• 10. okt 2025· Innlegg

  Valg av presidenter og sekretærer

  Det er en ære å foreslå Julia Eikeland.

  Les innlegget →
• 10. okt 2025· Innlegg

  Valg av presidenter og sekretærer

  Jeg har den ære å foreslå Masud Gharahkhani.

  Les innlegget →
• 10. okt 2025· Innlegg

  Valg av presidenter og sekretærer

  Jeg har den ære å foreslå Lise Selnes.

  Les innlegget →
• 14. okt 2025· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  President! Jeg stemte feil.

  Les innlegget →
• 15. jun 202614:17· Innlegg

  Møte mandag den 15. juni 2026 kl. 10

  Vi lever i en usikker tid. Russland har drevet okkupasjonskrig i hjertet av Europa i fem år. Det er usikkerhet om USAs rolle i NATO. Det er krig i Iran og i Midtøsten. I tillegg er det økende etterretningsaktivitet på norsk jord fra aktører som på ingen måte vil oss vel. Dette har skapt et behov for en historisk satsing på Norges forsvar. Det har blitt nødvendig å trygge landet i den urolige tiden vi lever i. Hele Stortinget er enige om langtidsplanen for Forsvaret. Det er en enorm styrke at alle partiene står bak en felles, bred satsing på investeringer, forbedringer og utvikling av norsk forsvarsevne. Den tverrpolitiske enigheten og det samarbeide må vi ta godt vare på. Vi må ikke miste det, for denne enigheten gjør Norge tryggere i en utrygg verden. Samarbeidet på Stortinget er avhengig av at Stortinget kan ha tillit til regjeringens gjennomføring av langtidsplanen for Forsvaret. Og ikke minst, folk må ha tillit til at myndighetene gjør det de kan for å beskytte landet. Det avhenger av god styring av forsvarssektoren i en tid der budsjettene har blitt rekordstore ganske raskt. Om pengene ikke brukes godt, eller Forsvaret ikke fungerer som det skal, vil det svekke den politiske viljen til å bruke pengene og dermed vår evne til å forsvare landet – og til sist folks tillit til at vi gjør det som trengs i en krevende tid. Den siste tiden har det vært flere saker i offentligheten som bidrar til å svekke tilliten til forsvarssektoren, saker knyttet til habilitet i forsvarssektoren og overforbruk på rammeavtaler. Slike eksempler kan vi ikke, og skal vi ikke akseptere. Det må gjennomføres grep for å forhindre at det skjer. Jeg er glad for at forsvarsministeren har signalisert at alle etatene i forsvarssektoren er bedt om å gjennomgå rutiner og retningslinjer knyttet til korrupsjon og andre økonomiske misligheter, og sørge for at disse er både forstått og etterleves. I tillegg er det de siste årene gjennomført en styringsreform i sektoren, i kjølvannet av forsvarskommisjonen. Dette sikrer tydeligere ansvarsdeling og oppfølging. Alt dette er positivt, men omfanget av saker som har dukket opp den siste tiden, viser at problemene ikke fullt ut er løst. Derfor er det også bra at et samlet storting, som en del av LTP- forliket, har bedt om en sak om styring, kontroll og gjennomføringsevne i forsvarssektoren. At denne saken skal komme i 2028 og bl.a. inkludere en gjennomgang av sektoren, gir oss trygghet og vil medføre konkrete tiltak for å sikre en ryddig forvaltning. Tillit er kanskje det aller viktigste vi forvalter på vegne av folk, og den tilliten bygger på at vi sørger for trygghet og frihet, slik at folk kan leve de livene de selv ønsker. Forsvar av landet vårt er også avhengig av at folk har tillit til at vi gjør det beste og mest effektive vi kan for å sikre den friheten, og for at Norge skal være et fritt og selvstendig land. Derfor er god kontroll og styring av Forsvaret enormt viktig. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet i regjering jobber med dette, og at dette er noe vi fra Stortingets side ønsker velkommen også framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202611:32· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Forslaget fra Høyre kan bare virke ufarlig og som et tilforlatelig forslag om mer kunnskap om man sitter godt i det, gjerne plassert lengst vest i Oslo, langt fra industriarbeidernes hverdag. For tusenvis av arbeidstakere på verftene langs kysten er dette et ødeleggende forslag som skaper stor usikkerhet. I morges fortalte klubbleder ved Worley Rosenberg-verftet i Stavanger, Aleksander Eriksen, om sin bekymring for at havvindsatsingen kan bli borte. Det betyr lavere aktivitet ved verftene. Det betyr færre arbeidsplasser. Klubblederen står ikke alene. Han står sammen med industrien, andre verft, NHO, LO, Fellesforbundet, Norsk Industri og ikke minst flere Høyre-ordførere langs kysten. Det er bare ett annet parti som den siste tiden har klart å samle så massiv motstand mot seg selv når det gjelder næringspolitikken. Det var Fremskrittspartiet, da de foreslo å ta strømmen fra Melkøya. Jeg er urolig for at dette er den nye borgerlige næringspolitikken: omkamper om inngåtte avtaler og gitte rammevilkår. Næringslivet ber om forutsigbarhet. De ber om trygge, stabile rammevilkår. Stortinget vedtok støtte til havvind for to år siden. En anbudskonkurranse er allerede i gang, og bedrifter langs kysten med flere tusen ansatte har allerede investert både tid og ressurser. Det har de gjort fordi de har gjort noe som er veldig typisk norsk, nemlig å stole på at Stortinget faktisk står ved sine egne vedtak og betingelser. Høyres forslag har sterk motstand i næringslivet. Det skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for bedriftene. Fremskrittspartiet gjør nok en gang kuvending og sikrer flertall for et forslag som ingen i næringen har bedt om eller ønsker. Senest 7. mai sa Fremskrittspartiet at de ikke kom til å stemme for Høyres forslag. Da ba de Høyre avklare om de var for eller mot havvind, fordi Fremskrittspartiet var opptatt av å stoppe nettopp den satsingen. Nå er det Fremskrittspartiet som sikrer flertall for Høyres forslag, fordi de vil satsingen til livs, fordi de ikke er bekymret for hva det betyr for verftsindustrien, arbeidsplassene og arbeidsfolk som rammes av dette forslaget. Den borgerlige hopp og sprett-politikken kan koste arbeidsplasser. Det vil ramme bedrifter langs kysten vår, og det vil ramme kystkommunene våre. Dette er ikke ansvarlighet, trygge rammevilkår eller framtidsrettet politikk, men jeg er redd for at dette er den nye borgerlige næringspolitikken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202618:15· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  Jeg skal gi representanten Listhaug rett i én ting. Det er at det også i Arbeiderpartiet er utålmodighet og et stort ønske om å gjøre noe for å avhjelpe situasjonen for folk. Men jeg vil insistere på at det er mulig å ha et ønske om det og samtidig være opptatt av at vi har inndekning for de pengene vi vedtar å bruke, at vedtak gjøres på en korrekt måte, og at man, når man i flere omganger, fra denne talerstolen, har referert til både Stortingets forretningsorden og Grunnloven, tar seg bryet med å referere hele paragrafen, som jo er relevant. Det er sant, som jeg tror representanten Sve sa tidligere i debatten, da han refererte fra § 75 i Grunnloven, at det tilkommer Stortinget å bestemme skatter, avgift og toll. Men senere i samme paragraf står det også at det hører Stortinget til «å løyve dei pengesummane som trengst til statsutgiftene». Så det er ikke helt urimelig at vi er uenige om å ha inndekning for det vi bestemmer i denne salen, når det gjelder skatt og avgift. Finansministeren var klokkeklar. Han kommer til å følge opp de vedtakene Stortinget fatter i dag. Han bekreftet at veiavgiften kan settes ned fra 1. april, men han sa også en annen ting, som også står i den samme Grunnloven som Frank Sve også refererte til, og som handler om § 82, nemlig at «Regjeringa skal gje Stortinget alle dei opplysningane som trengst for behandlinga av dei sakene ho legg fram.» Han skyldte Stortinget å opplyse om at noen av de reglene som finnes i forbindelse med statsstøtteregelverk, og som handler om deler av de CO2-avgiftsvedtakene vi gjør i dag, kan være noe komplisert og kreve regelendring. Derfor sier finansministeren, som korrekt er, at det kan hende at han må komme tilbake til Stortinget med det. Det må i denne salen være mulig å være opptatt av å gjøre ting bedre for folk og samtidig være ærlig på at man ikke kan gjøre opp regning uten vert, eller late som at man kan gå over hodet på Stortinget hvis man skal endre regler som Stortinget har både plikt og rett til å rå over. Vi er opptatt av å avhjelpe folk i den tiden vi lever i. Det var vi da vi senket barnehageprisen og SFO-prisen. Det var vi da vi økte barnetrygden og studiestøtten. Det var vi da vi senket skattene og innførte norgespris og strømstøtte. Det kommer vi til å fortsette å være i alle de vedtakene som fattes i denne sal. La oss være enige om det vi er enige om: Det er riktig å gjøre noe for folk. Vi kan gjerne diskutere hvordan vi gjør opp regnestykket til slutt, når vi legger fram budsjetter eller alternative budsjetter, men å late som om det ikke er et poeng at vi faktisk kan inndekke det vi forespeiler folk at vi skal få til, mener jeg Stortinget bør holde seg for god til. Selvfølgelig vil regjeringen følge opp de vedtakene Stortinget lovlig fatter. Det skulle bare mangle. Det er faktisk det som er regjeringens jobb.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202610:30· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om den sikkerhetspolitiske situasjonen (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  La meg begynne med å takke statsministeren for en god redegjørelse. Sikkerhetspolitikken er en viktig ramme for Stortingets arbeid, og det er bra at regjeringen sørger for at vi er godt orientert. Det er en krevende situasjon. Det tror jeg hver og en av oss kan kjenne på. Vi hører det hver gang vi slår på tv-en eller radioen, vi ser det når vi blar opp en avis eller skroller gjennom sosiale medier: krig, sosial uro, protester og vold, både i land vi kjenner godt, i land som er våre allierte, og i land der mange i Norge har familie, kjente og kjære. Jeg tror mange av oss kjenner på mer uro nå enn det vi har gjort på veldig lenge. Sikkerhet har plutselig blitt noe vi må tenke på i hverdagen. Vi må planlegge bedre hvordan vi skal ta vare på våre nærmeste. Den gode nyheten er at nordmenn gjør nettopp det. Det viser DSBs årlige befolkningsundersøkelse. Flere enn før har tenkt på hva de skal gjøre hvis strømmen går, eller om vannet blir borte. Det forteller oss to ting. Det ene er at vi har tatt alvoret innover oss, og det andre er at flere av oss er bedre forberedt enn det vi var. Vi er forberedt på å ta vare på de nærmeste, de rundt oss, dersom samfunnet rammes og myndighetene ikke kan komme oss til unnsetning like fort som vi er vant til. Det har blitt veldig mye mer vanlig å ha nok vann, ved og mat hjemme, i tilfelle noe skulle skje. Det er bra at flere av oss er forberedt. Det øker tryggheten, og det bidrar til vår felles forsvarsevne. Forsvarsevne er ikke bare soldater, kuler og krutt. Alt som er verdt å forsvare i dette landet, er en del av vårt forsvar – om det er skoler, sykehjem, sykehus, nærbutikker eller nabolaget der man bor. Samtidig utspiller det seg en annen kamp der vi alle må bidra: kampen mot desinformasjon, kampen for sannheten. Det er mange som prøver å splitte oss. De bruker saker vi diskuterer til å gjøre oss sintere på hverandre for å gjøre oss til motstandere mot hverandre og ikke mot dem. Den kampen kan vi bidra til gjennom å ikke trykke på deleknappen uten å tenke oss godt om først. Vi kan utkjempe den kampen gjennom å ikke tro på alt vi leser på nett eller i sosiale medier. Den kampen kan vi bidra til gjennom å tenke oss om både en og to ganger. I tillegg til regjeringens innsats for økt kildekritikk i skolen og støtte til de redaktørstyrte mediene, er dette en motstandskraft som hver og en av oss kan bidra til. Det er bred enighet på Stortinget om vår felles satsing på Forsvaret. Det er bra, for det både haster og koster. Jeg er glad for at statsministeren også understreker hvor viktig det er å samtidig sørge for vår felles økonomiske sikkerhet. Vi må styrke den økonomiske bærekraften i Norge i årene framover. Skal vi sikre nordmenns trygghet helt reelt, må det gjøres gjennom et styrket forsvar, men det må også være et sivilt preg. Samtidig må vi ikke slippe av øye at trygghet for økonomien til folk er viktig, både for den enkelte og for landet, og vi må klare å holde prisveksten lav og sørge for ansvarlig pengebruk i våre budsjetter. Dersom vi ikke gjør det, vil det gå utover