Beathe Beckstrøm Holte (FrP) [12:00:12] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid, også på vegne av Marius Arion Nilsen, som var ordfører for saken i mesteparten av behandlingen. Jeg vil også takke alle høringsinstanser, og særlig medlemmene i arbeidsgruppen. Uten dem hadde vi ikke kommet dit vi er i dag, fra det høringsnotatet som ble sendt ut i vinter. Tilskuddsordningen for sjøfolk er et av de viktigste virkemidlene i norsk maritim politikk. I fjor ble det utbetalt 2,5 mrd. kr til 14 100 sjøfolk på 650 skip. Ordningen har i flere tiår bidratt til at Norge er en av verdens ledende maritime nasjoner, med om lag 20 000 sjøfolk bosatt her hjemme. ESA-godkjenningen løp ut i februar. Vi har fått midlertidig forlengelse til mars neste år, men ordningen må notifiseres på nytt. Det er derfor vi er her i dag. Komiteen støtter lovendringene som en nødvendig juridisk tilpasning, men er tydelig på at dette ikke er en aksept av full utvidelse. Signalet fra Stortinget i dag er at regjeringen skal inn i nye forhandlinger med ESA, med mål om å videreføre dagens ordning. Komiteen er samlet om at dette ikke bare er næringspolitikk – det er sikkerhetspolitikk. Forsvaret er avhengig av den sivile skipsfarten, fra transportskip i krise til overvåking av kabler og rør på havbunnen. Vi leverer over 30 pst. av gassen til EU, og det krever sivile støttefartøy å holde denne produksjonen oppe i krig. Komiteen er tydelig: Et fungerende sivilt fartøy i krig er et skip under norsk jurisdiksjon, med et mannskap uten lojalitetskonflikter. Komiteen fremmer flere konkrete forslag, og jeg vil nevne noen. Vi endrer formålsparagrafen slik at skipsfarten som beredskapsressurs nå er forankret direkte i loven. Vi ber regjeringen arbeide for å videreføre dagens ordning i ESA-prosessen, og sikre midlertidig forlengelse mens den pågår. NOR og NIS skal samlet ivareta norsk sikkerhet og beredskap. Kravene om vesentlig norsk tilknytning, norsk foretak, skatteplikt, sjømannsfradrag og maritim pensjonskasse skal videreføres. Arbeidsgruppen skal leve videre til notifikasjonen er i mål. Alvoret er reelt. NIS teller nå 694 skip, etter en netto nedgang på 50 skip bare i fjor. Utflaggingen svekker ikke bare verdiskaping, det svekker totalforsvaret. Jeg anbefaler komiteens tilråding.

Norge er en sjøfartsnasjon, med en maritim næring helt i verdensklasse. De siste dagene har jeg vært i Ålesund og besøkt verft, rederier og sjømatbedrifter. De gjør det helt klart at det de sliter med i hverdagen, ikke er mangel på strategier, men heller byråkrati som tar opp tid, en statsforvalter som hindrer utvikling, og skatter som hindrer vekst. Fremskrittspartiet er glade for at Stortinget diskuterer den maritime næringen. Vi er likevel uenige med forslagsstiller i at vi trenger en ny strategi eller en stortingsmelding. Den maritime næringen trenger at regjeringen slutter å gjøre ting verre. La oss se tilbake på hva regjeringen faktisk har levert. Det er grunnrenteskatt på havbruk, som ble innført med tilbakevirkende kraft. Det er en havbruksmelding som Stortinget fortsatt venter på oppfølging av. Sist ut er nye klimakrav for offshorefartøy, noe som vil svekke konkurransekraften og koste skattebetalerne dyrt. Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å lykkes for den maritime næringen. Vi vil fjerne hindringer og byråkrati, redusere skatter og avgifter som gjør norske selskaper dårligere stilt i den internasjonale konkurransen, og innskrenke statsforvalterens muligheter til å hindre vekst og innovasjon. Regjeringen har varslet at det vil komme en maritim strategi uavhengig av resultatet i denne saken. Fremskrittspartiet skulle ønske at regjeringen heller fokuserte på å følge opp havbruksforliket og forbedre rammevilkårene til hele den maritime sektoren. Fremskrittspartiet vil avslutte med å påpeke at det næringen først og fremst ønsker seg, er forutsigbarhet. Det har dessverre manglet under denne regjeringen.