Hvis representanten Lien hadde lyttet med de to ørene han har, hadde han kanskje hørt hva jeg sa. Å bygge vei bør gjøres slik at man kommer seg fram på en god, trygg og også rask måte – og aller helst uten bompenger. Møreaksen, som Lien snakker om, er det tenkt at skal gå som en slynge ute i havgapet, med en dyp undersjøisk tunnel som mange, bl.a. Norges Lastebileier-Forbund, advarer mot av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Når man legger opp til en så høy bompengeandel som vi snakker om her, oppnår man ikke den effekten som Lien etterlyser: å knytte sammen øyer og fastland. Man gjør prosjektet så kostbart at folk ikke får råd til å bruke forbindelsen. Da er spørsmålet: Hvilken sammenknytting er det Lien ser med Møreaksen – som overhodet ikke ville ha fått noe som helst flertall hvis det var folkeavstemning om den? Det finnes alternativer. Det finnes atskillig rimeligere alternativer enn det vi har på strekningen Møreaksen.

SV snakker som om ingen andre ønsker å ta vare på naturen. De kunne like godt sagt at de synes det er helt greit at folk ute i distriktene ikke skal ha samme mulighet som dem som klumper seg sammen i storbyene. Jeg visste ikke at SV egentlig ikke vil opprettholde bosettingen i hele landet, men det er noe jeg kanskje har forstått nå. Jeg bor selv 590 kilometer herfra. Det er egentlig ikke veldig langt, men fordi store deler av den veien skal innom alt som er av små og større tettsteder, tar hjemturen ni–ti timer. Hadde det derimot vært en sammenhengende firefeltsvei, f.eks. fra Trondheim til Oslo, og en bedre atkomstvei fra der jeg bor, til Oppdal, ville bilturen tatt seks timer. For en næringsmann er tre timer spart ganske mye. Ser man næringslivet under ett, forstår man at det er ekstremt store verdier vi snakker om – de fleste av oss forstår i hvert fall det. SV snakker også om noen minutter. Det viser hvor lite forståelse SV egentlig har for hvordan konkurransen i næringslivet fungerer. Men SV liker kanskje ikke næringslivet så godt – på samme måte som de synes det er greit at folk ikke skal ha like muligheter for å kunne lykkes med å bo hvor de vil. Vi hørte også at representanten Haltbrekken var veldig bekymret for at folk måtte betale bompenger. Ja, det finnes et alternativ til det. Det hørtes kanskje ut som at SV viser nye takter. I så fall er det positivt, men jeg vil minne om at SV så sent som i forrige uke stemte for å lempe nye bompenger på innbyggerne i min hjemby.

Først vil jeg på vegne av saksordføreren få takke komiteen for samarbeidet i saken. Forslaget som innebærer at man vil stanse eller redusere en rekke nye og bedre veier, vil helt sikkert bli godt forklart fra forslagsstillerne, så jeg kommer derfor til å bruke min tid på Fremskrittspartiets syn på det som er foreslått. I vårt parti får SVs forslag ingen tilslutning. Gode og trygge veier er en helt nødvendig forutsetning for at vi skal kunne ha et næringsliv som kan etablere seg, skape verdier og ansette folk over hele landet. Det er også et av kriteriene folk har for hvor de vil bosette seg. Det er altså slik at jo lenger vekk fra bysentraene vi kommer, jo dårligere kollektivtilbud vil man få, og jo mer avhengig blir man av bilen. Med mindre man ønsker at folk bare skal bo i eller rundt de store byene, må altså samfunnet sørge for at det bygges gode, trygge veier som på raskest mulig måte sørger for at folk kommer seg til og fra. Man må gjerne si at folk bruker mer bil jo bedre veiene blir, men det er like riktig å si at behovet for mer vei og større kapasitet øker fordi stadig flere får behov for å komme seg fram trygt og raskt. Norge er et fantastisk land. Hver bygd og hver by har sin sjarm, men på veldig mange av disse fantastiske stedene bor det såpass lite folk at man gjerne må reise litt for å kunne oppleve konserter og kino, eller for å dra på skole eller på jobb. Derfor må man også forstå hvor viktig det er å knytte byer, tettsteder og landsdeler sammen – for folk og for næringsliv, og for å skape muligheter for vekst også ute i distriktene. Jeg forstår at SV gjør sitt beste for å framstille seg som naturens beste venn, men det er altså en helt grunnleggende forutsetning for næringsaktivitet at vi har veier som gjør at både det som blir produsert og de som skal produsere, kan transporteres på en så god og rask måte at man opprettholder konkurransekraften. Fremskrittspartiet vil bygge vei. Vi skal bygge flere veier, vi skal bygge bedre veier, og vi vil bygge bredere veier. Fremskrittspartiet vil bygge veier som man trygt kan kjøre på i både 110 km/t og 120 km/t. Det er ikke noe vi gjør for å redusere natur, det er noe vi må gjøre fordi det er helt nødvendig for at folk skal kunne bo i hele landet, og fordi vi vil ha et næringsliv som skal ha muligheter til å lykkes uansett om det er i nord, i sør, i øst eller i vest. Det kan SV like så lite som de bare vil, men det er Fremskrittspartiets utgangspunkt for å si nei til enda et bilfiendtlig forslag fra SV.

