Trond Helleland

Trond Helleland

Høyre·Buskerud·Transport- og kommunikasjonskomiteen·Andre nestleder, Transport- og kommunikasjonskomiteen
RSS

Rangering

#84

av 157

33.3

Mer aktiv enn 47 % av de faste representantene.

Totalscore

33.3

Oppmøte

56.9%

Spørsmål

13

Taler

38

Forslag

8

Slik leser du tallene

Trond Helleland er nummer 84 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 47 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 56.9 % av voteringene, stilte 13 skriftlige spørsmål, holdt 38 innlegg i salen og fremmet 8 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

17. jun 2026· Replikk

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

Det er bra – det er viktig å skaffe seg den oversikten raskt. Vi kan jo gjøre det fra dette huset, men jeg regner med at statsråden har et større apparat til å hente opp det. Det er veldig uheldig hvis flere av disse veiprosjektene, som f.eks. det flotte prosjektet inn mot Tromsø, blir forsinket. Det var en bekymring vi fikk høre da vi var i Nord-Norge. Det var også en viss uklarhet, så vidt jeg skjønte, om en måtte ha en ny anbudsrunde, eller om en kunne videreføre dette på en annen måte. Jeg vet ikke om statsråden har noen flere tanker rundt det?

17. jun 2026· Replikk

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

Som jeg sa i innlegget mitt, er det bra at vi handler resolutt, både fra regjeringen og fra Stortinget, når det er den typen konkurser. Dette er et prosjekt som allerede er vedtatt, i en fantastisk kommune som heter Ullensvang, der min oldefar var ordfører i mange år, så jeg har sterke følelser den veien også. Vi har vært på komitéreise, bl.a. til Troms, og har hørt om at konkursen i Bertelsen & Garpestad har påvirket framdriften av veien inn mot Tromsø. Er det andre prosjekter som statsråden er klar over, der dette vil påvirke framdriften og eventuelt kostnader? Når vil statsråden komme til Stortinget med disse?

17. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

Representanten Hoksruds kjærlighetsforhold til E134 har vært kjent gjennom flere tiår, og det er bra at det skjer utbygging på den veien, som faktisk går under huset mitt. Strømsåstunnelen i Drammen går under huset mitt, og der ligger E134. Det er naturligvis veldig trist at denne konkursen kom, og det viser at det er tøffe tider i anleggsbransjen også. Men nå er Stortinget i hvert fall beredt til umiddelbart å bevilge det som er nødvendig for å komme videre i prosjektet, og det er jeg glad for. Det er mange gode parseller på E134, som representanten Hoksrud nevner. Det er også andre parseller, som ligger litt lenger fram i tid, men det går jo an å peke på at det er viktig når en kjører E134 at en får en fin inngang til hovedstadsområdet, og strekningen mellom f.eks. Hokksund og Mjøndalen er ganske trafikkbelastet, med flere rundkjøringer osv. Det er gjort forbedringer forbi Kongsberg – Elgsjø mangler, den siste biten der. Så vi ser fram til at vi får en ny NTP – det er dessverre litt lenge til – der vi kan få fart på flere av disse viktige øst–vest-forbindelsene som Stortinget etter min mening i litt for mange år har nedprioritert til fordel for de store motorveiutbyggingene, som jeg er for, men som har gjort at det har gått veldig mye ressurser på E18, E6, osv. Det finnes andre veier øst–vest også, det er representanten Hoksrud kjent med. I Buskerud er vi glad i både rv. 52 og rv. 7, og vi er glad i E16, f.eks. fra Oslo til Hønefoss og videre oppover Hallingdal. Så her kan vi alle glede oss til nye muligheter til å diskutere prioriteringene øst–vest, men jeg tror i hvert fall vi skal være tydelige på at når den typen konkurser oppstår, er Stortinget beredt til å handle veldig raskt og sørge for at pengene kommer på plass.

15. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

Dette er et Dokument 8-forslag som er fremmet av Høyre, FrP og KrF. Det er helt riktig at saksordføreren har vært proaktiv. Han har vært innom flere kontorer og skissert ulike løsninger, og så kom de løsningene litt sent. Så er det nå fremmet av Senterpartiet, som jeg også har skjønt at har vært opptatt av å finne en løsning her. Da synes jeg på en måte at vi ikke nødvendigvis skal ta hverandre i hånden, men i hvert fall si at dette er godt jobbet. Her har lokalsamfunnet vært i bresjen og prøvd å få til noe. Det kan ikke nå ende opp med at vi får et lite mindretall, eller et stort mindretall, for vårt Dokument 8-forslag, og så blir det et lite mindretall, eller et mindretall, for Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Da må vi heller finne sammen. Jeg stoler på at vi blir enige, og vi følger prosessen tett videre. Høyre vil subsidiært støtte Senterpartiets forslag, og da blir det forhåpentligvis flertall – og flyplassdriften på Haugesund lufthavn Karmøy kan ivaretas og gi de mulighetene som lokalsamfunnet ønsker å få. Jeg synes dette er et godt håndslag, også til kommunalt selvstyre. En klapp på fingeren til partiene som her i salen har sammenlignet flyplassdrift med kino og andre ting. Dette er et ønske om å utvikle lokalsamfunnet og regionen. Det må Stortinget ta på alvor, ikke dra inn alle mulige andre kommunale utgiftsposter som et argument mot å gi denne kommunale friheten, et kommunalt selvstyre, med støtte fra Høyre. Dette er et godt eksempel på hva en kan få til når mange gode krefter drar sammen.

Innlegg i salen

115 innlegg · 30 møter

Vis →
  • 17. jun 202611:35· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

    Det er bra – det er viktig å skaffe seg den oversikten raskt. Vi kan jo gjøre det fra dette huset, men jeg regner med at statsråden har et større apparat til å hente opp det. Det er veldig uheldig hvis flere av disse veiprosjektene, som f.eks. det flotte prosjektet inn mot Tromsø, blir forsinket. Det var en bekymring vi fikk høre da vi var i Nord-Norge. Det var også en viss uklarhet, så vidt jeg skjønte, om en måtte ha en ny anbudsrunde, eller om en kunne videreføre dette på en annen måte. Jeg vet ikke om statsråden har noen flere tanker rundt det?

  • 17. jun 202611:34· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

    Som jeg sa i innlegget mitt, er det bra at vi handler resolutt, både fra regjeringen og fra Stortinget, når det er den typen konkurser. Dette er et prosjekt som allerede er vedtatt, i en fantastisk kommune som heter Ullensvang, der min oldefar var ordfører i mange år, så jeg har sterke følelser den veien også. Vi har vært på komitéreise, bl.a. til Troms, og har hørt om at konkursen i Bertelsen & Garpestad har påvirket framdriften av veien inn mot Tromsø. Er det andre prosjekter som statsråden er klar over, der dette vil påvirke framdriften og eventuelt kostnader? Når vil statsråden komme til Stortinget med disse?

  • 17. jun 202611:26· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endret kostnadsramme for riksveiprosjektet E134 Røldal–Seljestad i Vestland (Innst. 453 S (2025–2026), jf. Prop. 99 S (2025–2026))

    Representanten Hoksruds kjærlighetsforhold til E134 har vært kjent gjennom flere tiår, og det er bra at det skjer utbygging på den veien, som faktisk går under huset mitt. Strømsåstunnelen i Drammen går under huset mitt, og der ligger E134. Det er naturligvis veldig trist at denne konkursen kom, og det viser at det er tøffe tider i anleggsbransjen også. Men nå er Stortinget i hvert fall beredt til umiddelbart å bevilge det som er nødvendig for å komme videre i prosjektet, og det er jeg glad for. Det er mange gode parseller på E134, som representanten Hoksrud nevner. Det er også andre parseller, som ligger litt lenger fram i tid, men det går jo an å peke på at det er viktig når en kjører E134 at en får en fin inngang til hovedstadsområdet, og strekningen mellom f.eks. Hokksund og Mjøndalen er ganske trafikkbelastet, med flere rundkjøringer osv. Det er gjort forbedringer forbi Kongsberg – Elgsjø mangler, den siste biten der. Så vi ser fram til at vi får en ny NTP – det er dessverre litt lenge til – der vi kan få fart på flere av disse viktige øst–vest-forbindelsene som Stortinget etter min mening i litt for mange år har nedprioritert til fordel for de store motorveiutbyggingene, som jeg er for, men som har gjort at det har gått veldig mye ressurser på E18, E6, osv. Det finnes andre veier øst–vest også, det er representanten Hoksrud kjent med. I Buskerud er vi glad i både rv. 52 og rv. 7, og vi er glad i E16, f.eks. fra Oslo til Hønefoss og videre oppover Hallingdal. Så her kan vi alle glede oss til nye muligheter til å diskutere prioriteringene øst–vest, men jeg tror i hvert fall vi skal være tydelige på at når den typen konkurser oppstår, er Stortinget beredt til å handle veldig raskt og sørge for at pengene kommer på plass.

  • 15. jun 202613:09· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

    Dette er et Dokument 8-forslag som er fremmet av Høyre, FrP og KrF. Det er helt riktig at saksordføreren har vært proaktiv. Han har vært innom flere kontorer og skissert ulike løsninger, og så kom de løsningene litt sent. Så er det nå fremmet av Senterpartiet, som jeg også har skjønt at har vært opptatt av å finne en løsning her. Da synes jeg på en måte at vi ikke nødvendigvis skal ta hverandre i hånden, men i hvert fall si at dette er godt jobbet. Her har lokalsamfunnet vært i bresjen og prøvd å få til noe. Det kan ikke nå ende opp med at vi får et lite mindretall, eller et stort mindretall, for vårt Dokument 8-forslag, og så blir det et lite mindretall, eller et mindretall, for Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Da må vi heller finne sammen. Jeg stoler på at vi blir enige, og vi følger prosessen tett videre. Høyre vil subsidiært støtte Senterpartiets forslag, og da blir det forhåpentligvis flertall – og flyplassdriften på Haugesund lufthavn Karmøy kan ivaretas og gi de mulighetene som lokalsamfunnet ønsker å få. Jeg synes dette er et godt håndslag, også til kommunalt selvstyre. En klapp på fingeren til partiene som her i salen har sammenlignet flyplassdrift med kino og andre ting. Dette er et ønske om å utvikle lokalsamfunnet og regionen. Det må Stortinget ta på alvor, ikke dra inn alle mulige andre kommunale utgiftsposter som et argument mot å gi denne kommunale friheten, et kommunalt selvstyre, med støtte fra Høyre. Dette er et godt eksempel på hva en kan få til når mange gode krefter drar sammen.

