverdien har stått temmeleg stille i mange år. Samtidig er effekten av å endre terskelverdien kompleks. Det vil openbert vere rom for betydelege tilpassingar i legemiddelindustrien, som gjer at store delar av ein auka betalingsvilje går rett i lomma på ein superlønsam industri, og ikkje kjem pasientane til gode. Skal vi ta gode avgjerder, treng vi eit godt avgjerdsgrunnlag. Her har regjeringa sove i timen. Dei burde ha vore på ballen og sørgt for eit godt kunnskapsgrunnlag som kunne seie noko om effekten av å auke terskelverdien eller å velje andre system for å prioritere. Det er for så vidt kritikkverdig, men no er vi der vi er. Vi står inne i forslag nr. 1, som går ut på å be regjeringa greie ut konsekvensen av terskelverdien. Vi kan ikkje støtte resten av forslaga. Det oppfattar vi er å ta snarvegar, som vi difor ikkje kan støtte. Det er på overtid å jobbe godt med eit kunnskapsgrunnlag og få det ferdig så raskt som råd, men heller ikkje raskare enn det som blir kravd for å få god kvalitet i utgreiinga.

  • 9. jun 202619:05· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    Eg set pris på at statsråden er så tydeleg på at han også har eit sterkt ønske om å få dette til. Moglegheita ein har no, før ein har pengar, er å førebu helsetenesta på kva som skal til for å innføre med dei modellane som er, og å begynne å jobbe med anbodspapira, sånn at dei er klare for utlysing når midlane er der. Ser statsråden for seg at dette er eit arbeid som kan starte allereie no, slik at vi unngår unødige utsetjingar når pengane er løyvde, og kan lyse ut nærast med ein gong etterpå?

  • 9. jun 202619:03· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    Pålegget frå Stortinget som no får fleirtal, gjer at vi må vente eit år på innføring i praksis, så vidt eg kan sjå. Eg er heilt sikker på at statsråden svært gjerne skulle ha kome i gang allereie no. MDG løfta RS-beskyttelse i budsjettforhandlingane, men no har avtalen landa, diverre utan at vi klarte å få med det. Det er mogleg å leggje til det vesle beløpet som trengst for i år for å vere klar til slutten av november, om regjeringa jobbar hardt, og om det blir einigheit i fleirtalet som står bak budsjettavtalen. Vil statsråden gå ein runde til med Finansdepartementet og regjeringa og kjempe for å få med det som trengst til RS-immunisering i revidert budsjett, så vi kjem i gang i år?

  • 9. jun 202618:38· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    Eg har sjølv tallause gonger behandla alvorleg sjuke barn og skadde og opplevd kva det gjer både med foreldre og oss som helsearbeidarar. Å måtte sjå eit barn døy som vi har jobba for å redde, og sjå kor fortvila foreldra blir, er det tøffaste eg opplever som lege. Å sjå eit hjelpelaust barn på intensivavdelinga med all verdas slangar og respirator er heilt grufullt for nybakte foreldre. RS-infeksjon er ein sjukdom som gjer at 1000–2000 barn leggjast inn årleg, og mange treng også respirator for å overleve. Når vi veit at det finst gode alternativ, er det fortvilande at vi ikkje har fått dette på plass før. At foreldre skal måtte oppleve å sjå det alvorleg sjuke barnet sitt på respirator i dagevis, at barneavdelingane blir overbelasta og helsepersonell fortvilar over å ikkje få gjeve barna så god behandling og pleie som dei kunne ha fått, er heilt unaudsynt. Her har regjeringa ikkje hatt den framdrifta dei burde hatt. Det er trist for alle dei spedbarna og komande foreldra som går ein usikker virussesong i møte. Heldigvis er vi alle einige om at vi treng RS-vern så raskt som råd. Difor er det nesten flaut å late som ørsmå skilnader i dei to forslaga er det det handlar om. Vi er jo eigentleg heilt einige om kva vi skal, og eg synest representanten frå Raudt la dette fram på ein fin måte nettopp. Det er likevel skuffande at Senterpartiet skryter av eit eige vedtaksforslag som kjem heilt utan pengar og inndekking. Det blir ikkje meir virusvern om vi ikkje kan betale for det. Når det kjem utan pengar, betyr det lengre ventetid før vi har det på plass. MDG løfta RS-virusvern i budsjettforhandlingane no fordi vi meinte det var den gode måten å gjere det på. Då kunne vi fått RS-vern allereie i november i år. Diverre nådde ikkje kravet vårt opp i forhandlingane. Det er trist for dei det gjeld, spedbarn og nybakte foreldre, at vi ikkje fekk meir støtte for kravet vårt i forhandlingane – difor står vi her no. Vi vil sjølvsagt ikkje gløyme saka, men tvert imot ta det med oss så vi får det på plass så raskt som råd. No er det på overtid å finne pengane, så vi kan kome i gang med å redde dei som er mest sårbare, frå livstruande RS-virusinfeksjonar. Vi har ikkje råd til å la vere.

  • 9. jun 202617:35· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

    For din eigen og dine næraste si helse kan vaksinar vere noko av det aller viktigaste vi kan gjere – og med ein avgrensa innsats. Difor er MDG opptekne av at vi får utvida vaksinasjonsprogrammet til å omfatte fleire nye, anbefalte vaksiner. MDG løfta RS-virusimmunisering inn i budsjettforhandlingane no i vår, men nådde dessverre ikkje fram med vårt krav. Det betyr at vi truleg ikkje får nokon RS-virusbeskyttelse før tidlegast på slutten av virussesongen våren 2027. For denne vaksinen er det temmeleg openbert at det burde vore på plass allereie no i haust, og gjerne – faktisk – året før. Når det blir føreslått automatisk innlemming av vaksinar utanom dei normale budsjettprosessane, er det mykje meir krevjande. Vi bør ha pengar til det vil skal innføre, slik at det ikkje går ut over pasientar som treng det minst like mykje – ja, kanskje meir. At regjeringa somlar med å gå igjennom og forbetre godkjenningsordninga er ei helt anna sak. Det er openbert behov for å få fart på prosessane og ta raskare avgjerder, som er betre fundert i den kliniske verkelegheita. RS-virusbeskyttelse er eit typisk eksempel der dette har gått altfor treigt, og der klinikarane si fortviling ikkje har blitt teke tilstrekkeleg omsyn til tidleg. Når det gjelder forslag nr. 3, som gjeld påminningsordninga, støttar eg intensjonen varmt. Her hadde MDG lagt inn i statsbudsjettet i haust eit forslag om å styrkje ordninga og vidareutvikle løysinga for innkalling til vaksenvaksinasjonsprogrammet, og det er det definitivt behov for. Vi kjem til å støtte dette forslaget, og eg forventar at regjeringa tek tak i dette uansett, og sørgjer for å be om midlar i neste års statsbudsjett, dersom det er behov. Dette kostar ikkje mykje, det er berre å vise handlekraft. Komiteens tilråding blir fremja av medlemane i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Så gjeld det forslag nr. 7, frå SV og Raudt, om å begynne innfasinga og kome tilbake til Stortinget på eigna måte, og det tenkjer eg er ein sjølvfølge. Eg trur nok regjeringa ville gjere det uansett, men vi synest det er riktig å støtte opp også om dette forslaget.

  • 9. jun 202617:11· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Eg stiller meg litt undrande til Lindtveit Røses oppfatning av at det er nokre spesielle andre rettar knytt til keisarsnitt i forhold til annan bukkirurgi. Etter det eg kjenner til, er det ingen forskjell eller sidestilling. Eg har hatt folk som har gått på jobb same dag som eg har operert dei i buken, så eg forstår ikkje heilt det. Når det gjeld dette med rettsfesting av éin-til-éin-oppfølging, er vi som sagt veldig einige i intensjonen i forslaget, men eg er djupt bekymra for konsekvensane av å rettsfeste. Hadde vi i staden sagt normering ut frå kor mange fødslar ein har i ei avdeling, hadde vi snakka om noko som kunne vore realistisk. Realiteten er at ein kanskje må tredoble bemanninga ved dei minste avdelingane, som allereie har lite erfaring, medan ein ved dei store avdelingane kunne hatt ei avgrensa auke. Å greie ut korleis ein kan dimensjonere, hadde vore eit godt forslag vi kan støtte, og det kan vi sjå på neste gong dette kjem opp.