Forslaget som ligger på bordet, er et godt forslag som kunne ført til en litt enklere hverdag for folk flest. Det er kanskje ikke kjempeviktig for de fleste i denne salen, men utenfor dette huset er det ganske uforståelig at man bygger veier med flere kjørefelt hvor man må stå og stampe i kø, mens det ene feltet har ledig kapasitet. I tillegg må man gjerne også betale for det i form av bompenger. Det høres egentlig litt sprøtt ut, men i Norge kan vi altså risikere å måtte betale for å stå i kø mens det ligger et eget kjørefelt ved siden av med god plass. I og rundt de store byene er problemet at veiene generelt ikke har kapasitet til den reelle trafikkmengden. Vi utnytter rett og slett ikke den kapasiteten veien faktisk har. Utgangspunktet for vårt forslag er godt beskrevet i selve forslaget, og vi har tatt utgangspunkt i situasjonen rundt de store byene. Samtidig er dilemmaet også relevant for mange mindre byer som ikke har den samme trafikkmengden, kanskje med unntak av tidlig på morgenen og på ettermiddagen når folk skal til og fra arbeid. Forrige mandag debatterte denne salen den såkalte bypakken for min hjemby Kristiansund. Siden jeg ble kalt inn som vara for å møte først dagen etterpå, gikk jeg dessverre glipp av den debatten, men den har likevel en relevans også for denne saken. I likhet med mange andre byer har ikke Kristiansund ekstremt høy trafikk. Stort sett er det slik at lange køer egentlig oppstår når det skjer en trafikkulykke eller vi har noen stengte tunneler. Noe rushtrafikk har vi likevel også i Kristiansund, ikke ekstremt mye, men nok til at man må bruke noen minutter mer enn når det ikke er rushtrafikk. Der skal man nå i gang med å bygge en strekning med to kjørefelt i hver retning, hvor ett av feltene skal være forbeholdt buss. Paradokset oppstår når fylkeskommunen, som har ansvaret for busstilbudet, sliter økonomisk med å opprettholde bussavgangene vi har i dag, og i verste fall kan det medføre at trafikanter som i dag tar buss, i framtiden må bruke bil fordi bussen ikke går lenger. Det igjen betyr at det blir flere biler på veien og mer bilkø, og så skal man i tillegg måtte sitte og se på et tomt kollektivfelt det vil gå stadig færre busser i, og som man i tillegg må betale bompenger for. Ren logikk tilsier altså at man bør se på alle muligheter for å stimulere flere til å reise i samme bil. Å åpne opp dagens kollektivfelt slik at de som kan, kjører sammen, ville vært et lite skritt i riktig retning for å gjøre framkommeligheten litt bedre for de fleste. Derfor har vi fremmet forslag om å endre skiltforskriften slik at dagens kollektivfelt gjøres om til sambruksfelt, slik at de kan benyttes også av biler med passasjerer og kan sørge for at trafikken kan flyte litt bedre. Da vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.