  • 15. jun 202612:45· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

    Jeg tror det er viktig å være pragmatisk i dette stortinget. Det er mye som tyder på at det er lurt. Statsråden er bekymret for at det vil kunne bli opphør, men det står jo også i forslaget til vedtak at da skal Avinor overta driften. Men hvordan ser statsråden på framtiden til Haugesund lufthavn Karmøy når vi får på plass Rogfast, og når vi vet at det er FOT-ruter på Stord? Hva er prognosene for Haugesund lufthavn Karmøy dersom ingenting skjer? Det har jo bl.a. vært en ganske kraftig nedgang i utenlandsruter. Har statsråden gjennom sin styring av Avinor fått noen tilbakemelding på hva som er prognosene for Haugesund framover?

  • 15. jun 202612:43· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

    Jeg registrerer at statsråden er på linje med Rødt, SV og MDG og ikke med sitt eget parti, men det hjelper ikke – det er jo Stortinget som bestemmer. Representanten Hoksrud har pekt på en del viktige avklaringer, som statsråden skal «komme tilbake til». Statsråden vil ikke svare så nøye på det, bortsett fra at han var enig med Pollestad i at det ikke skulle være gokartbane der. Når vi nå skal vedta dette, hvis Senterpartiets forslag får flertall, så er spørsmålet: Hvor raskt kan statsråden komme tilbake med dette, hvis Stortinget nå fatter et vedtak? Det er litt kritisk for de entusiastene og aktørene i Haugesund-regionen som nå sitter og følger denne debatten og venter på et vedtak, som også er opptatt av når dette kan bli iverksatt. Hva er tidsperspektivet framover?

  • 15. jun 202612:19· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rune Midtun, Bård Hoksrud, May Helen Hetland Ervik, Trond Helleland, Aleksander Stokkebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy (Innst. 357 S (2025–2026), jf. Dokument 8:284 S (2025–2026))

    Det er vel innstillingen det ble referert til i forrige innlegg, så det ligger nå der. Men nå har det kommet andre forslag på bordet, og jeg er veldig glad for utviklingen i denne saken. Her tar altså det lokale næringsliv et godt initiativ. Alle folkevalgte i regionen står bak. Det virker som det er ganske bred tverrpolitisk støtte til det, og vi i transportkomiteen går til verket, ledet av saksordfører Blikra, som har gjennomført denne saken på en veldig god måte. Det har vært ganske travelt, så alle nyanser og alle avveininger har selvsagt blitt litt til mens vi har gått, og nå har vi to alternative forslag på bordet i dag. Senterpartiet har fremmet et forslag, står det. Det hørtes ut som Arbeiderpartiet var med på det også, men det står Senterpartiet på forslaget, så jeg er litt i tvil om hva dette er noe for noe. Det virket som saksordføreren fra Arbeiderpartiet også argumenterte godt for Senterpartiets forslag. Det har blitt fremmet et helt unødvendig tilleggsforslag som burde vært fjernet, men det er nå så. Det viktige her er jo at det lokale næringsliv, regionråd, næringsforening, ordførere og andre støtter opp om dette forslaget. Og hva er bakgrunnen? Jo, bakgrunnen er at det har vært gjort et prisverdig forsøk med en annen form for drift på Haugesund lufthavn Karmøy. Så har det blitt litt tuklete med hensyn til Avinors betingelser. Det har vært misnøye med hvor mye leie en skal betale og så videre. I stedet for å sitte med geipen og surmule har de bestemt seg for å ta tak og gå inn og finansiere og kjøpe flyplassen. Det er det Høyre og FrP nå har fremmet forslag om. Vi mener at det er godt ivaretatt i det forslaget som foreligger. Men jeg skjønner at hvis en skal oppnå et flertall for dette salget – og det ønsker vi jo –, er det forslaget fra Senterpartiet som er nærmest å få et flertall. I det forslaget foreligger det noen flere betingelser som jeg gjerne ber om at representanten Pollestad sier litt mer om i sitt neste innlegg, for eksempel klausulen om at «eiendommen(e) kun kan benyttes til luftfartsformål». Hvis da den nye eieren har et ønske om å tilrettelegge for servicetilbud, for eksempel et hotell eller en butikk eller noen ting, er det luftfartsformål, eller kan det ikke benyttes til det? Det er sånne ting vi lurer litt på, men betinget av at representanten Pollestad gir gode svar, skal Høyre vurdere subsidiær støtte til forslaget fra Senterpartiet.

  • 2. jun 202610:27· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

    Jeg slutter meg til Jone Blikras oppsummering av FrPs syn på ulike EU-direktiv, kanskje med litt motsatt inngang – jeg synes både jernbanedirektivet og taxidirektivet var gode direktiv. Etter å ha hørt innlegget som bygde seg opp etter Bård Hoksruds innlegg, fra min gode kollega Frank Edvard Sve, har jeg egentlig bare ett spørsmål: Er FrP imot EØS-avtalen? I valgkampen ble det sådd litt tvil om det. Hva mener FrP om EØS-avtalen? Representanten Sve trakk jo inn en rekke usaklige argumenter, bl.a. om at Høyre ikke støtter distriktene, men vi har vel akkurat stått sammen om både FOT-ruter, drivstoffavgifter og andre saker. Jeg håper at representanten Sve kan oppklare det. Er han og FrP for eller imot EØS-avtalen?

  • 2. jun 202610:06· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om infrastruktur for alternativt drivstoff (Innst. 350 L (2025–2026), jf. Prop. 71 LS (2025–2026))

    Høyre vil støtte regjeringens forslag, og jeg er litt overrasket over at et par partier sier at de vil gå imot fordi dette på en måte vil gjøre det vanskelig for Norge å ha egne regler. Dette er knyttet til TEN-T-utviklingen. Jeg regner med at alle partier i denne sal er opptatt av at norsk lastebilnæring og andre som er ute og kjører i Europa, har et felles regelverk å forholde seg til. I denne saken ligger Norge lengst framme av alle. Det er ingen land som har den ladeinfrastrukturen Norge har, ingen andre land som har de mulighetene og egentlig har veldig mye på plass. Dette AFIR, som alle snakker om, Alterative Fuels Infrastructure Regulation, er et regelverk som for Norge bør være relativt enkelt å imøtekomme. Det er partier som sier at de er veldig for EØS-avtalen, men når det kommer til stykket, vil de da stemme imot i denne saken. Da spør jeg meg: Det er ikke veldig mange EU-direktiv og saker vi kan vedta i denne sal, hvis en skal gå imot noe der Norge allerede har det aller meste på plass, og der det norske systemet på mange måter er en gullstandard for hva som vil skje i Europa. Så her synes jeg på en måte at en gjør lastebilnæringen og tungtransporten en bjørnetjeneste, ved å si at en skal gå imot dette, for da risikerer man en oppsplitting i Europa med alle mulige varianter av systemet, som gjør at det blir vanskelig å ha en sømløs transport gjennom Europa. Det er mange detaljer i dette. Vi har jo hatt runder før i Stortinget om dette med elbillading, og at det skal være mulig å bruke bankkort eller enkle betalingsløsninger, og det er Høyre tilhenger av. Vi er likevel ikke tilhenger av at en skal pålegge gamle ladestasjoner med 50 kW-ladere å installere minibank eller bankaksept i etterkant. Da er det bedre å bytte ut og få ny og bedre infrastruktur. Det skjer også i veldig stor grad nå. Det er en stor omlegging. Det er mange hurtigladere, virkelig hurtige ladere, som nå bygges ut, og der det er enkelt å forholde seg til det, enkelt å betale. Så dette burde være uproblematisk for alle å støtte, men Høyre støtter det i hvert fall.

  • 26. mai 202619:53· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bengt Fasteraune og Trygve Slagsvold Vedum om endring av yrkestransportlova § 9 andre ledd (Innst. 305 L (2025–2026), jf. Dokument 8:248 L (2025–2026))

    Vi hadde svært mange debatter i forrige periode om drosjenæringen og det såkalte frislippet og liberaliseringen, drosjereformen. Jeg gjentar meg selv fra forrige periode: Det var altså 36 kommuner i Norge som var omfattet av det som var fri liberalisering. I resten av de over 300 kommunene var det eneretten som gjaldt. Det har også skjedd andre ting, og den debatten hadde vi også i forrige periode med representanten Lien. Verden går videre, digitale løsninger er kommet. Digitale løsninger er, som representanten Hoksrud sier, ikke et frikort for å drive med skatteunndragelse, svart kjøring eller pirattaxi. Det største problemet vi hadde i forrige periode, var jo de ågerprisene som ble tatt for å kjøre folk 400 meter i Oslo, da måtte man ut med 500 kr. Det ble ryddet opp i. Nå er altså representanten Lien og Senterpartiet tilbake på sporet med at det å innføre et monopol for én løsning, nemlig taksameteret, skal bidra til en sikker og trygg næring. Vi er uenige i det, og jeg er glad for at Høyre, FrP og MDG står sammen om merknader som peker på teknologinøytralitet og at vi kan ha utvikling og innovasjon innenfor drosjenæringen, men samtidig på en måte som gjør at man sikrer at skatten blir betalt, at kunden ikke blir svindlet, og at det er en trygg og god næring å jobbe i for dem som kjører drosje. Vi avviser altså forslaget fra Senterpartiet, og det ser jeg at alle andre partier også gjør. Vi kan sikkert være uenige om hvordan drosjereformen har fungert, men det viktige er at vi alle åpenbart er enige om at vi skal ha en hvit næring, og vi skal ha en næring som er et godt sted å jobbe for dem som velger det viktige yrket det er å kjøre folk fra ett sted til et annet.