  • 9. jun 202617:02· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Når ein har vore ute i verda og fått sjå korleis fødselsomsorg er ute, og kor krevjande dette kan vere for mange kvinner, er eg jo takknemleg for at vi bur i det landet vi bur i. Eg vil gjerne få lov til å seie det først. Det betyr som sagt ikkje at det ikkje er mange ting vi kan gjere betre og bør gjere betre. Nettopp no skal eg gå gjennom dei forslaga vi støttar no. Vi støttar litt fleire forslag enn det som ligg i innstillinga. Vi støttar å vurdere om jordmødrer kan få utvida rett til å tilvise i spesialisthelsetenesta og forskrivingsrett for svangerskapsrelaterte medikament, som det står. Men her er det fleire fallgruver som må analyserast godt før ein tek stilling til om ein skal gå vidare, og kva ein skal gå vidare med. Det vil vi kome tilbake til seinare. Det er føreslått å greie ut forløpsfinansiering for å skape meir kontinuitet. Eg ser det som meir hensiktsmessig å behandle dette i samanheng med innstillinga frå helsereformutvalet. Det er viktig å få til betre kontinuitet, og då er nok kommunikasjonen mellom alle hjelparane det sentrale og finansieringa truleg underordna, men vi vel å støtte forslaget likevel og legg til grunn at dette blir integrert med behandlinga av arbeidet til helsereformutvalet. Forslag tre: MDG støttar varmt at éin-til-éin-oppfølging av kvinner i aktiv fødsel skal vere norma. Samtidig er det å feste rettar eit tviegga sverd. Samtidigheitskonfliktar vil gjere at ein må tilsette langt fleire jordmødrer, spesielt på små sjukehus, som igjen vil gje mindre erfaring og vil kunne svekkje kvaliteten i tilbodet. Difor støttar vi intensjonen, men kan ikkje stemme for forslaget. Gratis etterkontroll hos lege eller jordmor er eit tilbod i dag der kvinnene sjølve kan bestemme når det passar, og til kven. Det er og bør vere tilpassa det behovet barselkvinna har. Vi er difor skeptiske til for mykje standardisering, slik eit av forslaga legg opp til. MDG er opptekne av at kvinner som treng det, får vere på sjukehus til amminga når det er behov for det. Vi kjem difor stemme subsidiært for forslaget om liggjetid etter fødsel, som sikrar at barselkvinner kan bli på sjukehus inntil amming er etablert. Her er det også mange moglegheiter for å lage opplegg som gjer kvinna trygg og gjer at ein kan kome tilbake, og det bør vere insitamentet til å få til det i samråd med kvinna, sånn at det blir frivillig, Til slutt meiner vi at alle sjukehus bør vere mor-barn-venlege, og kjem til å stemme for det forslaget òg.

  • 9. jun 202616:38· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Det er openbert slik at ein god del førstegongsfødande kan reise ganske raskt frå sjukehuset, men då er ein også avhengig av at ein har tryggleik i det opplegget som trengst rundt ein, at ein kan kome inn igjen og få ammehjelp osv. når det trengst. Det er openbert ikkje eit godt nok system for korleis ein følgjer opp dette, og korleis ein får den tryggleiken og hjelpa vidare heime, i samråd med helse og jordmor. Korleis vil statsråden jobbe for at vi kan skrive ut folk tidleg med tryggleik og med god og samanhengande oppfølging mellom sjukehus og primærhelseteneste?

  • 9. jun 202616:36· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Vi har sett mange eksempel dei siste åra på at mange fødande opplever det krevjande å bli skrivne ut veldig raskt frå sjukehus, og at ein ikkje har fått den hjelpa og oppfølginga ein treng, spesielt med å etablere amming eller få den nødvendige tryggleiken rundt eit nyfødd barn som førstegongsfødande verkeleg treng. Spørsmålet mitt til statsråden er: Korleis ser han for seg, viss han er einig i at det trengst meir ressursar, at vi skal klare å få nok ressursar til barselomsorga, og kva verkemiddel vil han bruke?

  • 9. jun 202616:16· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Svangerskap, fødsels- og barseltid kan vere noko av det finaste, vakraste og største vi kan oppleve i eit menneskeliv, både som kvinne og som partnar. Samtidig er vi er sårbare, og ein fødsel er noko av det farlegaste ei ung kvinne kan gå gjennom. Difor er tryggleik og høg fagleg kvalitet heilt avgjerande. Heldigvis har vi ei god fødselsomsorg, men det betyr ikkje at den ikkje kan og bør bli betre – for helse er ikkje butikk. Fødselsomsorga er av dei delane som i betydeleg grad har tapt i kampen om helsekroner. Vi ser det ved mange avdelingar. Ikkje minst på Haukeland i Bergen ser vi stadig skrekkeksempel på korleis fødande får altfor kort opphaldstid, og det er for mange samtidige konfliktar. Dette må vi gjere noko med. MDG er sterkt engasjert i å gjere barselomsorga betre der ho ikkje er god nok. Vi ønskjer å styrkje kompetansen innan fødsels- og barselomsorg, styrkje kunnskapen om kvinnehelse og bruke erfaringane frå dei fødande aktivt. Det bør vere ei sjølvfølgje. Førebygging av fødselsskadar er eg som kirurg spesielt oppteken av. Eg har også hatt gleda av å hjelpe ei 40 år gamnal kvinne som var fullstendig inkontinent etter ein fødsel, og sjå både sorga ho har hatt i mange år, og gleda ved å sleppe å leve sånn lenger. Å få lov til å forløyse ei kvinne som har lege lenge i fødsel, å få lov til å gjere eit keisarsnitt og få ut eit barn, er fantastisk og rett og slett noko av den største gleda eg har hatt i karrieren min. Fødselsdepresjon kan verke som eit stort paradoks oppi all denne gleda som skal vere der når ein får eit ønskt barn. Ein skal liksom vere lykkeleg, og så kjem dei vonde følelsane i staden. Det går ut over tilknytinga mellom mor og barn. I verste fall kan ein fødselsdepresjon få ein tragisk utgang. Difor er eg glad for at vi no får fleirtal for å sjå nøye på korleis innsatsen mot fødselsdepresjon kan styrkjast. Opptrening etter fødsel er nødvendig, og for mange vil ein fysioterapeut kunne gje mange nyttige råd som kan hjelpe ein godt på vegen. Det er også anna helsepersonell med kompetanse på opptrening etter fødsel som kan bidra i rettleiing og opptrening. Eg jobbar sjølv med uroterapeutar, som urologar, og veit at dei kan mykje om bekkenbotnen og å rettleie folk nettopp i bekkenbotnstrening f.eks. Det er ikkje lenger nødvendig med tilvising til fysioterapeut. Difor meiner vi forslaget om å sørgje for ei påminning om konsultasjon hos fysioterapeut er godt. Det vil sikre at alle som ønskjer det, får moglegheita. Det er gode grunnar til at ei god fødselsomsorg engasjerer oss. Ei god fødselsomsorg er svært viktig for oss alle og er ein avgjerande del av sjølve livshjulet. Difor kjem vi til å kome tilbake til det gong etter gong. La oss gjere vårt for at vi tek dei kloke vala og let fagfolka tilpasse behandlinga og oppfølginga til det kvinna og barnet treng. Resten av forslaga vil eg kome tilbake til i neste innlegg.

  • 5. jun 202612:04· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Ole Herman Sveian om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi (Innst. 410 S (2025–2026), jf. Dokument 8:247 S (2025–2026))

    Det er gledeleg at Senterpartiet vil satse meir på nullutsleppsteknologi. La oss håpe at dette gjeld også i RNB-forhandlingane. I Vestland MDG har vi jobba hardt for å få på plass nullutsleppsløysingar til lands og på vatnet. Det har vore krevjande både økonomisk, teknisk og politisk. Eg har stor forståing for intensjonen i dette forslaget. Vi hadde ønskt oss mykje betre ordningar, og Vestland gjekk langt utover dei statlege krava. Når dette forslaget kjem, ekskluderer det mykje av dei investeringane og dei satsingane ein har gjort i Vestland. Det synest vi naturlegvis er veldig uheldig, for langt frå alt dette var lovpålagd. Som representanten Vestenfor var inne på, er det også utfordrande å gje det tilbakeverkande kraft, i strid med prinsippa vi vanlegvis følgjer. Som sagt er vi einige med Senterpartiet i at omstillinga har vore utfordrande for fylkeskommunane. Difor vel vi å styrkje økonomien til fylkeskommunane. Som representanten Fasteraune var inne på, har det vore mykje snakk om billegare månadskort og billegare kollektiv. Det synest vi er viktig, men det er sjølvsagt også viktig med eit tilbod. Difor ønskjer vi ei satsing på begge delar. Det eine utelukkar ikkje det andre. Som distriktsrepresentant er eg sjølvsagt veldig oppteken av at dette også kjem ut i distrikta. I Sunnfjord har vi fått veldig billege kollektivbillettar, men det er framleis mykje å gjere med tilbodet. Dette forslaget løyser diverre ikkje noko av det. Vi vil definitivt styrkje støtta til nullutsleppsteknologi framover, og vi vil styrkje tilbodet i distrikta. Det håpar vi Senterpartiet også vil vere med på.

