Arbeiderpartiet har alltid vært en forkjemper for at folk skal være trygge på jobb. Gjennom arbeidsmiljølovgivning, HMS-arbeid og et godt partssamarbeid er det jevnt over trygt i Norge. Det er mange viktige forslag som fremmes i dag, men noe av det viktigste er at vi skal få i gang et partssammensatt yrkessykdomsutvalg som løpende skal vurdere sykdommer og yrkesskade. Dette vil bidra til en mer dynamisk liste hvor relevant kunnskap og forskning legges til grunn, og listen kan oppdateres jevnlig. Det vil også legges inn en sikkerhetsventil. Dersom man rammes av en sykdom som ikke står på listen, skal man likevel kunne få saken behandlet. Samtidig ser vi at ting kan forbedres og bli enda tryggere i takt med de endringene som skjer i arbeidslivet, også teknologisk. Jeg har jobbet sammen med anestesisykepleiere som dryppet eter på maske, og som inhalerte nesten like mye som pasienten. Klart det hadde konsekvenser for helsen. Jeg har i løpet av mitt yrkesaktive liv vært vitne til at det har skjedd mye de siste tiårene for å sikre et tryggere og sunnere arbeidsliv. Det viktigste er fortsatt at vi forbedrer arbeidslivet, ikke bare at vi får erstatning når vi blir syke. Fokuset på kvinnehelse, belastninger for kvinner på kvinnedominerte arbeidsplasser og kvinners arbeidshelse var i altfor lang tid for svakt. Det har blitt styrket de siste årene, men vi har en lang vei å gå. Dette er avgjørende i et likestillingsperspektiv med tanke på forskning, forebygging, behandling og yrkesskadeerstatning. Vi har fått mer kunnskap, men mye forskning gjenstår, for målet er at arbeidstakerne skal ha så gode arbeidsforhold som mulig. De skal ha helse til å stå et helt yrkesliv uten skader som er påført gjennom jobben, og helse til å leve et godt liv for øvrig.

Behovet for arbeidskraft framover er formidabelt, samtidig som vi har over 600 000 utenfor arbeidslivet. Mange av disse ønsker å være sysselsatte og vil kunne klare det. Målet er å få 135 000 flere i jobb innen 2030. Behovene for tiltak, hjelp og støtte vil variere. Mobilisering, motivering og kvalifisering vil styrke mulighetene for flere til å komme i jobb, og det må legges til rette for at flere med helseutfordringer kan delta i arbeidslivet. Derfor er det fint at tiltakslisten er mangfoldig og konkret, med bruk av midlertidige og varige tiltak og en verktøykasse som både arbeidstakere, arbeidsgivere og Nav vil kunne gjøre seg nytte av. Et arbeidsrettet ungdomsprogram støtter også opp om ungdomsgarantien, som skal sikre tett, tidlig og tilpasset oppfølging av unge som står utenfor arbeidslivet. Regjeringen vil trappe opp bruken av arbeidsmarkedstiltak. Vi vil ha en høy og mer stabil bruk av tiltak. Det er veldig gledelig å se at vi har en enighet om alle disse viktige grepene, men jeg er litt bekymret for at enkelte partier i salen ikke helt forstår hva dette krever framover. Høyre og Fremskrittspartiet har fortsatt sin tradisjon med ostehøvelkutt i Nav. Høyre foreslo i sitt alternative budsjett i år – i tillegg til ABE-kutt – å kutte 355 mill. kr til Nav. Forstår disse partiene at dette er kutt som undergraver Navs mulighet til å gjennomføre og følge opp det som nå blir vedtatt, og til å bruke disse verktøyene som Nav nå skal få?

