Jeg synes det har vært en avklarende debatt, på tross av at det ikke ser ut til at noen forslag får flertall. Det mest oppsiktsvekkende og gledelige er at saksordfører Jone Blikra fra Arbeiderpartiet nå har invitert fylkestinget i Møre og Romsdal til å fatte et vedtak, og han har lovt at det skal komme en proposisjon til Stortinget på bakgrunn av det forslaget han nå skisserte. Jeg takker Blikra for denne invitasjonen til fylkestinget i Møre og Romsdal om å komme tilbake til Stortinget eller regjeringen. Så skal nok vi, de fire partiene som her kan danne flertall, sørge for at det blir raskt håndtert når regjeringen leverer den proposisjonen – etter at Møre og Romsdal, hvis de vil, har kommet med en revidert plan for bompengeinnkreving.

Det er interessant å få en belæring om avtaler som er inngått, og forutsetninger og stabile rammevilkår, men poenget i denne saken er nettopp at rammevilkårene er kraftig endret. Det er ikke bygd ut fra Berkåk mot Trondheim. Det er bygd ut en liten del. Det er gjort store endringer fordi entreprenører har forsvunnet ut, og fordi prosjektet er blitt mer kostnadskrevende på grunn av ytre omstendigheter. Det er det flertallet – i hvert fall flertallet i komiteen – ønsker å ta konsekvensen av. Så er det interessant at statsråd Nygård overhodet ikke nevner det andre vedtakspunktet som Høyre foreslår, nemlig at regjeringen skal gå i dialog med lokale myndigheter for å innføre et passeringstak på strekningen E6 Ulsberg–Melhus. Det vil hjelpe dem som bor i Melhus, som i dag blir møtt av en bombarriere som de må ut og inn av hele tiden når de skal gjøre lokale ærend. Det kunne vært interessant å høre om statsråden mener at det også er uansvarlig å diskutere med lokale myndigheter og med sin egen arbeiderpartiordfører i Melhus om det går an å finne løsninger på dette. Vi vet at E6 er Norges hovedvei nummer én fra nord til sør. Det kommer til å gå stor trafikk der. Antakelig vil mye av disse problemene gå over når prosjektet står ferdig og man får den nødvendige trafikken på strekningen. Det viser seg veldig ofte at antall bompasseringer blir høyere enn Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet har fastsatt, så jeg tror ikke nødvendigvis nedbetalingstiden blir så lang, men belastningen vil bli mindre, særlig for dem som bor i Melhus. Statsråden bør iallfall ta ad notam forslag nr. 3, nemlig om å gå i dialog for å redusere eller få et passeringstak i området.

Realismen er jo avhengig av bevilgningene. Man sultefôrer Nye veier, lar dem få omtrent de samme bevilgningene og sier at det er kompensert for lønns- og prisstigning. Ja, en generell lønns- og prisstigning, men vi vet at den forrige NTP-en egentlig var 18–20 pst. mindre verdt enn den som var forut for den, fordi det hadde vært en betydelig kraftigere prisstigning i anleggssektoren enn det har vært. I disse dager har vi debatten om drivstoffpriser og at anleggsnæringen nå står i knestående, så jeg kjøper ikke den framstillingen. Jeg mener at regjeringen har latt Nye veier gå for lut og kaldt vann, uten gi de løftene som hadde vært nødvendig for å kunne ha en sammenhengende utbygging på E6.

Statsråden framstiller Nye veier-modellen på en korrekt måte, etter min mening, men det er én faktor han ikke legger inn. Det at Nye veiers finansiering er avhengig av vedtak i statsbudsjettet, og i statsbudsjettet har ikke Nye veier vært prioritert av regjeringen. Det har vært en kraftig kostnadsøkning siden 2018–2019, da dette vedtaket ble fattet. Først var det pandemi, så kom krigen i Ukraina, så har Nye veier ferdigstilt noen prosjekter uten å ha blitt kompensert for drift- og vedlikeholdskostnader. Budsjettene har stått stille. Det gjør at den utbyggingen som skulle gå sømløst fra Berkåk til Trondheim, har stoppet opp eller går sakte. Det er fint å snakke om modenhet, men det er kanskje mangel på bevilgninger.

Vi har nå en situasjon der innbyggerne i Melhus har en veldig høy bompengebelastning, og der utbyggingen av E6 dessverre har gått saktere enn forventet. Det er en utfordring, for da blir belastningen ekstra stor for dem som bor i Melhus. Vi er åpne for å foreslå – og jeg fremmer våre forslag – forlenget nedbetalingstid og at regjeringen går i dialog med fylkeskommunen og andre lokale myndigheter for å finne ut av dette. Det er forbausende hvor lite proaktiv regjeringen er når denne typen saker kommer. Det er ikke noen tvil lokalt, også i fylkeskommunen – som jo er bompengegarantisten, som Jone Blikra korrekt påpeker. Det er et sånt system vi har laget oss: Når staten skal bygge en vei, en riksvei, så er det fylkeskommunen som skal garantere. Det er en merksnodighet som har ligget i systemet i alle år, og sånn er det. Når også lokale myndigheter ser at her må en gjøre noe, regner jeg med at statsrådens departement vil gå i dialog med fylkeskommunen og komme tilbake til Stortinget med et revidert opplegg. Vi fremmer våre forslag, og jeg er glad for den subsidiære støtten som FrP varslet til våre forslag.

Jeg vil komme med en liten justering av innledningen i forslag nr. 23, for vi må gjenta det som står i §1, nemlig: «Fra 1. april, eller dersom strengt nødvendig fra den tid regjeringen bestemmer, men ikke senere enn 1. mai, til 1. september 2026». Dette må også stå i innledningen i forslaget, altså: «I stortingsvedtak om veibruksavgift på drivstoff for 2026 gjøres følgende endringer fra 1. april, eller dersom strengt nødvendig fra den tid regjeringen bestemmer, men ikke senere enn 1. mai, til 1. september 2026:» Da er en gjort oppmerksom på det. Når det gjelder de øvrige forslagene, har vi redegjort for det. Jeg vil bare presisere at vi vil støtte Senterpartiets forslag, bortsett fra forslag nr. 13, som går på dette med kontrakter. Jeg pekte på at regjeringen egentlig har gitt beskjed om at en skal ta hensyn til den type endringer i kontrakter som inngås. Det regner jeg med at regjeringen vil følge opp. Det har vært en fin debatt. Jeg synes Stortinget viser godt engasjement nå rett før påske og bidrar til at det blir en hyggeligere påske, både for næringsliv og for folk flest. Så takk for debatten.