lommeboka til hver og en, det vil øke presset på næringslivet vårt, og det vil kunne gjøre hverdagen vanskeligere både for eksportbedriftene våre, der tusenvis av mennesker har arbeidsplassen sin, og næringslivet for øvrig. Vi i denne salen har et særlig ansvar for å ikke velge enkle og kortsiktige løsninger, men å ta inn helheten. Vi må sammen klare å bidra til å skape trygghet for norske bedrifter og for hver og en av oss gjennom ansvarlig, langsiktig politikk og trygg økonomisk styring. Å investere både i forsvaret vårt og i menneskene i landet vårt, er å styrke forsvaret av Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202610:49· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Norge trenger mer regnekraft. Norge trenger mer kraft, og Norge trenger mer ren kraft. Vi må både klare å legge en plan for hvordan vi får tak i den regnekraften, bygger ut mer kraft, forsterker det kraftsystemet vi har, sørger for at vi får mer nett, bruker mer enøk og foretar flere ulike grep for at vi får tilgangen på den kraften vi trenger. Noen datasentre vil vi ha i dette landet, rett og slett fordi Norge trenger en del av de sentrene. Så er jeg enig med dem som er frustrert, for det beslaglegger store areal, det tar mye kraft, det er ikke nødvendigvis slik at det er veldig mange arbeidsplasser heller. Nettopp derfor har digitaliseringsministeren signalisert at dette må vi ha bedre planer for. Vi skal ikke ukritisk sørge for at det bygges datasentre på enhver knaus i dette landet. Vi skal gjøre dette på en måte som er bra for at vi får tilgang på den kraften og den regnekraften vi trenger og som samtidig tar hensyn til areal, men det er krevende balanseganger som settes opp mot hverandre, f.eks. når vi diskuterer hvordan vi skal regulere det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202610:47· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Klima og miljø må være rammen rundt all politikk. Det gjelder når vi diskuterer plan for Norge, det gjelder når vi lager budsjetter, det gjelder også når vi forhandler budsjetter sammen med SV, som skal ha all mulig honnør for å stå på for klima og miljø både i de store sakene og små sakene. Jeg er glad for at vi er enige om mange store og viktige grep på klimaområdet, som går sammen med det faktiske hensynet vi også må ta, nemlig at Europa og verden trenger energi, olje og gass, som Norge er en viktig leverandør av. Dette må vi få til å henge sammen. Jeg er glad for at vi sammen gir bistand til deler av verden som bl.a. har stor energimangel, som vi sammen med SV i våre budsjetter er enige om at trenger bistand. Jeg er glad for at vi er enige om en omstillingskommisjon, som skal forberede Norge på den framtiden vi vet kommer til både å måtte og ville være mer fornybar og mindre avhengig av fossil energi. Jeg er glad for at vi sammen på ulike områder jobber med alt fra skogvern til bedre ordninger gjennom Enova for å få utslippene ned. Vi må klare å omstille oss på en rettferdig måte til en mer fornybar framtid.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202610:45· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Jeg er glad for at jeg får spørsmålet her, fordi det var jo morsomt da Høyre organiserte hele partiet sitt i en kampanje mot et sitat som ikke var korrekt gjengitt fra undertegnede. Det jeg sa, var at penger alene løser ikke kommunenes utfordringer. Vi trenger mer penger til kommunene. Derfor har budsjettforliket styrket kommuneøkonomien med over 8 mrd. kr, men vi trenger også å organisere arbeidet i kommunene bedre, fordi vi mangler fagfolk og fordi – til dels, og det tror jeg representanten Asheim er enig i – en del områder er for stramt og detaljert regulert og fritar kommunene muligheter til å løse oppgavene på best mulig måte for sin egen befolkning. Jeg er glad for at vi har en kommunekommisjon, som kommer til å komme med forslag til hvordan vi kan organisere dette bedre i kommunene. Jeg er glad for at helseministeren jobber med planer for å rekruttere og beholde mer helsepersonell, og at vi nå ser økte søkertall til lærerutdanningen. Og jeg er glad for at vi gjør det vi kan for å styrke velferden for folk rundt omkring i kommunene langs flere linjer. Det trengs, for vi er helt avhengig av at folk i hele landet opplever å kunne leve et trygt og godt liv uavhengig av hvilken kommune de bor i.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202610:42· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Det står helt klart i regjeringens plan for Norge – som jeg legger til grunn at representanten har lest før en debatt om redegjørelsen om regjeringens plan for Norge – at vi skal styrke returarbeidet, både med tanke på hvordan vi kan utvise dem som har begått eller står i fare for å begå kriminelle handlinger i Norge, og også med tanke på hvor viktig returarbeidet i seg selv er. For i det øyeblikket det blir sådd tvil knyttet til at de som ikke har krav på opphold, blir værende i landet, eller knyttet til om vi håndhever de beslutninger som er tatt om mennesker som skal vises ut fra Norge, da har vi trøbbel. Ambisjonen er helt klar fra vår side. Vi skal ha en streng, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk til Norge. Den som har fått avslag på opphold, skal ut av landet, returarbeidet skal styrkes, og vi skal også skjerpe vilkårene for familiegjenforening og for dem som står i fare for å begå kriminelle handlinger, eller hvor det er grunn til mistanke om at man kommer til å begå kriminalitet. Så på overskriftsnivå høres det ut som om ambisjonene er de samme, men livet har lært meg at det er lurt å lese Fremskrittspartiets forslag før en sier seg enig eller ikke.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202610:40· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Arbeiderpartiet har alltid strammet inn innvandringspolitikken når det har vært nødvendig. Også når vi ikke har vært avhengig f.eks. av Fremskrittspartiet for å få det til, har vi tilpasset oss den situasjonen vi er i. Det har vi gjort tidligere når vi har styrt, og det gjør vi også nå. Det viktige er at folk opplever at vi har kontroll på grensene, at vi ikke tar imot flere enn vi kan integrere, at livet ditt og mitt ikke blir dårligere fordi vi kunne komme i en situasjon hvor nabolag endrer seg for raskt, eller hvor vi ikke klarer å lære folk norsk og holde dem i arbeid. Det er målet for Arbeiderpartiets innvandringspolitikk, en streng, kontrollert og bærekraftig innvandring på rett nivå for Norge. Jeg tror representanten Listhaug er fullt klar over at når man legger inn et forslag et øyeblikk for denne debatten begynner, så har ikke undertegnede lest forslagene, så jeg synes det er vanskelig å spå på stående fot om det er gode ideer blant de forslagene Fremskrittspartiet har levert inn. Men jeg lover at vi skal lese forslagene, sette oss nøye inn i dem og vurdere om de bidrar til å nå våre mål, som er en rettferdig, streng og bærekraftig innvandring til Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202610:33· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Det helt grunnleggende i livet vårt er å oppleve trygghet – at ungene våre har det bra, at man har en jobb å gå til, at man kan betale regningene sine, at man får den hjelpen man trenger den dagen man blir syk, at man bor i et land hvor man vet at systemene rundt en virker, og hvor vi har politikere som både vil og kan forandre det som ikke virker. I en urolig verden kan vi aldri fjerne folks bekymringer fullstendig, men vi kan vise i ord og handling og vilje at vi skal gjøre det vi kan for at folk skal oppleve trygghet. Det er det regjeringens plan for Norge handler om – for henne som sitter ved kjøkkenbordet og ser over regningene i nettbanken og lurer på om hun fortsatt har råd til kontingenten på fotballaget til guttungen, for ham som frykter at jobben ryker hvis bedriften mister markedsadgang og han dermed mister sin trygghet, for foreldre som ser ungdom streve, miste motivasjonen og havne i feil miljø. Regjeringens plan for Norge er laget for dem, for trygghet og muligheter i en urolig tid. Jeg tenker på tusenvis av familier som har sett strømregningene sine gå opp og ned de siste årene. De trenger ikke store ord, de trenger forutsigbarhet. Derfor innfører Arbeiderpartiet norgespris på strøm i tillegg til strømstøtten. Vi holder barnehageprisene på et historisk lavt nivå og sørger for at flere unger kan delta både i SFO og i fritidsaktiviteter. Arbeiderpartiet styrer trygt for familiene og setter ikke økonomien over styr. Mange som jobber i eller eier bedrifter som er avhengige av å selge til utlandet, kjenner nå på en annen type utrygghet for å beholde kontraktene sine – fordi verden, slik vi kjente den, ikke lenger er helt den samme, fordi vi har handelskrig, økte tollmurer og mindre forutsigbarhet. For norske bedriftseiere og tusenvis av arbeidstakere i Norge betyr EØS-avtalen trygghet. Forutsigbare rammer betyr at bedriftene tør å investere og folk beholder jobben. Derfor er det enormt viktig i den tiden vi lever i, å stå opp og slå ring om EØS-avtalen. Derfor legger vi til rette for grønn omstilling, forskning og kompetanse. Arbeiderpartiet har et tydelig mål: 150 000 flere skal komme i jobb innen 2030 – for i dette landet har vi bruk for alle de hodene og hendene som finnes her, fordi arbeid betyr deltakelse for den enkelte, men også fordi vi blir flere til å løse de mange oppgavene som står foran oss. Jeg tenker på læreren som ser at elevene mister konsentrasjonen, og som kanskje drømmer om flere kollegaer, og på foreldrene som er opptatt av at ungene lærer det de skal i skolen, og ikke minst at de trives, er trygge og har det bra. Svarene på hvordan vi bygger verdens beste skole kan være mange og sammensatte. Men det må handle om det grunnleggende, nemlig at ungene lærer det de skal. Det er et helt klart premiss at vi må hente ungene våre tilbake til en felles virkelighet, felles oppmerksomhet, felles tilstedeværelse i klasserommet. Våre unger kan ikke fortsette å leve i parallelle virkeligheter bak hver sin skjerm. Vi må hjelpe barna våre til å lære sammen. Derfor starter vi leseløftet – med flere bøker, mindre skjerm og tydeligere klasseledelse. Vi bygger fellesskolen sterkere fordi alle unger skal ha like muligheter. Helsen vår er noe av det aller viktigste vi har, kanskje særlig den dagen vi ikke har den gode helsen vi alle drømmer om. Tryggheten vår felles helsetjeneste gir hver og en av oss, er enormt verdifull – at man får den hjelpen man trenger, den dagen man trenger den. Derfor har vi Ventetidsløftet, og ventetidene er på vei ned. Det påvirker helt ekte mennesker med helt ekte helse hver eneste dag. Vi styrker fastlegeordningen, bygger nye sykehus og gir kommunene verktøy for å hjelpe folk raskere. Arbeiderpartiet styrker vår felles helsetjeneste, for nettopp den helsetjenesten skal være den aller beste helseforsikringen hver og en av oss har, den dagen vi blir syke. Jeg tror mange familier rundt omkring i landet nå spør seg: Er vi trygge her i Norge? Besteforeldregenerasjonen som har snakket om krigen i fortidsform, har barnebarn som spør om krigen i nåtid, og hvor krigene har gått fra å være krigen til å bli flere. Jeg tror mange diskuterer og bekymrer seg for den uroen som oppstår når ting forandrer seg raskt, og hva de endringene vi ser over hele verden, betyr for akkurat oss akkurat her. Derfor styrker vi Forsvaret. Vi bygger beredskap og står opp for demokratiet. Vi må klare bedre å bekjempe kriminelle nettverk, og vi må ha en innvandringspolitikk som er kontrollert, rettferdig og bærekraftig. Denne planen handler om å ta vare på tryggheten til alle dem som kjenner på en eller annen form for bekymring. Det handler om et Norge som står sterkt i en urolig verden. I valget mellom større forskjeller og mer bekymring eller mer fellesskap og mer trygghet, velger Arbeiderpartiet det siste. Vi velger fellesskapet fordi vi får til mer sammen enn det vi gjør hver for oss. For hvis vi skaper mer og samtidig fordeler bedre, klarer vi igjen å skape enda mye mer, og for når vi sammen gjør vår plikt og krever vår rett, bygger vi et bedre samfunn med trygghet for alle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. des 202512:37· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om styrket norsk støtte til Ukraina for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet (Innst. 46 S (2025–2026), jf. Dokument 8:9 S (2025–2026))