  • 26. mai 202618:37· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Frank Edvard Sve, Mats Henriksen, May Helen Hetland Ervik, Bjørn Larsen og Dagfinn Henrik Olsen om å opprettholde hele rv. 85 og rv. 83 som riksvei etter åpningen av Hålogalandsvegen (Innst. 302 S (2025–2026), jf. Dokument 8:233 S (2025–2026))

    Da kan jeg begynne med å oppklare litt av forvirringen i mitt eget hode. Vi hadde ingen forslag i denne saken, så da er det ikke noe å ta opp. FrP synes at Høyre må tenke seg om. Det er jo gjerne sånn når vi går i salen, at vi har tenkt oss om. Vi har hatt gruppebehandling, vi har diskutert saken, og konklusjonen står fast. Så sa jeg også i innlegget mitt at jeg er veldig klar over at Høyre har ordføreren, og jeg er veldig glad for det, det er en veldig dyktig ordfører. Både Sture og Grethe og mange andre er meget dyktige, og også fylkesrådslederen. Jeg skjønner jo at Nordland, som er i en presset situasjon økonomisk, ønsker å slippe den ekstraregningen dette vil være, men vi vet også at Hålogalandsveien er et prosjekt det har vært kjempet for i mange år. Jeg tror gleden over å få det prosjektet er så stor at den ekstrakostnaden ved å vedlikeholde fylkesveien, som staten selvsagt må bidra til gjennom sine overføringer, ikke gjør at den blir stengt, men at en setter sin ære i å opprettholde den veien med en god standard. Vi sloss i årevis, helt til Solberg-regjeringen og Ketil Solvik-Olsen fikk gleden av å åpne den lenge etterlengtede rv. 7 Sokna–Ørgenvika. Den kortet ned veien mellom Hallingdal og Oslo med 20 minutter, som er ca. halvparten av det denne veien vil korte ned. Det førte til at veien, som går til en av Norges største reiselivsdestinasjoner, Norefjell, ble fylkesvei. Og hva har fylkeskommunen gjort? Jo, de har rustet den opp, de har prioritert den, og de har satset på den. Sånn vil det være her også, håper jeg, at veieier setter sin ære i å vedlikeholde veien og sørge for at det er en god standard, som gjør at tungtrafikken kan komme fram. Så har jeg et generelt råd til FrP, som er på frierfot og gjerne vil ha støtte til forslaget. Ja, vi har støttet FOT-rutene, vi har vært med på det sammen. Vi har gjort noe på drivstoffavgiftene, vi har fremmet forslag om Haugesund lufthavn, Karmøy, men vi har ikke gått inn – og kommer ikke til å gå inn – i enkeltprosjekter, enkeltveier, og bryte fullstendig med de prinsippene som ligger til grunn. Da må vi heller sette oss ned og lage en pakke for dette. Den kan vi gjerne ta med inn i NTP, men vi kan godt begynne før, å snakke om det, for å få en helhetlig gjennomgang av riksveier kontra fylkesveier.

  • 26. mai 202616:55· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

    Det er et ubestridelig faktum at veldig mange er avhengig av bil for ikke bare å komme seg til jobb, men kanskje også for å komme seg rundt når man er på jobb. Det er også et ubestridelig faktum – i hvert fall for en som ofte sitter i kø inn til Oslo – at det stort sett er én person i hver bil. Da tenker jeg at hvis en hadde gjort grep for å tilrettelegge og ha litt gulrot der – vi hadde jo et Dokument 8-forslag nylig om dette med samkjøring – kunne en iallfall ha utnyttet den bilparken som er, uten at det dermed øker. Kanskje noen hadde kjørt sammen og den type ting. Jeg mener at det kanskje kunne være lurt å gå gjennom dette. Det blir sikkert full mulighet til å komme med sine vurderinger av dette i NTP, men hvis departementet hadde gjort en jobb i forkant, hadde det hjulpet oss som skal behandle NTP litt også. Jeg ber derfor innstendig: Om dere ikke stemmer for vårt forslag nå, går det an å tenke at dette var en god idé.

  • 26. mai 202616:53· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Bjørnar Laabak og Tom Staahle om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet (Innst. 301 S (2025–2026), jf. Dokument 8:232 S (2025–2026))

    Høyre er ikke for å skrote byvekstavtalene, og heller ikke for å skrote nullvekstmålet, men vi ønsker en evaluering av det. Det er også litt på bakgrunn av det statsråden skriver i sitt svar, der han forklarer hva nullvekstmålet er for noe, der klimautslipp er første punkt, og erkjenner at det har gått ned som en følge av elektrifiseringen. Den gangen all biltrafikk gikk over Rådhusplassen, og man hadde tog der i tillegg osv., var det et litt uoversiktlig trafikkbilde. Det har blitt mye bedre. Det har skjedd veldig mye annet også som ikke reflekteres i nullvekstmålet. Vi har fått samkjøring, som begynner å vokse fram. Vi har fått mikromobilitet, sparkesykler og andre ting. Hadde det ikke vært lurt nå å ha fått en helhetlig gjennomgang av hvordan vi skal sette sammen et mål for hvordan en skal få klimavennlige byer?

  • 21. mai 202611:32· Innlegg

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    Representanten Blikra, som dessverre forlot salen, holdt et konstruktivt innlegg – i motsetning til enkelte andre fra Arbeiderpartiet, som prøvde å late som om dette var en budsjettbehandling i et kommunestyre. Det er, som Jone Blikra sa, slik at Stortinget har stor omsorg; vi er en omsorgsperson for FOT-rutene. Da er det åtte partier i denne salen som har påtatt seg å være fosterforeldre, og som ønsker å bedre rammebetingelsene for fosterbarnet, for FOT-rutene. Til de som da sår tvil og sier at dette er uklart: Nei, det er ikke uklart, det står i forslaget til vedtak, som blir vedtatt, at Stortinget ber regjeringen «utarbeide eit nytt anbodsgrunnlag […] som sikrar at dagens flytilbod og setekapasitet på dei ulike strekningane vert oppretthalde minst på dagens nivå, med vekt på auka kapasitet på tider med størst behov, utan ein urimeleg prisauke, og seinast innan 15. juni 2026 […]» Hva som er så uklart med det, vet jeg ikke. Det er det de åtte partiene står sammen om. Jeg håper jo statsråden er glad for at vi har en viss fleksibilitet innenfor dette, men fleksibiliteten går ikke ut på å kutte tilbudet. Røros blir nevnt. Noen sier at det ikke står noe om nattparkering på Røros. Jo, det står at det skal være et minst like godt tilbud som i dag. Representanten Haltbrekken beskrev på en utmerket måte hvordan dette har endret seg etter at nattparkeringen kom: Det er blitt 96 pst. bedre regularitet når det gjelder avlyste avganger. Da er det ganske åpenbart hva som ligger i forslaget. Det kom forsøk fra Arbeiderpartiet – og det var en del Østfold-representanter som hadde ordet om dette, og noen fra nord – på å prøve å så tvil om hva dette Stortinget nå mener om FOT-rutene i Nord-Norge og Trøndelag, som skal ut på anbud neste år. Statsråden kan jo forsøke å komme tilbake neste år med et forverret tilbud, kutt i tilbudene i Nord-Norge, og skylde på at det var på grunn av Stortingets vedtak når det gjaldt Sør-Norge. Den går ikke. Så våkne er Stortinget, det kommer vi ikke til å akseptere, og jeg håper statsråden har tatt det signalet: at FOT-rutetilbudet – som Høyre står helhjertet bak, og som vår gamle samferdselsminister Håkon Kyllingmark er gudfar for – skal bestå, og det skal styrkes. Vi skal knytte Norge sammen, vi skal ha ett land.

  • 21. mai 202610:34· Replikk

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    Det står i forslaget til vedtak at det skal være et godt tilbud, og det skal være uten urimelig prisøkning. Så er det jo det med anbud at da vet vi ikke helt hva slags anbud vi får inn, så det er litt vanskelig å konkludere før anbudet har kommet. Jeg vil også bare kommentere at statsråden var veldig opptatt av uansvarlig pengebruk. Jeg synes det er litt spesielt at det denne regjeringen nå har lagt opp til, er at hver gang det skjer noe i Sogn og Fjordane, er det uansvarlig. Hovedargumentet i revidert er at nå skal vi avvikle det uansvarlige prosjektet Stad skipstunnel, som regjeringen og Arbeiderpartiet har vært for i alle år, og så kommer statsråden her i tillegg med at det er uansvarlig å bruke noen kroner og sørge for et godt flytilbud på Vestlandet – og Sogn og Fjordane spesielt. Er det slik at denne regjeringen har lagt Sogn og Fjordane nærmest for hat og sier at alt som skjer der borte, er uansvarlig?

  • 21. mai 202610:32· Replikk

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    Statsråden er bekymret for at vi hastebehandler dette forslaget. Samtidig er en bekymret for at det vil bli knapp tid for Widerøe eller DAT eller andre som skal levere inn anbud, med tanke på å få gjennomarbeidet søknaden sin. Grunnen til at dette hastebehandles, er jo at fristen for å få inn det nye anbudet var 23. juni, og det skal gjelde fra 1. november 2027. Synes statsråden det at det blir to–tre ukers forsinkelse nå på anbudsfristen, gir grunn til å frykte at flyleverandørene ikke kan levere et godt tilbud?

  • 21. mai 202610:08· Innlegg

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    FOT-rutene utgjør en grunnleggende infrastruktur og er en helt sentral del av samferdselen for store deler av landet. Helt fra da Håkon Kyllingmark var samferdselsminister og fikk anlagt kortbaneflyplassene, har dette vært rutetilbudet – busstilbudet, togtilbudet – for store deler av Distrikts-Norge. Jeg ser at statsråd Nygård er ute i VG nå med en siste appell om å snu, for det kan bli noen tomme seter. Ja, det hender jeg tar toget fra Drammen til Oslo på formiddagen, i 11-12-tiden. Da er det ganske mange tomme seter. Ingen har foreslått å stoppe togtrafikken av den grunn. Jeg tror Arbeiderpartiet må skjønne at det er en del partier i denne salen som ønsker å knytte Norge sammen, som ønsker å gjøre Norge til et land der du kan arbeide og bo, der du kan reise fra Florø om morgenen for et møte i Oslo – og så vil man gjerne hjem igjen til sitt kjære Florø – og ta fly tilbake om kvelden. Det er det samme på Røros. Med det opplegget regjeringen skisserer, vil ikke det være mulig. Det må jo være en grunn til at et enstemmig – enstemmig – fylkesutvalg i Vestland har bedt regjeringen gjøre om på dette. Det er den appellen vi her i Stortinget har hørt – vi som vil høre, vi som ønsker å knytte Norge sammen, vi som ønsker å ta på alvor at vi har et langstrakt land der det er nødvendig å sette seg på et fly for å komme til hovedstaden, der det ikke bare er å gå eller ta sparkesykkelen ned til stasjonen, sette seg på toget og være inne i Oslo i løpet av 20–30 minutter. Vi må tenke helhet, og vi må tenke at Norge er et land som er flere tusen kilometer langt, som har fjorder, og som har behov for et flytilbud som faktisk tjener dem det skal tjene, nemlig innbyggerne i de ulike fylkene. Vi står fullt og helt bak dette forslaget. Jeg hører Arbeiderpartiet prøver å problematisere prisspørsmålet. Det står i forslaget. Vi ønsker å opprettholde et godt dagens tilbud, og vi ønsker ingen urimelig prisøkning. Da får statsråden kose seg med det og vurdere hva som vil være en rimelig prisøkning. Det er nemlig det flertallet i denne salen legger opp til.