Flere talere fra Arbeiderpartiet påpeker og mener at Høyre gjør oppsiktsvekkende grep, og at vi nå har blitt uansvarlige. Det som er oppsiktsvekkende – med bakgrunn med 8 år som parlamentarisk leder i et ganske broket landskap – er at Arbeiderpartiet totalt mangler styring på Stortinget. De har fullstendig mangel på styring på sine budsjettpartnere. Det er det som er oppsiktsvekkende i dag. Det er ikke at Stortinget gjør det som regjeringen burde ha gjort, nemlig å gå inn på drivstoffavgiftene. Finansministeren vil få en inndekningsutfordring i revidert budsjett, men vi kan jo se litt positivt på det: Da blir det mindre penger igjen til å flytte på for de partiene som skal forhandle den avtalen. Da har vi sagt fra Stortingets side hvordan vi skal innrette revidert budsjett. Det vi nå ser, er dramatisk. Vi kommer til å støtte flere av Senterpartiets forslag fordi de også går direkte på næringslivet. Det betyr at vi vil redusere utgiftene for både familier som har bil, og familier som kjøper varer og tjenester. Prisene vil ikke øke så mye som de hadde måttet gjøre dersom det ikke var noen kompensasjon for anleggsdiesel, autodiesel osv. Dette er en vinn-vinn-situasjon. Når regjeringen og Arbeiderpartiet i dag snakker om fare for renteheving, når renten har blitt varslet økt to ganger i år, må en jo lytte, for her er det eksperter som uttaler seg – som i valgkampen brukte millioner på annonsekampanjer der de lovet at renten skulle gå ned, uten etterpå kunne si at det egentlig ikke var det de mente. Det sto på trikken: Renten skal gå ned med Jonas og Jens. Nå går den opp, og det skyldes ikke at Stortinget i dag vil gjøre livet litt lettere for dem som har bil, og litt lettere for næringslivet som skal drive anleggsvirksomhet. Jeg tror Arbeiderpartiet må tenke litt på at det er en bitte liten mindretallsregjering i et stort storting, og ikke opptre som om de var et 40-prosentparti. De må vise at de faktisk tar Stortinget på alvor. Jeg vil poengtere noe. Det er et godt forslag fra Senterpartiet som viser til kontraktsinngåelser og kompensasjon, men statsråd Vestre, når han var næringsminister, har sagt at regjeringen ber om at kontraktsinngåelser i det offentlige blir ivaretatt, sånn at en får balanserte kontrakter. Det forholder vi oss til.

Saksordføreren som valgte å ikke holde noe innlegg i starten, men i stedet kom med en belæring etter at statsråden hadde gitt betryggende svar, var veldig opptatt av rolleforståelse i Stortinget. Jeg har sittet på Stortinget ganske lenge, og jeg har sittet i posisjon, og jeg har sittet i opposisjon. Når jeg har sittet i opposisjon tar jeg opp ting som fagmiljøer og andre er opptatt av. Det er en grunn til at NHO Luftfart, Norsk Luftambulanse og andre faktisk var enig i det forslaget som nå flertallet står bak. Hvis en skulle dra representanten Blikras innlegg ut i det absurde, eller nesten som han la det fram, hadde vi ikke trengt politikere til å stå på denne talerstolen, for da hadde det gått fint med fagfolk som hadde ordnet det. Jamfør forrige sak om Bane NOR og andre ting går det jo veldig bra uten politisk oversyn over det som skjer. Jeg mener at representanten Blikra, som foreløpig bare har hatt gleden av å sitte i posisjon, kanskje burde tenke seg litt om når han raljerer over opposisjonen i Stortinget, som tar opp viktige saker på vegne av befolkningen i Finnmark, på vegne av dem som er ute og flyr, på vegne av NHO Luftfart, Norsk Luftambulanse og andre. Jeg vil egentlig helst slippe å høre den type belæring fra en representant når han ikke har noe annet å fare med enn at han skal hovere over mangelen på kunnskap hos en opposisjon, som faktisk prøver å gjøre en jobb på vegne av demokratiet.

Bare kort når det gjelder revidert: Hvordan statsråden velger å svare der, det får han komme tilbake til. Så lenge vi vet at de bakkebaserte systemene består, tror jeg det viktigste er oppnådd foreløpig.

Representanten Larsen fra Vestfold, som har utformet dette forslaget, er dessverre ikke til stede i dag. Han kunne nok svart på alle detaljer rundt teknikken. Det er viktig for Høyre å understreke at vi ikke har tenkt å si at satellittbaserte systemer skal vike for de gamle, tradisjonelle bakkesystemene. Jeg er egentlig betrygget av det statsråden sier, at Luftfartstilsynet har gitt beskjed om å avvente videre dekommisjonering, som det så fint sies, altså å ta vekk de gamle, bakkebaserte systemene. Jeg tror vel også at kombinasjonen av GPS, Galileo og andre ting blir vurdert, og jeg har tillit til at det blir gjort på en god måte. Så det var bare for å forsikre om at hvis en skal komme tilbake i revidert, som vedtaket sier, er det et betryggende svar statsråden gir nå om at dagens system blir videreført inntil noe nytt er på plass.

Det er en veldig alvorlig situasjon vi opplever nå, særlig i Finnmark, der sårbarheten rundt navigasjon har fått økt oppmerksomhet, og særlig etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina i 2022. Særlig i Nord-Norge har en vært mye utsatt for GNSS-jamming, men hele landet kan være sårbart for ulike typer forstyrrelser. Det er store fordeler med satellittbasert navigasjon, men det kan likevel oppstå vesentlige sårbarheter. I forbindelse med denne saken har NHO Luftfart gitt et godt høringssvar, der de skriver at «satellittbaserte innflyginger til Mehamn, Båtsfjord, Berlevåg, Vardø, Vadsø og Kirkenes pr. nå ikke kan gjennomføres. I stedet, må det gjennomføres bakkebaserte innflyginger til de aktuelle flyplassene – noe som gir et lavere sikkerhetsnivå enn ved satellittbaserte innflyginger. NHO Luftfart og flyselskapene forventer at denne situasjonen vil være vedvarende i lang tid og det tilbys i dag ingen teknologiske løsninger som kan løse disse sikkerhetskritiske utfordringene. De utfordringene som nå oppleves i Øst-Finnmark vil være enda mer krevende å håndtere flyoperativt dersom dette oppstår ved øvrige flyplasser i Norge. Bakgrunnen for dette er at fjellterrenget langs kysten er mer utfordrende enn det flate terrenget i Øst-Finnmark ved bruk av bakkebasert navigasjonsutstyr». Dette er en veldig bekymringsfull utvikling. Vi i Høyre er enig med NHO Luftfart i dette. Vi ser også at Norsk Luftambulanse har gitt sin støtte til våre forslag i denne saken. Luftfarten har en helt avgjørende rolle for å knytte Norge sammen. Et trygt og forutsigbart flytilbud har avgjørende betydning for norsk samferdsel. Den sivile luftfarten med både person- og ambulansetrafikk er helt avhengig av stabile og forutsigbare navigasjonssystemer. Derfor er det viktig å ha ulike beredskapsløsninger for å kunne opprettholde sikkerhet og forutsigbarhet i luftfarten. Jeg vil ta opp forslaget Høyre er med på. I merknadene i innstillingen går det veldig tydelig fram at det er tre partier som står bak det forslaget, nemlig MDG, Senterpartiet og Høyre, men under forslag fra mindretall i innstillingen står det omtalt som et forslag fra bare Høyre. Det er åpenbart en inkurie som må rettes opp til vi skal votere over dette.