  Tidligere i år var jeg i Kharkiv, et par mil fra skyttergravene, nær den russiske grensen. Der møtte jeg Sergej. Han hadde flyktet dit da landsbyen hans ble jevnet med jorden. Noen timer før vi traff ham, ble hele nabolaget han da bodde i, bombet på nytt. Sergej eide én eneste ting da han flyktet: bilen sin. I angrepene ble også den ødelagt, og vi spurte ham: Hva skal du gjøre nå? Han svarte med en stahet som ga meg håp. Han svarte: Jeg skal skaffe meg ny bil. Det er motstandskraft, det er håp, det er vilje til å reise seg igjen og igjen, også når noen tror de kan bombe deg til å gi opp. I en verden med krig og uro er det lett å tro at forsvar bare handler om soldater, kuler og krutt, men vår felles evne til å stå imot dem som tror at vold gir makt, handler om så veldig mye mer. Det handler om respekten for enkeltmennesket. Det handler om å slå ring om demokrati, likestilling og ytringsfrihet. Det handler om å kjempe med ord og med handling, om og om igjen – også hvis det man må gjøre, er å skaffe seg en ny bil. Gjennom Nansen-programmet har vi sikret en langsiktig, forutsigbar og bredt forankret ramme for norsk støtte til Ukraina. Det er ikke tilfeldig. Det er ansvarlig politikk, bredt forankret i Stortinget. Regjeringen foreslår å videreføre støtten på samme høye nivå som i 2025, med 85 mrd. kr. Samtidig viser vi fleksibilitet når situasjonen krever det. Bare for noen uker siden forserte vi 10,9 mrd. kr til luftvern og artilleri, fordi Ukraina trengte det nå – og ikke om et halvt år. Det er sånn man hjelper et land i krig: målrettet, effektivt og ansvarlig. Vi er et flertall som ber regjeringen vurdere om en større del av den sivile støtten kan gå direkte til ukrainske organisasjoner. Det handler om å bygge kapasitet, styrke lokalt eierskap og sikre at hjelpen treffer der den trengs aller mest. Vi skal være fleksible, og vi skal være ansvarlige. Når det gjelder Eksfin, har vi en garantiramme på 630 mill. kr. Det gir nødvendig handlingsrom. Derfor ser ikke vi behov for å gjøre endringer nå. Risikoen kan aldri fjernes helt, og den må private aktører være villig til å ta. Vi avviser forslaget om å doble støtten til Ukraina uten en helhetlig vurdering. Det betyr ikke at vi ikke bekrefter vårt sterke engasjement og vår sterke vilje til å justere når den alvorlige situasjonen krever det. Til alle dem som ber om en ny stortingsmelding: Jeg tror ærlig talt ikke vi trenger mer papir nå. Vi trenger mer handling. Stortingsmeldingen, Meld. St. 8 for 2023–2024, står seg fortsatt godt. Vi har verktøyene, så la oss heller bruke dem godt. Norge står fast i støtten til Ukraina – med langsiktighet, forutsigbarhet og fleksibilitet. På tirsdag har statsministeren invitert alle de parlamentariske lederne på Stortinget til et møte om neste års Ukraina-støtte, og jeg vil takke samtlige partier i denne sal for et godt og konstruktivt samarbeid om Nansen-programmet. Dette samholdet er en enorm styrke for vår langsiktige innsats – og derfor av stor betydning for Ukraina. Selv om det finnes en krigsmakt som tror at de er mer utholdende enn det demokratiene er, er det vår jobb å vise at de ikke kan få rett. Derfor skal vi stå sammen med Ukraina i deres kamp så lenge det trengs, for deres kamp er også vår kamp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202512:28· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg er stolt over at Arbeiderpartiet sammen med SV, Rødt, Senterpartiet og MDG har gjort et godt budsjett enda bedre. Det er nå flertall for et budsjett som styrker tryggheten for folk, for økonomien og for landet i en urolig tid. Det blir ofte misforstått – bevisst eller ubevisst – hva trygg økonomisk styring betyr. La oss starte med hva det ikke betyr. Trygg styring er ikke fravær av uenighet. Uenighet mellom forhandlende partier – det er det som er politikk. Har man viktige verdier til felles og et ønske om å finne løsninger, noe dagens budsjettflertall på Stortinget har, er ikke sånne prosesser kaos. Det er et gode for demokratiet. Trygg styring betyr heller ikke at absolutt alle i Norge blir veldig glad eller fornøyd hver eneste gang det legges fram et budsjett, snarere tvert imot. En viktig del av trygg økonomisk styring er å holde igjen på pengebruken, noe som betyr at vi også må si nei, og av og til gi litt mindre enn det mange ønsker at vi kunne gjort. Sagt på en annen måte: Trygg økonomisk styring betyr å legge fram budsjettforslag som også utløser protester, irritasjoner, ja til og med av og til sinne. Hensikten er å nå de store målene som gagner de aller fleste, både nå og i framtiden: trygghet for folks økonomi, for landets økonomi, for grunnleggende velferdstjenester og for landet i en urolig tid. For Arbeiderpartiet har det hele tiden vært noen tydelige stolper som har ligget til grunn. Vi skal ha en ansvarlig pengebruk og en uendret uttaksprosent fra oljefondet sammenlignet med regjeringens forslag. Det gjelder fortsatt. Vi skal holde vårt skatte- og avgiftsløfte om et uendret samlet nivå. Det ligger fast. Vi skal også ha forutsigbarhet for olje- og gassnæringen. Arbeiderpartiet står fast ved en linje om at denne næringen skal utvikles og ikke avvikles. Det ligger fortsatt fast. I tillegg skal vi ha en ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet vårt. Det har vært avgjørende å komme til enighet med de andre partiene innenfor grensene av disse stolpene. Jeg er stolt og glad for at vi har klart det gjennom gode og konstruktive samtaler de siste par dagene. Budsjettet for neste år sikrer trygghet – trygghet for økonomien, trygghet for landets økonomi, trygghet for grunnleggende velferdstjenester og trygghet for landet i en urolig tid. Vi har nå flertall for en solid styrking av de nære og grunnleggende tjenestene der folk bor, gjennom større bevilgninger til kommunene. Det er kanskje ikke så overraskende, for Arbeiderpartiet og de andre rød-grønne partiene prioriterer alltid mer penger til kommunene høyere enn høyresiden. De gode velferdstjenestene kommunene har ansvar for – barnehage, skole, SFO, eldreomsorg, kulturtilbud og mer – er enda viktigere for oss, for vi prioriterer ikke de store skattekuttene til dem som har mest fra før. Folk skal ha trygghet for grunnleggende velferdstjenester og vite at det er nok folk på jobb for ungene deres i barnehagen, og at dem vi er glad i, får hjelp og omsorg den dagen de trenger det. Vi har styrket både kommuneøkonomien og fylkesøkonomien og bemanningen i barnehagene gjennom disse budsjettene. Vi har også styrket sykehusøkonomien. Alt dette er endringer i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget, men det er ikke noe nederlag for Arbeiderpartiet. Tvert imot er våre lokalpolitikere og stortingspolitikere like opptatt av å styrke disse områdene som det de andre partiene vi nå har inngått forlik med, er. Vi har sammen blitt enige om rett og slett å gjøre tingene litt raskere, litt større og litt bedre gjennom dette forliket. Statsbudsjettet handler om å fordele penger, men noe vi ofte møter på, er at penger alene ikke er nok, for det nytter ikke å bevilge mer penger hvis vi ikke har menneskene til å gjøre jobbene. Derfor har Arbeiderpartiet også prioritert å få flere i arbeid, holde folk i jobb og legge enda bedre til rette for at det skal lønne seg å jobbe. Siden 2021 har 162 000 flere kommet i jobb. Åtte av ti av disse har kommet i jobb i privat sektor. Likevel er det en utfordring å få tak i nok arbeidskraft, for vi trenger alle de hodene og hendene vi kan få, i arbeid i dette landet. Derfor er det enda større satsinger på arbeidsmarkedstiltak i budsjettet. Vi skal ha forsøk med jobbfradrag og nye ordninger for å få flere rekruttert til helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig for oss som samfunn, men det er også viktig for hver og en av oss. I Norge skal man vite at det er bruk for deg, at man trengs, at man er til nytte for noen, og at Norge trenger deg. Jeg er stolt over og glad for at vi nå har flertall for et budsjett som gir både trygg økonomisk styring og trygghet for folks økonomi, og for at vi bygger fellesskapene sterkere framover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. okt 202516:50· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  Takk for en god og lang debatt om det store og om det lille, om det fjerne og om det helt nære. Debatten viser helt tydelig at det finnes to alternativer i norsk politikk. Det ene er de partiene som vil etterlate hver og en av oss mer til oss selv, som ikke er opptatt av hvordan fellesskapet også trygger den enkelte, hver og en av oss. Det er en retning som handler om å bruke alle krefter, all energi og all taletid i denne salen på å svartmale, på å beskrive elendighet, men som ikke leverer et eneste forslag til løsninger på problemene. Problemer finnes det nok av i dette landet. Det finnes ting som ikke virker, tjenester som burde blitt bedre. Det finnes liv som hadde vært bedre hvis politikken hadde hjulpet nettopp de menneskene som lever det livet. Det er ikke Høyre og Fremskrittspartiet opptatt av å gjøre noe med. De er tvert imot bare opptatt av å beskrive den såkalte elendigheten. Det andre klare alternativet i dette stortinget er de partiene som tror på fellesskap, som mener at det vakre med problemer, er at de er til for å løses – de som tror at vi får til mer sammen enn vi gjør hver for oss. Sånn sett har denne trontaledebatten vært veldig klargjørende, og det er jeg glad for. Dagen i dag startet med at Sylvi Listhaug i replikk på statsministeren snakket om fravær av visjoner. Det aller mest visjonsløse jeg kan se for meg, er å være opptatt av at de som har aller mest fra før, skal stå først i køen igjen og igjen. Arbeiderpartiets visjon, derimot, er klar: Vi skal gi folk trygghet for morgendagen og tro på framtiden. Vi skal trygge folks økonomi, trygge næringslivet og arbeidsplassene, trygge barn og unge og vise folk at vi vil gjøre alt for at de skal ha trygghet for helsen sin. I en urolig verden skal vi trygge landet. Vi skal bekjempe kriminalitet og investere i vårt felles forsvar. Det er å ha visjoner. Det er å ville løse problemene, ikke bare beskrive dem. Det er å bruke all vår energi, all vår taletid og all vår kraft på faktisk å gjøre Norge litt bedre, hver eneste dag. Det er å bruke pengene og budsjettene riktig. Det er å prioritere rett, og det er å gjøre en jobb for at folk kan leve et trygt og godt liv uansett hvem de er. Det er en stor og viktig oppgave, en oppgave som løst rett vil føre til mer trygghet, mer fellesskap og at flere mennesker i Norge kan leve et godt liv. Det er Arbeiderpartiet beredt til å fortsette med hver eneste dag de neste fire årene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. okt 202515:57· Innlegg