  • 19. mai 202618:43· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

    Høyre støtter alle forslag i FrPs Dokument 8-forslag om Nye veier. Bakgrunnen er veldig enkel – og kanskje som en forklaring til representanten Blikra: Nye veier har vært en ubetinget suksess. I forrige periode ville daværende regjering, som jo har den samme statsråden, men som hadde et parti til, gjøre en gjennomgang av Nye veier for å se om det var mulig å kunne kvitte seg med hele greia, for det var litt plagsomt. Så lagde Menon en rapport som viste at det var spart – skattebetalerne, det offentlige – eller ble frigjort til andre samferdselsformål 32 mrd. kr på de prosjektene som da var fullført eller i gang. Det er et så formidabelt tall at det har gjort at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå ikke ser med like ublide øyne på Nye veier. Vegvesenet har fått oppdatert sitt styringsgrunnlag, som gjør at de i mye større grad kan bruke samme metodikk for å bygge billigere, bedre og mer vei. Så er det noen ting som ikke er godt nok ivaretatt. Det ene er at når Nye veier får ferdigstilt de veiene de har fått i oppdrag å bygge, får de i veldig liten grad, om i det hele tatt, kompensert for eller økt sine rammer for å ivareta drift og vedlikehold. Det ligger inne som en del av Nye veiers oppdrag også å drifte og vedlikeholde de veiene de har. Hvis det skal fortsette, blir det ingenting igjen til å bygge ny vei, hvis en ikke øker rammene. Så gjelder det dette ene prosjektet som Blikra satte opp mot E134, som ikke tilhører Nye veier, men som tilhører Statens vegvesen. Hadde vi hatt et Dok. 8 om Statens vegvesen, kunne det ha vært et tema, men det er ikke det her. Det som er spesielt med E16, som vi har vært sånn halvveis innom før i dag, nemlig veien til Hønefoss og Ringeriksbanen, eller Bergensbanens forkortelse, er at det har en egen kategori. Det er det eneste fellesprosjektet mellom bane og vei, og det må foretas en separat bevilgning til det for å kunne komme i gang. Da er det ingen overraskelse at både Høyre og FrP ønsker en oppstartsbevilgning i 2027-budsjettet. Vi har foreslått det hvert år, har lagt det inn i våre alternative budsjetter, og vi mener at det nå må komme i gang. Det er den største innsparingen i reisetid mellom Oslo og Bergen og et klimavennlig prosjekt som vi trenger, og som vil knytte de to byene våre sammen og gi folk mulighet til å ta tog istedenfor fly. Derfor anbefaler jeg innstillingen, og Høyre støtter alle forslag fra FrP, som jo er innstillingen.

  • 19. mai 202618:02· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026))

    En annen ting som det var veldig kraftig fokus på tidligere, og som også tas opp i representantforslaget, er dette med forsterket – jeg vet ikke hva en kaller det – rumlefelt i midten og midtdeler og sånn. Har statsråden en oversikt over hvor stor andel av det høytrafikkerte veinettet som ikke er firefelt, som har dette nå? Og er det et ønske om å utvide den type – kall det – rumlefelt og midtdelere, som åpenbart bidrar til bedre trafikksikkerhet?

  • 19. mai 202618:00· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026))

    Det er mange ting å ta tak i her. Når jeg ser på svarene fra statsråden om at en skal satse på elektronisk trafikkskilting og elektronikk osv., så er det relativt korte svar, men som jeg nevnte i innlegget mitt, skjer det jo ting på E18 nå. Der sto i hvert fall den opplysningen jeg fikk. Jeg tar det ikke helt for god fisk, og derfor vil jeg gjerne høre det fra statsråden, nemlig at fartsgrensen skal kunne justeres opp fra 60, som det er i dag, til 70 og 80 dersom det er lite trafikk. Nå er det sjelden det er lite trafikk på E18 inn om morgenen, men det er i hvert fall et forsøk på å få til en mer smidig trafikkavvikling. Samtidig har det vært mye klaging på at den skiltingen som er der i dag, er forvirrende, og at det også kan utgjøre en trafikkfare. Kan statsråden bekrefte at det vil bli et sånt, litt mer modernisert opplegg. som kanskje vil bidra til at køen blir litt mindre?

  • 19. mai 202617:38· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026))

    Takk til FrP for å fremme et omfattende forslag om trafikksikkerhet. Normalt sett ville en jo si at dette burde inngå i NTP, men Høyre har valgt å støtte fire av forslagene fordi vi er litt utålmodige. Jeg synes ikke det skjer så veldig mye. Det er mye viktig trafikksikkerhetsarbeid som gjenstår. Det ser vi nå i disse dager. Det har vært ekstremt mange ulykker de siste ukene, mange stygge trafikkulykker, og nullvisjonen, som jo er et mål Stortinget har satt seg, er ikke akkurat er i ferd med å nås. Da er det viktig at vi går løs på en del av de utfordringene som ligger der, og det vi spesielt har tatt tak i, er det som går på teknologi. Det er ekstremt mange muligheter for å både gjøre veien tryggere og redusere antall ulykker ved å bruke sanntidsinformasjon, ved å bruke elektronisk skilting og andre ting som kan gjøre livet lettere for bilistene og samtidig veiene tryggere. Jeg er nok litt i tvil om vi skal gå ned til en ÅDT på 6 000 for å få firefeltsvei. Da kan jeg f.eks. anbefale en tidligere sak vi hadde, der det er en årsdøgntrafikk på 20 000 til Hønefoss, om å bygge en firefeltsvei der. Det kunne vært hyggelig, men det forutsetter at statsråd Nygård ser med litt positive øyne på det såkalte fellesprosjektet, som vi jo kommer tilbake til i en senere sak. Vi vil støtte fire av disse forslagene. Vi synes de er gode. Jeg kan jo si at jeg i går kveld kjørte inn fra Drammen og til min store glede så noe jeg tok opp i forrige periode, da vi hadde den stadig tilbakevendende saken om E18 mellom Asker og Oslo, nemlig at kollektivfeltet ble stengt for elbilene osv., der alt ble skiltet ned til 60 km/t osv. Der er det nå satt opp ni store tårn – eller hva det heter for noe – sånne overbygg over veien, der det nå skal bli elektronisk og dynamisk skilting. Det fant jeg ut ved å sjekke med Copilot, så det er ikke sikkert det er riktig, men det så ut som det skulle bli noe der. Det kan vi jo komme tilbake til i replikkordskiftet og høre hvordan statsråden har tenkt å legge opp det for å få bedre trafikkavvikling og tryggere veier.

  • 19. mai 202616:23· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

    Jeg tror nok at de som skal på hytta i Hallingdal eller i Valdres, eller de som skal til Bergen med traileren sin, er glad for at en fikk på plass denne firefeltsveien fra bunnen av bakkene og opp over Sollihøgda – eller under Sollihøgda. De beregningene jeg har sett over nedbetalingstid, er at det her er lagt opp til 15 år, og hvis ikke rentenivået skyter ytterligere i været under Arbeiderpartiet, vil antakelig denne bommen være nedbetalt etter tolv år. Det var jo en bom på Sollihøgda før, litt lenger nede i skaret, og den ble nedbetalt lenge før tiden, og bommene ble fjernet. Så har vi fått den tilbake nå. Mitt tips: Sokna–Ørgenvika, som jo er en del av et litt lengre system oppi der, ble nedbetalt på elleve år. Den ble faktisk åpnet av Ketil Solvik-Olsen og nedbetalt i god tid – fire år før tiden. Så hva er det som tilsier at ikke dette skal kunne løses økonomisk?

  • 19. mai 202616:21· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

    Sollihøgda har jo vært et trafikkhelvete i veldig mange år, og som jeg sa i innlegget mitt, var bygda på en måte delt i to, der de som bodde på den ene siden av veien, snakket sammen, og de på den andre siden av veien snakket sammen. Dette er altså en av hovedveiene mellom Bergen og Oslo, og Oslo–Hønefoss var, i hvert fall ifølge gamle utredninger i Vegvesenet, den veien i Norge som var den første som skulle få firefeltsvei, fordi det var så stor trafikkbelastning. Det passerer altså 15 000 biler forbi Sundvollen. Det er enda mer inn mot Sandvika, og det er enda mer inn mot Hønefoss, så det er jo ingen tvil om realiteten her. Det statsråden egentlig reiser tvil om, er jo hvilke konsekvenser dette får, men med det trafikkbildet og det at det bor 300 på Sollihøgda, gjør jo at det utgjør mindre enn ca. 1 pst. og begge fylkeskommunene ønsker å garantere for dette. Hva er da problemet for statsråden?

  • 19. mai 202615:55· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Morten Wold, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik og Mats Henriksen om bostedsfritak for bompenger på Sollihøgda (Innst. 281 S (2025–2026), jf. Dokument 8:179 S (2025–2026))

    Dersom det skulle bli flertall for tilrådingen som FrP og Høyre går for i dag, vil flaggene gå til topps på Sollihøgda. Etter mange års kamp ble endelig Bjørum–Skaret realisert. Jeg tror jeg har vært på Sollihøgda i minst fem valgkamper og snakket om at nå må vi komme i gang. Nå er iallfall det prosjektet ferdigbygd. Det er mye som gjenstår fram til Hønefoss, men det er greit. Lokalsamfunnene på Sollihøgda har vært delt i to på grunn av den store trafikken som gikk tvers gjennom boligområdet. Etter mange års kamp kom tunnelen under Sollihøgda, men da fikk beboerne – som endelig skulle sende barna sine ut på trening eller ut for å leke uten å frykte trafikken – en ny smell. De fikk en bompengeregning på opp mot 40 000 kr i året for å kunne sende barna på skole, dra på jobb eller i butikken. De som burde fått belønning for lang tålmodighet, fikk isteden en straff. Høyre mener bompenger er nødvendig for å realisere viktige samferdselsprosjekt, men at den samlede bompengebelastningen ikke må bli urimelig. Innbyggerne på Sollihøgda har fått en slik urimelig bompengebelastning. Lokale innspill fra både Buskerud og Akershus fylkeskommune, i tillegg til Bærum og Hole, uttrykker tydelig ønske om en redusert bompengebetaling for beboerne på Sollihøgda. Vi viser til statsrådens svar, men mener det ikke er behov for nye utredninger. På bakgrunn av dette støtter Høyre forslaget fra FrP. Vi mener regjeringen raskt må få på plass en ordning som reduserer bompengebelastningen. I mange prosjekter kan det å gi beboerfritak gi fare for at prosjektets finansiering blir svekket. På Sollihøgda bor det ca. 350 personer. Årsdøgntrafikken ved Sundvollen, som er nærmeste tettsted, er ca. 15 000 biler. Det betyr at trafikken fra Sollihøgda antakelig utgjør mindre enn 1 pst. av trafikken. Når både Akershus, Buskerud, Hole og Bærum ønsker beboerfritak, burde saken være grei. Arbeiderpartiet vil som vanlig avvente utredning og vente til høsten. La meg avslutte med det Akershus fylkeskommune avslutter med i sitt høringsinnspill: Fylkesrådet ønsker avslutningsvis å påpeke at prosessen fram til avslag fra Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet har vært lang og byråkratisk. Statsapparat bør vurdere hvorvidt regelverket er hensiktsmessig utformet med tanke på saksbehandling. Det er jo problemet her. De betaler bompenger hver eneste dag for å kunne kjøre fra boligen sin og ut, mens trafikken suser under Sollihøgda. Det har gitt en mye mer trafikksikker situasjon der oppe, men da må de altså slippe den ekstra belastningen det er med bompenger.

