Jeg takker for at statsråden gir så tydelig signal om at han kjenner prosessen godt og vet hvor lenge Helgeland har stått i denne spagaten. Noe av bakgrunnen for spørsmålet mitt var at foretaksmøtet i Helse nord 3. juli la til grunn at Helgelandssykehusets ledelse har Sandnessjøen som hovedarbeidssted, og slik sett stadfester vedtak fra både 1997 og 2020. Statsråden henviste i det foretaksmøtet til tidligere prosesser rundt dette, og da forutsetter jeg at statsråden henviser til tidligere styrevedtak og ikke til administrative utspill om hvor ledelse skal sitte. Er statsråden enig i at viktige styrevedtak rundt ledelse ikke kan være gjenstand for tolkning av ulike administrasjoner, og at dette er oppgaver som påligger styret og ikke administrasjonen?

«Jeg har vært sykehusaktivist siden 2009 og i den forbindelse stått nært prosessen med ny sykehusstruktur på Helgeland. Denne prosessen er et godt eksempel på hvordan helseforetaksmodellen ikke er rigget for å skape gode, forutsigbare løsninger innenfor spesialisthelsetjenesten. Ledelse av sykehusene er helt sentralt hvis man skal lykkes med endringer og med samarbeid mot primærhelsetjenesten. På hvilken måte definerer statsråden begrepet «ledelse» i helseforetakene, og kan statsråden vise til nasjonale retningslinjer på dette?»

Flomsikringstiltak er viktige og nødvendige. Det er det bred enighet om i alle partier. I 2025 bør det være mulig å få til uten å åpne opp for å gå løs på vernede vassdrag. Rødts store bekymring er den direkte svekkelsen av det eksisterende verneregimet gjennom åpningen av konsesjonsbehandling av kraftverk på over 1 MW – et verneregime man har hatt historisk bred enighet om, og som det selvsagt er nødvendig å ha for å beholde urørte og inngrepsfrie naturområder i Norge i framtiden. I Nordland er bl.a. det unike vassdraget Vefsna vernet etter en lang og viktig kamp. Det er Nordlands største vassdrag og renner gjennom Børgefjell nasjonalpark, gjennom kommunene Hattfjelldal og Grane og ut i fjorden i Vefsn kommune. Det har vært gjort en omfattende jobb gjennom 30–40 år for å redde villaksen og få en levedyktig laksestamme i Vefsna. Samfunnet har investert millioner for å bli kvitt lakseparasitt. Nå står man altså overfor en risiko for å sette dette krevende arbeidet til side med formuleringer i forslaget som vil åpne opp for kortsiktige skjønnsmessige vurderinger og ikke vern – uten at forslaget som voteres over, har vært sendt på høring eller utredet, noe som i seg selv er sterkt kritikkverdig. Naturen som folk har jobbet for å bevare, fortjener en bedre og mer verdig behandling. Mitt eget fylke, Nordland, er et fylke som har avgitt nok vassdragsnatur til kraftproduksjon. Nordland bidrar med sitt store kraftoverskudd til å dekke storsamfunnets energibehov langt utover fylkesgrensene. Det er ikke sånn at man kan gå løs på vernede vassdrag uten at det vil få konsekvenser for naturen, ikke bare lokalt rundt Vefsna eller andre vernede vassdrag, men også for naturen rundt i et stort geografisk omfang. At Høyres representant fra Nordland, Bård Ludvig Thorheim, ikke uventet er begeistret for forslaget fra komiteen, illustrerer godt at en stortingsmelding som går konkret på flom og skred, plutselig åpner opp for å fjerne vassdragsvernet. Da vil det selvsagt åpne muligheten for ulike aktører til å sette i gang et press for utbygging av bl.a. Vefsna. Det er skuffende at Thorheim ikke ser verdien av en av de mest verdifulle elvene vi har i Nordland, men det er ikke overraskende da vekst synes å trumfe essensielle naturhensyn hos representanten fra Høyre. Det er sterke reaksjoner på forslaget ute i samfunnet – også på det som blir opplevd som en udemokratisk prosess, som vi advarte mot i store ordelag – og fra 13 miljø- og friluftsorganisasjoner med godt over en million medlemmer. Dermed bør man ikke stemme for forslaget i dag, men ha mer is i magen.