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  Arbeiderpartiet vil stemme for forslagene nr. 5, 9, 19–23, 26 og for det justerte forslag nr. 40, fra Miljøpartiet De Grønne. De øvrige vil vi stemme imot. Jeg har lyst til å utdype bakgrunnen for vår stemmegivning i noen av forslagene. Når det gjelder forslag nr. 9, fra SV, Rødt, Venstre og MDG, om Palestina, handler forslaget om vi skal følge opp Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen. Dette er selvfølgelig også viktig for Arbeiderpartiet og i tråd med regjeringens aktive arbeid overfor Palestina. Jeg er glad for at forslaget ser ut til å få flertall. Når det gjelder forslag nr. 16, fra Venstre, om barnehagelærere med master, er Arbeiderpartiet av den prinsipielle oppfatning at lønnsspørsmål hører hjemme hos partene i lønnsoppgjøret, og vi vil derfor stemme imot forslaget. Det er ikke opp til Stortinget å blande seg i lønnsdannelsen, heldigvis. Forslag nr. 23, fra Fremskrittspartiet, Rødt, MDG, Venstre og KrF, handler om å oppheve vedtaket fra juni om en utredning av nye prinsipper for budsjettvotering. Arbeiderpartiet stemte for å få dette utredet i juni, men vi registrerer jo at det er flertall imot at denne saken skal gjennomføres. Det lever vi svært godt med og stemmer sammen med flertallet her. Miljøpartiet De Grønnes forslag, som er justert noe, nr. 40, om et godt tilbud ved tjenestestedene i Lærdal og Nordfjord, er et veldig godt forslag. Arbeiderpartiet er også opptatt av et godt tilbud til innbyggerne der, og vi vil stemme for dette forslaget. Så, til slutt: Arbeiderpartiet vil stemme imot forslag nr. 27, som setter en tidsfrist for en kompensasjonsordning for overlevende og etterlatte etter Kielland-ulykken. Alexander Kielland-ulykken var den største industriulykken i norsk historie, og oppfølgingen av selve ulykken, av de etterlatte og de pårørende skal tas på stort alvor. Det betyr at eventuelle tiltak må baseres på grundige vurderinger. Da Arbeiderpartiet tok opp spørsmålet om en egen kompensasjonsordning for oljepionerene, ble saken grundig utredet og vurdert – det var en bred utredning som lå til grunn, sammen med en bred høring i forkant. Da vi før sommeren stemte imot forslaget om en egen kompensasjon, var det fordi vi mente det ikke var å ta denne saken på alvor. Vi vil heller bruke tiden på å gjøre grundige utredninger, sånn at vi kan få på plass en best mulig ordning hvis vi kommer dit at vi skal ha en egen kompensasjonsordning. Det er ikke å ta saken mer på alvor å vedta én gang til at det skal gå raskt, hvis ikke man går ytterligere inn i saken. Regjeringen er allerede anmodet av Stortinget om å utarbeide en kompensasjonsordning. Da mener vi det er bedre at regjeringen får jobbe videre med det, og ikke at Stortinget bruker anledningen til å detaljstyre på hvilken måte det gjøres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:56· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Takk for et hyggelig spørsmål. Jeg mener bestemt at jeg nevnte klimaendringene i mitt innlegg. Jeg kunne helt sikkert brukt mer tid på det, for jeg er enig med representanten i at det å sikre trygghet for framtiden handler om at vi også har noe å leve av i framtiden. Arbeiderpartiet er opptatt av å utvikle, ikke avvikle, norsk olje- og gassproduksjon, men vi tror at det – også her – er mulig å ha flere tanker i hodet på samme tid, for det er også mulig å investere i nye næringer og mer fornybar energi, få opp havvindsatsing og sørge for at vi får ned utslippene på en måte som gjør at vi samtidig kan skape jobber, og hvor folk opplever at de henger med gjennom det grønne skiftet. Den største trusselen for norsk klimapolitikk er at folk begynner å oppleve at klimapolitikk bare er en byrde, at det bare er dyrere, vanskeligere og gjør livet deres mer komplisert. Derfor må vi klare å omstille oss på en måte som er rettferdig, som gjør at folk ikke opplever at det de trenger i hverdagen, blir dyrere, men at de blir med på den store grønne dugnaden vi skal igjennom. Det gleder jeg meg til å fortsette å diskutere med MDG.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:54· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  La meg gjengjelde gratulasjonen til representanten Hammer og ønske hjertelig velkommen til hardt rød-grønt arbeid her i Stortinget. Jeg er uenig i beskrivelsen av at det er en invitasjon til høyresiden. Det ligger i sakens natur at et bredt forlik spenner over en bredest mulig del av Stortinget. Grunnen til at Arbeiderpartiet er opptatt av det, er for det første at vi mener det er bra for norsk næringsliv og alle som skal etablere seg eller drive bedrift i dette landet, at det er forutsigbarhet for skatteopplegget. Det gir oppslutning om skattesystemet vårt at vi er flest mulig som er enige om det, men også fordi det – i en tid og en økonomi som endrer seg – er behov for å gjøre justeringer i skattesystemet. Skatt er ikke noe undertegnede elsker. Det er et nødvendig onde for å fordele og omfordele ressurser i dette samfunnet, og det at det gjøres på en måte som er bra for bedriftene, for enkeltmenneskene, for arbeidslinja og for arbeidstakerne, er helt avgjørende for at vi bidrar til at også skattesystemet understøtter målet om vekst i norsk økonomi og god utvikling og fordeling av ressursene våre. Det er begrunnelsen for at vi er opptatt av å få et bredt skatteforlik, og jeg håper at flest mulig partier vil være med på det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:52· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Arbeiderpartiet er opptatt av å slå ring om EØS-avtalen, og vi tar løpende inn mange direktiver fra EU. Det har vært en tydelig prioritet fra regjeringen, og vi har også fått ned etterslepet på EØS-området. Jeg mener at det ikke er i motsetning til å være opptatt av at norske husholdninger og bedrifter har tilgang på ren og rimelig energi. Det er det samme målet vi hadde da vi innførte strømstøtteordningen for husholdningene, som gjorde at folk som var urolige for strømregningen sin, fikk lavere strømregning. Det er det samme vi hadde som mål da vi innførte norgespris, som allerede har over 900 000 abonnenter, og det er et mål vi må fortsette å ha. Det å ha usikkerhet for hva strømregningen ender opp med å bli, enten det er for en bedrift eller for en husholdning – eller for en hytteeier, for den saks skyld – skaper stor uro og usikkerhet i folks liv. Derfor vil Arbeiderpartiet fortsette å prioritere at folk får trygghet for strømregningen sin, at vi får prisene ned, og at vi sikrer tilgang på kraft. Samtidig mener vi at det er mulig å slå ring om EØS-avtalen – parallelt med det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:50· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Akkurat hvordan regjeringen vil svare, må de gjøre selv, men på Arbeiderpartiets vegne svarer jeg veldig gjerne – og takk for lykkeønskninger på veien. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal overholde våre EØS-forpliktelser med tilgang til Europas markeder og arbeidskraft vi får tak i der. Også det at vi kan handle varer og tjenester er avgjørende for Norge, for norsk økonomi og for norske arbeidsplasser. Samtidig betyr ikke det at Arbeiderpartiet ikke er opptatt av at vi også tar andre hensyn når vi vurderer direktiv for direktiv som kommer fra EU. Vurderingen nå er at vi er i en situasjon med ustabilitet i det europeiske kraftmarkedet. Vi mener det er riktig, slik situasjonen er nå, at å knytte oss tettere til det europeiske kraftmarkedet gjennom å ta inn markedsregelverket i ren energi-pakken, utfordrer målet om å ha trygg tilgang på rimelig kraft i Norge. Derfor mener vi at vi må utsette innføringen av det og fortsette å holde fast ved målet, som er todelt: både å stå ved våre EØS-forpliktelser og samtidig være opptatt av trygge kraftpriser i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:47· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Barnets beste er å ikke bli utsatt for kriminalitet. Barnets beste er å ikke utøve kriminalitet, og barnets beste er at vi beskytter dem, også når vi bidrar til at de ikke gjør noe galt som setter andre menneskers liv og helse eller opplevelse av trygghet i fare. Det er også barnets beste. Derfor er Arbeiderpartiet så opptatt av både at vi skal bekjempe kriminaliteten med straff som virker, og med raske reaksjoner mot mindreårige som begår kriminalitet, og at vi skal forebygge på en måte som gjør at vi over tid får mindre kriminalitet. Folk er forskjellige, unger har ulike behov. Noen unger trenger hjelp til å unngå å bevege seg ut i samfunnet, for å unngå å utsette andre for fare. De ungene skal vi også hjelpe – det er til deres beste – men vi må altså klare å ha tanken om forebygging i hodet samtidig som vi skjerper straffene og gjør det enda mer risikabelt å begå lovbrudd. Sånn klarer vi å bekjempe kriminaliteten. Jeg er helt overbevist om at Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har ønsket om å bekjempe denne kriminaliteten til felles.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:45· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg mener som sagt det er mulig å være både stolte av det vi har fått til, og samtidig utålmodige etter å få til mer. Derfor legger Arbeiderpartiet i dag, sammen med Senterpartiet, inn et forslag om å utvide adgangen til å låse dørene på de institusjonene representanten selv beskriver, både for å bidra til å forebygge at den enkelte begår kriminalitet, selv om en er under strafferettslig lavalder, og for å beskytte samfunnet mot de unge som både gjør stor skade og skremmer enda flere. Vi må klare både å ta vare på de ungene som er aller mest sårbare, bekjempe kriminaliteten, forebygge bedre, samarbeide tettere mellom alle som har ansvar for barn og unge, fortsette å øke bevilgningene til politiet, fortsette å øke bemanningen i politiet og fortsette å gjøre en særegen innsats for sårbare områder i storbyene våre, hvor vi vet at disse fenomenene er større enn mange andre steder. På knapt noe av dette har jeg sett forslag fra Fremskrittspartiet, men dersom representanten Listhaug nå kan bekrefte at de vil være med på nye forslag fra Arbeiderpartiet, er representanten hjertelig velkommen til det.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:43· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Representanten har den fordelen at det er mulig å ha to tanker i hodet på en gang. Det er mulig å mene at det vi har gjort, er bra, og samtidig være utålmodig etter å få til mer. Det er alvorlig når vi ser kriminalitetsbildet og den utviklingen som er nå, spesielt med de unge som rekrutteres til lovbrudd. Samtidig mener jeg at det er rom for noe ydmykhet også fra Fremskrittspartiet. Per august i år er det f.eks. flere politiårsverk ansatt i Norge enn på noe tidspunkt da Fremskrittspartiet styrte landet. Vi har endret reglene og skjerpet straffene for mange alvorlige saker. Vi har styrket innsatsen overfor de unge. Nå dobler vi innsatsen i ungdomsfengslene, med sikte på å tredoble den. Vi har økt bemanningen i politiet og PST, og veldig mange av dem som er nyutdannede, får jobb i politiet. Det betyr at vi er på vei, men Arbeiderpartiet er utålmodig etter å få til enda mer, for den kriminalitetsutviklingen vi ser nå, kan vi ikke akseptere, og den må bekjempes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:33· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Den 8. oktober forrige uke var det nøyaktig 80 år siden Norge avholdt sitt første stortingsvalg etter fem år med okkupasjon. Da hadde det allerede vært fred i fem måneder, men nordmenn hadde ikke fått muligheten til å bruke sin frie stemme ved frie valg på nesten ni år. Tenk hvilken frihet de følte på, de kvinner og menn som gikk til stemmeurnene den dagen. Frihet handler nemlig ikke bare om fravær av en okkupasjonsmakt eller om at det er fred. Å kjenne at man er fri, henger også sammen med å ha makt til å bestemme i sitt eget liv og makt til å påvirke det samfunnet en er del av. Frihet handler også om å kjenne på at akkurat du, med din stemme, din mening, din tro og ditt håp – akkurat du – betyr noe. Tenk hvilket enormt ansvar våre forgjengere kjente på at hvilte på deres skuldre, de 150 representantene som ble valgt inn den høsten. 80 år senere er det på vår vakt. I en urolig verden er det nå vi som har dette ansvaret. Det er vi som skal forsøke å finne løsninger i en verden som er mer polarisert og mer urolig, og som endrer seg raskt. Når folk kjenner på avmakt, er det alvor for et demokratisk samfunn. Når avstanden til dem som bestemmer, føles lang, og når tryggheten for det aller viktigste i livet rokkes ved, er ansvaret vi i denne salen har tatt på oss, spesielt stort. Stortinget som trer sammen denne høsten, har et bredt spenn i både bakgrunn, erfaring og alder. Det vi likevel har til felles, er at vi på ulike måter tilhører generasjoner som har vokst opp i en verden hvor det meste tilsynelatende beveget seg i riktig retning – der både vår egen og naboers frihet ble tatt for gitt, der demokratiene ble flere og krigene færre, der land samarbeidet, murer ble revet, og verden ble mer åpen, der stadig nye grupper fikk sine rettigheter, og der vi hadde en helt grunnleggende tro på at neste generasjon ville få det bedre enn vi selv hadde det. Det bekymrer meg at det ikke lenger er sånn for dagens unge. Jeg er urolig for at de som er unge i dag, er den første generasjonen siden andre verdenskrig som føler på at de kanskje ikke vil få det bedre enn deres egne foreldre fikk det, at generasjonene før dem skal trekke opp stigen etter seg og etterlate dem en verden som er mer urolig, med store klimaendringer, flere kriger og færre muligheter, og hvor hver og en overlates mer til seg selv. Sånn kan vi ikke ha det. Vi kan ikke akseptere at unge folk vokser opp i Norge uten håp og framtidstro. Derfor er Arbeiderpartiet urokkelig i sin tro på at trygghet for morgendagen er avgjørende for at en skal kunne ha tro på framtiden. Vi må gi de unge troen og håpet tilbake. Ved inngangen til en ny stortingsperiode kjenner jeg på en takknemlighet for at det norske demokratiet virker. På tross av motsetninger og uenighet finner vi sammen i denne salen når det kreves av oss, når det er til beste for Norge, og når det er til beste for alle de tusenvis av velgerne som har gitt oss både tillit og ansvar. Det ansvaret er Arbeiderpartiet rede til å ta. Velgernes dom ved høstens valg gir mandat til en regjering ledet av Arbeiderpartiet, med støtte fra flere partier her i Stortinget. Vi har til felles at vi tror på fellesskap, at vi løser de store oppgavene best sammen, og at vi skal eie og forvalte våre felles ressurser til beste for oss alle. Vi har i den forrige perioden også vist at vi finner sammen på tvers av de politiske blokkene når det kreves. For første gang samlet vi oss alle om en langtidsplan for forsvaret, som forplikter oss fram mot 2036. Det sender et klart og sterkt signal til våre allierte. Denne enigheten skal vi bygge videre på for å trygge folk i Norge i en urolig tid. Vi har også samlet oss om kraftfulle bidrag til Ukraina. Vi stiller opp for Ukraina, og dermed også for vår egen og europeisk sikkerhet. Vi bidrar til å styrke Ukrainas evne til å stå imot den russiske aggresjonen. Det er helt avgjørende. Urolighetene i verden har også slått inn her hjemme, på strøm, renter og priser og gjennom handelskonflikter. Det påvirker nordmenns økonomi, og det påvirker kommunenes økonomi. Det gir oss nye utfordringer i jobben med å trygge velferden. Det er avgjørende at vi fører en rettferdig politikk og gjør riktige prioriteringer. Til nå har mer enn 900 000 tegnet norgespris. Norgespris er en beslutning i denne salen som gir folk forutsigbarhet for hva strømmen vil koste. Arbeiderpartiet har styrt Norge trygt. Nå får vi prisveksten ned. Lønningene er på vei opp. Nordmenn har fått bedre kjøpekraft. Samtidig har vi holdt arbeidsledigheten lav. 162 000 flere har kommet i jobb siden 2021, hvorav åtte av ti i privat sektor. Vi har gjort tøffe prioriteringer i budsjettene, og vi har styrt stramt. Alternativet med å finansiere dyre valgløfter med milliarder av nye oljepenger pumpet inn i norsk økonomi ville kunne gitt økte regninger og – som to millioner nordmenn frykter aller mest – økt rente. Arbeiderpartiet går på jobb for folk, for landet og for framtiden. Våre løfter for den kommende perioden er klare: Vi skal sørge for trygghet i økonomien. Folk skal få bedre råd, og renten skal videre ned. Vi tar kontroll på strømregningen til hus og hytter. Arbeidsledigheten skal fortsatt holdes lav, og flere skal i jobb. Vi skal ha trygghet for næringslivet. Vi har et næringsliv i Norge som har høyere investeringer, høyere overskudd og langt høyere eksport enn da Høyre og Fremskrittspartiet styrte. Vi skal gi næringslivet forutsigbare rammevilkår, sånn at de tør å satse, og et forutsigbart skatte- og avgiftsopplegg. Vi skal garantere for EØS-avtalen som grunnstein for tilgangen til markedene i Europa, og vi skal kutte utslipp og skape jobber. Vi skal gi trygghet til barn og unge. Arbeiderpartiet tenker stort om de minste. Aldri har det vært billigere å gå i barnehage og på SFO. Vi skal bygge en sterkere fellesskole, med mer disiplin og læring, med et sterkere lag rundt eleven, med en mer praktisk skoledag, og med læreren som sjef i klasserommet, og vi skal gjennomføre et historisk leseløft. Folk skal ha trygghet for helsen sin, trygghet for at en får den hjelpen en trenger, den dagen en trenger den. Køene skal videre ned, og sykehusøkonomien skal styrkes. Vi skal fjerne tidstyver og byråkrati i sykehusene. I tiden som kommer, vil vi trenge enda flere på jobb i velferden. Vi skal rekruttere og beholde mer viktig helsepersonell og sørge for flere hele og faste stillinger. Vi skal modernisere fastlegetjenesten. Vi skal sørge for at folk opplever trygghet i møte med en urolig verden. Ikke minst her hjemme i Norge skal folk være trygge. Vi må bekjempe kriminaliteten og sørge for at kriminelle aktører ikke får fotfeste i Norge. Det er helt uakseptabelt at kyniske bakmenn utnytter og rekrutterer unge mennesker til å begå grove kriminelle handlinger. Det må stoppes. Derfor skjerper vi straffene. Vi sørger for raske reaksjoner mot unge lovbrytere, vi sørger for mer politi, vi styrker forsvarsevnen raskt, og vi gjør samfunnet mer motstandsdyktig. Sammen skal vi samarbeide med våre allierte for å trygge Norge i en urolig verden. Jeg ser fram mot både enighet og uenighet her de neste fire årene. Jeg ser fram til å finne politiske løsninger som trygger folk i sitt liv, og som gir folk tro på og optimisme for det som skal komme. Jeg kan love at Arbeiderpartiet vil stå støtt i sine verdier, og jeg kan love at vi vil være åpne og konstruktive og finne gode løsninger sammen med andre partier i denne salen. Ingen er i tvil om at vi også skal klare å være uenig når det trengs. Det tåler vi, heldigvis. Med det tar jeg opp forslagene fremmet av Arbeiderpartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:22· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg hadde vært enig i resonnementet dersom det stod i Fremskrittspartiets program at de skulle snakke med gode venner, men det er altså ikke det som står. Det står at Fremskrittspartiet har et ønske om å reforhandle EØS-avtalen. Det er spesielt å registrere et parti som er så opptatt av å snakke om næringslivet, og samtidig i så liten grad tar inn over seg hva det er bedriftene egentlig trenger. Det er ikke bare EØS-avtalen representanten vil til livs. Gjennom hele valgkampen og også her fra talerstolen nå har vi hørt uendelig med angrep på ordninger for næringsstøtte. Ikke alle angrepene er like spesifikke, men sannheten er at det er mer komplisert enn bare på overskriftsnivå å si at man skal kutte til Innovasjon Norge eller Enova. Det handler om støtte til bedrifter som direkte omstiller seg for å ta vare på framtidens arbeidsplasser, for at det skal være mulig å tjene penger i dette landet, og for at man skal bruke den kompetansen som finnes i dagens økonomi, inn i framtidens økonomi. Spørsmålet til representanten Listhaug blir: Hva mener egentlig Fremskrittspartiet at Norge skal leve av i framtiden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:20· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg vet ikke om det er vilje eller evne som gjør at jeg opplever ikke egentlig å få noe svar på spørsmålet, men jeg skjønner at representanten har mer lyst til å snakke om Fremskrittspartiets viktigste valgløfte, nemlig å bruke de store pengene på landets aller rikeste. Dette handler om usikkerhet og utrygghet for helt ekte mennesker. Det er usikkerhet for den som jobber som sveiser på Aibel, som fagoperatør på Boliden, som ingeniør i Aker Solutions i Sandnessjøen. I det ene øyeblikket snakker Fremskrittspartiet om at de vil ha en reforhandling. De presenterer det nesten som om EØS er en slags a la carte-meny der Norge kan plukke det som passer, og ignorere resten. Det er ikke å gi næringslivet eller arbeidsfolk trygghet. Det er å sette hele EØS-avtalen på spill. For å spørre på en annen måte: Er representanten enig i at det blir tøffere, mer krevende og mindre forutsigbart å være eksportbedrift, tjene penger og sysselsette folk dersom Norge skal fortsette uten EØS-avtalen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:18· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Det var en hel del å gripe fatt i i Listhaugs innlegg, men jeg vil holde meg til det representanten er inne på når det gjelder trygghet for både folks og bedrifters økonomi. I Norge har vi – ikke minst langs kysten – et næringsliv som produserer og selger varer til en verden utenfor Norge. For veldig mange av disse bedriftene er Europa det største markedet. Deres viktigste og mest forutsigbare rammevilkår er EØS-avtalen, som er helt avgjørende for både inntjening og arbeidsplasser. Den sikrer trygghet her og nå, men EØS-avtalen sikrer også trygghet for framtiden. Fremskrittspartiet har programfestet en reforhandling av EØS-avtalen, og vi vet hva det vil si i praksis. Norske bedrifter, arbeidstakere og næringslivet vet også veldig godt hva det vil bety. Hva vil Listhaug si til bedriftene, arbeidsfolk, den som eier en virksomhet, som har lyst til å satse videre, og som nå frykter at framtiden deres står på spill hvis Fremskrittspartiet får det som de vil?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202513:07· Replikk