  • 5. mai 202610:43· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Frank Edvard Sve, Joakim Myklebost Tangen, Monica Molvær og Harry Valderhaug om redusert bompengebelastning på Nordøyvegen (Innst. 222 S (2025–2026), jf. Dokument 8:131 S (2025–2026))

    Jeg synes det har vært en avklarende debatt, på tross av at det ikke ser ut til at noen forslag får flertall. Det mest oppsiktsvekkende og gledelige er at saksordfører Jone Blikra fra Arbeiderpartiet nå har invitert fylkestinget i Møre og Romsdal til å fatte et vedtak, og han har lovt at det skal komme en proposisjon til Stortinget på bakgrunn av det forslaget han nå skisserte. Jeg takker Blikra for denne invitasjonen til fylkestinget i Møre og Romsdal om å komme tilbake til Stortinget eller regjeringen. Så skal nok vi, de fire partiene som her kan danne flertall, sørge for at det blir raskt håndtert når regjeringen leverer den proposisjonen – etter at Møre og Romsdal, hvis de vil, har kommet med en revidert plan for bompengeinnkreving.

  • 28. apr 202610:46· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))

    Det er interessant å få en belæring om avtaler som er inngått, og forutsetninger og stabile rammevilkår, men poenget i denne saken er nettopp at rammevilkårene er kraftig endret. Det er ikke bygd ut fra Berkåk mot Trondheim. Det er bygd ut en liten del. Det er gjort store endringer fordi entreprenører har forsvunnet ut, og fordi prosjektet er blitt mer kostnadskrevende på grunn av ytre omstendigheter. Det er det flertallet – i hvert fall flertallet i komiteen – ønsker å ta konsekvensen av. Så er det interessant at statsråd Nygård overhodet ikke nevner det andre vedtakspunktet som Høyre foreslår, nemlig at regjeringen skal gå i dialog med lokale myndigheter for å innføre et passeringstak på strekningen E6 Ulsberg–Melhus. Det vil hjelpe dem som bor i Melhus, som i dag blir møtt av en bombarriere som de må ut og inn av hele tiden når de skal gjøre lokale ærend. Det kunne vært interessant å høre om statsråden mener at det også er uansvarlig å diskutere med lokale myndigheter og med sin egen arbeiderpartiordfører i Melhus om det går an å finne løsninger på dette. Vi vet at E6 er Norges hovedvei nummer én fra nord til sør. Det kommer til å gå stor trafikk der. Antakelig vil mye av disse problemene gå over når prosjektet står ferdig og man får den nødvendige trafikken på strekningen. Det viser seg veldig ofte at antall bompasseringer blir høyere enn Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet har fastsatt, så jeg tror ikke nødvendigvis nedbetalingstiden blir så lang, men belastningen vil bli mindre, særlig for dem som bor i Melhus. Statsråden bør iallfall ta ad notam forslag nr. 3, nemlig om å gå i dialog for å redusere eller få et passeringstak i området.

  • 28. apr 202610:24· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))

    Realismen er jo avhengig av bevilgningene. Man sultefôrer Nye veier, lar dem få omtrent de samme bevilgningene og sier at det er kompensert for lønns- og prisstigning. Ja, en generell lønns- og prisstigning, men vi vet at den forrige NTP-en egentlig var 18–20 pst. mindre verdt enn den som var forut for den, fordi det hadde vært en betydelig kraftigere prisstigning i anleggssektoren enn det har vært. I disse dager har vi debatten om drivstoffpriser og at anleggsnæringen nå står i knestående, så jeg kjøper ikke den framstillingen. Jeg mener at regjeringen har latt Nye veier gå for lut og kaldt vann, uten gi de løftene som hadde vært nødvendig for å kunne ha en sammenhengende utbygging på E6.

  • 28. apr 202610:22· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))

    Statsråden framstiller Nye veier-modellen på en korrekt måte, etter min mening, men det er én faktor han ikke legger inn. Det at Nye veiers finansiering er avhengig av vedtak i statsbudsjettet, og i statsbudsjettet har ikke Nye veier vært prioritert av regjeringen. Det har vært en kraftig kostnadsøkning siden 2018–2019, da dette vedtaket ble fattet. Først var det pandemi, så kom krigen i Ukraina, så har Nye veier ferdigstilt noen prosjekter uten å ha blitt kompensert for drift- og vedlikeholdskostnader. Budsjettene har stått stille. Det gjør at den utbyggingen som skulle gå sømløst fra Berkåk til Trondheim, har stoppet opp eller går sakte. Det er fint å snakke om modenhet, men det er kanskje mangel på bevilgninger.

  • 28. apr 202610:10· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, Lill Harriet Sandaune og Rikard Spets om redusert bompengebelastning på E6 Ulsberg–Melhus (Innst. 218 S (2025–2026), jf. Dokument 8:115 S (2025–2026))

    Vi har nå en situasjon der innbyggerne i Melhus har en veldig høy bompengebelastning, og der utbyggingen av E6 dessverre har gått saktere enn forventet. Det er en utfordring, for da blir belastningen ekstra stor for dem som bor i Melhus. Vi er åpne for å foreslå – og jeg fremmer våre forslag – forlenget nedbetalingstid og at regjeringen går i dialog med fylkeskommunen og andre lokale myndigheter for å finne ut av dette. Det er forbausende hvor lite proaktiv regjeringen er når denne typen saker kommer. Det er ikke noen tvil lokalt, også i fylkeskommunen – som jo er bompengegarantisten, som Jone Blikra korrekt påpeker. Det er et sånt system vi har laget oss: Når staten skal bygge en vei, en riksvei, så er det fylkeskommunen som skal garantere. Det er en merksnodighet som har ligget i systemet i alle år, og sånn er det. Når også lokale myndigheter ser at her må en gjøre noe, regner jeg med at statsrådens departement vil gå i dialog med fylkeskommunen og komme tilbake til Stortinget med et revidert opplegg. Vi fremmer våre forslag, og jeg er glad for den subsidiære støtten som FrP varslet til våre forslag.

  • 26. mar 202618:18· Innlegg

    Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

    Jeg vil komme med en liten justering av innledningen i forslag nr. 23, for vi må gjenta det som står i §1, nemlig: «Fra 1. april, eller dersom strengt nødvendig fra den tid regjeringen bestemmer, men ikke senere enn 1. mai, til 1. september 2026». Dette må også stå i innledningen i forslaget, altså: «I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. april, eller dersom strengt nødvendig fra den tid regjeringen bestemmer, men ikke senere enn 1. mai, til 1. september 2026:» Da er en gjort oppmerksom på det. Når det gjelder de øvrige forslagene, har vi redegjort for det. Jeg vil bare presisere at vi vil støtte Senterpartiets forslag, bortsett fra forslag nr. 13, som går på dette med kontrakter. Jeg pekte på at regjeringen egentlig har gitt beskjed om at en skal ta hensyn til den type endringer i kontrakter som inngås. Det regner jeg med at regjeringen vil følge opp. Det har vært en fin debatt. Jeg synes Stortinget viser godt engasjement nå rett før påske og bidrar til at det blir en hyggeligere påske, både for næringsliv og for folk flest. Så takk for debatten.

  • 26. mar 202616:43· Innlegg

    Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

    Flere talere fra Arbeiderpartiet påpeker og mener at Høyre gjør oppsiktsvekkende grep, og at vi nå har blitt uansvarlige. Det som er oppsiktsvekkende – med bakgrunn med 8 år som parlamentarisk leder i et ganske broket landskap – er at Arbeiderpartiet totalt mangler styring på Stortinget. De har fullstendig mangel på styring på sine budsjettpartnere. Det er det som er oppsiktsvekkende i dag. Det er ikke at Stortinget gjør det som regjeringen burde ha gjort, nemlig å gå inn på drivstoffavgiftene. Finansministeren vil få en inndekningsutfordring i revidert budsjett, men vi kan jo se litt positivt på det: Da blir det mindre penger igjen til å flytte på for de partiene som skal forhandle den avtalen. Da har vi sagt fra Stortingets side hvordan vi skal innrette revidert budsjett. Det vi nå ser, er dramatisk. Vi kommer til å støtte flere av Senterpartiets forslag fordi de også går direkte på næringslivet. Det betyr at vi vil redusere utgiftene for både familier som har bil, og familier som kjøper varer og tjenester. Prisene vil ikke øke så mye som de hadde måttet gjøre dersom det ikke var noen kompensasjon for anleggsdiesel, autodiesel osv. Dette er en vinn-vinn-situasjon. Når regjeringen og Arbeiderpartiet i dag snakker om fare for renteheving, når renten har blitt varslet økt to ganger i år, må en jo lytte, for her er det eksperter som uttaler seg – som i valgkampen brukte millioner på annonsekampanjer der de lovet at renten skulle gå ned, uten etterpå kunne si at det egentlig ikke var det de mente. Det sto på trikken: Renten skal gå ned med Jonas og Jens. Nå går den opp, og det skyldes ikke at Stortinget i dag vil gjøre livet litt lettere for dem som har bil, og litt lettere for næringslivet som skal drive anleggsvirksomhet. Jeg tror Arbeiderpartiet må tenke litt på at det er en bitte liten mindretallsregjering i et stort storting, og ikke opptre som om de var et 40-prosentparti. De må vise at de faktisk tar Stortinget på alvor. Jeg vil poengtere noe. Det er et godt forslag fra Senterpartiet som viser til kontraktsinngåelser og kompensasjon, men statsråd Vestre, når han var næringsminister, har sagt at regjeringen ber om at kontraktsinngåelser i det offentlige blir ivaretatt, sånn at en får balanserte kontrakter. Det forholder vi oss til.

