Vi har lest de siste månedene at foreldre må ta tak, og at flere ungdommer enn noen gang havner utenfor jobb og utdanning. Forrige uke presenterte Arbeidsforskningsinstituttet, AFI, forskning som viser at påstanden om at flere enn noen gang faller utenfor arbeid og utdanning, er misvisende når tallenes ses på i et langtidsperspektiv. Det blir færre, men verre for dem som faktisk faller utenfor. Rapporten svekker også påstanden om at raus uføretrygd og det norske velferdssystemet driver unge ut i utenforskap. SV jobber for et arbeidsliv for alle og for at det må rettes en særlig innsats mot våre unge med ekstra behov, men vår bekymring er at oppslutningen rundt viktige velferdsordninger svekkes på feil grunnlag. Hva tenker statsråden rundt det?

Tusen takk for svar. Å kunne gå på jobb er grunnleggende positivt for de fleste av oss, men for en stor del er dagens arbeidsliv også med på å slite ut folk. Dette gjelder både fysisk og psykisk krevende jobber, der folk må sykmeldes over lengre tid på grunn av slitasje og skader. SV mener at arbeidsgivere må ta et større ansvar for å gjøre det tryggere å jobbe. Det gjelder i høyeste grad også i det offentlige, der oppgavene og kravene har økt samtidig som antallet ansatte har stått stille eller har blitt lavere. Økt grunnbemanning i velferden vår, som i barnehager, sykehus og eldreomsorg, vil ikke bare gi bedre velferdstjenester, men også være et tiltak for lavere sykefravær. Det er godt å høre at regjeringen ikke ville kutte i sykelønnen. Hvilke konkrete tiltak kommer statsråden til å fremme som gjør at færre slites ut, skades eller blir syke av å jobbe?

Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren. Da har vi det gående igjen: Arbeidsfolk blir nok en gang angrepet av høyresiden med krav om at sykelønnen må kuttes. SV mener det er en veldig dårlig og lite gjennomtenkt idé å kutte i sykelønnen. Det er et forslag som er grunnleggende urettferdig, og som straffer dem med de tøffeste jobbene og lavest inntekt. Sykefraværet har gått opp og ned, selv om sykelønnsordningen har ligget fast. Samtidig er Norge et av landene i OECD som har høyest sysselsettingsgrad. De fleste som kan jobbe, er i jobb, men skal vi inkludere flere av dem som i dag er for syke til å jobbe, gjennom tilrettelegging på arbeidsplassen, må vi kanskje også tåle noe høyere sykefravær. Jeg er glad for at det i Arbeiderpartiets partiprogram står at sykelønnsordningen ikke skal kuttes. Samtidig, den 5. november leste vi i Klassekampen: «Ap brukar ikkje omgrepet sjukelønn i forslaget sitt til nytt partiprogram, men dei skriv at «Sykefraværet i Norge skal ned, men det skal ikke skje gjennom usosiale kutt som rammer syke mennesker».» De siste ukene har flere arbeidsfolk med alvorlig sykdom stått fram i mediene med historiene sine. De beskriver hvor krevende livet ville ha blitt med dårligere råd samtidig med sykdommen. Anser statsråden at kutt i sykelønn er et usosialt kutt?

Vi har fått Østfold tilbake, og det har vi i SV kjempet for og er veldig glad for. Østfold er mangfoldig næringsliv, industri, jordbruk, natur, kultur og ikke minst engasjerte folk, for å nevne noe, men Østfold er også levekårsutsatt og sliter med utenforskap. Ute i kommuner og fylkeskommuner jobbes det iherdig med å lande budsjettene for 2025, og jeg tror aldri det har vært en mer krevende øvelse enn nå. Østfold fylkeskommune må kutte 300 mill. kr de nærmeste årene. I den nye inntektsmodellen får Østfold fylkeskommune 23 pst. mindre enn snittet for fylkeskommunene og kommer dårligere ut enn gamle Østfold. Hadde fylket fått snittet av det norske kommuner får, ville det utgjort over 1 mrd. kr mer. Det er mye velferd. Istedenfor skal det kuttes, og det rammer kollektivtransport og skole hardest – de videregående skolene. Det jobbes på spreng i Østfold fylkeskommune for å gjennomgå hvor det kan spares inn før budsjettet skal landes i slutten av året. Hva skal det kuttes i – skolebygg, utdanningstilbud eller skoleskyss? Andelen som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt, er høyere i Østfold enn i landet som helhet. Folkehelseinstituttet har sammenlignet høyere utdanning, inntekt og helse i landets fylker. Østfold skårer lavt på samtlige punkter. I tillegg er det høy arbeidsledighet. En seniorforsker i FHI beskriver at det er mer fattigdom i Østfold, flere som er utenfor arbeidslivet, og lavere utdanningsnivå. Fylket ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet når det gjelder fullført videregående utdanning. Likevel må det kuttes i utdanningstilbudet i Østfold. Det er ganske ufattelig i et fylke som har jobbet fram et variert utdanningstilbud for å inkludere enda flere og hindre utenforskap. Nå tar vi et stort steg tilbake. Det vil koste mye for den enkelte, men vil også koste oss mye samfunnsøkonomisk framover. SV styrker konsekvent kommunesektoren i sine alternative budsjetter. Dette er mulig fordi vi prioriterer velferd framfor skattekutt til dem som har mest fra før. Med SVs kommuneøkonomi vil kommunene dermed få et større handlingsrom enn i dag. SV forventer også at regjeringen prioriterer å styrke norske kommuner og fylkeskommuner framover og videreutvikler et rettferdig inntektssystem. Det er viktigere enn noen gang for vår felles velferd.

Velferdsstaten skal sikre sosial trygghet for alle. Norge har verdens beste sykelønnsordning, og det skal vi være stolte av. SV er klar på at det er en rettferdig ordning, lik for alle arbeidsfolk, som sikrer deg lønn ved sykdom, enten du jobber i et fysisk krevende yrke, i helse og omsorg, i transport, i barnehage, eller om du har et mer selvstyrt yrke. SV er også opptatt av å få ned sykefraværet, men å kutte i sykelønnen er ikke riktig medisin. Å gjøre folk fattigere gjør ikke folk friskere, men vil gi dem langt større bekymringer. Venstre påstår at sykelønnsordningen driver folk ut i varig utenforskap. Mener Venstre at det er noe i veien med viljen til folk – at bare ytelsene blir litt lavere, blir folk friskere? I fjor ble et forslag fra SV om å redusere sykepengene til de folkevalgte på Stortinget stemt ned av Venstre. Kan representanten forklare hva som er forskjellen på vanlige arbeidsfolk og folkevalgte når det gjelder argumentet om utenforskap?