  La meg starte med å si at Nav aldri vil nekte noen å jobbe. Dersom man opplever en såpass stor bedring i arbeidsevnen at man rett og slett har lyst til å søke en jobb og begynne å arbeide, må man gjerne gjøre det. Jeg tror det veldig mange som er avhengig av trygden sin, er urolige for, er at det skal føre til en avkorting som avklares før man vet om man over tid er i stand til å stå i arbeid i den grad man tror man kan, idet man begynner å jobbe etter kanskje å ha stått en tid utenfor arbeidslivet. Derfor mener jeg vi har gjort en veldig viktig regelendring i det siste. Det er at man får flere av det som heter arbeidsforsøk. Man kan avtale med Nav at man nå prøver seg for en periode, og mens man prøver seg i arbeid denne perioden, får man ikke nedtrekk i uføretrygden, rett og slett for å se om man klarer dette over tid. Tidligere var regelen at man hadde én mulighet til det. Nå får man flere, og det mener jeg er en veldig viktig endring. I tillegg har vi fra Arbeiderpartiets side sagt at vi nå vil finne måter å komme i kontakt med unge uføre på som ikke gjør at de blir utrygge for om de uten videre skal miste trygden, men at de får tilbud om arbeidsrettet oppfølging etter en tid utenfor arbeidslivet på uføretrygd.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202513:05· Replikk