  • 5. jun 202611:43· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Ida Lindtveit Røse, Harry Valderhaug og Hans Edvard Askjer om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier (Innst. 425 S (2025–2026), jf. Dokument 8:243 S (2025–2026))

    La meg først takke Kristeleg Folkeparti for å løfte ei viktig sak og for eit godt forslag. Bustadløyse blant barnefamiliar er eit av dei tydelegaste uttrykka for at velferdsstaten vår enno ikkje har kome i mål. Difor er eg glad for at dei to lause forslaga i saka får fleirtal i dag, i tillegg til tilrådinga. Ein trygg heim er ikkje berre eit tak over hovudet, det er grunnlaget for tryggleik, helse, læring og fellesskap vidare i livet. Ein oppvekst prega av usikkerheit og midlertidigheit gjer det vanskeleg for eit barn å bli trygt og knyte band til andre og å fokusere på t.d. skule og læring. Det aukar risikoen for utanforskap, psykiske belastingar og fattigdom vidare i livet. Det mest frustrerande med denne situasjonen er at vi veit at han kan løysast. Noreg er eit av verdas rikaste land. Vi har ressursane, kunnskapen og verkemidla som trengst. At stadig fleire opplever bustadusikkerheit og bustadløyse, er difor ikkje først og fremst eit spørsmål om moglegheiter, det er eit spørsmål om politiske prioriteringar. Difor er det skuffande at regjeringa ikkje har gjort meir. Når forslag om ein nasjonal handlingsplan mot bustadløyse og ei styrking av bustøtta ikkje får fleirtal, kan ein stille spørsmål ved om regjeringa har teke alvoret i saka innover seg. For MDG handlar dette om å sikre at alle har ein trygg stad å bu. Dersom vi skal sikre trygge oppvekstforhold for alle barn i dette landet, held det ikkje med ein politikk som berre sikrar midlertidige løysingar i akuttsituasjonen. Vi må sjå på heile bustadmarknaden og heile bustadpolitikken. Det krev ei satsing på sosial bustadpolitikk, fleire ikkje-kommersielle bustader og ei bustøtte som faktisk følgjer prisutviklinga. Det er absolutt ikkje umogleg. I Wien er omtrent 60 pst. av leilegheitene subsidierte, og i heile Danmark er 20 pst. av leilegheitene ikkje-kommersielle. Bustadløyse er ikkje eit naturfenomen, det er resultatet av politiske val. Det betyr også at det kan løysast gjennom politiske val. Difor håper MDG at dagens vedtak blir starten på ein offensiv innsats for å sikre alle barn og alle vaksne i dette landet ein trygg heim. Vi ønskjer å støtte både dei lause forslaga og tilrådinga frå komiteen.

  • 5. jun 202610:38· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

    Det er utvilsamt læringspunkt i denne saka. Det forventar eg at statsforvaltaren merkar seg, og at statsråden følgjer opp på ein god måte. Likevel: Etter vår meining bør dette fortrinnsvis ikkje skje etter denne typen pålegg frå Stortinget. Det er utvilsamt enkeltsaker som er problematiske her. Eg har stor forståing for dei som blir ramma av denne prosessen, men samtidig reagerer eg veldig sterkt på mykje av argumentasjonen her som er så lite prinsipiell. Det blir snakka om å overkøyre lokaldemokrati, men her overkøyrer eit fleirtal truleg maktfordelingsprinsippet, ein overkøyrer Stortingets vedtekne politikk, ein overkøyrer likebehandlingsprinsippet, og ein overkøyrer interessene til allmenta. Dette er juss, og ikkje politikk – det handlar ikkje om å køyre over lokalpolitisk skjønn. Det har denne saka rett og slett ikkje noko med. Eg ser svært alvorleg på at Stortinget utfordrar maktfordelingsprinsippet på denne måten og ikkje evnar å løfta seg over og sjå det prinsipielle her. Eg ser òg svært alvorleg på at ein ikkje tek dette med likebehandling og likskap for lova på alvor. Når vi høyrer statsråden seie at dette er ulovleg, noko eg trur han har heilt rett i, er det verkeleg alvorleg at Stortinget går inn for å gjere ulovlege vedtak med vitande og vilje. Dersom vi verkeleg meiner at vi ikkje vil ha den politikken vi har i dag, bør Stortinget endre sin politikk, for rolla til statsforvaltaren er faktisk å handheve den politikken vi har vedteke. Det blir sagt at rettskraftige vedtak må liggje fast. Då er det ekstra urovekkjande at ein meiner at norsk lov ikkje bør liggje fast og kunne følgjast. Det at Stortinget vel både å køyre over lovlegskap og å blande seg i enkeltsaker på denne måten, kan vi ikkje på nokon måte akseptere.

  • 5. jun 202610:04· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))

    Statsforvaltaren er stadig under press, m.a. frå parti og representantar på Stortinget som vil vengjeklippe embetet. Dette er skremmande. Saka som no er oppe til debatt, viser kor viktig det er at statsforvaltaren får gjere jobben sin. Her handlar det om dispensasjonar for bygging i strandsona som kommunane tidlegare har vedteke. Spørsmålet om det er grunnlag for dispensasjon eller ikkje, handlar utelukkande om jus, ikkje om politisk skjøn. Høgsterett slo dette tydeleg fast 27. mars i år. Når statsforvaltaren påpeiker at kommunen ikkje har grunnlag for å gje dispensasjonar, er det følgjeleg heller ikkje overprøving av det lokale sjølvstyret. Det handlar om å sikre likebehandling, rettssikkerheit og samsvar med gjeldande rett. Eg meiner difor at Stortinget ikkje skal behandle saker som statsforvaltaren har som oppgåve å vurdere, på same måte som at vi 169 representantane ikkje skal blande oss inn i avgjerder som domstolane gjer. Den konkrete saka i Agder tek utgangspunkt i 140 dispensasjonssaker der det er funne manglar i vedtaka. Berre sju av desse har statsforvaltaren teke tak i gjennom såkalla lovlegheitskontroll. Det er altså dei mest alvorlege sakene, som kan ha vesentlege negative verknader, som statsforvaltaren har teke tak i, og som representantforslaget forsøkjer å stanse. Forslagsstillarane meiner det er problematisk at statsforvaltaren ikkje greip inn i prosessen i desse sju sakene før kommunen gav dispensasjon. Det er eg einig i. Det har dessverre vore ein uheldig praksis i form av at kommunane i varierande grad sende forslag til dispensasjonar til statsforvaltaren. Dermed var det vanskeleg for statsforvaltaren å engasjere seg til rett tid. Det kan sikkert vere forbetringspotensial hos statsforvaltaren i nokre saker òg, men dette kan ikkje hindre statsforvaltaren i å rydde opp i openbert feilaktige og/eller uryddige vedtak i ettertid. Det er òg viktig å ikkje så tvil om oppgåvene til statsforvaltaren. Eit politisk press for at statsforvaltaren skal halde fingrane av fatet, slik vi stadig ser døme på, kan bidra til unødig usikkerheit og atterhald hos statsforvaltaren i saker der det i ettertid viser seg openbert nødvendig å gripe inn òg. Det skaper uføreseielegheit for kommunar og utbyggjarar og andre som kommunale vedtak får konsekvensar for, og det er ingen tent med. Likebehandling skal vere eit viktig prinsipp, og det er viktige verdiar statsforvaltaren forvaltar på vegner av Stortinget. Vi må sørgje for at statsforvaltaren har eit tydeleg mandat og får anledning til å gjere jobben sin. Dersom representantforslaget blir vedteke, vil Stortinget utfordre det grunnleggjande skiljet mellom lovgjevande og utøvande makt. MDG stemmer difor openbert mot dette forslaget.

  • 5. jun 202609:20· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

    Rapporten frå sannings- og forsoningskommisjonen har gjeve oss ein grundig dokumentasjon på fornorskingspolitikken og etterverknadene av han. Dette er ikkje eit avslutta historisk kapittel, men eit sår som enno ikkje er lækja. Det krev at vi som storsamfunn følgjer opp dei anbefalingane kommisjonen har gjeve. Samisk kultur, språk og identitet er uløyseleg knytte til naturen og dei tradisjonelle næringsområda. Vi ser at vindindustri og andre formål stel av beiteområde og set samisk kultur under press. Vi kan ikkje verne om samisk kultur på papiret viss vi samtidig byggjer ned livsgrunnlaget deira i praksis. Dette handlar om reell medråderett. Når store industriprosjekt, kraftutbyggingar eller infrastruktur blir pressa igjennom i samiske område utan tilstrekkeleg respekt og medverking, fortset storsamfunnet i realiteten den same overkøyringa som kommisjonen har åtvara om. For å oppnå forsoning må storsamfunnet akseptere at samiske rettar set rammer for vår eigen areal- og ressursbruk. Det er på tide å rette opp historiske feilgrep. Å velje ut berre dei mest praktiske eller minst kontroversielle tiltaka vil vere ei forsøming av det ansvaret Stortinget har fått. For det første må vi sikre samisk språk og utdanningstilbod ei stabil og langsiktig finansiering. Språk er identitet, og samisk språk er under kraftig press, spesielt i dei sørlege samiske områda. For det andre må vi styrkje posisjonen til Sametinget og sikre at konsultasjonsplikta fungerer etter hensikta, særleg i arealsaker. Vi må sørgje for tilstrekkelege ressursar. For det tredje må vi forplikte oss til konkrete tidsplanar og budsjettmidlar for å få gjennomført desse tiltaka. Forsoning får vi ikkje gjennom slappe unnskyldningar. Forsoning er ein kontinuerleg prosess. MDG vil bidra til at den prosessen fortset. Difor meiner vi samiske rettar må styrkjast, ikkje svekkjast. Miljøpartiet Dei Grøne støttar difor merknadene og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt i denne saka, som vil bidra til å omsetje kommisjonen sine funn til reell endring.

