Representantforslaget fra Rødt, om et kriminalomsorgsløft til det beste for både innsatte og ansatte, består av hele tolv konkrete punkter til forslag. Det er viktig å belyse forholdene, særlig arbeidsforholdene til de ansatte i kriminalomsorgen. Den 30. januar i år svarte daværende justisminister Mehl i brev til komiteen at regjeringen er klar over situasjonen i kriminalomsorgen. I brevet omtales bl.a. en vanskelig økonomisk situasjon over tid, bemannings- og rekrutteringsutfordringer, et stort vedlikeholdsetterslep, at mange fengsler ikke er egnet, og en betydelig utvikling i innsattpopulasjonen. Som også andre talere har nevnt, er det varslet en stortingsmelding, men den har ikke vært å se på de siste oversiktene over saker regjeringen vil legge fram for Stortinget i løpet av våren. På bakgrunn av den varslede meldingen har Fremskrittspartiet etterspurt framdriften i arbeidet med denne stortingsmeldingen. Jeg viser til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad. Som det kommer fram av statsrådens svar på det spørsmålet, vil stortingsmeldingen om kriminalomsorgen bli ferdigstilt i løpet av denne stortingsperioden. Vi ser fram til ferdigstillelsen og framleggelsen av denne stortingsmeldingen for Stortinget. Fremskrittspartiet mener det vil være naturlig å adressere kriminalomsorgen i den varslede stortingsmeldingen og ikke i dette representantforslaget fra Rødt. Vi vil derfor ikke støtte forslaget fra Rødt.

Dette har vært en meget viktig debatt, og det har vært mange gode intensjoner, men dessverre er ikke intensjonene og realitetene bestandig like sammensatt. Jeg blir egentlig ganske lei meg og provosert når mediene må sette dagsordenen for å få politiet til å benytte ressurser på tyveri- og voldssaker. På Kongsvinger, som er min hjemby, var det en lokal kjøpmann som ble overfalt fordi flere skulle stjele fra butikken hans. Han ble utsatt for vold, og det sto i lokalavisen: «Politiet henla tyveri og voldshendelse uten en gang å se på videobevis.» Det ble en del rabalder i lokale medier og sosiale medier. Videre skrev lederen i lokalavisen: «Hva gjør denne henleggelsen med folks allmenne rettsfølelse?» Det må vi tenke på. Det gikk så langt at påtalelederen i Innlandet politidistrikt måtte skrive et tilsvar til lederen i avisen, og jeg vil sitere noe av svaret han kom med: «Årsaken til våre kapasitetsutfordringer henger sammen med flere faktorer. Mengden av saker som gjelder alvorlig kriminalitet, som vi må og er pålagt å gi prioritet, saker hvor ofre og pårørende er utsatt for store belastninger eller hvor samfunnsinteresser og velferdsstatens fellesgoder er truet. Dette dreier seg blant annet om voldssaker, voldtekter og andre seksuelle overgrep, mishandling i nære relasjoner, alvorlig økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet, grov narkotikakriminalitet og også ungdomskriminalitet. Mange av disse sakene krever omfattende etterforskning og påtalearbeid. Vi er også fortsatt påvirket av de mange drapssakene politidistriktet opplevde fra slutten av 2023 og ut i 2024. Politidistriktet har ikke budsjettmessig handlingsrom til å ansette tilstrekkelig antall etterforskere og påtalejurister, og det gjøres en prioritering innenfor tilgjengelige ressurser til enhver tid.» Dette viser utfordringene som politidistriktene lider under. Det er for lite ressurstilførsel, som det har vært under foregående regjering. Senest 11. februar ble det da – etter påtrykk fra mediene – bestemt at saken skulle gjenopptas, og at politiet skulle se på den. Politiet må prioriteres med mer ressurser, slik at vi kan sikre folks rettsfølelse og trygghet. Senterpartiet opprettet i sin tid symbolske tjenestesteder, som bl.a. i Engerdal. Det trengs mer ressurser, og symbolpolitikken må reverseres.