  • 5. mar 202620:32· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad og Erlend Larsen om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser (Innst. 106 S (2025–2026), jf. Dokument 8:68 S (2025–2026))

    Saksordføreren som valgte å ikke holde noe innlegg i starten, men i stedet kom med en belæring etter at statsråden hadde gitt betryggende svar, var veldig opptatt av rolleforståelse i Stortinget. Jeg har sittet på Stortinget ganske lenge, og jeg har sittet i posisjon, og jeg har sittet i opposisjon. Når jeg har sittet i opposisjon tar jeg opp ting som fagmiljøer og andre er opptatt av. Det er en grunn til at NHO Luftfart, Norsk Luftambulanse og andre faktisk var enig i det forslaget som nå flertallet står bak. Hvis en skulle dra representanten Blikras innlegg ut i det absurde, eller nesten som han la det fram, hadde vi ikke trengt politikere til å stå på denne talerstolen, for da hadde det gått fint med fagfolk som hadde ordnet det. Jamfør forrige sak om Bane NOR og andre ting går det jo veldig bra uten politisk oversyn over det som skjer. Jeg mener at representanten Blikra, som foreløpig bare har hatt gleden av å sitte i posisjon, kanskje burde tenke seg litt om når han raljerer over opposisjonen i Stortinget, som tar opp viktige saker på vegne av befolkningen i Finnmark, på vegne av dem som er ute og flyr, på vegne av NHO Luftfart, Norsk Luftambulanse og andre. Jeg vil egentlig helst slippe å høre den type belæring fra en representant når han ikke har noe annet å fare med enn at han skal hovere over mangelen på kunnskap hos en opposisjon, som faktisk prøver å gjøre en jobb på vegne av demokratiet.

  • 5. mar 202620:27· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad og Erlend Larsen om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser (Innst. 106 S (2025–2026), jf. Dokument 8:68 S (2025–2026))

    Bare kort når det gjelder revidert: Hvordan statsråden velger å svare der, det får han komme tilbake til. Så lenge vi vet at de bakkebaserte systemene består, tror jeg det viktigste er oppnådd foreløpig.

  • 5. mar 202620:26· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad og Erlend Larsen om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser (Innst. 106 S (2025–2026), jf. Dokument 8:68 S (2025–2026))

    Representanten Larsen fra Vestfold, som har utformet dette forslaget, er dessverre ikke til stede i dag. Han kunne nok svart på alle detaljer rundt teknikken. Det er viktig for Høyre å understreke at vi ikke har tenkt å si at satellittbaserte systemer skal vike for de gamle, tradisjonelle bakkesystemene. Jeg er egentlig betrygget av det statsråden sier, at Luftfartstilsynet har gitt beskjed om å avvente videre dekommisjonering, som det så fint sies, altså å ta vekk de gamle, bakkebaserte systemene. Jeg tror vel også at kombinasjonen av GPS, Galileo og andre ting blir vurdert, og jeg har tillit til at det blir gjort på en god måte. Så det var bare for å forsikre om at hvis en skal komme tilbake i revidert, som vedtaket sier, er det et betryggende svar statsråden gir nå om at dagens system blir videreført inntil noe nytt er på plass.

  • 5. mar 202620:12· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad og Erlend Larsen om å gjøre luftfarten mindre sårbar for GNSS-forstyrrelser (Innst. 106 S (2025–2026), jf. Dokument 8:68 S (2025–2026))

    Det er en veldig alvorlig situasjon vi opplever nå, særlig i Finnmark, der sårbarheten rundt navigasjon har fått økt oppmerksomhet, og særlig etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina i 2022. Særlig i Nord-Norge har en vært mye utsatt for GNSS-jamming, men hele landet kan være sårbart for ulike typer forstyrrelser. Det er store fordeler med satellittbasert navigasjon, men det kan likevel oppstå vesentlige sårbarheter. I forbindelse med denne saken har NHO Luftfart gitt et godt høringssvar, der de skriver at «satellittbaserte innflyginger til Mehamn, Båtsfjord, Berlevåg, Vardø, Vadsø og Kirkenes pr. nå ikke kan gjennomføres. I stedet, må det gjennomføres bakkebaserte innflyginger til de aktuelle flyplassene – noe som gir et lavere sikkerhetsnivå enn ved satellittbaserte innflyginger. NHO Luftfart og flyselskapene forventer at denne situasjonen vil være vedvarende i lang tid og det tilbys i dag ingen teknologiske løsninger som kan løse disse sikkerhetskritiske utfordringene. De utfordringene som nå oppleves i Øst-Finnmark vil være enda mer krevende å håndtere flyoperativt dersom dette oppstår ved øvrige flyplasser i Norge. Bakgrunnen for dette er at fjellterrenget langs kysten er mer utfordrende enn det flate terrenget i Øst-Finnmark ved bruk av bakkebasert navigasjonsutstyr». Dette er en veldig bekymringsfull utvikling. Vi i Høyre er enig med NHO Luftfart i dette. Vi ser også at Norsk Luftambulanse har gitt sin støtte til våre forslag i denne saken. Luftfarten har en helt avgjørende rolle for å knytte Norge sammen. Et trygt og forutsigbart flytilbud har avgjørende betydning for norsk samferdsel. Den sivile luftfarten med både person- og ambulansetrafikk er helt avhengig av stabile og forutsigbare navigasjonssystemer. Derfor er det viktig å ha ulike beredskapsløsninger for å kunne opprettholde sikkerhet og forutsigbarhet i luftfarten. Jeg vil ta opp forslaget Høyre er med på. I merknadene i innstillingen går det veldig tydelig fram at det er tre partier som står bak det forslaget, nemlig MDG, Senterpartiet og Høyre, men under forslag fra mindretall i innstillingen står det omtalt som et forslag fra bare Høyre. Det er åpenbart en inkurie som må rettes opp til vi skal votere over dette.

  • 5. mar 202620:04· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja og Guri Melby om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området (Innst. 105 S (2025–2026), jf. Dokument 8:62 S (2025–2026))

    Jeg blir litt forvirret – det er mulig det er litt sent på kvelden. Bane NOR legger altså fram en punktlighetsstatistikk for januar og februar som viser en klar nedgang i punktligheten. De innrømmer selv at ikke én dag i januar var punktlighetsmålet nådd. Men samtidig sier Arbeiderpartiet her nå, sist ved Anniken Refseth, at punktligheten har gått opp, og det skyldes at en har kuttet tilbudet på Svingen og Steinberg. Det er imidlertid ikke så lenge siden det tilbudet ble devaluert, holdt jeg på å si, eller nedgradert, og vi har hatt to måneder nå i 2026, og da har punktligheten gått ned! Så hvor er disse tallene fra? Er det egne tall Arbeiderpartiet har fått utarbeidet på Youngstorget, eller er det Bane NORs statistikk det vises til? Jeg har ikke sett den statistikken, og jeg ser veldig mye fra Bane NOR, bl.a. den fine pressemeldingen som kom, og som ble fjernet igjen, om alle prosjektene som skulle utsettes. Den politiske styringsdialogen er jeg veldig interessert i. Visste statsråd Nygård at Svingen og Steinberg skulle få redusert antall togstopp, eller ble det også vedtatt av kommunikasjonsavdelingen i Bane NOR sammen med noen ruteplanleggere? Hvilken informasjon tilfløt Stortinget om reduksjonen i rutestopp? Kommunene visste åpenbart ingenting. Når fikk kommunene beskjed om at antall utbyggingsprosjekter som var vedtatt av Stortinget, skulle reduseres eller stoppes? Det fikk i hvert fall ikke Stortinget vite noe om, og åpenbart heller ikke statsråden. Så hva er styringsdialogen her? Hvordan skjer dette? Er det sånn at vi i Stortinget – som i gamle dager, da vi vedtok alle lensmannskontorer her i salen – må vedta hvilke stasjoner det fortsatt skal gå tog til? Eller er det opp til Bane NOR å gjøre det, for å få punktligheten opp i en eller annen ukjent statistikk som ingen av oss har sett? Her er det noe som ikke stemmer. Vi ønsker alle et best mulig togtilbud til pendlerne rundt Oslo, men da må vi også vite hvordan dette foregår. Hvem er det som egentlig bestemmer dette? Er det Arbeiderpartiet på Youngstorget, er det Bane NOR, eller er det samferdselsministeren som egentlig har ansvaret?

  • 5. mar 202619:50· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja og Guri Melby om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området (Innst. 105 S (2025–2026), jf. Dokument 8:62 S (2025–2026))

    Jeg går ut fra at Bane NOR ikke gjorde dette for å plage ordføreren eller andre. De gjorde det fordi de skjønte at kassen ikke strakk til. Det var for lite penger til de prosjektene vi har vedtatt her i salen, og da er det tilbake til statsråden: Vil statsråden komme tilbake til Stortinget med en revidert plan for utbyggingsprosjekter der kostnadene står i forhold til det som er i kassen til Bane NOR, eller gjør Bane NOR en slett jobb med de prosjektene vi har vedtatt? Det skulle strekke til, de prosjektene vi nå har inne i statsbudsjettet, skal jo finansieres, så hvordan har statsråden tenkt å håndtere dette videre? Vi kan ha det litt morsomt på en sen kveld og snakke om dette, men det alvorlige er at det åpenbart er mangel på styring og dialog mot kommunene, men ikke minst mellom departementet og Bane NOR.

  • 5. mar 202619:48· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja og Guri Melby om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området (Innst. 105 S (2025–2026), jf. Dokument 8:62 S (2025–2026))

    Nå har vi hatt en runde om Steinberg stasjon, nå har vi en runde om Svingen stasjon, og ifølge statsråden går det mye bedre etter at en fikk redusert antall stopp der. Det var litt pussig at Bane NOR nettopp la fram punktlighetsrapporten, som viste at i det i januar ikke var én dag at punktlighetsmålet ble nådd. I januar–februar var snittet på 76 pst. Hvordan hadde det vært hvis Svingen og Steinberg fortsatt hadde hatt sine stopp, hadde vi vært nede på null, liksom? Altså – jeg tror ikke de har så mye å si. Det som er diskusjonen her, er hvordan statsrådens dialog med Bane NOR er. En rekke Høyre-ordførere på det sentrale Østlandet fikk telefon – noen rakk å ta den, andre rakk ikke å ta den – om at «nå blir prosjektet i din by utsatt». Pressemeldingen som nå er trukket tilbake, har vi naturligvis fått skrevet ut. Er det slik at Bane NOR har fulgt opp vedtaket Stortinget gjorde om bedre dialog med kommunene, ved å ringe ordførerne – men de glemte å ringe samferdselsministeren?

  • 5. feb 202620:34· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad og Ove Trellevik om oppstart av reguleringsplanarbeid for tunnelar på Hardangervidda (Innst. 89 S (2025–2026), jf. Dokument 8:56 S (2025–2026))

    Representanten Hoksrud mente at Senterpartiet hadde funnet på noe, men jeg må si at jeg synes de har funnet på ganske brukbare forslag, så vi kommer til å støtte dem. Motytelsen er å få støtte til vårt forslag – men vi får se på det. Rv. 7 er en av hovedveisambandene mellom Østlandet og Vestlandet, og det ble jo pekt ut til å være et hovedsamband for persontrafikk og reiseliv. Det er mange partier som har hatt omsut for rv. 7 og veien over vidda. Så er det noen som er veldig opptatt av å skape denne krigen mellom ulike øst–vest-samband, og det er jeg veldig imot. E134 har jeg et nært forhold til. Den går i tunnel under huset mitt. Den slutter nå i Akershus, men den sluttet tidligere ved motorveibrua i Drammen, og den begynner i Haugesund. Det er et viktig samband. Høyre har støttet alle forslag om utbedring av E134, men vi synes det har vært litt puslete behandling av rv. 7. Nå er Vegpakke Hallingdal i gang. En har forlenget bompengeinnkrevingen for strekningen Sokna–Ørgenvika. Det er litt dårlig med statlige bidrag der, men det vil vel komme etter hvert, kanskje. Hovedpoenget nå er villreinen på Hardangervidda og en tunnel under Dyranut. Villreinen i Nordfjella, Ålingsfjella og andre fine plasser ble dessverre rammet av skrantesyke og har blitt skutt ned, altså avlivet, rett og slett. Sånn sett fungerer rv. 7 som en barriere som har vært nødvendig, men når vi nå ønsker å få i gang et reguleringsplanarbeid, som jeg vet at nabokommunene rundt vidda kan være villig til å bidra til å betale for, mener jeg at det ikke går på tvers av Nasjonal transportplan. I forbindelse med Nasjonal transportplan har både Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Venstre vært med på merknader som peker på nettopp det med villreinen, og at det er viktig å finne løsninger for det, med miljøtunneler. Det er riktignok ikke vedtak, men det er ganske klare merknader. Så jeg håper at det nå er mulig å få til en slik utredning og begynne planarbeidet. Vi vet at innen det planarbeidet er fullført og veien er bygd, bør villreinstammen være friskmeldt. Vi kan da få en bedre utveksling av gener mellom nord og sør på vidda. Jeg vil avslutte med å si at Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, lagde Hurdalsplattformen Det er ikke alt der som jeg enig i, men det var i hvert fall ett veldig godt punkt: «Regjeringen vil prioritere opprusting av de gjennomgående stamveiene nord–sør og øst–vest høyt.» Da gjenstår det litt når det gjelder «øst–vest».

  • 5. feb 202619:28· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Geir Inge Lien om å bevare og videreutvikle Steinberg stasjon (Innst. 91 S (2025–2026), jf. Dokument 8:40 S (2025–2026))

    I Bane NOR har de ansvar for å tildele infrastrukturkapasitet på det norske jernbanenettet. Dette følger av jernbaneforskriften. Det er litt vanskelig for oss her på Stortinget å overprøve rutemønsteret på de enkelte stasjonene. Det har vært og er et voldsomt engasjement hos dem som bor i Steinberg, mellom Mjøndalen og Hokksund, for å opprettholde stoppmønsteret. Det skjønner jeg, jeg skjønner det veldig godt. Det som er kritikkverdig, er at det overhodet ikke har vært noen form for dialog med verken kommune, fylke eller beboere. Det er her jeg mener at Stortinget må si tydelig fra – og det gjør også flertallet – om at en må ha en dialog på et helt annet nivå. I Nedre Buskerud er mange av oss kjent med at en baler litt med denne Buskerudbyen og Buskerudbypakken. En av grunnene til at dette er vanskelig, er at jernbanen ikke oppleves som en aktør som deltar i det arbeidet for å bedre kollektivtilgangen for Buskeruds befolkning. Jernbanen kjører inn tusenvis av pendlere mellom Drammen og Oslo eller mellom Kongsberg og Oslo, men utallige forsøk på å få Bane NOR i tale for at de blir en aktiv del av det arbeidet, viser seg vanskelig. Det synes så godt når vi nå – staten, Stortinget – har bevilget, bygd og åpnet et nytt sjukehus i Drammen, til 18 mrd. kr. Det har vært kjent i mange år at det skulle åpne, og når det åpner, er det to tog som stopper på Brakerøya stasjon. De starter på Drammen stasjon, som ligger et par kilometer unna. Ingen andre tog fra Buskerud – om det er Bergensbanen, om det er Kongsberg–Eidsvoll, Sørlandsbanen, Vestfoldbanen eller andre – stopper på Brakerøya stasjon. Det kunne ha gått av og på tusenvis av passasjerer der hver dag. Det er mange tusen ansatte på det sjukehuset, det er mange pasienter som skal inn og ut. Dette er dårlig samfunnsplanlegging. I stad snakket vi om droner og silotenking. Her er det også silotenking. Det er dårlig samfunnsplanlegging. Staten bevilger 18 mrd. kr til et sjukehus, men toget stopper ikke der – på tross av at stasjonen er bygd for at en skal kunne gå tørrskodd inn på sjukehuset. Både Steinberg og Brakerøya fortjener en bedre behandling, og da må det være dialog med lokalsamfunnet.

  • 5. feb 202618:15· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich, Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad, Erlend Larsen og Mahmoud Farahmand om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning (Innst. 94 S (2025–2026), jf. Dokument 8:27 S (2025–2026))

    Dette illustrerer veldig godt eksempelet mitt. I går sto forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik her og sa at dette ikke var hans ansvar, det var justisministerens og samferdselsministerens ansvar. Hvordan de har tenkt å innrette sikkerheten på norske flyplasser, kunne ikke han svare på; han kunne svare når det gjelder de flyplassene Forsvaret har ansvar for. Det viser jo at når vi nå står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, samordner ikke regjeringen arbeidet sitt. Man sier: Dette er ikke mitt ansvar, det er andre statsråders ansvar.

  • 5. feb 202618:14· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich, Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad, Erlend Larsen og Mahmoud Farahmand om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning (Innst. 94 S (2025–2026), jf. Dokument 8:27 S (2025–2026))

    Ja, det er jeg 100 pst. enig i. Spørsmålet var – hvis statsråden hever seg litt opp av siloen: Er det slik å forstå at vi skal late som at Tromsø lufthavn, Flesland, Sola og Gardermoen skal holde på som før, og at det skal være sivil luftfart som er førende for hva slags deteksjonssystemer vi har, hva slags mottiltak vi har, dersom det oppstår hybride trusler gjennom fiendtlige aktørers mer eller mindre åpne eller skjulte angrep på Norge? Ser statsråden at vi er i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og at det kanskje er på tide å tenke litt nytt når det gjelder luftfartslovgivning og hvordan norske lufthavner er utstyrt?

  • 5. feb 202618:12· Replikk

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich, Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad, Erlend Larsen og Mahmoud Farahmand om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning (Innst. 94 S (2025–2026), jf. Dokument 8:27 S (2025–2026))

    Statsråden redegjør for så vidt godt for både dagens lovmessige tilstand og behovet for å detektere droner av flysikkerhetshensyn. Det jeg savner, er den litt mer brede vurderingen av noe som statsråden sier at de kanskje skal se på, nemlig hva som er forskjellen på «safety» og «security» knyttet til flyplasser. Forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik var her i går og svarte i den muntlige spørretimen. Da var han veldig stolt av det systemet som var på Ørland, som kunne gjøre mer enn å detektere droner, for å si det sånn – og der vet vi at det er F-35-fly. Det samme er det på Evenes. Spørsmålet til statsråden er: Synes statsråden at det i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, ville være naturlig å se på de store flyplassene i Norge, muligens et strategisk utvalg, for å ha et sikrere system mot hybride trusler?

  • 5. feb 202617:59· Innlegg

    Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Peter Frølich, Trond Helleland, Anne Kristine Linnestad, Erlend Larsen og Mahmoud Farahmand om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvning (Innst. 94 S (2025–2026), jf. Dokument 8:27 S (2025–2026))

    Det er alvor nå. Naivitetens tid må være forbi. I går var forsvarsministeren i den muntlige spørretimen og ble stilt spørsmål om dronedetektering. Han viste til sektoransvaret og pekte på justisministeren og samferdselsministeren når det gjaldt dronedeteksjon på sivile lufthavner. Samtidig har vi Totalberedskapsåret, og totalforsvaret står i fokus. Da kan vi ikke ha en statsråd som viser til Avinors selskapsform og organisering når han blir utfordret på sikkerheten ved våre lufthavner. Forsvarsministeren skilte også mellom «safety» og «security», i mangel på noen gode norske ord, og sa at det på Avinors flyplasser er «safety» som skal ivaretas. Dette er vi i Høyre uenige i. Det er klart en skal ivareta «safety», men mener vi virkelig at de store norske lufthavnene ikke er en viktig del av vår kritiske infrastruktur? Både «safety» – flysikkerhet – og «security» – sikkerhet mot hybride trusler – må ivaretas. På NATO-toppmøtet i Haag vedtok NATO 5-prosentmålet – 3,5 pst. til forsvar og 1,5 pst. til infrastruktur. Høyre mener at dronedeteksjon og sikkerhet ved norske flyplasser må inngå i dette. Kostnadene ved sikre dronedeteksjonssystem og annen nødvendig infrastruktur må ikke betales av flypassasjerer og flyselskap. Dette er en viktig del av nasjonens sikkerhet. Vi ser med bekymring på den økte aktiviteten av droner i norsk luftrom. Den uønskede droneaktiviteten har økt i styrke. Slike hendelser kan være svært alvorlige. Som vi vet, har det vært flere hendelser med uønsket droneaktivitet ved mange europeiske lufthavner, også i Norge. Dette handler ikke bare om det aktuelle systemet som er installert, men det handler om at vi skal være føre var, at vi faktisk må ta på alvor at vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, at vi er i en situasjon med hybride trusler. Forsvarsmannen Tormod Heier sa i går at vi har rustet oss for feil krig. Vel, jeg er ikke enig i det, men han peker på en viktig ting, nemlig at det er hybride trusler som virkelig er det utfordrende for Norge. Derfor er jeg glad for at det er et flertall som ønsker at vi skal ha sikrere dronedeteksjonssystem, og at vi sørger for at norske flyplasser faktisk blir sett på som en del av den kritiske infrastrukturen vi må verne i tilfelle krise eller krig.