  • 3. jun 202613:37· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

    I min praksis i helsetenestene opplever eg det berre som positivt at ein har med seg pårørande, av mange grunnar. Som eg pleier å seie til pasientane: Det er bra å ha med seg eit par ekstra sett med øyrer. Det gjer at ein hugsar betre det som har blitt sagt, og vi slepp å informere dobbelt. Vi har erfaring med at det i nærmast 99 pst. av tilfella er eit kjempegodt samarbeid med pårørande, og det skulle berre mangle. Dette gir tryggleik for pasientane, og i dei fleste tilfella sparer det oss for arbeid, det er ikkje motsett. Eg er kritisk til å lage for mange rettar, men her er det ein openberr rett som er i tråd med god praksis i helsevesenet. Men vi har sett eksempel på kor dette ikkje har fungert. Difor er det flott at vi får eit lovforslag som faktisk ryddar opp i det, set nokon grenser for kva helsevesenet kan tillate seg å nekte pasientar, og samtidig set nokon avgrensingar for kor det faktisk er nødvendig å skjerme. Som kirurg har eg ikkje alltid gode erfaringar med å ha pårørande til stades i ei operasjonsstue, for det har eg hatt, og eg har sett fleire som har svimt av. Det er ikkje alltid like gøy. Plutseleg har ein ein ekstra pasient, og så forsvinn sjukepleiarane for å ta seg av den nye pasienten. Så det er bra dette har ein avgrensing. Dette forslaget, sånn som det ligg føre no, er jo eigentleg riktig og god omsorg og ei viktig presisering og opprydding i den praksisen som har vore. Vi skal følgje nøye med på korleis denne retten fungerer for både helsearbeidarane, dei pårørande og ikkje minst for hovudpersonen sjølv, nemleg pasienten.

  • 3. jun 202613:02· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) (Innst. 339 L (2025–2026), jf. Prop. 50 L (2025–2026))

    Meininga med brukarrom er først og fremst å hindre overdosedødsfall og unødig helseskade av rusmiddelmisbruk. Det er ingen tvil om at narkotikabruk er skadeleg uansett kva for bruk – uansett kor lenge ein bruker det, eller kva ein bruker. I den forbindelsen er det interessant å høyre at FrP så tydeleg seier dette. Dei har kanskje gløymt at medisinsk sett er også alkohol narkotika, det er ikkje nokon klare skiljelinjer. Det er som sagt interessant. Dette er også riktig for alkohol, uansett mengde er også det helseskadeleg. Vi støttar varmt justeringane som ligg i dette lovforslaget. Vi meiner at brukarrommet skal vere for alle som driv helseskadeleg og risikofylt åtferd, for det skal verne også dei som har vore kort tid inne i rusmiddelmisbruk. Vi er ikkje redde for at dette blir eit festlokale for alle som driv rekreasjonell bruk. Det skal det ikkje vere, og det blir det heller ikkje med dette forslaget – tvert imot. Nå lagar vi det tryggare for fleire. Det er også viktig at alle administrasjonsformer kjem inn. Overdosar skil seg heller ikkje ut ved korleis ein brukar middelet, men tvert imot om kor mykje ein brukar, kva ein kombinerer, og resultatet av det. Vi støttar også at ideelle aktørar er dei som kan brukast ut over at kommunen sjølv kan organisere dette, framfor kommersielle. Vi meiner at dette ikkje er eit område der kommersielle bør innførast som viktige aktørar. Vi støttar heile forslaget slik det ligg føre.

  • 28. mai 202618:50· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))

    Sakene vi har fått rulla opp, er sjokkerande og svært alvorlege. Det trur eg vi alle er einige om. Det har også statsråden gitt uttrykk for, og det er vel liten tvil om at også tilliten til Finnmarkssjukehuset er tynnsliten. No ser det ut som forslaget vårt om ei heilt uavhengig gransking fell. Det er ei slags uavhengig gransking, men eg lurer litt på korleis statsråden har sett til at avstanden mellom føretak og den eksterne granskaren er tilstrekkeleg, og har statsråden sett behov for eller er villig til å ta nokon grep for at den avstanden skal vere stor nok til at vi kan ha tillit til at vurderingane som kjem derfrå, er uavhengige?

  • 28. mai 202618:38· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin og Siren Julianne Jensen om å oppnevne en uavhengig ekstern granskingskommisjon for Finmarkssykehuset HF (Innst. 326 S (2025–2026), jf. Dokument 8:203 S (2025–2026))

    Pasientsikkerheit og tryggleiken til dei tilsette er to sider av same sak. Det er iallfall mi erfaring som mangeårig tillitsvald i helsevesenet. Utan trygge tilsette får vi heller ikkje trygg og god pasientbehandling. Over lengre tid har media og varslarar avdekt rystande forhold i Finnmarkssjukehuset. Det gjer sterkt inntrykk. Vi har lese om omfattande seksuell trakassering, maktmisbruk, uakseptabel behandling av lærlingar og grove brot på arbeidsmiljølova i ambulansetenesta. Nesten halvparten av varsla handlar om seksuell trakassering, og fleire er retta direkte mot overordna. Når sjukehuset si eiga leiing i etterkant innrømmer at det kan vere langt fleire hendingar, bekreftar dei samstundes det dei tilsette har ropt varsko om lenge: Ein destruktiv ukultur har fått etablere seg over tid, utan at styret eller leiinga har evna å gripe inn. Svikten stoppar diverre ikkje ved arbeidsmiljøet. Advokatfirmaet Hjort og uavhengige redaksjonar har dokumentert alvorlege økonomiske regelbrot, ulovlege direkteanskaffingar, kontraktsbrot og inhabilitet ved innleige av konsulentar. Det teiknar eit bilde av eit føretak utan moralsk kompass. Finnmark fylkesting har uttrykt djup bekymring og påpeiker med rette at lovbrota har blitt bagatellisert, medan staten som eigar har opptredd som ein passiv tilskodar. Dette handlar ikkje om enkeltståande episodar, dette er ein systemsvikt som i ytste konsekvens truar pasientsikkerheita og set liv og helse på spel. Som tillitsvald veit eg at tillit er ferskvare, og at han må byggjast nedanifrå. Skal vi gjenreise tilliten til Finnmarkssjukehuset, kan vi ikkje godta ei evaluering kjøpt og betalt av den same leiinga som har sete med ansvaret medan ukulturen har fått vekse. Stortinget har det overordna ansvaret for å sikre at statlege helseføretak blir drivne i tråd med lovar, reglar og etiske normer, og at grunnleggjande omsyn til pasientsikkerheit og tilsette blir ivaretatt. Når alvorlege forhold kjem til overflata, sånn som her, utan å bli tilstrekkeleg fanga opp eller handtert, må vi gripe inn. Difor krev vi ein ekstern gjennomgang av Finnmarkssjukehuset, heilt uavhengig av dagens leiing, så tilliten skal kunne gjenreisast. Det er det einaste som kan gje befolkninga i Finnmark den openheita dei har krav på, gje dei tilsette den tryggleiken dei fortener, og gjenreise tilliten til Finnmarkssjukehuset.

  • 28. mai 202618:06· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om å sikre pauserom for sykehusansatte (Innst. 324 S (2025–2026), jf. Dokument 8:199 S (2025–2026))

    Pauserom i ei sjukehusavdeling er ingen luksus i lunsjen. Difor er eg glad for at vi får ei felles innstilling. Ein kan godt seie det er å slå inn opne dører. Det er det for så vidt i nokon grad, men likevel: Det viser jo at det den siste tida ikkje heilt har vore det, sjølv om eg håpar erkjenninga no har sokke inn både hos regjeringa og hos alle. Det er veldig viktig for miljøet i avdelinga å ha ein stad å samlast. Det sosiale limet og lagfølelsen betyr utruleg mykje for at ein skal jobbe mot eit felles mål, kjenne meining med det ein driv med, verkeleg gje den gode hjelpa som pasientane treng, og ikkje minst jobbe effektivt. Vi blir ikkje effektive av ikkje å snakke saman eller av å prøve å løpe så fort vi kan heile tida. Vi treng det sosiale, det å bli kjent og utveksle alt det vi ikkje trudde vi kunne seie, men som likevel gjer at vi jobbar betre saman. Debrifing og utlufting av frustrasjon i ein krevjande kvardag har også ein viktig funksjon. Ein skal ikkje tru at desse romma blir ståande ledige når det ikkje er behov for pausar. Det er sjeldan slik at det er nok samtalerom, nok ekstra arbeidsplassar osv., så når det ikkje trengst som pauserom, er det ikkje noko problem å få utnytta arealet likevel. Difor er det heilt feilslått slik ein har gjort det, og eg håpar det no er siste gong ein planlegg sjukehusbygg på den måten. Eg er glad for at dette blir teke opp. Vi i MDG støttar sjølvsagt heilhjarta den felles innstillinga som heile komiteen står bak.

