Landet trenger mer fornybar kraftproduksjon for å nå våre felles mål om velferd og verdiskaping. Det hører jeg mange fra denne talerstolen i dag tar til orde for, og vannkraften, både i stor og liten skala, er viktig for å nå det målet. Da blir spørsmålet hvordan vi oppnår det. En god start vil være å ikke lage et innslagspunkt som gir rom for å spekulere i å underutnytte et energipotensial kun for å unngå et grunnrentebidrag til fellesskapet. Så vil jeg knytte noen kommentarer til dette med saksbehandlingen hos NVE, for debatten kan tolkes dit at NVE ikke har et bevisst forhold til hvilke saker de behandler når. Samtidig vet vi at utgangspunktet for NVEs saksbehandling er at de mest realistiske prosjektene skal behandles først. Det er også gledelig å høre i debatten som har vært her i dag, at det foregår god effektivisering der, både i tiden som er bak oss, og i tiden som ligger foran oss. Det er også gledelig å høre at om lag 200 flere konsesjonssaker ble behandlet i fjor enn året før. Det vitner om at det er god framdrift hos NVE. Til sist: Vi må ikke havne i en situasjon hvor store, realistiske prosjekter settes på saksbehandlingsvent. Det vi må klare, er at viktige småkraftprosjekter prioriteres sammen med de store prosjektene, men med et utgangspunkt som vektlegger realismen i prosjektene.