  La meg starte med å understreke hvorfor det er greit at man holder seg til sin egen portefølje i svarene: Da får man betydelig mer korrekte og interessante svar. Jeg ber ydmykt om unnskyldning for det og takker for rettingen fra representanten. Det bør bekymre oss at så mange unge står utenfor, og det bør også bekymre oss – som jeg oppfatter at representanten er inne på – at en del av dem ender på potensielt varige ytelser som svar på et midlertidig problem. Jeg tror samtidig ikke at unge som får innvilget uføretrygd, opplever at det var en enkel vei fram til den konklusjonen, eller at de selv ikke er åpenbare tilfeller, men vi må klare å få tak i disse unge tidligere og sørge for at vi kan gi dem et alternativ til den formen for inntektssikring uføretrygd dessverre blir for for mange. Derfor har vi fått på plass en ungdomsgaranti, som skal bidra til tidlig, tett og tilpasset oppfølging. Endringene i videregående opplæring, hvor man har rett til å gå til man har fullført, mener jeg er et viktig bidrag. Vi skal få på plass et ungdomsprogram, et nytt forsøk med lønnstilskudd. Jeg er helt sikker på at vi også må finne nye måter å få tak i og holde fast ved de unge på, for dette samfunnet har ikke råd til å gi opp noen, heller ikke om de er midlertidig indisponert fra å jobbe.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202513:03· Replikk

  Takk for et veldig godt og viktig spørsmål, som har et litt komplisert svar. Heldigvis, kan vi kanskje si, fører vi ikke nødvendigvis den type detaljert statistikk for dette landet. Vi registrerer ikke folks hudfarge, vi registrerer ikke nødvendigvis opprinnelsesland, og vi registrerer heller ikke om folk har en funksjonsvariasjon idet de blir ansatt et sted. Vi har likevel en del tiltak vi følger med på, bl.a. gjennom Nav-systemet, hvor vi bruker store summer på å tilrettelegge for å få flere mennesker i arbeid. Jeg tør ikke å svare på hvor mange blant de 156 000 flere som har kommet i arbeid siden 2021, som har en eller annen form for funksjonsvariasjon, utover å si at ungdomsledigheten er stabilt ganske lav i dette landet. Det var om lag dobbelt så mange unge arbeidsledige under Erna Solbergs regjeringstid som det er i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202513:01· Replikk

  Jeg tror det enkle og formelt riktige svaret på det er at det er et budsjettspørsmål, og det er ikke Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som lager budsjett sammen. Heldigvis, vil noen av oss si, for jeg er glad for at vi gjennom gode rød-grønne samarbeid og budsjetter har klart å styrke frivilligheten langs flere akser, både gjennom de bevilgningene frivilligheten har fått, og gjennom bl.a. en momskompensasjonsordning, som var sårt ønsket og det var stor utålmodighet etter. Vi skal gjøre flere grep framover for å styrke frivilligheten. Jeg er også veldig glad for at vi i de ulike sakene vi har behandlet i Stortinget knyttet til beredskap, også understreker veldig hvor viktig frivillig sektor er som en del av vår felles norske beredskap. Det er helt åpenbart sånn at frivilligheten er viktig i store og små kommuner i hele landet, både fordi den gir unge folk noe meningsfylt å drive med, den er et viktig sted for å lære seg å ha ansvar og å samarbeide med andre, og den er også en viktig bidragsyter til at vi har gode tilbud med aktiviteter unge mennesker kan delta i, i hele Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202513:00· Replikk

  La meg starte med å ønske velkommen til ordføreren i den vakre kommunen Stord. Det er et fint sted, og jeg anbefaler alle å ta en tur innom i løpet av sommerferien. Jeg er stolt av at denne regjeringen har innført en ordning med momskompensasjon, som formelt ligger i en annen statsråds portefølje, ikke i min. Derfor vil jeg overlate til kulturministeren, som har ansvar for det, å gå lenger inn i detaljene. Likevel kunne det være fristende å stille spørsmålet tilbake til representanten, om hvorfor hans parti ikke innførte noen momskompensasjonsordning overhodet da de styrte budsjettene og landet gjennom samarbeid med eller som del av den borgerlige regjeringen gjennom åtte år. Arbeiderpartiet har prioritert frivillig sektor, både bevilgninger til sektoren og det å få på plass en momskompensasjonsordning. Det er jeg stolt av, og vi vil fortsette å prioritere frivilligheten i det videre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 11. jun 202512:56· Innlegg

  Siden Arbeiderparti-regjeringen tiltrådte, har 156 000 flere mennesker kommet i jobb i Norge. 156 000 flere mennesker har fått et veldig mye bedre utgangspunkt for å sikre en trygg hverdag for seg og sine. Samtidig er det for mange unge som står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. Andelen er lavere i Norge enn i andre europeiske land, men likevel bør det bekymre oss når unge faller utenfor. Andelen unge som står utenfor, og som mottar en helserelatert ytelse, har økt siden 2015. Samtidig er det viktig å ha med seg at det går bedre for mange. Blant unge under 25 år har andelen sysselsatte økt de siste årene. Jeg er enig i at vi må gjøre mer for å få tak i unge som faller utenfor fellesskapet. Mange unge har liten eller ingen arbeidserfaring. Deltidsjobb, sommerjobb og arbeidspraksis er eksempler på hva som kan gi god erfaring på veien videre inn i arbeidslivet. Jeg er stolt av at vi i dag har en ungdomsgaranti som skal sikre at unge får den oppfølgingen de trenger gjennom Nav. Nå utvider vi denne garantien til også å omfatte jobberfaring. Arbeiderpartiet vil garantere unge under 30 år som står utenfor arbeidslivet, tilbud om jobberfaring, oppfølging eller utdanning. Framover må vi gjøre det enklere for Nav å hjelpe utsatte unge i alderen 16 til 19 år som trenger et tilpasset opplæringstilbud som kombinerer skole og jobb. Vi endrer derfor reglene sånn at Nav kan hjelpe også denne gruppen, som får tilbud om opplæringstiltak. Videre gir Arbeiderparti-regjeringen tilskudd til aktiviteter som fremmer entreprenørskap blant unge i videregående opplæring. Det skal bidra til erfaring i entreprenørskap og inspirere til utvikling og etablering av framtidig næringsvirksomhet. Vi vil igangsette et forsøk med nytt ungdomsprogram, og vi sendte nylig ut på høring et forslag om forsøksordning med skattefradrag for arbeidsinntekt rettet mot unge mellom 20 og 35 år. Jeg vil også vurdere videre hvordan vi kan komme i kontakt med unge uføre som selv ønsker å prøve seg i arbeid etter at det har gått noe tid. Selv om innvilgelse av uføretrygd som hovedregel skjer etter en omfattende avklaringsprosess, kan det tenkes at uføretrygdede opplever bedring i inntektsevne og ønsker å prøve seg i arbeid. For unge uføre kan både den personlige og samfunnsmessige gevinsten av å komme i arbeid være stor, rett og slett fordi de har veldig mange år foran seg, potensielt utenfor arbeidslivet. Regjeringen har en målrettet innsats for at flere unge skal få mulighet til å komme i arbeid og aktivitet. Gjennom tiltak som vektlegger den enkeltes ressurser, skal flere unge få mulighet til å bruke evnene og kreftene sine i fellesskap med andre. For øvrig viser jeg til svarbrevet til komiteen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202511:47· Innlegg

  Vi skal stille de samme kravene til dem som kommer til Norge, som til dem som allerede bor her. Regjeringens integreringspolitikk handler om å få folk ut i jobb eller utdanning, og arbeidsplassen er vår aller viktigste integreringsarena. Jobb gir oss økonomisk frihet, nettverk, mestringsfølelse og mulighet til både å lære og å praktisere norsk. Regjeringens tydelige mål er at flere innvandrere må komme i arbeid. Derfor foreslår vi endringer i introduksjonsprogrammet som skal bidra til nettopp det. Introduksjonsprogrammet er vårt viktigste virkemiddel for rask og varig integrering. Derfor er det avgjørende at programmet er målrettet, relevant og tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Endringene vi foreslår, følger opp integreringsmeldingen og bygger videre på erfaringene fra de store ankomstene av fordrevne fra Ukraina. Nå foreslår vi at alle flyktninger skal ha krav om arbeidsrettede elementer i introduksjonsprogrammet. Målet er at overgangen til arbeidslivet blir enklere, og at en får en fot innenfor allerede fra start. Det andre hovedgrepet er å styrke gjennomføringen av videregående opplæring innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Det foreslår vi fordi vi vet at formell kompetanse er avgjørende for stabil tilknytning til arbeidslivet. Det tredje grepet er å utvide målgruppen for rett og plikt til introduksjonsprogram, fra 55 til 60 år. Dette er et viktig grep. Eldre innvandrere har både potensial og vilje til å bidra. Det handler om verdighet og om å bli sett på som en ressurs, og det handler om å bruke hele arbeidskraftreserven som vi har i dette landet, i en tid der vi sårt trenger mer arbeidskraft. Det fjerde grepet er å gi kommunene et tydeligere ansvar for å koordinere opplæring, arbeidsrettede tiltak og andre elementer. Samtidig innføres tilsyn med fylkeskommunenes ansvar for norskopplæring og karriereveiledning. Dette er viktig for å sikre likeverdige tjenester på tvers av landet. Med forslagene til endringer i integreringsloven legger vi til rette for at flere kan gå fra introduksjonsprogrammet til arbeid eller utdanning og bli en del av det norske fellesskapet. Jeg er glad for at forslaget får bred støtte i Stortinget, og at vi sammen bidrar til at alle de som kan jobbe, jobber.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202511:22· Replikk

  Det er i grunnen det samme spørsmålet representanten stiller meg hver eneste gang vi treffes i denne salen, og svaret er det samme fra undertegnede hver gang, nemlig at det på en del områder går ganske bra, og på en del områder har vi store utfordringer. Det er selvfølgelig et problem for Norge, men også for de kvinnene det gjelder, at så få kvinner med bakgrunn fra f.eks. Syria er i arbeid. Vi trenger flere hender i arbeid, og vi trenger også at innvandrerne våre blir selvforsørget. Det er egentlig bortkastede ressurser for dette landet at innvandrerdamene våre jobber i så liten grad som de gjør. Derfor jobber vi med politikk også for å sørge for å få flere i arbeid. Ganske mye av det som handler om å få folk i aktivitet, eller det å avtale mellom kommuner at man kan nektes sosialhjelp dersom man flytter før introduksjonsstøtten opphører, er noe som håndteres i kommunene. Fremskrittspartiet er med og styrer alle de største kommunene i dette landet. Fremskrittspartiet har lokalpolitikere over hele landet som kan håndheve dette strengere enn i dag, for rammeverket ligger der. Spørsmålet til representanten er om han også bruker eget parti til å oppnå det han selv her peker på at vi bør løse bedre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202511:20· Replikk

