Vi har en solid og god helsetjeneste i dette landet. Den utfylles av frivillige og ideelle organisasjoner, som leverer tilbud som supplerer, er i mellomrommene og ofte går foran med viktig innovasjon. Særlig det frivillige tilbudet vet vi er viktig som en del av lavterskeltilbudet for mange. Vi har et felles ønske om å bedre rammene rundt dem som bidrar inn mot vår felles helsetjeneste. I den anledning er det viktig å minne om at regjeringen allerede har gjort et viktig arbeid med å redusere søknadstider, forenkle systemer og sørge for en mer effektiv forvaltning av tilskuddsordninger til helsefrivilligheten. Arbeiderpartiet er i utgangspunktet skeptisk til at vi på nytt skal sette helseforvaltningen til å ha store gjennomganger av tilskuddsordningene. Det er et arbeid som allerede pågår, og som følges opp fra budsjett til budsjett. Skal vi samordne systemer, må vi sikre at de henger sammen med hverandre, og vi bør sørge for at eventuelle endringer henger sammen med hvordan vår felles helsetjeneste skal se ut framover. Det er et pågående arbeid. Arbeiderpartiet mener det er viktig at en forbedringsprosess også samkjøres med et realistisk tidspunkt for samkjøring med statsbudsjett. Derfor har vi et forslag om at det skal framlegges et forslag til statsbudsjettet for 2028. Da vil man ha tilstrekkelig med tid til å ivareta den helheten jeg har pekt på. En gjennomgang som skal være klar til budsjettet for 2027, er jeg bekymret for at vil ha motsatt effekt. Det vil forsinke utbetalinger, sette flere ordninger i spill og gi mer usikkerhet til en del av sektoren vår som jeg opplever vi alle ønsker å gi mer forutsigbarhet. Vi ønsker en gjennomgang, men mener det må være realistiske rammer for det, slik at det bli en skikkelig god gjennomgang. En viktig del av vår oppgave er å sikre at fellesskapets midler blir brukt best mulig og til de formålene de er ment for. Endringer i tilskuddsordninger og rapporteringer må fortsatt være slik at vi har god innsikt i at midlene brukes i tråd med søknaden og hensikten. Åpenhet og transparens er viktige verdier, både for dem som får penger, og for dem som ikke får penger. Det er et mål for Arbeiderpartiet å støtte opp om og styrke ideell og frivillig sektor. Høyesterett har nylig klargjort at det er et handlingsrom når det gjelder retten til å benytte frivillige og ideelle aktører til å yte helse- og sosialtjenester. Det er en god måte å sikre at midlene går direkte til tjenester og til nytte for pasientene. Jeg er glad for at det ser ut til å bli flertall for et slikt signal fra Stortinget i dag. Med det tar jeg opp forslagene Arbeiderpartiet er en del av.

(ordfører for saken) Jeg vil begynne med å takke komiteen for arbeidet i saken. Det er et bredt engasjement på tvers av partiene for at psykisk helse i vår felles helsetjeneste skal bli enda bedre i framtiden, noe som også gjenspeiles i komiteens innstilling. Saken har vært på høring med skriftlige innspill, og det kom innspill fra 13 organisasjoner innen fristen. Denne saken har forskjellige flertall i tilrådingene, og jeg vil nå gå inn på forslagene som Arbeiderpartiet er en del av. Jeg legger til grunn at de andre partiene redegjør for sine standpunkt. Skal vi styre trygt, må vi ha kontroll på pengebruken vår. Det har vi når vi lager budsjett og passer på helheten. Det gjør at vi ikke går inn i tilrådingene som vi mener hører sammen med budsjettforhandlinger. Vi skal styrke psykisk helsevern. Det har et enstemmig storting også slått fast, med Arbeiderpartiets støtte. I 2023 ble det vedtatt en tiårsplan for psykisk helse. I dag vil vi vedta at det skal gjøres en midtveisevaluering av planens mål, virkemidler og ressursbruk. Det vil gi oss viktige innblikk i effekten av arbeidet med planen, og samtidig gi oss muligheten til å justere retning og innhold. Samtidig er det viktig å minne oss selv på at mengden rapportering eller evaluering vil binde opp menneskelige ressurser i sektoren. Vi må balansere det slik at folk har tid til å løse oppgaver og levere det vi forventer av tjenesten. Vi retter i dag også fokus mot at det er en sammenheng mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet. Det er viktig å se på mulige løsninger for å kunne bryte ned forskjeller og slik også bidra til bedre psykisk helse. Spiseforstyrrelser er utfordrende å leve med. Tanker rundt mat og kropp tar plass i hverdagen og påvirker livskvaliteten. Vi ønsker å hjelpe denne pasientgruppen enda mer. Derfor ber vi Stortinget i dag om et styrket og helhetlig tilbud for disse pasientene og et kompetanseløft for behandlere i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Til slutt tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet er en del av.

Det er svært gledelig at det nå foreligger et budsjettforlik mellom de fem partiene, og jeg har lyst til å knytte et par kommentarer til det. Først: Jeg er svært glad for at man har lyktes med å få til en enighet ved at stipendene til folkehøgskolen bevares som tidligere. Folkehøgskolene er et godt bidrag for ungdom til å finne seg selv, oppleve mestring og modnes til å gjøre de riktige valgene for veien videre, noe jeg tror er viktigere enn noen gang i den tiden vi lever i. Folkehøgskolene er også viktige bjelker i lokalsamfunnene sine, med kompetansearbeidsplasser og kreative ansatte som bidrar til å skape gode lokalsamfunn også utenom arbeidstid. Jeg mener de bidrar til bolyst og er muligheten for mange ungdommer til å møte distriktene, og at de kanskje medvirker til at man vil bo i disse samfunnene også etter endt utdanning. Det ligger et godt opplegg for kommuneøkonomien i forliket. Det styrker kommunene der ute og vil bidra til at mange kan ha bedre tid til å foreta omstillinger i økonomien sin, for realiteten for de fleste kommunene er at de må omstille seg. Da trengs det at man kan gjøre det med trygghet istedenfor i lett panikk, for å unngå den berømte ROBEK-listen. Forliket er et viktig skritt på den veien. Det vil kreve nøkternhet fra mange i årene som kommer, men en trygg ramme fra sentralt hold er bærebjelken. Det gir grunnlag for trygg styring.