  • 28. mai 202617:30· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

    Eg er litt bekymra når vi no skal byggje eit nytt, stort sjukehus ved Mjøsa. Personleg hadde eg nok heller sett at ein klarte å satse på to av dei, og vidareutvikle det. Eg trur det hadde tent regionen langt betre. Eg er likevel veldig bekymra for, ut frå det statsråden no seier, om vi kjem til å gjenta dei same feila. Korleis ser statsråden for seg at vi skal sikre at når vi byggjer nye bygg no, byggjer vi beredskap for personalet og pasientane på ein god måte? Kva nytt er det statsråden vil gjere, sånn at vi ikkje går i den same fella? For det er ikkje sånn at alt er fantastisk med nye bygningar. Ja, det er flott og fint, men problemet er at mange nesten ønskjer seg tilbake til det gamle, når ein ser korleis det blir bygd i dag.

  • 28. mai 202617:28· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

    Vi trengte fleire einsengsrom, men fleirsengsrom er mykje meir fleksibelt, det krev færre tilsette og kostar mindre å byggje. For mange pasientar er det også sosialt, og vi ser korleis pasientar kan både sjå til kvarandre og hjelpe kvarandre. Dyre einsengsrom til nesten alle har vore medverkande til at ein har spart på plassen til tilsette, som samtalerom og mykje meir. Det gjer òg at beredskapen blir veldig dårleg ivareteken. Spørsmål mitt til statsråden er: Vil han sørgje for at vi får nok einsengsrom, samtidig som vi tenkjer på beredskap med fleirsengsrom og nok plass til tilsette i nye sjukehusbygg?

  • 28. mai 202617:05· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ole Herman Sveian og Kjersti Toppe om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg (Innst. 327 S (2025–2026), jf. Dokument 8:192 S (2025–2026))

    I nokon situasjonar, når eg som kirurg skal til å lukke eit operasjonssår, har eg måtta streve med å få alt bukinnhaldet, som tarmar osv., inn igjen. Ein liknande kjensle har vi som helsearbeidarar på fleire nye norske sjukehus, når pasientane strøymer på og plassen til både pasientar og tilsette er så altfor liten. Som tidlegare tillitsvald veit eg at rammene vi gjev dei tilsette, er avgjerande for pasientbehandlinga. Likevel har norsk sjukehusbygging dei siste tiåra vore prega av ei ubegripeleg vegring mot å lære av tidlegare erfaringar. Eg har sjølv opplevd resultatet av desse havarerte planprosessane. Ved sjukehuset i Østfold på Kalnes blei det bygd altfor smått, basert på urealistisk låge befolkningsframskrivingar. Resultatet blei eit sjukehus med store interne avstandar, men med for lite plass til dei tilsette. Vi har nesten utradert fleirsengsromma i moderne bygg. Det gjer oss sårbare. I ein beredskapssituasjon eller ein nasjonal krise er fleksibiliteten borte, og pleiepersonalet slit med å rekke over alle. Dagens sjukehus er rett og slett ikkje bygde for uføresette hendingar. Eit av problema ligg i sjølve finansieringsmodellen. Helseføretaka tvingast til å spare opp eigenkapital frå eigen drift. For å få råd til å byggje, må det kuttast i kvadratmeter og senger. I tillegg har vi etablert sjukehusbygg som i altfor liten grad klarer å overføre dyrkjøpt lærdom frå eitt prosjekt til det neste. Feila blir kopierte. Vi ser det i Drammen, der det blir planlagt nye bygg utan tilstrekkeleg pauserom for dei som står i frontlinja. Vi ser det i Stavanger, der ein må byggje om kort tid etter opning. Vi kan ikkje teikne sjukehus som om det var ein skrivebordsleik. Vi må byggje dei for pasientane, for beredskapen og for det helsepersonellet vi har ein stor mangel på. Vi har i stor grad valt å byggje nye bygg framfor å rehabilitere dei vi har, i trua på at då skal alt bli nytt, moderne og tenleg på alle vis. Det har vi lykkast usedvanleg dårleg med. Miljøpartiet Dei Grøne er opptatt av at vi alltid vurderer om det kan vere vel så klokt å gjenbruke dei bygningane vi har, der vi kjenner ulempene og veit kva vi treng å gjere noko med. Det er bra for miljøet, det vil ofte spare pengar, og ein kan heller rette opp det som ikkje er optimalt, i bygg ein kjenner godt. Det vil redusere sjansen for dei store feila. Miljøpartiet Dei Grøne er brennande opptatt av at vi sørgjer for sjukehusbygg som er gode å jobbe i, så pasientane kan få den beste behandlinga både under normale forhold og i kriser. Difor må vi lære av feila som er gjorde, ikkje gjenta dei enda ein gong. Vi i MDG krev ein heilt ny finansieringsmodell der nye sjukehusbygg og større rehabiliteringar løftast ut av dei vanlege driftsbudsjetta. Staten må ta rekninga. At sjukehusbygg blir bygde for små gong på gong, er rett og slett ein systemsvikt.

  • 27. mai 202610:28· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Genterapi handlar nettopp om å gjere ørsmå endringar i cellene til pasientane, det er ikkje legemidlar sånn sett. I dag har legemiddelindustrien monopol på det. Statsråden er allereie inne på at det er viktig at vi tek dette inn i klinisk praksis, nettopp for å gje mykje betre og billegare behandling til norske pasientar, og ikkje minst sjå på små grupper som er uinteressante for industrien. Korleis vil statsråden utvikle kompetanse og fasilitetar i Noreg, sånn at vi raskt kan kome vidare her? Her er det eit kjempepotensial som ser ut til å kunne bli realisert raskt viss ein satsar.

  • 27. mai 202610:26· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Frå fastlegeordninga har eg lyst til å ta opp spørsmål knytt til genterapi, som er i ferd med å revolusjonere behandlinga for veldig mange pasientar med kreft, sjeldne arvelege sjukdommar og autoimmune sjukdommar, som MS. Carvykti er ei effektiv behandling for blodkreftsjukdommen myelomatose, der Direktoratet for medisinske produkt har vurdert at behandlinga truleg har omtrent same pris som norsk standardbehandling, men er dyrare enn ei behandling som knapt blir brukt i Noreg lenger. Likevel er det inga dekning av dette, og fagfolka fortvilar. Eg undrar meg over denne vurderinga av eit mykje meir effektivt regime enn standardbehandling, med mykje mindre biverknader. Det stiller grunnleggjande spørsmål til vurderingssystemet vårt. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden sjå på denne saka ein gong til og ta ei vurdering av om vurderingssystemet vårt tek tilstrekkeleg omsyn til klinisk kunnskap og praksis?

  • 26. mai 202613:35· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

    Eg skal berre kort gjere greie for vår alternative stemmegiving. Vi er bekymra for at ei eventuell omlegging, som vi no ser at det iallfall ikkje blir i denne omgang, vil ramme pasientane i Helse Midt-Noreg heilt ufortent. Difor vil vi subsidiært stemme for forslaga til FrP om å «sørge for en styrt avvikling av Helseplattformen Helse Midt-Norge», pluss at «videre utvikling, utrulling og investering knyttet til Helseplattformen» ikkje skal skje, og om å «legge frem en finansieringsplan som dekker kostnader ved avviklingen av Helseplattformen samt overgangen til ny journalløsning». Det er forslaga nr. 4, 5 og 7 i innstillinga. Dei vil vi stemme subsidiært for, som eit tydeleg signal om at vi meiner at dette ikkje må ramme pasientane i Helse Midt-Noreg – viss dette skulle skje ein gong i framtida.

  • 26. mai 202613:09· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

    Ein høyrer det ein vil høyre, blir det sagt, og det er vel ikkje mindre sant i denne saka enn i andre. Når eg høyrer at høyringsinstansar og organisasjonar nærmast samla er positive og ikkje ønskjer noka avvikling, er det òg for meg ganske underleg å høyre. Det er heilt andre signal eg får. Når eg har fått nokre få tilbakemeldingar frå folk som har vore negative til ei avvikling og kontakta dei direkte, har svaret vore at det handla meir om endringstrøyttleik – dei har klart å tilpasse seg og får det til å fungere på eit vis – og dei orkar ikkje akkurat no. Det er det det handlar om. Denne saka handlar om noko mykje viktigare. Ho handlar om pasientsikkerheit. Det er enno altfor mange sikkerheitshôl i Helseplattforma etter mi erfaring, og det stemmer òg godt med erfaringar andre har. Det handlar òg om effektivitet. Jo da, ein har kome opp på same effektivitetsnivå som ein hadde med eit forelda, gamalt system. Det er ikkje spesielt imponerande. Det handlar òg om brukarvenlegheit og trivsel på arbeidsplassen. Det meiner eg ein må ta på alvor – ei så dårleg tilfredsheit som det er med det dette, finn ein vel knapt for noko anna datasystem vi bruker aktivt i Noreg. Eg må òg seie at Epic nærmast har verdsrekord i innlåsing i eit datasystem. Det bør ringe nokre varselbjøller når så mange bruker det og ikkje sluttar – og når ein kombinerer det med eit munnkorgsystem med teieplikterklæringar, blir ikkje saka betre. Ja, sjølvsagt er systemet betre enn før. Det skulle berre mangle – ein har brukt mykje pengar på å gjere det betre, men det er framleis eit dårleg system med ein uendeleg lang veg fram til suksess. Eit ineffektivt system gjev mindre tid til pasientbehandling og mindre merksemd rundt pasienten. Det er urovekkjande. Ja, ei endring medfører risiko, men frykt for endring er eit veldig dårleg argument for ikkje å tore å endre. At vi aksepterer at ein amerikansk IT-gigant sit med tilgang til våre helsedata til evig tid, er djupt urovekkjande. Å tru at det blir lettare å frigjere seg seinare, er å tru på julenissen. Ja, vi treng ein endringspause no – det er eg òg einig i, og noko anna låg heller ikkje i forslaget frå MDG – men den tida bør vi bruke godt, til å lage ein framtidsretta handlingsplan for kvar vi skal vere i IT-Noreg om 10–15 år. Det fortener dei tilsette, det fortener pasientane, og det er òg heilt nødvendig for dei.