  Vi følger egentlig opp og vurderer flere tiltak i dette samme sakskomplekset. Jeg er grunnleggende sett enig i problembeskrivelsen. Det tror jeg alle partier er. Vi har et problem hvis vi får store opphopninger av sosiale problemer i enkeltområder. Det er også noen dilemmaer knyttet til måten vi organiserer dette på. Det ene er at man i Norge i og for seg kan bosette seg akkurat der man vil. Det kan vi alle sammen. Da er spørsmålet: Når har man bodd i Norge lenge nok til å bestemme selv hvor man skal bo, hvis man ikke lenger er mottaker av en ytelse? Det er et dilemma som kommer veldig tydelig til uttrykk med de forslagene Fremskrittspartiet her har fremmet. Et annet poeng jeg mener er veldig viktig, er at noe flytting også er bra. Hvis man flytter fra arbeidsledighet i kommunen man ble bosatt i, til en kommune hvor man faktisk får jobb, er det veldig bra at man flytter, også om det er en kommune hvor det er mange innvandrere fra før, for det å delta i arbeidslivet er det aller viktigste. Vi jobber stadig med å forsøke å finne nye måter å lykkes bedre med integreringen på, og vi vil selvfølgelig også vurdere hvordan vi kan få bedre grep om sekundærflytting.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202511:16· Innlegg

  Vi skal stille de samme kravene til dem som kommer til Norge, som vi gjør til dem som allerede bor her. Regjeringens integreringspolitikk handler om å få folk ut i jobb eller utdanning. Bosettingen av flyktninger skal være styrt, spredt, rask og treffsikker. Styrt bosetting innebærer at flyktningene ikke kan bestemme selv hvor de skal bo den første tiden i Norge. Spredt bosetting betyr at vi bosetter i nesten alle landets kommuner. Samtidig skal altså bosettingen være treffsikker. Nyankomne flyktninger skal bosettes i områder der de kan få relevant kvalifisering, utdanning, arbeid og tjenester. Det handler ikke bare om å ha et sted å bo, men om å få muligheten til å jobbe, forsørge seg selv og delta i samfunnet. Bosetting skal altså skje raskt, slik at de som har kommet til landet og skal være her, kan komme i gang med livet sitt. Jeg vil likevel understreke at det er kommunene selv som vedtar hvor mange de vil bosette, og ikke minst hvor i kommunen de bosettes. Det er de lokalt folkevalgte som kjenner egen kommune best, og det er de lokalt folkevalgte som best kan bestemme hvor flyktninger skal bosettes. Regjeringen oppfordrer kommunene til å unngå at flyktninger bosettes i levekårsutsatte områder. Det er en oppfordring som står ved lag, men det er altså de lokalt folkevalgte som selv tar denne beslutningen. Regjeringen er opptatt av å bidra til at flest mulig blir boende i den kommunen de er bosatt i, og at vi unngår en utvikling der det over tid blir en økende opphopning av utfordringer i enkeltkommuner eller enkeltområder. Det viktigste vi gjør, er å bidra til at flere kommer seg i jobb. Regjeringen har derfor tatt en rekke grep for å styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet og for at flere kommer raskere i arbeid. Dersom en flyktning flytter før introduksjonsprogrammet er avsluttet, uten en avtale, mister vedkommende rett til introduksjonsstønad. Jeg har også ved flere anledninger gjort kommunene oppmerksom på at de kan nekte å gi sosialhjelp og sosiale tjenester. Men igjen: Det er viktig at det er lokalpolitikerne som er på banen, og som aktivt følger dette opp. Det er helheten i arbeidet, fra bosetting til arbeid, språk og fellesskap, som avgjør om vi lykkes. Et samfunn der alle opplever tilhørighet og deltakelse, er et samfunn som står sterkere, og som også vil lykkes med integreringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202510:54· Replikk

  Det er formelt justisministeren som har ansvaret for UDI, så undertegnede foretar seg vel mindre enn det justisministeren gjør i saker som omhandler å få ned saksbehandlingstiden til UDI, men jeg vet at justisministeren er svært opptatt av det. Dette handler både om ressurssituasjonen, hvor mange søknader som kommer inn, og hvor mange mennesker som jobber der. Det handler om hvor godt de nye digitale systemene fungerer. Det handler om en rekke forhold. Jeg tror samtidig vi ikke skal legge skjul på at det noen ganger er vanskelig å behandle sakene fordi de er komplekse og man langt på vei blir avhengig av andre lands myndigheter for f.eks. å få tak i informasjon som gjør at man kan avgjøre en sak. Jeg vet at justisministeren er svært opptatt av dette, og jeg tror det er i vår felles interesse at vi får behandlet alle saker av denne typen raskt, sånn at de som skal få opphold, får det, og sånn at de som skal forlate Norge, kan gjøre det raskest mulig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202510:50· Innlegg

  Norge er en kunnskapsnasjon. Vi har et produktivt arbeidsliv med høy kompetanse. Vår evne til å hevde oss i konkurransen opprettholdes gjennom satsing på kunnskap, forskning og utvikling i Norge, men vi står også i en global konkurranse om talentene. Vår attraktivitet som destinasjon for høyt kompetente arbeidstakere fra andre land består av mange ulike forhold. Én viktig motivasjon for mange vil være ønsket om å bli en del av et vinnerlag, forstått som særlig kompetente fagmiljøer innen forskning og næringsliv. Havnæringene våre, i bred forstand, og fornybar energi er eksempler på områder der Norge ligger langt framme. Det beste vi kan gjøre for å tiltrekke oss talent, er dermed å sørge for at Norge opprettholder og videreutvikler den sterke posisjonen innen disse og andre fagmiljøer der vi har et særlig fortrinn. Hovedarenaen vår for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft er det nordiske og europeiske arbeidsmarkedet. Det er bred politisk enighet om at arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS, såkalte tredjeland, skal være kontrollert og behovsstyrt. Stortinget har også nylig behandlet en stortingsmelding om en forsterket arbeidslinje, hvor hovedmålet er å styrke arbeidsmarkedspolitikken, slik at flere kan komme i jobb. Samtidig er det lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig fagkompetanse fra tredjeland. Utlendingsforvaltningen prioriterer allerede søknader om oppholdstillatelse fra faglærte arbeidstakere. Det gjelder en faglærtkvote hvor inntil 6 000 tillatelser i året kan innvilges etter en forenklet prosedyre. Kurante saker fra høyt kvalifiserte søkere behandles normalt innen 10–15 dager. Særskilte ordninger, slik som hurtigspor for amerikanske statsborgere, er verken nødvendig eller hensiktsmessig. En slik særordning kan fort bli mer ressurskrevende for utlendingsforvaltningen og øke saksbehandlingstiden for andre faglærte. Forslaget legger også opp til forskjellsbehandling av søkere basert på deres nasjonalitet, noe jeg mener kan være betenkelig, sett hen til prinsippet om likebehandling og god forvaltningsskikk. Det er ikke behov for å opprette en særskilt språkopplæring for høykompetente amerikanske arbeidstakere. Vi har lagt til rette for et bredt og godt norskopplæringstilbud for tredjelandsborgere som vil jobbe i Norge. Avslutningsvis: Regjeringen er opptatt av akademisk ytringsfrihet og vil legge til rette for at forskere som opplever press på den akademiske ytringsfriheten, kan komme til Norge. Som oppfølging av Meld. St. 14 for 2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker verden, har Kunnskapsdepartementet igangsatt et strategisk arbeid for å styrke den internasjonale rekrutteringen av studenter og forskere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. jun 202510:36· Innlegg

  Vi står overfor en internasjonal sikkerhetssituasjon som stiller store krav til våre hemmelige tjenester. Da er det spesielt viktig at tjenestene ikke går utover rettslige rammer ved utøvelse av samfunnsoppdraget. EOS-utvalget uttrykker stor bekymring for den vedvarende lange saksbehandlingstiden i saker om sikkerhetsklarering og peker på at dette er en sak som bør behandles av Stortinget. Komiteen deler vurderingen og framhever at dette er det viktigste funnet i årets melding, og forventer at det iverksettes tiltak som gir reelle og varige forbedringer i saksbehandlingstiden, samtidig som kvaliteten og rettssikkerheten ivaretas. Jeg er enig i EOS-utvalgets kritikk og at det er behov for tiltak. Saksbehandlingstiden er fortsatt for lang. Det er iverksatt noen tiltak. Stadig flere saker krever innhenting av opplysninger fra utlandet eller flere opplysninger fra den som skal klareres. Sivil klareringsmyndighet, SKM, kan fatte vedtak om klarering på vilkår, og vilkårene må følges opp av autorisasjonsansvarlig. Justis- og beredskapsdepartementet har hatt på høring et forslag om å endre sikkerhetsloven § 8-4 for å tydeliggjøre at en avgjørelse om klarering må foretas etter en konkret, individuell og helhetlig vurdering av relevante forhold. Departementet jobber nå med å gjennomgå høringssvarene. Departementet er i sluttfasen med å vurdere endringer i sikkerhetsloven for å styrke hjemmelsgrunnlaget for behandling av saker om autorisasjon for BEGRENSET. Dette er tiltak som bidrar til at rettssikkerheten ivaretas. Tidligere UDI-direktør Frode Forfang har fått i oppdrag å anbefale tiltak for å modernisere klareringsinstituttet. Han vurderer tiltak innen organisering av klareringsmyndighetene, behovet for digitalisering og behov for endring i regelverk. Han leverer anbefalinger om kort tid. Et utvalg under ledelse av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem har vurdert hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, best kan bidra i arbeidet med forebyggende sikkerhet. En anbefaling er at NSMs oppgaver bør konsentreres om de oppgavene som følger av sikkerhetsloven. Utvalget anbefaler at NSM bør være fagmyndighet for personellsikkerhet. Som fagmyndighet skal NSM gi veiledning om regelverket og informasjon til bl.a. klareringsmyndighetene. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet er i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger. EOS-utvalget, med støtte fra komiteen, kritiserer NSM for bl.a. å nekte innsyn i faktiske opplysninger i strid med sikkerhetsloven, for mangelfull opplysning av saker og feil lovanvendelse knyttet til innhenting av helseopplysninger. Utvalget har også behandlet en klage om mulig misbruk av sikkerhetsgradering i en sivil rettssak, der utvalget har reist tvil om grunnlaget for gradering, og understreket viktigheten av tilgang til bevis for en rettslig rettergang. Denne saken er til fornyet behandling i NSM. Jeg tar kritikken mot mine tjenester i EOS-utvalgets årsmelding på største alvor og vil sørge for oppfølging av de forholdene som utvalget har pekt på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202514:29· Innlegg