Jeg blir litt forvirret – det er mulig det er litt sent på kvelden. Bane NOR legger altså fram en punktlighetsstatistikk for januar og februar som viser en klar nedgang i punktligheten. De innrømmer selv at ikke én dag i januar var punktlighetsmålet nådd. Men samtidig sier Arbeiderpartiet her nå, sist ved Anniken Refseth, at punktligheten har gått opp, og det skyldes at en har kuttet tilbudet på Svingen og Steinberg. Det er imidlertid ikke så lenge siden det tilbudet ble devaluert, holdt jeg på å si, eller nedgradert, og vi har hatt to måneder nå i 2026, og da har punktligheten gått ned! Så hvor er disse tallene fra? Er det egne tall Arbeiderpartiet har fått utarbeidet på Youngstorget, eller er det Bane NORs statistikk det vises til? Jeg har ikke sett den statistikken, og jeg ser veldig mye fra Bane NOR, bl.a. den fine pressemeldingen som kom, og som ble fjernet igjen, om alle prosjektene som skulle utsettes. Den politiske styringsdialogen er jeg veldig interessert i. Visste statsråd Nygård at Svingen og Steinberg skulle få redusert antall togstopp, eller ble det også vedtatt av kommunikasjonsavdelingen i Bane NOR sammen med noen ruteplanleggere? Hvilken informasjon tilfløt Stortinget om reduksjonen i rutestopp? Kommunene visste åpenbart ingenting. Når fikk kommunene beskjed om at antall utbyggingsprosjekter som var vedtatt av Stortinget, skulle reduseres eller stoppes? Det fikk i hvert fall ikke Stortinget vite noe om, og åpenbart heller ikke statsråden. Så hva er styringsdialogen her? Hvordan skjer dette? Er det sånn at vi i Stortinget – som i gamle dager, da vi vedtok alle lensmannskontorer her i salen – må vedta hvilke stasjoner det fortsatt skal gå tog til? Eller er det opp til Bane NOR å gjøre det, for å få punktligheten opp i en eller annen ukjent statistikk som ingen av oss har sett? Her er det noe som ikke stemmer. Vi ønsker alle et best mulig togtilbud til pendlerne rundt Oslo, men da må vi også vite hvordan dette foregår. Hvem er det som egentlig bestemmer dette? Er det Arbeiderpartiet på Youngstorget, er det Bane NOR, eller er det samferdselsministeren som egentlig har ansvaret?

Jeg går ut fra at Bane NOR ikke gjorde dette for å plage ordføreren eller andre. De gjorde det fordi de skjønte at kassen ikke strakk til. Det var for lite penger til de prosjektene vi har vedtatt her i salen, og da er det tilbake til statsråden: Vil statsråden komme tilbake til Stortinget med en revidert plan for utbyggingsprosjekter der kostnadene står i forhold til det som er i kassen til Bane NOR, eller gjør Bane NOR en slett jobb med de prosjektene vi har vedtatt? Det skulle strekke til, de prosjektene vi nå har inne i statsbudsjettet, skal jo finansieres, så hvordan har statsråden tenkt å håndtere dette videre? Vi kan ha det litt morsomt på en sen kveld og snakke om dette, men det alvorlige er at det åpenbart er mangel på styring og dialog mot kommunene, men ikke minst mellom departementet og Bane NOR.

Nå har vi hatt en runde om Steinberg stasjon, nå har vi en runde om Svingen stasjon, og ifølge statsråden går det mye bedre etter at en fikk redusert antall stopp der. Det var litt pussig at Bane NOR nettopp la fram punktlighetsrapporten, som viste at i det i januar ikke var én dag at punktlighetsmålet ble nådd. I januar–februar var snittet på 76 pst. Hvordan hadde det vært hvis Svingen og Steinberg fortsatt hadde hatt sine stopp, hadde vi vært nede på null, liksom? Altså – jeg tror ikke de har så mye å si. Det som er diskusjonen her, er hvordan statsrådens dialog med Bane NOR er. En rekke Høyre-ordførere på det sentrale Østlandet fikk telefon – noen rakk å ta den, andre rakk ikke å ta den – om at «nå blir prosjektet i din by utsatt». Pressemeldingen som nå er trukket tilbake, har vi naturligvis fått skrevet ut. Er det slik at Bane NOR har fulgt opp vedtaket Stortinget gjorde om bedre dialog med kommunene, ved å ringe ordførerne – men de glemte å ringe samferdselsministeren?

Representanten Hoksrud mente at Senterpartiet hadde funnet på noe, men jeg må si at jeg synes de har funnet på ganske brukbare forslag, så vi kommer til å støtte dem. Motytelsen er å få støtte til vårt forslag – men vi får se på det. Rv. 7 er en av hovedveisambandene mellom Østlandet og Vestlandet, og det ble jo pekt ut til å være et hovedsamband for persontrafikk og reiseliv. Det er mange partier som har hatt omsut for rv. 7 og veien over vidda. Så er det noen som er veldig opptatt av å skape denne krigen mellom ulike øst–vest-samband, og det er jeg veldig imot. E134 har jeg et nært forhold til. Den går i tunnel under huset mitt. Den slutter nå i Akershus, men den sluttet tidligere ved motorveibrua i Drammen, og den begynner i Haugesund. Det er et viktig samband. Høyre har støttet alle forslag om utbedring av E134, men vi synes det har vært litt puslete behandling av rv. 7. Nå er Vegpakke Hallingdal i gang. En har forlenget bompengeinnkrevingen for strekningen Sokna–Ørgenvika. Det er litt dårlig med statlige bidrag der, men det vil vel komme etter hvert, kanskje. Hovedpoenget nå er villreinen på Hardangervidda og en tunnel under Dyranut. Villreinen i Nordfjella, Ålingsfjella og andre fine plasser ble dessverre rammet av skrantesyke og har blitt skutt ned, altså avlivet, rett og slett. Sånn sett fungerer rv. 7 som en barriere som har vært nødvendig, men når vi nå ønsker å få i gang et reguleringsplanarbeid, som jeg vet at nabokommunene rundt vidda kan være villig til å bidra til å betale for, mener jeg at det ikke går på tvers av Nasjonal transportplan. I forbindelse med Nasjonal transportplan har både Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Venstre vært med på merknader som peker på nettopp det med villreinen, og at det er viktig å finne løsninger for det, med miljøtunneler. Det er riktignok ikke vedtak, men det er ganske klare merknader. Så jeg håper at det nå er mulig å få til en slik utredning og begynne planarbeidet. Vi vet at innen det planarbeidet er fullført og veien er bygd, bør villreinstammen være friskmeldt. Vi kan da få en bedre utveksling av gener mellom nord og sør på vidda. Jeg vil avslutte med å si at Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, lagde Hurdalsplattformen Det er ikke alt der som jeg enig i, men det var i hvert fall ett veldig godt punkt: «Regjeringen vil prioritere opprusting av de gjennomgående stamveiene nord–sør og øst–vest høyt.» Da gjenstår det litt når det gjelder «øst–vest».

I Bane NOR har de ansvar for å tildele infrastrukturkapasitet på det norske jernbanenettet. Dette følger av jernbaneforskriften. Det er litt vanskelig for oss her på Stortinget å overprøve rutemønsteret på de enkelte stasjonene. Det har vært og er et voldsomt engasjement hos dem som bor i Steinberg, mellom Mjøndalen og Hokksund, for å opprettholde stoppmønsteret. Det skjønner jeg, jeg skjønner det veldig godt. Det som er kritikkverdig, er at det overhodet ikke har vært noen form for dialog med verken kommune, fylke eller beboere. Det er her jeg mener at Stortinget må si tydelig fra – og det gjør også flertallet – om at en må ha en dialog på et helt annet nivå. I Nedre Buskerud er mange av oss kjent med at en baler litt med denne Buskerudbyen og Buskerudbypakken. En av grunnene til at dette er vanskelig, er at jernbanen ikke oppleves som en aktør som deltar i det arbeidet for å bedre kollektivtilgangen for Buskeruds befolkning. Jernbanen kjører inn tusenvis av pendlere mellom Drammen og Oslo eller mellom Kongsberg og Oslo, men utallige forsøk på å få Bane NOR i tale for at de blir en aktiv del av det arbeidet, viser seg vanskelig. Det synes så godt når vi nå – staten, Stortinget – har bevilget, bygd og åpnet et nytt sjukehus i Drammen, til 18 mrd. kr. Det har vært kjent i mange år at det skulle åpne, og når det åpner, er det to tog som stopper på Brakerøya stasjon. De starter på Drammen stasjon, som ligger et par kilometer unna. Ingen andre tog fra Buskerud – om det er Bergensbanen, om det er Kongsberg–Eidsvoll, Sørlandsbanen, Vestfoldbanen eller andre – stopper på Brakerøya stasjon. Det kunne ha gått av og på tusenvis av passasjerer der hver dag. Det er mange tusen ansatte på det sjukehuset, det er mange pasienter som skal inn og ut. Dette er dårlig samfunnsplanlegging. I stad snakket vi om droner og silotenking. Her er det også silotenking. Det er dårlig samfunnsplanlegging. Staten bevilger 18 mrd. kr til et sjukehus, men toget stopper ikke der – på tross av at stasjonen er bygd for at en skal kunne gå tørrskodd inn på sjukehuset. Både Steinberg og Brakerøya fortjener en bedre behandling, og da må det være dialog med lokalsamfunnet.

Dette illustrerer veldig godt eksempelet mitt. I går sto forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik her og sa at dette ikke var hans ansvar, det var justisministerens og samferdselsministerens ansvar. Hvordan de har tenkt å innrette sikkerheten på norske flyplasser, kunne ikke han svare på; han kunne svare når det gjelder de flyplassene Forsvaret har ansvar for. Det viser jo at når vi nå står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, samordner ikke regjeringen arbeidet sitt. Man sier: Dette er ikke mitt ansvar, det er andre statsråders ansvar.

Ja, det er jeg 100 pst. enig i. Spørsmålet var – hvis statsråden hever seg litt opp av siloen: Er det slik å forstå at vi skal late som at Tromsø lufthavn, Flesland, Sola og Gardermoen skal holde på som før, og at det skal være sivil luftfart som er førende for hva slags deteksjonssystemer vi har, hva slags mottiltak vi har, dersom det oppstår hybride trusler gjennom fiendtlige aktørers mer eller mindre åpne eller skjulte angrep på Norge? Ser statsråden at vi er i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, og at det kanskje er på tide å tenke litt nytt når det gjelder luftfartslovgivning og hvordan norske lufthavner er utstyrt?

Statsråden redegjør for så vidt godt for både dagens lovmessige tilstand og behovet for å detektere droner av flysikkerhetshensyn. Det jeg savner, er den litt mer brede vurderingen av noe som statsråden sier at de kanskje skal se på, nemlig hva som er forskjellen på «safety» og «security» knyttet til flyplasser. Forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik var her i går og svarte i den muntlige spørretimen. Da var han veldig stolt av det systemet som var på Ørland, som kunne gjøre mer enn å detektere droner, for å si det sånn – og der vet vi at det er F-35-fly. Det samme er det på Evenes. Spørsmålet til statsråden er: Synes statsråden at det i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, ville være naturlig å se på de store flyplassene i Norge, muligens et strategisk utvalg, for å ha et sikrere system mot hybride trusler?

Det er alvor nå. Naivitetens tid må være forbi. I går var forsvarsministeren i den muntlige spørretimen og ble stilt spørsmål om dronedetektering. Han viste til sektoransvaret og pekte på justisministeren og samferdselsministeren når det gjaldt dronedeteksjon på sivile lufthavner. Samtidig har vi Totalberedskapsåret, og totalforsvaret står i fokus. Da kan vi ikke ha en statsråd som viser til Avinors selskapsform og organisering når han blir utfordret på sikkerheten ved våre lufthavner. Forsvarsministeren skilte også mellom «safety» og «security», i mangel på noen gode norske ord, og sa at det på Avinors flyplasser er «safety» som skal ivaretas. Dette er vi i Høyre uenige i. Det er klart en skal ivareta «safety», men mener vi virkelig at de store norske lufthavnene ikke er en viktig del av vår kritiske infrastruktur? Både «safety» – flysikkerhet – og «security» – sikkerhet mot hybride trusler – må ivaretas. På NATO-toppmøtet i Haag vedtok NATO 5-prosentmålet – 3,5 pst. til forsvar og 1,5 pst. til infrastruktur. Høyre mener at dronedeteksjon og sikkerhet ved norske flyplasser må inngå i dette. Kostnadene ved sikre dronedeteksjonssystem og annen nødvendig infrastruktur må ikke betales av flypassasjerer og flyselskap. Dette er en viktig del av nasjonens sikkerhet. Vi ser med bekymring på den økte aktiviteten av droner i norsk luftrom. Den uønskede droneaktiviteten har økt i styrke. Slike hendelser kan være svært alvorlige. Som vi vet, har det vært flere hendelser med uønsket droneaktivitet ved mange europeiske lufthavner, også i Norge. Dette handler ikke bare om det aktuelle systemet som er installert, men det handler om at vi skal være føre var, at vi faktisk må ta på alvor at vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, at vi er i en situasjon med hybride trusler. Forsvarsmannen Tormod Heier sa i går at vi har rustet oss for feil krig. Vel, jeg er ikke enig i det, men han peker på en viktig ting, nemlig at det er hybride trusler som virkelig er det utfordrende for Norge. Derfor er jeg glad for at det er et flertall som ønsker at vi skal ha sikrere dronedeteksjonssystem, og at vi sørger for at norske flyplasser faktisk blir sett på som en del av den kritiske infrastrukturen vi må verne i tilfelle krise eller krig.

Bare for å avslutte der Bård Hoksrud egentlig begynte, så er det jo denne avveiningen av hvilke – jeg holdt på å si – energikilder vi skal bruke i samferdsel. Jeg ser vel ikke for meg elektriske tanks med det første, kanskje heller ikke så mange brøytebiler på Hardangervidda som går på strøm, men det er et faktum at Norge er en vannkraftnasjon. Vi har strøm og kraftverk overalt, så jeg tenker at sårbarheten vel egentlig er større knyttet til oljeraffineri – det ene vi har. Det er altså der vi får bensin og diesel fra. Hvordan er beredskapen knyttet til det? Jeg er ganske overbevist om at vi skal få strømmen fram. Det kan bli avbrudd, men det er massevis å hente, mange ulike kraftverk, mange kraftkilder. Hvordan er kapasiteten vår når det gjelder nettopp de fossile drivstoffene?

Statsråden var litt inne på det selv, at når en skal ha høy beredskap og potensiell fare truer, er det viktig at en har rask erstatning av forbindelser som blir brutt. Vi har jo hatt noen eksempler, uten at det har vært verken krise eller krig. Det gikk et år før Randklev bru, som datt ned, var på plass igjen. På hvilken måte skal vi styrke beredskapen for raskere erstatningsløsninger og bedre redundans? Jeg føler at vi er i en situasjon der alt behandles som om det skulle være et nytt byggeprosjekt. Det tar lang tid, det er anbudsutlysninger, det er liksom den standardprosedyren. Hva gjør statsråden for å få raskere erstatningsløsninger når en bro raser sammen, når et ras går? Nord- og Sør-Norge er ofte isolert fordi det ikke fungerer med vei- og jernbaneforbindelser.

Jeg tror det er bedre at Forsvaret forteller oss det enn at alle lobbyistene forteller oss hva som er beredskap, for det er alt, og da blir det litt vanskelig å sortere. Da er det viktig at vi har noe å gå etter. På den tiden NTP ble vedtatt, kom Sverige og Finland inn i NATO. Statsråden var litt inne på det, at vi har noen hovedforbindelser øst–vest, men vi har også noen havner i Norge som er avgjørende for å få materiell både inn og ut, enten det skulle være til Sverige og Finland eller fra Göteborg til Oslo, osv. Juvelen i kronen her, holdt jeg på å si, er malmbanen, eller Ofotbanen. Der er det mange forslag, og svenskene er veldig ivrige etter å oppruste den. Det går imidlertid veldig smått her hjemme – det er vel diskusjoner om et nytt krysningsspor. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å styrke kapasiteten på den helt avgjørende banestrekningen mellom Narvik og Kiruna?

Jeg har forståelse for at mye av det som vi nå skal gjøre på dette området, ikke nødvendigvis skal være offentlig. Når vi snakker om beredskap for krise og krig, er det et planverk og et rammeverk som ikke nødvendigvis skal diskuteres sånn at våre potensielle fiender ser hva vi har tenkt å gjøre. Men statsråden sa det selv: Det er et rammeverk som det jobbes med. Det er litt fragmentert, det er litt uklart. Burde ikke Stortinget kunne få orientering om det som planlegges, gjerne på en annen hensiktsmessig måte enn i åpen sal? Burde ikke Stortinget kunne ha en mer prinsipiell debatt om de rammene og de endringene vi nå gjør, jf. debatten mellom Hoksrud og statsråden om elektrisitet versus fossilt? Vi har vel ett oljeraffineri i Norge og ganske mange hundre kraftverk. Burde vi ikke få en litt bredere debatt om dette?

Etter at NATO vedtok dette målet, har enkelte land svingt seg rundt. I Tyskland har de satt av 500 mrd. euro de kommende årene til transporttiltak for å styrke beredskapen. I Norge, som i resten av Europa, har vi dessverre hatt en veldig kraftig prisvekst de siste årene, som har ført til at vi egentlig har mindre disponibelt til samferdsel. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er på over 100 mrd. kr. Hundrevis av tunneler er ikke godkjent, mange bruer er i dårlig forfatning, og det mangler vintersikre forbindelser både øst–vest og nord–sør. Havner og flyplasser har også et åpenbart oppgraderingsbehov. Mitt spørsmål til statsråden nå er: Vil denne 1,5-prosentandelen til infrastruktur komme i tillegg til dagens investeringer gjennom NTP, eller har regjeringen tenkt å fortsette den betydelige nedprioriteringen av samferdsel og infrastruktur?

Mitt spørsmål går til samferdselsministeren. Nå har vi hatt en lang runde om beredskap for vinterdrift. Det har vært kaldt ute, og snøen har kommet. Men det blåser en kald vind over Europa hele året, så jeg vil også snakke om beredskap, men mer relatert til den urolige verden vi lever i. På NATO-toppmøtet i Haag vedtok medlemslandene å øke bevilgningen til forsvar til minst 3,5 pst. av BNP, og i tillegg sette av 1,5 pst. til infrastrukturtiltak for å styrke beredskapen – eller som regjeringen skrev i sin pressemelding: «1,5 skal gå til formål som understøtter den militære evnen og motstandskraften.» Som samferdselspolitikere møter vi mange som ønsker seg mer til fylkesveier, ferjer, broer, nye riksveiprosjekt, jernbaneutbyggingen, bedre havner, kollektivtrafikk osv. Felles for alle vi møter, er at de sier: Dette er viktig for beredskapen. Ja, det er kanskje det, men alt kan ikke være like viktig. I NTP-en som vi vedtok for to år siden, var det en del henvisninger til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som følge av Russlands brutale overgrep mot Ukraina. Det er også henvisninger til behovet for samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Mye har skjedd på to år, dessverre ikke i positiv retning. I NTP-en står det: «Med utvidelsen av NATO i Norden vil forsvarsplaner revideres.» Det står videre at vi må ha et bedre samarbeid. Det er mulig at dette arbeidet er godt i gang, men her i Stortinget har vi ikke sett snurten av dette arbeidet. Når vil Stortinget bli involvert i det viktige arbeidet med å utmeisle prinsipper for en styrket transportberedskap?

Jeg pendler daglig fra Drammen, både med bil og tog. Det er kapasitet, men det er ofte fullt, særlig når det er halve togsett, og da er det helt håpløst. Dette er jo historien om å kaste barnet ut med badevannet. Flytoget ble opprettet med en egen Gardermoen-tunnel, Romeriksporten, for å få passasjerene opp til Gardermoen. Flytoget gjorde selv, før de ble underlagt Vy, undersøkelser som viste at halvannen million passasjerer ville velge bil istedenfor tog dersom flytogtilbudet ble borte. Anerkjenner statsråden at det er litt forskjell på å gå inn på et tog som du vet skal til én destinasjon – og du har med deg unger og kofferter og andre ting – kontra det å sitte på et pendlertog der det går folk ut og inn hele tiden, og der du kanskje er litt redd for bagasjen din, f.eks.? Statsråden sa jo at alle skulle ta toget fortsatt. Hvor har han det fra? Har han undersøkelser som viste noe annet enn det Flytogets undersøkelser viste?

Statsråden og jeg har jo hatt noen runder om Flytoget de siste årene. Det er en påstand om at mange av flytogene kjører med få passasjerer, og det ble også sagt i noen av innleggene her. Flytoget har akkurat samme fyllingsgrad som regiontogene, ca. 25–26 pst., men det er fordi det ikke er så mange som tar toget til Gardermoen kl. 11 og 12 på formiddagen, for da går det ikke noe særlig fly. Dersom Nygårds ambisjoner om en gyllen framtid for jernbanen i Norge slår til – når vi endelig får på plass de togene som allerede er forsinket, de nye lokaltogsettene – så er vi jo glad for det alle sammen. Men er det ikke et problem at 3 287 avganger mellom 1. juni og 15. september i fjor var enkle togsett og ikke doble togsett? Ville ikke det gitt større kapasitet?

Jeg er glad for at det blir en god debatt om Høyres Dokument 8-forslag om Flytoget. Jeg har egentlig et manus, men etter å ha hørt Arbeiderpartiets innlegg, tenker jeg at litt historieoppfriskning kan være greit. Da Gardermoen ble vedtatt etter mye strid her i Stortinget, og jeg var selv til stede. Det var før jeg kom inn som representant, men jeg var leder av Buskerud Høyre. En av hovedforutsetningene var at en skulle ha et kollektivtilbud til Gardermoen fordi det lå så langt unna Oslo, som var raskt, effektivt, og som tok en stor andel av flypassasjerene på tog. Det ble en kjempesuksess, bortsett fra at det var noen lekkasjer i Puttjern, som gjorde at Stortinget måtte ettergi 7 mrd. kr i utbygging av Gardermobanen. Romeriksporten ble bygd for Flytoget. Nå har vi kommet i den situasjonen at Arbeiderpartiet, som før beskyldte Høyre for å skulle selge arvesølvet da vi åpnet for å delprivatisere Flytoget, altså gjør Flytoget om til gråstein – fra arvesølv til gråstein. Flytoget er nå blitt en del av Vy. Argumentet er at det er så mange som skal ta toget, så de kan ikke få plass. Ja, hva er det som er problemet? Det vet alle som sitter i denne komiteen. Problemet er at Vys togsett har hatt halvert kapasitet i store deler av fjoråret og året før. Det er mangel på vedlikehold, det er signalfeil og det er andre ting. Alt blir brukt for ideologisk å kjøre Flytoget inn under Vy-hatten. Jeg er skuffet over at ikke flere partier ser hva som nå er i ferd med å skje. Kjell Opseth, legendarisk samferdselsminister, sa: Flytoget må være et selvstendig selskap og ikke bli en del av NSB-systemet. Da sørger vi for effektivitet og konkurranse. Nå legger Arbeiderpartiet opp til det stikk motsatte. Jeg er skuffet over at Senterpartiet, som burde være opptatt av distriktspolitikk, ikke ser at dette flytogtilbudet er det distriktsfolk som kommer til Oslo, benytter seg av når de kommer til Gardermoen. De kjenner Flytoget, de kjenner ikke pendlerrutene til Vy. Jeg håper virkelig at siste ord ikke er sagt om Flytoget. Det er et fantastisk tilbud. Det er Norges mest populære merkevare, og det er nå i ferd med å bli en del av et litt grått og lite operativt Vy-system. – Jeg tar opp Høyres forslag og forslaget vi har sammen med Rødt.

Det var den ellers sindige representanten Tom Einar Karlsen fra Troms som fikk meg til å be om ordet igjen. Det gir meg også en god anledning til å snakke litt mer om Høyres prioriteringer. Han brukte altså innlegget sitt på å gå til angrep på Høyre og Fremskrittspartiet og egentlig på innbyggerne i Vestfold og Telemark, fordi vi har prioritert Stokke–Sandefjord i vår tilleggspakke til NTP. Så kommer han med en helt urimelig påstand om at Høyre og Fremskrittspartiet nå prioriterer Ofotbanen, mens vi ikke gjorde det i NTP-en. Jeg vil minne om at det ikke bare var Høyre og Fremskrittspartiet som sto bak den tilleggspakken til NTP som kom – det var Rødt, det var SV, det var Kristelig Folkeparti, og det var Venstre. Arbeiderpartiet ble sittende på gangen. Så er altså kritikken at vi følger opp med bevilgninger – når Arbeiderpartiet ikke har løftet en finger. Det er vel dagens mest overdimensjonerte innlegg i forhold til hva som faktisk er realitetene. Arbeiderpartiet snakker om beredskap, snakker om en plan for Norge, men de løfter ikke en finger for Ofotbanen, som kanskje er det viktigste beredskapstiltaket vi har. Så skal Høyre og Fremskrittspartiet få kjeft fordi vi har satt av penger til det i vårt alternativ. Nei, det finner jeg meg ikke i. Høyre har fulgt opp sin alternative NTP. Vi har satt av 200 mill. kr til å gå videre med kjøp av eiendommer og ferdigplanlegging av Ringeriksbanen, som egentlig er klar. I går var statsråden og åpnet E16 under Sollihøgda, som jo er veldig flott, men som ender i ingenting – den ender i dagens vei. Statsråden har ikke tenkt å løfte en finger, for han er mest opptatt av det som skjer i Østfold. Han har ikke tenkt å løfte en finger. Jeg unner Østfold alt godt. I motsetning til representanten Karlsen ønsker jeg ikke å sette landsdeler opp mot hverandre, men her er det altså et prosjekt som kan knytte øst og vest sammen, som har vært planlagt i 30 år, i 40 år, i 100 år, og som er gryteklart. Ja, det er dyrt. Problemet er bare at denne regjeringen ikke har tenkt å prioritere samferdsel. Bevilgningene går ned. De står stille, men i realiteten går de ned fordi anlegget har blitt dyrere. Hvis vi skal få et løft for samferdsel i dette landet, trenger vi faktisk å skynde oss fram til neste valg og få en ny regjering.

Jeg kan jo begynne med Oslofjordtunnelen. Jeg har ikke sett noen spader i jorda der ennå. Vi har fattet vedtak og bevilget, det er riktig, men det skjer lite. Så et spørsmål knyttet til forslag XXI, som statsråden sikkert har oversikt over: «Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementets fullmakt til å pådra forpliktelser for senere budsjettår for trinn 2 av nytt signalsystem på jernbanen, ERTMS-prosjektet, forlenges ut 2026.» I hvor mange år framover vil vi få en bønn om forlengelse av denne fullmakten – hvis statsråden skjønner spørsmålet? Dette har blitt utsatt og utsatt. Vi vet at ERMTS, som omtrent er den største investeringen i Fastlands-Norge, nå er i gang på Gjøvikbanen. Hvorfor skjer det ikke noe i resten av landet, slik at vi kan få slutt på de forbaskede signalfeilene og de andre problemene vi har?

Statsråden er opptatt av at han følger planen. Nå skal vi jo få en plan for Norge, så da blir det vel enda bedre. I Stortinget er det fattet et NTP-vedtak. Noe av det var ikke de tidligere regjeringspartiene med på, men også det regjeringspartiene var med på den gangen, er krevende med tanke på å få gjennomført alt. Det sies at vi følger planen. Vi har bevilgninger som følger de rammene som skal følges, men spørsmålet er: Gir disse rammene rom for å starte opp de nye prosjektene Stortinget har vedtatt – om det i det hele tatt er et ønske om å starte opp noen nye prosjekter? Det har vært en voldsom kostnadsøkning, noe representanten Hoksrud også er opptatt av, og det gjør at jeg ser for meg at når vi nærmer oss slutten på første planperiode, er det mye som ikke er igangsatt. Er statsråden enig i det?

Det kan jo diskuteres. Det er folk som besvimer på toget, så det er relativt fullt, men jeg håper jo på økt kapasitet etter hvert. Spørsmålet er egentlig: Er det så stor forskjell på disse prosjektene? Riksvei 19 gjennom Moss er ment å gjøre Moss til en bedre by å bo i. Hvis en tenker på den strekningen som bygges nå – nå er den første lille tunnelen åpnet i Vestkorridoren – er det jo lokk. Det bor titusenvis langs veien, og det er hundre tusen som skal inn på jobb hver dag. E18 deler boområder i to, og det er i det hele tatt en ganske tragisk situasjon, med en foreldet motorvei, og nå er forslaget å modernisere den og gjøre den mer miljøvennlig, med egne bussfelt osv. Hvorfor har representanten lagt så vekt på å snakke ned E18 Vestkorridoren, når han samtidig er så opptatt av å forbedre bomiljøet for sine innbyggere i Moss?

I det nettopp avsluttede replikkordskiftet ville ikke representanten fra Rødt gå inn på noen konkrete prosjekter, men i merknadene har han nevnt et par han gjerne vil skrote. Representanten er jo fra Moss, og jeg har skjønt at representanten også er opptatt av rv. 19 som et viktig prosjekt. Da er spørsmålet mitt: Er bilistene i Moss mer verdt enn bilistene i Drammen? De må hver dag slite seg gjennom E18 inn til Oslo, der kollektivfeltet er stengt for elbiler, der det er veiarbeid, der det er titusenvis av innbyggere fra Vestfold, Telemark, Buskerud, Asker og Bærum som skal inn på jobb – for det er E18 Vestkorridoren representanten sier at han er imot. Hvordan skal vi komme oss inn til byen når togene er fulle, kapasiteten er sprengt og veien nærmest er stengt?

Ja, vi er skjønt enige om at det er mye å ta fatt i der. Det er jo sånn at hvis en bruker to kroner på ett område, og en har tre kroner til rådighet, blir fordelingen annerledes hvis en klarer å effektivisere og gjøre ting på en smartere måte. Jeg skjønner at representanten Lien og Senterpartiet nå har akseptert at f.eks. Nye veier bidrar til å gjøre ting på en mer effektiv og bedre måte. Jeg håper representanten Lien er åpen for å diskutere også andre områder innenfor samferdsel der vi kan se på modeller som kan effektivisere driften, og dermed sørge for at f.eks. flypassasjerene får et bedre tilbud enn de har i dag. FOT-rutene er jo blitt rimeligere, men samtidig dyrere og mindre tilgjengelige for mange fordi de er fylt opp av andre. Det er den type tankegang vi må diskutere. Er representanten åpen for å kunne løfte blikket litt?

Representanten Lien hadde en invitt på slutten av innlegget sitt om å skape flertall for løsninger Senterpartiet er for. Senterpartiet, og særlig representanten Lien, er jo godt kjent med hest og hestehandel. Da er spørsmålet om det går an å snakke med Senterpartiet også om andre ting enn akkurat det Senterpartiet er for, og faktisk prøve å finne løsninger som er til beste for innbyggerne i dette landet. Senterpartiet ønsker å binde landet sammen. Senterpartiet er opptatt av veg og kyst – og det er mange ting vi kan snakke sammen om. Nå er nok ikke jeg helt av den oppfatning at det er noe som er gratis, for gratis ferjer koster ganske mye. Det samme gjelder jernbanen: Jo dyrere løsninger man har, jo mindre blir det til veg. Kunne Senterpartiet tenke litt nytt når det gjaldt jernbane og konkurranseutsetting?

Det var et veldig godt og betimelig spørsmål, og det gir meg mulighet til å forklare sammenhengen i Høyres alternative budsjett. Det vi har gjort i år – og det er egentlig første gang vi har gjort det systematisk – er at vi har gått igjennom alle øremerkede tilskudd staten utstyrer kommuner og fylker med. Så har vi tatt de tilskuddene vi mener vil bli ivaretatt gjennom at de går inn i de frie midlene, og lagt dem inn i en pott, som gjør at kommunene og fylkene får større frihet til å disponere egne midler. Jeg kjenner mange av fylkesordførerne og mange av fylkespolitikerne i de kommunene Høyre styrer, og jeg har ingen tro på at de vil begynne å kutte i TT-ordningen. TT-ordningen er veldig viktig. Den er viktig for mobilitet for dem som har bevegelsesutfordringer, og for blinde og andre. Derfor er det rett og slett en tillitsreform vi legger opp til nå. Vi har tillit til at våre lokale folkevalgte kan ta kloke beslutninger på vegne av sine innbyggere. Det burde alle som er opptatt av nærhet, også ha.

Det er litt vanskelig å forholde seg til et alternativt budsjett som ikke blir en realitet. Vårt blir heller ikke en realitet, men vi er ikke budsjettpartner. Jeg forholdt meg til det budsjettforliket representanten Sølvberg og hans parti har inngått. Jeg registrerte at Rødt var det partiet som logret mest med halen for Arbeiderpartiet, og som var villig til å inngå en deal nesten med en gang, mens andre partier, som f.eks. Senterpartiet, sto på og sloss. Det er greit – Rødt har fått gjennomslag i sitt første år med full stortingsgruppe, og det gratulerer jeg med. Jeg er sikker på at vi kommer til å få mange gode debatter om både kollektivtrafikken og finansieringen av den i årene som kommer.

Nei, på ingen måte. Da må jeg arrestere representanten. Høyre har i år foreslått mer i overføring til kommunene, mer frie midler enn det regjeringen og budsjettpartnerne gjorde. Det er ikke så vanlig, men det er fordi det er krise i Kommune-Norge. Selvsagt er det slik at når kommunene får 3–4 mrd. kr ekstra å rutte med, går noe av de midlene også til kollektivtrafikken. Dette er en kjempeutfordring. Vi ønsker at folk skal bruke kollektivtrafikken, vi ønsker å ha et godt busstilbud over hele landet, og da må fylkene og kommunene settes i stand til det. Det har ikke denne regjeringen klart å bidra til. Nå ble det noe bedre i det budsjettforliket som ble inngått, men det er altså ikke over samferdselsbudsjettet vi bevilger disse midlene, og det er heller ikke Oslo og Bergen som har det. Det er fylkeskommunene, og de hadde fått muligheter nå gjennom vårt alternative budsjett – og litt gjennom regjeringens budsjettforlik – til å bedre kollektivtilbudet.

Ja, det kan jeg. Jeg kan vise til konkurranseutsettingen av de ulike banestrekningene, der det var milliardbesparelser. Det førte til og med til at da Vy vant banestrekningen Bergensbanen, som drives under et eget selskap, betaler de nå for å kjøre Bergensbanen. Før var det mange millioner i offentlige tilskudd. Nå betaler Vy for å kjøre Bergensbanen. SJ og Go-Ahead har også levert konkurransedyktige anbud, og det gjorde også Flytoget, helt til LO og statsråden grep inn og sa at Vy skulle få alt sammen på Østlandet. Vi hadde spart milliarder. Dette handler ikke om ideologi, det handler om én ting, nemlig at våre skattepenger skal brukes på en effektiv måte, som gjør at vi får mer jernbane for pengene – og kanskje også får frigjort noen midler til å bygge noen veier rundt om i landet. Det er tanken med vår samferdselspolitikk. Konkurranse lønner seg. Konkurranse er alltid bra.

Vi er opptatt av at Bane NOR skal ha gode rammebetingelser, og de har hatt såpass gode rammebetingelser at de har en stor driftskreditt. De har mye penger på bok. Jeg så i Senterpartiets alternative budsjett at de hadde kuttet betydelig mye mer enn det vi legger opp til i vårt budsjett. Det er muligheter her for å effektivisere driften i Bane NOR. Det har vært et salig kaos i Bane NOR de siste årene, med stadige direktørskifter og lite kontinuitet. Jeg tror at Bane NOR nå må konsentrere seg om å gjennomføre det de har satt i gang, og bidra til å heve punktligheten. Jeg mener at de har full mulighet til det innenfor det ganske romslige budsjettet de har for neste år.

Høyre vil bygge Norge sammen og samtidig videreføre arbeidet med å modernisere samferdselssektoren. Det sikrer at vi får mer samferdsel ut av hver krone vi investerer. Veiene våre er livsnerven i folks hverdag og avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet. Under regjeringen Solberg ble det åpnet mer enn 800 km ny vei, og mange vedtak ble gjort. Reisetidene ble kraftig redusert. For eksempel ble reisetiden mellom Ålesund og Oslo redusert med to timer. På strekningene E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand er reisetiden redusert med halvannen time. Det er viktig å komme seg både raskt og trygt fram. Jeg vil vise til Høyres alternativ til NTP for 2025–2036, der vi gjorde en del endringer og omprioriteringer i regjeringens forslag. Det følger vi opp i vårt alternative budsjett, der vi bl.a. går inn for å sikre framdrift i det som kalles Ringeriksporteføljen og dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord. Vi ønsker å bevilge en halv milliard mer til fylkesvei enn det regjeringen gjør. Satsingen kommer i tillegg til det fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet. Næringsveier og veier som binder regioner sammen, skal prioriteres. Dette er en betydelig styrking av fylkesvei. Det er raske teknologiske endringer i samfunnet. Derfor er porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering – fine ord – viktige grep, og det er bra at dette blir videreført av regjeringen i NTP. Transportvirksomhetene får et større handlingsrom til hele tiden å forbedre og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene, og til å foreslå en annen rekkefølge i gjennomføringen dersom nye forutsetninger gjør det gunstig. På denne måten vil vi få mest mulig igjen for fellesskapets ressurser. Regjeringen Solberg gjennomførte tidenes satsing på utbygging og modernisering av jernbanen, med passasjeren i sentrum. Jernbanereformen, sammen med prioriteringen av utbygging og vedlikehold, utgjør den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år. Vi har fått et bedre togtilbud. Det er stadig diskusjon om jernbanereformen, men vi må huske på at forsinkelsene, de store signalproblemene osv., er det monopolisten Bane NOR som har ansvaret for. SJ Norge, Go-Ahead og Vy på Bergensbanen leverer gode tilbud til passasjerene og har fornøyde ansatte. Det har kommet over 200 nye avganger hver uke. Konkurranse virker, og vi har tenkt til å fortsette med det, med ønske om å ha en jernbanesektor som er konkurranseutsatt, men der vi har en statlig aktør som står for infrastrukturen, og de må faktisk levere bedre. Luftfarten er en sentral del av det norske transportsystemet. Vi vil at innbyggere og næringsliv over hele landet skal ha et godt og tjenlig flytilbud. Kortbanenettet, ordningen med FOT-ruter og offentlige kjøp er viktige virkemidler. Avinor-modellen er under press. Regjeringen har kuttet i taxfreeordningen og bidratt til at det er vanskeligere for Avinor å finansiere virksomheten sin. Når Avinor har varslet økning i avgiftene, mener vi at vi må se på både taxfreeordningen og det å gi Avinor muligheten til effektivt å drive virksomheten sin. De har fått begrensninger i hvordan de kan effektivisere driften – de skal gjøre alt «in-house» – og det mener vi er feil. Så har vi storbyene. Det er viktig at vi nå får fart på storbypakkene. Mot slutten har jeg lyst til å ta opp en annen sak i dag, nemlig Bypakke Grenland fase 2. Vi støtter proposisjonen, men har noen merknader. Vi mener det er viktig å starte prosessen, sammen med MDG, som kan lede til forhandlinger om byvekstavtalen med Grenland når et stortingsvedtak om Bypakke Grenland fase 2 foreligger. I den sammenheng fremmer vi også et forslag, som jeg herved tar opp, om å få fortgang i dette arbeidet. Det er snart jul. Først er det adventstid, og det er ventetid. Det er tiden da alle går rundt og er spente på hvilke pakker som skal åpnes til jul. Dagens regjering har ingen nye pakker. Det er lite nytt som er pakket inn, det er få nye prosjekter, men det er mye «regifting», ombruk av gavepapir og flikking på gamle gaver. Sånn er det også i år. Nostalgiske Høyre ønsker seg tilbake til årene før 2021, da var det nye gaver hvert år. Det er disse gavene statsråden nå reiser rundt og klipper snorer på, senest på E16 under Sollihøgda i går.

Jeg har gleden av å fremme et forslag på vegne av Anne Kristine Linnestad, Ove Trellevik og meg selv om oppstart av reguleringsplanarbeid for Hardangerviddatunnelene.

Det er trivelig å kunne møtes igjen i et nytt storting, men det er en del ting som står fast. Jeg er blitt styrket i troen her i dag ved å høre representanten Hoksruds engasjement og representanten Liens ønske om å satse på samferdsel, for det vil også Høyre. Vi vil bygge Norge sammen. Et lite land som vårt, der det bor folk fra Nordkapp til Lindesnes, som har natur og naturkrefter som gir store utfordringer, men som samtidig gir stor verdiskaping, trenger en helhetlig samferdselspolitikk. Derfor vil vi i Høyre fortsette kampen for store og sammenhengende utbygginger. Kysten må knyttes sammen med veier, som f.eks. Hordfast. Øst og vest må bindes sammen med veier og bane, som f.eks. Ringeriksbanen og andre forkortinger av Bergensbanen. Europavei 6 er en livsnerve gjennom hele landet, og mye gjenstår før tunneler gjennom Nordland, sidearmer til Lofoten og andre viktige prosjekter er på plass. Også her i hovedstadsområdet står trafikken i stampe, på E18 og E6, og både Vestfoldbanen og andre jernbaneprosjekt må fullføres. Et nytt element har dessverre blitt mer aktuelt de siste årene. Med gode naboer som endelig er blitt NATO-medlemmer, er beredskap knyttet til vei, bane, luft og sjø noe vi må arbeide intensivt med de neste årene. Vi ser stadig flere eksempel på at Norge er delt. Vi har hatt bruer som har rast sammen, vi har ras som stenger både vei og jernbane og deler Norge i to, og vi har svikt i infrastrukturen som fører til forsinkelser og innstillinger. Regjeringens mantra er å ta vare på det vi har, og bygge nytt der vi må. Så kan en jo spørre om en tar vare på det vi har, og om en bygger nytt der en må. Jeg håper en i denne perioden kan fokusere mer på oppgavene som må løses, og mindre på omkamper om organisering. Så en stemmeforklaring når det gjelder forslag nr. 28, nylig omtalt av Bård Hoksrud og Geir Inge Lien, om Stad skipstunnel: Forslaget innebærer at Kystverket skal fullføre de pågående forhandlingene med utvalgte entreprenører. Det er litt oppsiktsvekkende at den eneste gangen statsministeren har uttalt seg om samferdsel, så lenge i hvert fall jeg kan huske, vil han skrinlegge et prosjekt som det har vært bred enighet om i Stortinget, og som vi har bedt om en prosess for. Høyre vil ikke ta en realitetsvurdering av dette nå, men vi vil at den prosessen som faktisk er påbegynt, ikke blir kortsluttet gjennom en forhåndslekkasje fra statsministeren. Dette er en sak for budsjettet. Høyre vil behandle dette i forbindelse med budsjettet, og jeg håper at regjeringen kan levere sluttresultatet av de pågående forhandlingene før vi tar stilling til Stad skipstunnel. Ifølge det Marianne Sivertsen Næss svarte til Fremskrittspartiet så sent som 26. august, skulle anbudsprosessen med forhandlinger gjennomføres. Det foreslås det nå å ta avstand fra. Derfor vil Høyre støtte forslaget fra Senterpartiet.