  • 26. mai 202612:47· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

    Det lyset i enden av tunnelen er verken eg eller særleg mange andre som bruker Helseplattforma, i stand til å sjå. Vi ser små forbetringar, vi ser at det er mogleg å bruke systemet, men vi ser ikkje at dette er eit framtidsretta system. Det neste spørsmålet mitt til statsråden går difor på: Kvar skal vi vere om ein del år – ein kan seie 10–15 år? Ingen vil avvikle Helseplattforma i dag. Til det er endringstrøttleiken for stor, og det tar for lang tid. Kva for prinsipp meiner statsråden bør vere leiande for kvar vi skal vere når det gjelde helse-IT om 10–20 år, slik at vi har tenlege system som er fleksible nok, og som ikkje låser oss inn og utelukkar at vi får digital suverenitet over helsedataa våre?

  • 26. mai 202612:45· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

    Eg høyrde statsråden tidlegare i replikkordvekslinga seie at vi er no eingong der. Når eg høyrer det, gir det meg nokre tankar rundt om statsråden har tenkt grundig nok over kva «sunk cost fallacy» vil seie. Etter vårt syn er dette tapte kostnader som ikkje gjer at vi bør fortsetje den vegen vi har gått så langt. Det seiest at det er betre enn før. Ja da, det er litt betre. Hovudargumentet for dei fleste som ikkje vil ha endring no, er rett og slett endringstrøttleik, òg styrkt av at ein til og med har sett munnkorg på enkelte av dei som uttalar seg. Dette bekymrar oss veldig, det må eg seie. Når det blir framstilt som det meste no er greitt, er det med respekt å melde rett og slett ikkje riktig. Det vi gjer no, er at vi låser oss inn fullstendig. Kva tenkjer statsråden om at auka investeringar i Helseplattforma no aukar terskelen for å avvikle systemet om nokre år?

  • 26. mai 202612:23· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marius Langballe Dalin, Oda Indgaard, Ingrid Liland, Arild Hermstad, Siren Julianne Jensen, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om å avvikle Helseplattformen og sørge for brukervennlige journalsystemer (Innst. 328 S (2025–2026), jf. Dokument 8:155 S (2025–2026))

    Før eg utdanna meg til lege og kirurg, arbeida eg faktisk med programmering og brukartilpassing og opplæring i tidlege digitale journalsystem – iallfall lite grann. Eg jobba med både kjeldekode og pasientbehandling, og eg har brukt både DIPS og Helseplattformen. Det var mest DIPS, men eg har òg satt meg inn den andre, og eg trur eg beherskar dei rimeleg greitt, for å seie det sånn. Mi vurdering er krystallklar: Helseplattformen lir av så grunnleggjande feil og manglar i både oppbygging og brukargrensesnitt at det vil vere mykje enklare og mykje billigare å starte på nytt, framføre å fortsetje – viss vi ser det i eit veldig langt perspektiv. På kort sikt er det sjølvsagt ikkje det. I dag tidleg høyrde ein lege som beskreiv overgang frå Helseplattformen til journalsystemet DIPS, som ein enorm lette. Det skjønar eg veldig godt, etter å ha jobba med begge systema. Når det framkaller sånne følelsar, er det noko fundamentalt gale med heile systemet. Eit IT-system med så låg brukartilfredsheit som Helseplattformen reknast eigentleg som ubrukeleg. Riktignok tilpassar dyktige brukarar seg, dei som er gode med data. Dei tilpassar seg òg eit sånt system og får det til å fungere, men det betyr ikkje at systemet er bra, og det betyr ikkje at vi bør vere hefte med det til evig tid. Ja, systemet har blitt litt betre, men å gå frå katastrofalt dårleg til dårleg er ikkje nokon siger for pasientsikkerheit eller for brukarvenlegheit. Det er framleis ineffektivt og lite intuitivt. Det vil krevje enorme investeringar og tilpassing berre for å halde det gåande. Det blir hevda frå forsvararane av prosjektet at det er for seint å snu. Som brukar av Helseplattformen må eg spørje: Er vi til evig tid bundne til eit system som fungerer så dårleg? Viss vi oppdagar eit inngrep som skadar pasienten på operasjonsbordet, så fortset vi ikkje med det same. Vi lagar ein ny plan, stoppar inngrepet der vi er og planlegg på nytt. Kvifor skjer det da ikkje noko? Helseleiaren i Helse Midt-Noreg har sterke insentiv til å fortsetje. Den personlege og profesjonelle risikoen ved å starte på nytt, blir sjølvsagt opplevd som stor. På toppen av det heile har dei tausheitserklæringane sine, som gjer at dei ikkje har lov til å uttale seg negativt om Helseplattformen. Dette er ikkje lenger berre ein IT-skandale, det er eit alvorleg demokratisk problem, når frykt og munnkorg erstattar openheit og fagleg kritikk i helsevesenet vårt. Miljøpartiet Dei Grøne meiner Helseplattformen må avviklast. Vi må erstatte med ho med ein ny digital strategi basert på tre pilarar: digital suverenitet, modulær oppbygging, så vi kan byte ut det vi ikkje vil ha, og open kjeldekode der det er mogleg. At fleirtalet ikkje vil støtte ein plan for avvikling, er berre uendeleg trist. Det er på tide å oppheve munnkorga, avvikle eit system som ikkje fungerer og gje tillit og tryggleik tilbake til helsearbeidarane. Med det tek eg opp forslaget som MDG har aleine.

  • 21. mai 202613:52· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

    Det er betydelege manglar i føde- og barselomsorga, sjølv om vi nok, nøkternt sett, har eit veldig godt tilbod, er det framleis mange hol, som gjev utryggleik, ikkje minst når det gjeld dei førstegongsfødande etter fødselen. Å ta seg av den nyfødde og å lære seg å amme, er krevjande for mange. Det har vi personleg erfaring med i familien, at det kan ta tid og gje store utfordringar. Det manglar jordmødrer både på sjukehus og i kommunane, og kombinasjonsstillingar mellom kommune og sjukehus kan bidra for nokre jordmødrer som ønskjer det. Det samme gjeld å auke utdanninga for jordmødrer, som vi har vore inne på, og det å bruke andre yrkesgrupper i barseltida, og totalt sett å tilføre meir ressursar. Mitt spørsmål til statsråden er: Kva vil han gjere for å betre føde- og barselomsorga, og når kan vi forvente å sjå resultat av dette?

  • 21. mai 202613:26· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Erling Sande om tiltak for å sikre nok jordmødrer i helsetenesta (Innst. 292 S (2025–2026), jf. Dokument 8:146 S (2025–2026))

    I jobben min som kirurg i Sør-Sudan har eg hatt det store privilegiet å få lov å hjelpe til med livets største under, nemleg at barn kjem til verda. Eg må seie at noko av det kjekkaste eg gjer som kirurg, er å få lov å gjere eit keisarsnitt når ei kvinne har lege lenge i fødsel og dette ikkje går lenger. Det gjer eit sterkt inntrykk kvar gong. Men eg har dessverre også sett den andre sida. Det er utslitne jordmødrer som løper mellom fødestover, og at det er djup uro blant mange fødande om dei faktisk får den hjelpa og tryggleiken dei treng når dei faktisk kjem inn på fødeavdelinga. Jordmødrer er sjølve ryggrada i ein trygg start på livet, sjølv om vi legar også – i all beskjedenheit – bidrar litt. Når vi i dag behandlar saka om å auke kapasiteten i jordmorutdanninga, er diagnosen krystallklar: Vi har ein betydeleg mangel på jordmødrer. Difor er Miljøpartiet Dei Grøne heilhjarta med på hovudmålet med og intensjonen bak forslaget. Vi vil støtte tilrådingas I, II og IV. Men eg er bekymra for at mykje detaljstyring fort kan gjere at vi slår barnet ut med badevatnet, nærmast bokstaveleg. Sjølv den beste medisinen kan gje biverknader viss ein bommar på doseringa. Det er nettopp her vi i MDG blir bekymra når vi ser III i denne innstillinga og fleire av mindretalsforslaga. Her fell Stortinget for freistinga til å drive med politisk detaljstyring av utdanningsinstitusjonar og helsevesenet elles. Vi prøver å diktere nøyaktig korleis og med kva for mekanismar denne aukinga skal skje her frå Stortinget. Det er feil medisin. Vi politikarar må stille opp med rammene, med midlane som trengst, og med dei store måla, men vi må ha tillit til fagfolka som faktisk skal organisere og drive utdanninga. Ja, det trengst meir ressursar, men ikkje meir detaljstyring. Vi risikerer rett og slett å svekkje kompetansen og bidra til uønskte vaktordningar. Ein-til-ein-oppfølging ved fødsel bør vere hovudregelen, eller skal vere hovudregelen, men rettigheitsfesting skaper fleire utfordringar enn det løyser. Det er spesielt utfordrande på mindre fødeavdelingar, der det er større variasjon i antal fødande, og der ein må velje mellom å bryte rettar, overbemanne og dermed svekkje kompetansen eller rett og slett leggje ned. Dette kan ikkje MDG vere med på. Vidare: God helsepolitikk handlar om å lytte til dei som har skoa på. Vi vil ha fleire jordmødrer inn i tenestene, men vi er bekymra for biverknader av ein del av forslaga, bl.a. III. Difor stemmer Miljøpartiet Dei Grøne for I, II og IV, men vi vil tenkje litt fram til votering på om vi også skal støtta III.

  • 21. mai 202612:29· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026) (Innst. 296 L (2025–2026), jf. Prop. 88 L (2025–2026))

    Sjølv eg som ikkje er spesielt fotballinteressert, ser fram til fotball-VM i år. Likevel: Etter 40 år i helsevesenet har eg sett min del av den brutale verkelegheita i denne verda. Eg har stått på akuttmottaket ein sein laurdagskveld og teke imot menneske med store skadar etter trafikkulykker, og eg har behandla talrike pasientar som har blitt utsette for blind vald. Fellesnemnaren for skremmande mange av desse er at det luktar ganske rikeleg med alkohol, og at dei har høg promille. Difor gjer det vondt når Stortinget i dag behandlar dette lovforslaget. Her føreslår Ap og Framstegspartiet, med fleire, å liberalisere alkoholloven. Dei vil opne kranene endå meir, utvide skjenkjetidene og gjere alkohol endå meir tilgjengeleg. Det blir argumentert med fridom, men etter fire tiår i kvit kittel må eg berre spørje: Fridom for kven? For dette forslaget handlar ikkje i det heile om fridom for dei som ber dei tyngste børene i samfunnet vårt. Det er så visst ikkje fridom for barna – dei barna som må sitje heime og kjenne klumpen i magen vekse. Det er ikkje fridom for partnarar som må gå på nåler i sin eigen heim, i konstant frykt for kva humør som kjem snublande inn døra. Og det er i alle fall ikkje fridom for dei tilsette i serveringsbransjen. Dei står allereie i førstelinja kvar einaste dag. Når ein lagar eit unntak, som ein gjer her, blir det vanskeleg å stå imot neste gong. Å tru at samfunnet blir betre eller meir velfungerande av å gjere alkohol meir tilgjengeleg, er som å ignorere dei aller tydelegaste symptoma på ein sjukdom og håpe at han går over av seg sjølv. Det er dårleg medisin, og det er elendig politikk. Helse er ikkje ein vare du kan selje på billigsal. Vi kjempar for eit samfunn der det skal vere trygt å gå i gatene, trygt å vere på jobb – og aller viktigast: trygt og alkoholfritt å vere heime for dei som treng det. Det er mogleg å skape ei framtid som er både varmare, grønare og smartare, men då må vi tore å utfordre systema. Vi må tore å setje førebygging og menneskeverd framfor kortsiktig profitt og populistiske omsyn ved å velje å ta vare på dei som treng mest å blir beskytta. Eg er sikker på at alle dei som ønskjer det, uansett får sett fotballkampane, med eller utan alkohol. Difor stemmer Miljøpartiet Dei Grøne nei til dette lovforslaget.

  • 21. mai 202610:59· Innlegg

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    Eg er sjølv pendlar med fly til Sogn og Fjordane, og eg veit veldig godt at flyrutene er ein heilt nødvendig del av kollektivtilbodet i distriktet vårt. For mange år sidan var det luftige planar om tog til min heimby Førde i Sogn og Fjordane. Eg er glad for at dette ikkje blei noko av – ikkje fordi eg ikkje set pris på å ta toget, men fordi det ville rasert mykje natur og matjord og hatt eit klimarekneskap som aldri ville gått opp. Sidan vi manglar togtilbod, blir FOT-rutene sjølve livsnerven i Distrikts-Noreg. Anbodet sikrar verken klima, skattebetalarane eller distrikta på ein god nok måte. Vi treng ikkje eit pengesluk som flyr tomme seter; vi treng eit treffsikkert tilbod i lufta. Anbodet som er lyst ut, tek ikkje høgde for dei faktiske behova på bakken og i lufta. Vi skal ha flygingar tilpassa folk sine liv, ikkje ruteplanar tilpassa tomme seter. Vårt viktigaste krav er at kapasiteten må opp på dei tidspunkta der behovet faktisk er størst. Det betyr ei reell auking i kapasiteten morgon og ettermiddag, når pendlarar, pasientar og næringsliv skal fram. Samtidig må vi tørre å sjå på overkapasiteten på tider av døgnet der flya går nærmast tomme. For Vestlandet er det forbindelsen til Oslo som er mest kritisk, og delvis også nord–sør. Men løysinga er ikkje å fly halvtomme, store maskiner midt på dagen. Vi må sjå på fleksibilitet, anten ved å samle passasjerar frå nærliggjande flyplassar, eller ved ta i bruk mindre og meir driftseffektive flytypar, som f.eks. Twin Otter, på dei minst trafikkerte avgangane. Busstilbodet må styrkjast kraftig og bli vesentleg billegare, slik at bussen blir eit reelt og konkurransedyktig alternativ til fly på dei strekningane der det er realistisk. Kortbanenettet er den perfekte rullebana for den grøne luftfartsrevolusjonen. Vi vil ha dei første elektriske passasjerflya i rute i 2030. Kortbanenettet skal ikkje vere gårsdagens forureinande løysing; det skal vere morgondagens utsleppsfrie spydspiss. Det er på desse korte distansane at elektrifiseringa av luftfarta er realistisk på relativt kort sikt. Vi må erkjenne at flytrafikken mellom dei store byane våre må ned, men der det ikkje finst gode alternativ på bakken, som på store delar av Vestlandet og i Nord-Noreg, skal vi leggje til rette for ei effektiv og på sikt utsleppsfri luftfart. Difor er vi sjølvsagt med på forslaget som skal stemmast over i dag.

  • 21. mai 202610:40· Replikk

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    Eg pendlar sjølv til Førde og Sandane på kortbanenettet. Eg registrerer svaret frå statsråden om at det vil bli litt auka kapasitet til Sandane, utan at eg kan sjå at det er ei tydeleg prioritering av kapasitet på morgonen, som er spesielt problematisk, og ettermiddagen. Det same problemet, sett frå vår side, er på alle flyplassane: at det ikkje er ei tydeleg spesifisering om at det må vere nok kapasitet når det trengst som mest. Ser statsråden at det er behov for tydelegare prioritering av dei viktigaste avgangane, der det ofte er fulle fly?

  • 12. mai 202616:59· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Marius Langballe Dalin, Arild Hermstad, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen, Oda Indgaard og Ingrid Liland om utvikling av mindre sjukehus, desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for å få helsehjelp (Innst. 252 S (2025–2026), jf. Dokument 8:133 S (2025–2026))

    Som sjukehuslege i 35 år ser eg at utviklinga i helsevesenet over tid har vore prega av behova til dei største sjukehusa. Sjølv om spesialisering er nødvendig for visse typar behandling, har det ført til at ressursar og fagleg merksemd har blitt trekt bort frå lokalsjukehusa. Dette representantforslaget handlar om å snu denne utviklinga ved å gje mindre sjukehus ei tydelegare definert rolle og ei tryggare finansiering. Så registrerer eg at nokre les forslaget som fanden les Bibelen. Det får eg berre ta til etterretning. For det første må vi sikre føreseielege rammar for drifta ved dei mindre sjukehusa. Dagens finansieringsmodell stimulerer til sentralisering, noko som rammar sjukehusa i distrikta. Miljøpartiet Dei Grøne meiner vi treng ein gjennomgang av fordelingsnøkkelen mellom helseføretaka. Vi må sikre at beredskapen ved mindre sjukehus og i ambulansetenesta er fullfinansiert, slik at tilbodet ikkje vert svekt, sjølv om pasientar må overførast til større einingar for spesialisert behandling. Vi støttar difor forslag nr. 4, om å greie ut ei endring i fordelingsnøkkelen, så mindre sjukehus og ambulansetenesta skal ha ressursar nok til å løyse oppgåvene sine. Det er i tråd med det opphavlege forslaget, og vi tolkar det slik at det bør vere tilstrekkeleg å gjere dette i forbindelse med utgreiinga som no er i gang. Dette arbeidet er det naturleg å gjere i forbindelse med arbeidet til helsereformutvalet. For det andre føreslår vi å vidareutvikle samarbeidet mellom kommunane og spesialisthelsetenestene og sjå på ulike modellar for vaktordninga ved mindre sjukehus. Dette skal vere einingar med eit breitt poliklinisk tilbod, der pasientane kan få utgreiing og oppfølging i nærleiken av der dei bur. Ved å flytte fleire tenester ut frå dei store sjukehusa reduserer vi reisebelastninga for pasientane og sparer samfunnet for unødvendige kostnader. Der ein ikkje har full kirurgisk akuttberedskap, må vi kompensere med andre tiltak, som f.eks. styrkt tilgang på blodprodukt for å trygge pasientar under transport. Dette er noko vi har erfaring med frå mitt eige distrikt, der eg har jobba som lege i mange år, og som har fungert godt der. MDG vil gje folk ein enklare kvardag i eit sterkare fellesskap – ved å bevege oss bort frå ein modell der helse blir styrt etter reine marknadskalkylar, og heller prioritere tryggleik og nærleik. Ved å styrkje lokalsjukehusa gjer vi helsevesenet meir robust for framtida og sikrar likeverdige tenester over heile landet. Vi skal vere motkrafta til dei som berre vil sentralisere, og vise at det er mogleg å skape eit helsevesen som setter tryggleiken til menneske framfor effektivitetskrava til systemet.

  • 5. mai 202615:58· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

    Eg merkte meg at representanten Farahmand meinte salen var svært kritisk til Microsoft. Eg trur Farahmand har misforstått, i alle fall MDG. Det vi er kritiske til, er ei stor avhengigheit av Microsoft. Vi trur diversifisering er sunt. Når det gjeld dette med nærmast aleinegang, meiner vi, som Farahmand, at det er klokt å samarbeide med gigantane, samtidig som vi utviklar nasjonale, nordiske og europeiske løysingar. Det meiner vi er framtidsretta. Her er det inga motsetning. Det som er problemet, er at ein er for avhengig og ikkje har tilstrekkeleg kompetanse. Den må vi utvikle, delvis i samarbeid med dei gigantane vi er avhengige av i dag.

  • 5. mai 202615:49· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

    Den geopolitiske situasjonen er har gjort det tydeleg at digital infrastruktur kan brukast som pressmiddel mot statar og institusjonar. For eksempel kan ikkje Microsoft garantere uforstyrra levering av tenester uavhengig av innfalla til den amerikanske presidenten. MDG meiner det er behov for eit uavhengig nasjonalt organ som kan gje strategiske råd om digital sikkerheit, suverenitet og personvern på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Digital suverenitet for eit lite land som Noreg kan vi ikkje oppnå aleine, men gjennom forpliktande samarbeid med nordiske og europeiske partnarar. Aktiv deltaking i europeiske initiativ som Gaia-X og «digital commons» kan vere viktige bidrag, og Noreg bør ta initiativ til eit tettare samarbeid med våre to nordiske naboar i aust. Noreg, Sverige og Finland er nærmast som ei øy med hav rundt og eit fiendtleg Russland, og vi er ganske sårbare for f.eks. kabelbrot i Østersjøen eller Kattegat. Difor vil det å byggje opp ein felles strategi i dette området gjere oss mindre sårbare enn om vi satsar i eit større område, samtidig som vi på ein måte skal satse på fleire måtar. Samtidig har vi ikkje same kompetanse på sikkerheit ved drift av skytenester som amerikanske gigantar. Difor er gradvis kompetanseoppbygging viktig. Vi bør bruke og få samla dei kompetansemiljøa vi har, på ein betre måte enn det vi gjer i dag. Så har eg akkurat vore inne på diversifisering. Det reduserer sårbarheit. Samtidig er ikkje målet å straks vere fri frå amerikanske gigantar, men å starte med diversifiseringa, sånn at nokre får kompetanse på andre løysingar, og at vi sikrar interoperabilitet. Det betyr at vi ganske raskt kan få andre over dersom ei løysing viser seg å bli kompromittert og ikkje lenger kan tilby den sikkerheita ein må ha. Så vil eg også nemne at vi hadde vurdert å subsidiært støtte tilrådinga, som vi ikkje synest var av dei beste forslaga, men innanfor, men på grunn av budsjettkonsekvensen vel vi å la vere å støtte ho subsidiært.

Viser de 50 siste av 124 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Marius Langballe likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

5 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

19 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Meiner statsråden at ein lærling skal kunne miste læreplassen og retten til å fullføre fagopplæringa si på grunn av forhold i fritida, som til dømes bruk av rusmidlar som cannabis og alkohol, og som det ikkje er haldepunkt for at har påverka tryggleik eller arbeidsutføring, og kva vil eventuelt statsråden gjere for å styrkje lærlingane sitt vern?

    skriftlig

    20. jun 2026
  • Vil statsråden vurdere å lytte til innspillene fra blant annet Kinn og Vestland fylkeskommune, stoppe anbudsprosessen på FOT-rutene og lyse ut med et rutetilbud om lag på dagens nivå?

    skriftlig

    30. apr 2026
  • Verda brenn. Det skjer berre så langsamt at vi ikkje blir redde nok. Mange føler ikkje at naturtapet angår dei. I 2022 skreiv Noreg under på FNs naturavtale. Bakgrunnen er at naturen blir eten opp bit for bit. Det truar ikkje berre planter og dyreartar, det truar også sivilisasjonen vår, med fare for pandemiar og global hungersnaud. Naturen blir ikkje trua av nokre få store utbyggingar, men av summen av all den menneskelege aktiviteten vår – ikkje minst av millionar av små utbyggingar og at vi gjer naturområde ringare. Arealnøytralitet er eitt verkemiddel i kampen for ein blågrøn planet der det er godt å leve både for oss, for barna våre og for barna til barna våre. Eg siterer frå Arbeidarpartiets partiprogram: og frå MDGs partiprogram: Og vi ønskjer arealnøytralitet innan 2030. Dette må det då vere mogleg å foreine på ein god måte for etterkomarane våre. Arealnøytralitet krev ei grundig utgreiing for å få på plass eit faktagrunnlag, for gode verktøy for å sikre naturen, for å få restaurert natur der det er mogleg, og for å behalde fleksibiliteten som gjev rom for utvikling i kommunane. Sett med våre auge er det klokt å starte arbeidet så snart som mogleg. Vil statsråden støtte at regjeringa startar arbeidet med utgreiing av naturnøytralitet no, med sikte på gode løysingar både for naturen, for kommunane og for dei som enno ikkje er fødde?

    sporretime

    29. apr 2026
  • Kva vil statsråden gjere for å få israelske styresmakter til å lausleter dr. Hussam Abu Safiya og alle andre vilkårleg fengsla palestinske helsearbeidarar og hindre at stridende partar angrip sjukehus og fengslar helsearbeidarar?

    skriftlig

    27. apr 2026
  • Hvordan vil statsråden sikre at statlig støttet markedsføring av norske fjellområder (gjennom Innovasjon Norge og destinasjonsselskaper) og støtteordninger til organisasjoner med kommersielle interesser i villreinområder (blant andre DNT) ikke bidrar til forstyrrende eller økt ferdsel og ytterligere svekkelse av villreinens leveområder, og vil regjeringen vurdere å stanse eller legge om statlig finansiert markedsføring og aktivitet i villreinområder og randsoner som er i konflikt med villreinpolitiske mål?

    skriftlig

    22. apr 2026
  • Kravene i byggteknisk forskrift tar ikke opp i seg de forpliktelsene Norge har gjennom menneskerettsloven (MRL) og FN-konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Hvordan vil regjeringen sikre at kravene i byggteknisk forskrift er i henhold til forpliktelsene i MRL og CRPD?

    skriftlig

    26. feb 2026
  • Norge benytter i dag nettverksblokkering av nettsider som ikke er tillatt etter norsk lov, for eksempel pengespill på nett. Selv om det er mulig å omgå blokkering sender blokkering et tydelig signal om at tjenesten bryter mot norsk lov. Hva er grensen for å blokkere og straffeforfølge digitale tjenester som publiserer KI-genererte seksualiserte bilder av mindreårige og krenkende bilder av enkeltpersoner i strid med norsk lov?

    skriftlig

    27. jan 2026
  • Vil regjeringen sørge for at endringer i ferdselsforbudsperiodene i sjøfuglreservater kan tre i kraft før hekkesesongen 2027, og er statsråden villig til å innføre midlertidige eller prioriterte tiltak allerede i 2026 i de mest sårbare verneområdene, i samarbeid med berørte statsforvaltere?

    skriftlig

    12. jan 2026
  • Vil regjeringen vurdere tiltak mot tjenester som tillater og understøtter ulovlig KI-generert overgrepsmateriell, for eksempel å pålegge at slike tjenester blir blokkert fra Norge i påvente av at tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer implementeres?

    skriftlig

    8. jan 2026
  • Kva er konsekvensane for beredskap, økonomi, flytryggleik og andre vesentlege tilhøve av å oppretthalde konvensjonelle navigasjonssystem versus å leggje dei ned?

    skriftlig

    4. jan 2026