I statsrådens svar til komiteen anbefaler egentlig regjeringen Stortinget ikke å vedta de fleste forslagene, som følge av at regjeringen sitter og venter på at forbrukerkredittdirektivet fra 2023 skal innlemmes i EØS-avtalen. Det er interessant at Arbeiderpartiet er positiv til nesten alle forslagene, bare ikke akkurat nå. Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Hvor lang tid mener regjeringen det er naturlig å bruke på å innlemme forbrukerkredittdirektivet i norsk lov, så snart direktivet er innlemmet i EØS-avtalen?

Ingen er tjent med at mennesker havner i alvorlige gjeldsproblemer. Bedriftene får ikke inn pengene sine, og vi vet at gjeldsproblemer gir alvorlige konsekvenser for den enkelte – økonomisk, selvfølgelig, men også sosialt og helsemessig. Derfor er Høyre opptatt av at innbyggerne våre skal få bedre råd, bl.a. gjennom lavere skatter, men også gjennom et sterkt forbrukervern og tiltak som gjør at færre havner i alvorlige gjeldsproblemer. Derfor innførte Høyre gjeldsregisteret i 2019, og Høyre har også gått til valg på å utvide gjeldsregisteret. Arbeiderpartiet har hatt muligheten til å utvide gjeldsregisteret i fem år, men det har skjedd lite: ingen meninger, ingen initiativ – mest prat. Da skjønner Høyre at partiene på Stortinget blir utålmodige, men i kampen mot uansvarlige utlån må vi ikke rote oss bort i tiltak som ser fine ut på papiret, men som kan bli mer byråkratiske, og i verste fall svekke forbrukervernet. Vi kan ikke la forbrukerne sitte igjen med konsekvensene av å vedta et dårlig utredet MDG-forslag. Det mest problematiske med forslaget er ønsket om at alle former for utsatt betaling og delbetaling skal defineres som kredittavtaler, inkludert kravet om kredittvurdering. Vi kjenner jo alle til situasjonen der man bestiller en håndverker, arbeidet utføres og deretter kommer fakturaen. Det er ikke bare en betalingsmåte, men det er en del av forbrukervernet vårt. Som kunde skal du kunne se at arbeidet er gjort, at feilene du har bedt om å få rettet, faktisk er rettet, og at det som er levert, er det som er avtalt. Det samme gjelder når vi handler på nett, der de fleste av oss forventer å få varen først og deretter kontrollerer at det er riktig, og så reklamerer man dersom noe er galt med den. Dette er ikke sære nisjeeksempler; dette er helt vanlige kundeforhold i Norge. Når alle former for utsatt betaling skal behandles som kredittavtaler, blir grensene uklare, og dersom man må bestille en håndverker ved å logge inn på BankID og tofaktorautentisering, kan man bare se for seg alt det merarbeidet et allerede overregulert næringsliv må håndtere. Konsekvensen kan bli at helt vanlige kundeforhold blir møtt med krav om kredittvurdering, forhåndsgodkjenning eller andre formaliteter som i dag ikke er nødvendig. Det gjør ikke forbrukerne tryggere. Tvert imot kan det svekke den naturlige balansen mellom kunder og leverandører i dagens samfunn. Sammen med resten av forslagene i representantforslaget kommer Høyre til å stemme dette ned – ikke fordi kampen mot uansvarlige utlån ikke er viktig, men fordi vi ikke må ødelegge ting som virker, for å løse noe på veien. Det er ikke forbrukerne som skal sitte igjen med konsekvensene av et dårlig utredet forslag, og derfor støtter Høyre innstillingen. (Innlegg er under arbeid)