  • 14. jan 202610:31· Replikk

    Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

    Bare for å avslutte der Bård Hoksrud egentlig begynte, så er det jo denne avveiningen av hvilke – jeg holdt på å si – energikilder vi skal bruke i samferdsel. Jeg ser vel ikke for meg elektriske tanks med det første, kanskje heller ikke så mange brøytebiler på Hardangervidda som går på strøm, men det er et faktum at Norge er en vannkraftnasjon. Vi har strøm og kraftverk overalt, så jeg tenker at sårbarheten vel egentlig er større knyttet til oljeraffineri – det ene vi har. Det er altså der vi får bensin og diesel fra. Hvordan er beredskapen knyttet til det? Jeg er ganske overbevist om at vi skal få strømmen fram. Det kan bli avbrudd, men det er massevis å hente, mange ulike kraftverk, mange kraftkilder. Hvordan er kapasiteten vår når det gjelder nettopp de fossile drivstoffene?

  • 14. jan 202610:29· Replikk

    Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

    Statsråden var litt inne på det selv, at når en skal ha høy beredskap og potensiell fare truer, er det viktig at en har rask erstatning av forbindelser som blir brutt. Vi har jo hatt noen eksempler, uten at det har vært verken krise eller krig. Det gikk et år før Randklev bru, som datt ned, var på plass igjen. På hvilken måte skal vi styrke beredskapen for raskere erstatningsløsninger og bedre redundans? Jeg føler at vi er i en situasjon der alt behandles som om det skulle være et nytt byggeprosjekt. Det tar lang tid, det er anbudsutlysninger, det er liksom den standardprosedyren. Hva gjør statsråden for å få raskere erstatningsløsninger når en bro raser sammen, når et ras går? Nord- og Sør-Norge er ofte isolert fordi det ikke fungerer med vei- og jernbaneforbindelser.

  • 14. jan 202610:27· Replikk

    Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

    Jeg tror det er bedre at Forsvaret forteller oss det enn at alle lobbyistene forteller oss hva som er beredskap, for det er alt, og da blir det litt vanskelig å sortere. Da er det viktig at vi har noe å gå etter. På den tiden NTP ble vedtatt, kom Sverige og Finland inn i NATO. Statsråden var litt inne på det, at vi har noen hovedforbindelser øst–vest, men vi har også noen havner i Norge som er avgjørende for å få materiell både inn og ut, enten det skulle være til Sverige og Finland eller fra Göteborg til Oslo, osv. Juvelen i kronen her, holdt jeg på å si, er malmbanen, eller Ofotbanen. Der er det mange forslag, og svenskene er veldig ivrige etter å oppruste den. Det går imidlertid veldig smått her hjemme – det er vel diskusjoner om et nytt krysningsspor. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å styrke kapasiteten på den helt avgjørende banestrekningen mellom Narvik og Kiruna?

  • 14. jan 202610:25· Replikk

    Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

    Jeg har forståelse for at mye av det som vi nå skal gjøre på dette området, ikke nødvendigvis skal være offentlig. Når vi snakker om beredskap for krise og krig, er det et planverk og et rammeverk som ikke nødvendigvis skal diskuteres sånn at våre potensielle fiender ser hva vi har tenkt å gjøre. Men statsråden sa det selv: Det er et rammeverk som det jobbes med. Det er litt fragmentert, det er litt uklart. Burde ikke Stortinget kunne få orientering om det som planlegges, gjerne på en annen hensiktsmessig måte enn i åpen sal? Burde ikke Stortinget kunne ha en mer prinsipiell debatt om de rammene og de endringene vi nå gjør, jf. debatten mellom Hoksrud og statsråden om elektrisitet versus fossilt? Vi har vel ett oljeraffineri i Norge og ganske mange hundre kraftverk. Burde vi ikke få en litt bredere debatt om dette?

  • 14. jan 202610:23· Replikk

    Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

    Etter at NATO vedtok dette målet, har enkelte land svingt seg rundt. I Tyskland har de satt av 500 mrd. euro de kommende årene til transporttiltak for å styrke beredskapen. I Norge, som i resten av Europa, har vi dessverre hatt en veldig kraftig prisvekst de siste årene, som har ført til at vi egentlig har mindre disponibelt til samferdsel. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er på over 100 mrd. kr. Hundrevis av tunneler er ikke godkjent, mange bruer er i dårlig forfatning, og det mangler vintersikre forbindelser både øst–vest og nord–sør. Havner og flyplasser har også et åpenbart oppgraderingsbehov. Mitt spørsmål til statsråden nå er: Vil denne 1,5-prosentandelen til infrastruktur komme i tillegg til dagens investeringer gjennom NTP, eller har regjeringen tenkt å fortsette den betydelige nedprioriteringen av samferdsel og infrastruktur?

  • 14. jan 202610:19· Innlegg

    Møte onsdag den 14. januar 2026 kl. 10

    Mitt spørsmål går til samferdselsministeren. Nå har vi hatt en lang runde om beredskap for vinterdrift. Det har vært kaldt ute, og snøen har kommet. Men det blåser en kald vind over Europa hele året, så jeg vil også snakke om beredskap, men mer relatert til den urolige verden vi lever i. På NATO-toppmøtet i Haag vedtok medlemslandene å øke bevilgningen til forsvar til minst 3,5 pst. av BNP, og i tillegg sette av 1,5 pst. til infrastrukturtiltak for å styrke beredskapen – eller som regjeringen skrev i sin pressemelding: «1,5 skal gå til formål som understøtter den militære evnen og motstandskraften.» Som samferdselspolitikere møter vi mange som ønsker seg mer til fylkesveier, ferjer, broer, nye riksveiprosjekt, jernbaneutbyggingen, bedre havner, kollektivtrafikk osv. Felles for alle vi møter, er at de sier: Dette er viktig for beredskapen. Ja, det er kanskje det, men alt kan ikke være like viktig. I NTP-en som vi vedtok for to år siden, var det en del henvisninger til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som følge av Russlands brutale overgrep mot Ukraina. Det er også henvisninger til behovet for samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Mye har skjedd på to år, dessverre ikke i positiv retning. I NTP-en står det: «Med utvidelsen av NATO i Norden vil forsvarsplaner revideres.» Det står videre at vi må ha et bedre samarbeid. Det er mulig at dette arbeidet er godt i gang, men her i Stortinget har vi ikke sett snurten av dette arbeidet. Når vil Stortinget bli involvert i det viktige arbeidet med å utmeisle prinsipper for en styrket transportberedskap?

Viser de 50 siste av 115 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Trond likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

3 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

8 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Kan statsråden redegjøre for om midlene under kap. 1420 Miljødirektoratet (post 30 og post 32) gir handlingsrom til større erverv og restaurering av tidligere industriområder i størrelsesorden flere hundre millioner kroner, som Gullaughalvøya i Lier kommune, og i hvilken grad kommunale arealplaner kan ivareta grønnstruktur og allmenn tilgjengelighet som alternativ til statlig erverv?

    skriftlig

    9. jun 2026
  • Vil samferdselsministeren vurdere å sende tog som skal fases ut på Østlandet i 2027 til Trøndelag, slik at disse kan inngå i et bytogprosjekt i Trondheim, og hva tenker statsråden om et slikt prosjekt?

    skriftlig

    16. apr 2026
  • Kan eg be om ein tabell som viser talet på forenkla førelegg for kvart år i perioden 2010-2025 som Tolletaten har skrive ut for innførsel av ulovlege mengder av høvesvis snus og sigarettar?

    skriftlig

    10. mar 2026
  • Meiner statsråden at åtte er fleire enn ni?

    skriftlig

    27. feb 2026
  • Kor stor marknadsandel har VY Buss i den norske bussmarkanden (både anbodsruter og kommersielle ruter)?

    skriftlig

    27. feb 2026
  • Kan eg be om ein tabell som viser berekna samfunnsnytte (både NNB og NNV, 2026-kroner) for samferdselsprosjekt over 1 mrd. kroner som har kommunedelplan, reguleringsplan, ligg i Statens Vegvesens portefølje, Nye Veier sin portefølje, Bane NOR sin portefølje eller i utviklingsporteføljen i NTP?

    skriftlig

    9. feb 2026
  • Kva var den opprinnelege kostnaden for ERTMS første gong Stortinget tok stilling til investeringa, kor mykje er så langt brukt på planlegging, administrasjon og investeringar til ERTMS (inkludert statsbudsjettet for 2026), og kor mange kroner er det anslått at manglar for å kunne fullføre innføringa av ERTMS?

    skriftlig

    4. feb 2026
  • Kan jeg be om om ein tabell som viser talet på ulike fartsgrenser og kor mange kilometer for kvar av fartsgrensene på strekningane?

    skriftlig

    27. jan 2026
  • Kan jeg be om at det vert gjort grundig greie for prosedyrane for vedlikehald av Flytoget sitt materiell både før og etter Norske Tog tok over eigarskapet, og om tilstanden på materiellet har endra seg etter overføring av vedlikehaldsansvaret?

    skriftlig

    27. jan 2026
  • Mitt spørsmål går til samferdselsministeren. Nå har vi hatt en lang runde om beredskap for vinterdrift. Det har vært kaldt ute, og snøen har kommet. Men det blåser en kald vind over Europa hele året, så jeg vil også snakke om beredskap, men mer relatert til den urolige verden vi lever i. På NATO-toppmøtet i Haag vedtok medlemslandene å øke bevilgningen til forsvar til minst 3,5 pst. av BNP, og i tillegg sette av 1,5 pst. til infrastrukturtiltak for å styrke beredskapen – eller som regjeringen skrev i sin pressemelding: Som samferdselspolitikere møter vi mange som ønsker seg mer til fylkesveier, ferjer, broer, nye riksveiprosjekt, jernbaneutbyggingen, bedre havner, kollektivtrafikk osv. Felles for alle vi møter, er at de sier: Dette er viktig for beredskapen. Ja, det er kanskje det, men alt kan ikke være like viktig. I NTP-en som vi vedtok for to år siden, var det en del henvisninger til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som følge av Russlands brutale overgrep mot Ukraina. Det er også henvisninger til behovet for samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Mye har skjedd på to år, dessverre ikke i positiv retning. I NTP-en står det: Det står videre at vi må ha et bedre samarbeid. Det er mulig at dette arbeidet er godt i gang, men her i Stortinget har vi ikke sett snurten av dette arbeidet. Når vil Stortinget bli involvert i det viktige arbeidet med å utmeisle prinsipper for en styrket transportberedskap?

    sporretime

    14. jan 2026