  Bruk av fiktive sykmeldinger er en alvorlig form for svindel, og jeg deler representantenes bekymring for konsekvensene av at arbeidstakere får utbetalt sykepenger på bakgrunn av uriktige eller direkte falske sykmeldinger. De økonomiske konsekvensene kan bli store for de arbeidsgiverne som utsettes for systematisk misbruk av den gode sykepengeordningen vi har i Norge, og det er også svært alvorlig for viljen til å finansiere våre felles gode velferdsordninger når noen tar penger fra fellesskapet som de ikke skal ha. Vi vet at det er noe misbruk av sykepengeordningen, men vi har ikke gode nok tall for å vite hvor stort problemet er, eller om det er misbruk av ordningen blant utenlandske arbeidstakere i større grad enn blant norske. Ifølge informasjonen jeg har fått fra arbeids- og velferdsetaten, utgjør sykmeldinger fra leger i andre EØS-land en svært liten del av det totale antallet. Jeg har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utrede muligheten for bedre informasjon om dette, herunder om det i større grad kan fanges opp i det nye saksbehandlingssystemet for sykepenger. Vi må både forebygge og stanse misbruk av trygdeordningene. Jeg tror imidlertid det finnes bedre metoder enn å lage kompliserte systemer som er målrettet mot en svært liten andel av dem som er sykmeldt. Forslaget innebærer i praksis å etablere nye systemer som krever tid fastlegene heller bør bruke på pasientbehandling, og som i tillegg krever at vi ansetter leger primært for kontrollformål. Jeg vil også minne om at det ikke er legens sykmelding som bestemmer om man har rett til sykepenger. Nav vurderer om vilkårene er oppfylt. Hvis Nav mistenker at disse ikke er oppfylt, kan de be om utfyllende legeopplysninger, eller om erklæring fra spesialist. Arbeidsgivers rett til å bestride sykmeldinger de mener er feil, er også et viktig virkemiddel. Arbeidsgivere kjenner ofte sine ansatte og vil kunne se om det er et system i når de blir sykmeldt, av hvem og hvor lenge. Nav vil da undersøke sakene nærmere. Jeg har ikke sett dokumentasjon på at det foregår organisert misbruk av den norske sykepengeordningen fra utenlandske virksomheter, men jeg vil understreke at det er viktig at arbeidsgivere som mistenker dette, melder fra. Vi har en rekke virkemidler som brukes, og som kan brukes mer. Vi mener det ikke er hensiktsmessig med et nytt regelverk med krav til fysisk oppmøte hos lege hvis Nav har mistanke om at sykmeldingen ikke er reell. Nav har de virkemidlene allerede i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202514:05· Replikk

  Jeg forstår at dette oppleves urettmessig. Det har jeg gjentatt flere ganger. Samtidig vil jeg anta at også Fremskrittspartiet og representanten selv erkjenner at dette er ganske krevende å få gjort noe med, all den tid det siden 2018 har vært behandlet i straks syv omganger i denne sal, og en del av de årene var også representantens parti en del av flertallet som avviste saken. Det er krevende å skulle endre pensjonsreglene med tilbakevirkende kraft. Det er kostbart. Jeg tror ikke det nødvendigvis er riktig prioritering, og derfor er jeg aller mest opptatt av at vi løser det bedre framover. Det legger pensjonsforliket et godt grunnlag for.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202514:03· Replikk

  Nå er det litt uklart for meg akkurat hva representanten spør om, men om spørsmålet forstås riktig, om jeg refererer det på følgende måte, nemlig at man visste da man la om pensjonssystemet slik at det blir bedre framover, at det ville være en utfordring at man også bakover i tid ikke klarte å løse alt for alle grupper som per da kom urimelig ut, er svaret på det: Ja, det visste man også i Stortinget, og det visste også de det gjaldt. Det er jo derfor dette temaet har fått så mye oppmerksomhet og har vært behandlet i så mange omganger i Stortinget. Jeg oppfatter imidlertid at flertallet i salen er aller mest opptatt av – som undertegnede også er – at dette må vi løse bedre framover, og jeg mener den påpekingen som har kommet fra flere her, om at dette understreker hvorfor det er riktig at vi har brede forlik og regler som står seg over tid, og ikke endrer fram og tilbake fordi det gjør det vanskeligere for folk, er viktig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202514:02· Replikk

  Når dette nå er sjuende gangen vi behandler det samme forslaget, tror jeg ikke det handler om at ingen andre enn representanten har forstått sakens kjerne. Jeg tror det er en reell politisk uenighet om hvordan vi skal løse dette. Av og til er det sånn at man får flertall, av og til får man mindretall. Jeg har bare i løpet av dagen i dag vært med på begge deler, og her er vi rett og slett uenige. Det er ikke fordi noen med intensjon har ment å påføre disse årskullene denne nedsiden, det er ikke fordi noen hadde et ønske om å være ekkel med noen eller at det ikke skulle lønne seg å jobbe, men fordi – som representanten Asheim veldig presist beskrev i stad – vi hadde noen omlegginger underveis som gjorde at noen kom dårligere ut av det. Da mener jeg det viktigste vi kan gjøre framover, er å rydde opp i dette så dette ikke gjentar seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202514:00· Replikk

  Det er jeg enig i, og derfor har vi lagt om pensjonssystemet for at det skal lønne seg å jobbe. Jeg mener at noe av det aller mest verdifulle vi har, er et system hvor man ikke får avkorting for å jobbe ved siden av pensjon, men at vi kan få brukt all den arbeidskraften som også er i de eldre arbeidstakerne våre, som kan kombinere arbeid og pensjon etter at de har gått av med pensjon, og bidra med de timene de måtte orke. Jeg er enig i beskrivelsen av at det er et problem for disse årskullene, samtidig som jeg mener at det viktigste er at vi får lagt om reglene for det som skal skje framover. Det er et dilemma for både Stortinget og regjeringen at det koster så mange penger eventuelt å skulle endre dette med tilbakevirkende kraft, samtidig som det ikke øker arbeidsinsentivene. Da mener jeg at det viktigste vi gjør, er å gjøre dette bedre framover. Derfor er jeg glad for at vi har et bredt pensjonsforlik i Stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202513:57· Replikk

  Jeg drister meg til å svare på det spørsmålet at det er livsfarlig å svare på så konkrete spørsmål fra denne talerstolen, for jeg blir faktisk ganske urolig for å si noe feil som bidrar til ytterligere å forvirre folk som prøver å finne fram i et pensjonssystem som er ganske krevende å forstå. Jeg skjønner at dette er krevende å forstå. Det tror jeg det er for oss alle sammen. Derfor vil jeg understreke veldig det jeg sa i mitt innlegg, nemlig at det å endre reglene når Stortinget finner det for godt, tror jeg er uheldig for dem som skal forsøke å forstå systemet. Derfor er jeg glad for at det er brede forlik som gjør at vi av og til har større omlegginger som har støtte over tid. Jeg vil også si at Senterpartiet var del av den regjeringen som la fram det forslaget som i dag er grunnlaget for det brede forliket vi har. Senterpartiet var del av den regjeringen som la fram de forslagene jeg refererte fra talerstolen, og jeg legger til grunn at også Senterpartiet ønsker seg et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem framover. Da er det godt at vi har et bredt forlik i Stortinget, fremmet av Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202513:53· Innlegg

  Representantforslaget gjelder samordning av offentlig tjenestepensjon for årskull som er født før 1963. Samlet har et likelydende forslag blitt behandlet seks ganger av Stortinget siden 2018, og senest våren 2024 avviste et bredt flertall på Stortinget et likelydende forslag. Min vurdering er at saken ikke har endret seg siden 2024, og at saken er godt opplyst gjennom Stortingets tidligere behandlinger. Forslagsstillerne hevder at problemstillingen ikke fikk noen løsning under behandlingen av stortingsmeldingen om pensjon, og de bruker dette som begrunnelse for å fremme forslaget på nytt. Det mener jeg er feil. Samtidig med at stortingsmeldingen om pensjon ble lagt fram, fremmet regjeringen i Prop. 37 L for 2023–2024 lovforslag som fjerner den særskilte nedre grensen på delingstallet for samordning med ny opptjeningsmodell i folketrygden. Forslaget fra regjeringen fikk bred støtte i Stortinget. Stortinget har altså tatt stilling til hvilken løsning som skal gjelde for samordning for disse årskullene, og Fremskrittspartiet har ikke fått gjennomslag for sitt syn. Asymmetrisk bruk av delingstall på tjenestepensjonen og samordningsfradraget har vært hovedargumentet for dem som har vært opptatt av å endre samordningsreglene. Etter lovendringen som ble vedtatt gjennom behandling av Prop. 37 L, er det ikke noen nedre grense for delingstallet som legges til grunn for å levealdersjustere bruttopensjonen, og heller ikke noen nedre grense for delingstall for å beregne samordningsfradraget. Her er det altså full symmetri, slik det går fram at forslagsstillerne ønsker å oppnå. Representantforslaget når det gjelder samordning med ny folketrygd, vil altså gjeninnføre asymmetri, noe Fremskrittspartiet fram til nå har argumentert imot. Det er altså kun med samordning mot gammel opptjeningsmodell det er asymmetri i hvilke forholdstall som benyttes. Grunnen til at regjeringen kun foreslo endringer for den delen som samordnes med ny folketrygd, er at det er her arbeidsinsentivene kan forsterkes. Et overveiende flertall av dem som er født før 1954, har allerede gått av med pensjon. Å endre regelverket for denne gruppen vil følgelig ha svært beskjeden effekt på insentivene til å stå i jobb. En regelendring for denne gruppen vil primært gi endret pensjon for dem som allerede har gått av med pensjon, og mange av dem vil også ha vært pensjonister i lang tid. Oppdaterte beregninger viser at den totale kostnaden for forslaget representantene fremmer, er i størrelsesordenen 10 mrd. kr framover i tid og eventuelt 5,2 mrd. kr i etterbetaling dersom forslagene gis virkning fra 2011. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonen også for framtidens pensjonister. Vi vil ikke lykkes med dette om vi fortsetter å skyve regningen foran oss gjennom stadig å justere på regelverket. Jeg er glad for at komiteens tilråding er å avvise representantforslaget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202513:33· Innlegg

  Arbeidstidsreglene skal verne arbeidstakere mot uforsvarlige ordninger. Lange arbeidsdager og manglende tid til hvile er forbundet med økt risiko for helse og ulykker. Derfor er det nødvendig at det settes grenser for hvor lenge en kan jobbe, og sikres nødvendig tid til hvile og fritid. Samtidig må vi ha et arbeidsliv som er tilpasset samfunnet og virksomhetenes behov. Et helt grunnleggende kjennetegn ved den norske arbeidslivsmodellen er at fleksibilitet kan oppnås gjennom avtaler mellom partene. For å sikre jevnbyrdige styrkeforhold og at arbeidsmiljøhensyn og arbeidstakernes interesser ivaretas, er det viktig å stille riktige krav til nivået på avtalen, enten individuelt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, ved lokal avtale med tillitsvalgt i tariffbunden virksomhet, eller gjennom avtale med fagforening med innstillingsrett. Arbeidstilsynet har også mulighet til å gi samtykke til ulike arbeidstidsordninger som avviker fra normalreglene. Denne måten å organisere arbeidslivet på – at partene sammen kan finne gode løsninger også når det gjelder arbeidstid – er en god ordning. Det sikrer medvirkning og fleksibilitet, men det forutsetter også at begge parter er villig til å samarbeide og å gi og ta. Det legger jeg til grunn at de er. Det er da man finner de beste løsningene. Det er viktig å følge med på hvordan ordningene brukes. Det er viktig at ikke arbeidstakere opplever utilbørlig press om å inngå avtaler de ikke ønsker. Samtidig vet vi at arbeidsgiverne, særlig i offentlig sektor, ønsker større fleksibilitet. Bestemmelsene om arbeidstid – herunder gjennomsnittsberegning, overtid, nattarbeid og søndagsarbeid – må ses i sammenheng. Dette er ofte regulert i tariffavtaler, sammen med lønn. Derfor er det viktig for meg at videre diskusjon rundt dette skjer med partene i front. Jeg mener det ville vært uheldig å konkludere med at det gjøres lovendringer nå, og jeg er glad for at det ikke er flertall i Stortinget for det. Som varslet i mitt brev til Stortinget og i tråd med komiteens tilråding vil jeg ta initiativ til dialog med partene for å diskutere problemstillingene nærmere og høre deres erfaringer og synspunkter. Selv om ansvaret for regulering av når butikker kan holde åpent på søndager, ligger hos barne- og familieministeren, har jeg lyst til å si at det er viktig at søndagen fortsetter å være en annerledesdag. Vi trenger derfor begrensninger i hvor og når det er lov å holde åpent, både av hensyn til samfunnet som helhet og til arbeidstakerne. Det har Arbeiderpartiet slått fast en rekke ganger, og det er en del av Hurdalsplattformen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 228 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær