Ordskiftet om flyktninger er hardt for tiden. I kommentarfeltet på sosiale medier er det ikke mangel på dem som ønsker å gjøre flyktninger til syndebukker. Mener statsråden at hun har et ansvar for å bruke tall og statistikk på en måte som ikke bidrar til å nøre opp under det hatet som vi ser i bl.a. sosiale medier?

Eg vil takke for svaret frå statsråden og engasjementet for at flest mogleg av dei som kan arbeida, skal arbeida. Likevel er jo realiteten slik at fleirtalet av flyktningar har lite å rutta med. Likevel vel statsråden å løfta fram dei få prosentane med dei høgaste offentlege ytingsnivåa. Meiner statsråden det gjev eit ærleg bilete av situasjonen til flyktningar i Noreg, eller er dette ein medviten bruk av eit unntak for å rettferdiggjera ein kuttpolitikk?

«Statsråden har brukt tall og enkelteksempler som gir et lite representativt bilde av flyktningers situasjon. Over 60 pst. mottar under 200 000 kr i årlige ytelser, og kun 3 pst. av dem som har vært her i inntil fire år, mottar rundt 600 000 kr, ofte på grunn av høye boutgifter. Mener statsråden at regjeringen har ansvar for å bruke tall som gir et dekkende og sannferdig bilde, hvordan forklarer hun bruken av et ekstremt og ikke representativt eksempel i den offentlige debatten, og hvordan mener statsråden at dette bidrar til et opplyst ordskifte?»