Bente Irene Aaland (A) [12:24:20] (ordfører for saken): Aller først vil jeg rette en takk til Stortingets delegasjon til Nordisk råd for det arbeidet de utfører i en urolig og krevende tid. Viktig arbeid utføres i presidiet og i de fire fagutvalgene. Sikkerhet og beredskap var et prioritert tema for det islandske presidentskapet i 2024. De hadde fred og sikkerhet i Arktis som overskrift for sitt presidentskap. Russlands angrepskrig i Ukraina har preget det nordiske samarbeidet siden fullskalainvasjonen i 2022. Da Sverige ble medlem av NATO i mars 2024, ble hele Norden samlet i en forsvarsallianse. Mulighetene dette gir for tettere samarbeid om sikkerhet og forsvar i Norden, har vært et viktig tema i Nordisk råd. Fornyelse av Helsingforsavtalen har vært et gjennomgående tema de senere årene. Helsingforsavtalen av 1962 kalles gjerne grunnloven for det nordiske samarbeidet. Avtalen ble sist endret i 1995. Nordisk råd vedtok på sesjonen i Reykjavik i oktober 2024 en anbefaling til de nordiske regjeringene om å nedsette en kommisjon som skal utarbeide konkrete endringsforslag til Helsingforsavtalen. Nordisk råd påpeker selv behovet for nyere artikler om samarbeid innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, sivil sikkerhet, beredskap, samfunnssikkerhet, klima, barn og unges inkludering i det nordiske samarbeidet samt grensehindringer. Presidiet startet også behandlingen av et forslag fra den færøyske delegasjonen om å endre Nordisk råds forretningsorden slik at Færøyene, Grønland og Åland får fast plass i presidiet. Dette arbeidet er ikke konkludert og fortsetter derfor inn i 2025. Oppsummert understreker dette at Nordisk råd er i takt med sine omgivelser og ser at ytre trusler krever styrket samarbeid. Hvis vi skal skjele litt til totalberedskapsmeldingen, sies det også der at det nordiske samarbeidet må styrkes, og en ser på nordisk samarbeid som en strategisk del av beredskapen. Totalberedskapsmeldingen støtter også Nordisk råds arbeid for å bygge ned grensehindre. Nettopp arbeidet med å fremme mobilitet og redusere grensehindre mellom de nordiske landene er en hjørnesten i det nordiske samarbeidet. Det prioriteres høyt i alle de nordiske landene. Gode løsninger for dette bør skapes under fredelige forhold og ikke når krisen er et faktum.

Innledningsvis vil jeg takke utenriksministeren for en god og grundig redegjørelse om situasjonen i verden, et historisk tilbakeblikk og et tydelig bilde av dagens situasjon og hvordan vi forholder oss til framtiden. Både nåtiden og framtiden byr på utfordringer vi og resten av verden gjerne skulle vært foruten, men når det er sagt, er jeg glad for at vi har en regjering som styrer trygt i en urolig tid. Norge skal være en tydelig stemme for folkeretten, menneskerettigheter og internasjonal solidaritet. Genèvekonvensjonene er det eneste lovverket som alle verdens stater har forpliktet seg til å følge. Disse skal gi beskyttelse for helsepersonell, sårede og sivile. Dette har i stor grad vært respektert, men nå har det skjedd en utvikling som må sies å være særdeles bekymringsfull. Sykehus, som historisk sett har vært trygge soner, er flere steder gått over til å bli mål. Vi ser at sykehus bombes, ambulanser angripes, og forsyninger med nødhjelp hindres i å komme fram. Nylig møtte vi representanter for internasjonale bistandsorganisasjoner som gjerne ville belyse situasjonen de var i etter USAs bistandsfrys. Pågående prosjekter må legges ned, transport av nødhjelp vil stanse opp, minerydding vil reduseres og konfliktforebyggende arbeid stoppe opp. Det handler selvsagt om penger, men også om at kompetente medarbeidere plutselig står uten jobb og vil forsvinne til andre arbeidsmarkeder. Dette vil by på store utfordringer for organisasjonene som skal omorganisere og reorganisere innsatsen. Uforutsigbarhet og endringer over natten skaper usikkerhet for mange – en usikkerhet som kan utvikle seg til krig og ufred. Også her i Norge ønsker partiene på høyresiden å kutte i bistandsbudsjettene, men å kutte i støtte til verdens fattige og mest sårbare mennesker er både usolidarisk og uklok politikk. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet styrer utenrikspolitikken, og at vi er tydelig på at Norge skal bruke 1 pst. av BNI på bistand. Som Gro sa det: Et rikt land som ikke kan gi en krone av hver hundrelapp til verdens fattige, er i realiteten et fattig land. Demokratinivået i verden har sunket det siste tiåret. Nedgang i demokratisk kvalitet har forekommet i både unge og etablerte demokratier i ulike verdensdeler, og i flere tilfeller har demokratiet blitt erstattet av autoritære regimer. Når autokrati som styreform er i framvekst, øker også sjansene for konflikt. For et land som Norge er det derfor viktig å styrke samarbeidet globalt med stater og bevegelser som deler våre verdier, for den viktigste betingelsen for fred er at folkestyret på sikt vinner fram i alle land. Fagbevegelsen og sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en nøkkelrolle i kampen for frie og demokratiske samfunn. I en tid hvor autoritære og fascistiske strømninger brer om seg, vil vi i Arbeiderpartiet derfor styrke innsatsen for demokrati, mangfold og toleranse. Retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er nå under angrep fra antidemokratiske krefter verden over. Dette fører til flere utrygge aborter, økt mødredødelighet og negativ sosial kontroll. Seksualitet mellom personer av samme kjønn er fortsatt kriminalisert i en rekke land, og manglende ytrings- og organisasjonsfrihet fører til undertrykkelse av både kvinner og seksuelle minoriteter. Vi i Arbeiderpartiet vil derfor styrke Norges internasjonale arbeid for kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, SRHR, for en rettferdig verden er også en likestilt verden. I en tid preget av stor usikkerhet må vi styrke vårt engasjement internasjonalt, for vår tids utfordringer går ikke over av seg selv. De må løses i fellesskap.

Vi lever i et samfunn i stadig forandring, og vi lever nå i en tid der krise- og trusselbildet har endret seg mye på få år. Vi har i løpet av de siste par årene fått levert både forsvarskommisjonens og totalberedskapskommisjonens rapport. Begge rapportene konkluderer med at vi ikke er godt nok rustet til å møte det forsterkede trusselbildet, og at vi trenger en grundig opprustning. I en ideell verden er det mange andre ting en kunne tenke seg å bruke hundretalls milliarder kroner på, men slik er ikke verden. For Norges befolkning har nok krigen i Ukraina og den svært dramatiske situasjonen i Midtøsten bidratt til å tydeliggjøre trusselbildet, men allerede i Hurdalsplattformen hadde regjeringen ambisiøse planer for Forsvaret, med organisering, investeringer og styrking av mannskap. Behovene underbygges av de nevnte rapporter og Forsvarets langtidsplan, og Arbeiderpartiet i regjering leverer. Det er en langtidsplan for Forsvaret som ivaretar Norges sikkerhet. Vi sørger for at NATOs 2-prosentmål nås i 2024, og gjennom Nansen-programmet støtter vi Ukrainas legitime forsvarskamp. Vår forsvarsindustri fungerer. Jeg bor selv i Elverum, en forsvarskommune som sammen med Rena huser Østerdal garnison og en framtidig Brigade Sør. Jeg kan med selvsyn se at det graves, bygges og investeres. Det å være vertskommune for Forsvaret gleder, forplikter og utfordrer. Det bidrar til å bygge og styrke lokalsamfunnet samtidig som det stiller større krav til infrastruktur som samferdsel og transport, framkommelighet, veier, bruer og jernbane. Vi må ha en dimensjon på dette som tåler framtidige belastninger og økning i trafikken. Den sivile beredskapen skal og må styrkes. Investeringene lokalt og nasjonalt må fortsette samtidig som vi bidrar internasjonalt. Urolige tider krever trygg styring, og vi bidrar til et tryggere Europa. Vår politikk skaper et tryggere Norge, og folk opplever en sikrere hverdag.