Representanten Amundsen avsluttet med et glimrende poeng, som også jeg slutter meg til, og som vi jobber med partipolitisk for å få til, for det er helt riktig at vi bør styrke også beredskapen gjennom samferdselspolitikken vår. Samtidig kommer representanten med noen ubegrunnede påstander om, eller kritikk av, FOT-rutenettet, som jeg synes ikke hører hjemme her. Ethvert forsøk er bedre enn de beste intensjoner, og da Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering hørte om de elendige flyforholdene som var i nord da vi overtok, valgte man å gjøre noe med det. Det var et folkeopprør mot skyhøye flypriser, som jeg tror også representanten kjenner igjen. Vi valgte å sette en makspris på FOT-rutene, som er kjempebra, og som har økt trafikken, men når ting ikke funker optimalt, er det ikke sånn at vi sier at da går det ikke mer, da skal vi kutte i arbeidet videre. Da velger vi å ha en statlig reserve til tilleggskjøp. Da velger vi å ha et mål om å bedre det. Der Høyre i sitt alternative statsbudsjett kutter nettopp disse pengene, vil vi faktisk gjøre noe med det og alltid jobbe for at det skal bli bedre å bo og leve i hele landet. Jeg hører at representanten i sitt innlegg sier at vi er nødt til å ta ansvar for fylkesveiene. Det kan hende at representanten i sitt hjemfylke, Troms, kjenner godt igjen et prosjekt som vi hadde da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrte Troms og Finnmark. Det het Fylkesveiløftet. Da satte vi av 2 mrd. kr til oppgradering av fylkesveiene, og vi ble kjeftet huden full av Fremskrittspartiet fordi de mente at det ikke var realistisk å få til. Etter ett år så man derimot at fylkesveiene var så godt oppgradert at ikke engang Fremskrittspartiet turte å ta det bort. Da gikk Fremskrittspartiet til valg på å videreføre det. Videre er det forskjell på å være uredelig og å være uenig. Jeg vil ikke anse meg selv for å ha vært uredelig i debatten. Det er et faktum at Høyre i sitt alternative forslag har foreslått å kutte den statlige reserven til kjøp av FOT-ruter. Jeg vil også på vegne av Fremskrittspartiet beklage til folk i Finnmark for at de ikke fikk til utbedring av Kløfta. Det er et prosjekt som har vært viktig for entreprenørnæringen, som har vært viktig for transportnæringen, og som er viktig for å bygge mulighetene for folk, men også for at unge skal ta del i utviklingen av Finnmark i framtiden. Det har endelig skjedd. Vi er i gang. Arbeiderpartiet satser faktisk på fylkesveier og riksveier i Finnmark og ikke bare på firefelts motorveier som aldri kommer til nord. Jeg ser at det er noen representanter og partier som har en snever tilnærming til samfunnsbygging, men samfunnsbygging handler både om at flyene skal gå, at veien skal fungere, at fiskerihavnene skal kunne ta imot båter, og at den digitale infrastrukturen skal fungere – og det leverer vi på.

Jeg er usikker på om det er uparlamentarisk å benevne andre representanter som bortskjemte, men det er i hvert fall det etterlatte inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha hørt debatten som går i salen nå. I den delen av landet jeg kommer fra, er holdningen vår at hvis flyet ikke går i dag, går det kanskje i morgen, og så hører man andre her som er lei seg for at man ikke har firefelts motorveier eller flere enn to tog i timen. Faktum er at når flyet fra Tromsø og videre nord mot Finnmark er kansellert, er det mange av oss som har i hvert fall åtte timers omkjøringsvei hvis veiene er åpne. Det er en hverdag både representanten Holmgren og flere kan kjenne igjen, at vi ofte kanskje må revurdere om vi skal delta på møter, eller om vi skal reise hjem i helgen når det er møtefritt, fordi vi ikke vil risikere å ikke komme oss tilbake. Samferdselspolitikken vi fører, er premissleverandør for våre muligheter til å bo og leve vårt liv i hele landet. Når Finnmark er 12,9 pst. større i areal enn Danmark, er det ikke rettferdig å sammenligne Finnmark med Danmark når det gjelder mulighetene til å reise rundt. Og enten vi snakker om kyststripen, flystripen eller gul midtstripe, er det samferdselspolitikken som gjør det mulig å bo og leve i nord. FOT-rutene handler om at vi unge kan beholde tilknytning til vår landsdel når vi tar utdanning andre steder. Det at regjeringen har lavere flypriser nå enn vi noen gang har fått med Høyre og Fremskrittspartiet, betyr noe for muligheten til å beholde tilknytningen til nord. Når vi har et folkeopprør mot skyhøye flypriser eller leverandører som tar privatfly til Hammerfest fordi det er for dyrt å reise dit med rutenettet, er ikke løsningen høyresidens kutt i tilleggskjøp på FOT-rutene. Når jeg hører representanten Amundsen gråte sine modige tårer for veiutbyggingen som ikke har skjedd i nord, tror jeg med respekt å melde at det ikke har vært bygd mer på fylkesveinettet i hans hjemfylke enn etter at Arbeiderpartiet overtok makten. Jeg synes også det er modig av Fremskrittspartiet å klage på at det ikke bygges mer firefelts motorvei, når vi endelig har fått til store veiprosjekter i Finnmark. Enten det er rv. 94 til Hammerfest eller at vi går i gang med E45 Kløfta, betyr det noe for unges jobbmuligheter i nord, og det betyr noe for næringslivets muligheter til å satse i nord. Motorveier, skattekutt og markedet kommer ikke til å løse Finnmarks utfordringer i framtiden, og det hjelper ikke med vei om båten ikke kan legge til kai. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet bygger samfunn i nord, og at håpet igjen er tent for at vi unge skal ha gode muligheter i nord.

Det er godt at vi får litt om Finnmark i debatten på tampen av dagen. Jeg vil starte med å korrigere representanten Strifeldt, som nylig sa at det ikke er startet opp veiprosjekter i Finnmark. Jeg må bare beklage at det var på feil side av fjorden, for på vei til Hammerfest er rv. 94 startet opp. Neste år starter også E45 Kløfta utenfor Alta, som representanten kjenner godt til, og som Fremskrittspartiet har kriget for mange ganger, men aldri fått gjennomslag for i denne salen. Det har Arbeiderpartiet fikset på vår vakt. Finnmark er et fylke med enorme avstander og et hav av muligheter – i areal er Finnmark vel 107 ganger større enn Oslo. Det er en kjøretur på ca. 22 timer herifra og hjem til Lakselv, der jeg bor, midt i Finnmark, hvis man kjører på finsk side og det ikke er noen stopp på veien. I motsetning til representanten Hoksrud, som har begeistring for tre- og firefelts motorveier, ønsker jeg meg omkjøringsmuligheter innenriks hvis uværet skulle være ute. Jeg må si jeg er lei av høyresidens nedsnakking av Finnmark her i denne salen, og også i deres alternative statsbudsjetter. Høyres innlegg i løpet av dagen viser at de enten ikke bryr seg, eller bare ikke forstår. Representanten Tina Bru sto på talerstolen tidligere i dag og snakket om kommuner der borte, som hun kanskje ikke har besøkt. Hun er hjertelig velkommen til Porsanger og Finnmark. Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo en ekstra nedskriving av studielån, kalte Unge Høyre-lederen det «regelrett galskap». Det er ok ikke å prioritere Finnmark, men da må man i hvert fall være ærlige på hva man vil. Vi som er i fertil alder i Finnmark, setter veldig stor pris på gratis barnehage og tror at det kan bidra til at flere velger å bosette seg i Finnmark i framtiden. Det at vi får ekstra nedskriving av studielånet, gjør at mine venner velger å flytte hjem igjen etter endt utdanning. Det at Forsvaret velger å etablere seg ytterligere i Finnmark, takket være denne regjeringen, gjør at vi får nye arbeidsplasser. Vi kan også skape kompetansearbeidsplasser i Finnmark, takket være en regjering som velger å satse. Vi får mange nye næringer. Vi har lokale bedrifter som nå leverer produkter til både Equinor og Lerøy, takket være gode, innovative lokale gründere. Høyres skattekutt til landets rikeste kommer ikke til å finansiere verken velferd, forsvar eller bedre flytilbud i Finnmark. Når vi har et folkeopprør mot høye flypriser i nord, skulle det bare mangle at vi ikke prøver å gjøre noe med det, men Høyre vil kutte statens ekstrainnkjøp. Summen av politikken viser retningen vi ønsker oss. Hvis man skal lykkes, må man også ville noe og mene noe, og man må stå i det. Jeg er glad for at sentraliseringspartiet Høyre ikke har flertall for sine kutt, for Finnmark fortjener bedre.

Finnmark er et fylke med store avstander, varme lokalsamfunn og en natur som stiller store krav til bærekraftig utvikling. Etter åtte år med Høyre og Erna Solberg var fraflytting og sentralisering mantraet. Nå er håpet igjen tent i Finnmark. Hvis det skal bo folk i Finnmark også i framtiden, er det avgjørende med en regjering som tør å satse på, utvikle og bygge opp nord. Høyre har gang på gang vist at de ikke lytter, ikke forstår og ikke prioriterer Finnmark og Nord-Norge. Politikk handler om å prioritere. Når høyresiden i sine alternative statsbudsjetter skal prioritere, sender de regningen til Finnmark. De kutter i veiprosjekter, og de ønsker ikke regjeringens historiske nedskriving av studielån. Når flyene er fulle og vinteren setter inn, fortjener folkeopprøret mot skyhøye flypriser bedre flyruter, ikke høyresidens kutt i statens bidrag. Det betyr noe hvem som styrer. Der høyresiden sier seg fornøyd med forsvarssatsing i nord, har statsminister Støre skjønt at det skal mer til for å skape samfunn i nord også i framtiden. Med Arbeiderpartiet i regjering føres en helhetlig politikk for Finnmark som bygger fellesskap, gir trygghet i hverdagen og skaper muligheter for oss som er unge i nord. Det holder ikke å bygge opp Forsvaret i nord hvis de ikke har et samfunn å ta del i. Derfor er jeg stolt over at Arbeiderpartiet i regjering har sikret flertall for gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms og viderefører det også for neste år. Det betyr at en familie med to unger i den nordligste delen av landet vårt sparer 6 000 kr hver eneste måned sammenlignet med da Erna Solberg styrte. Dette betyr noe for folks hverdag. Der Høyre nærmest ler av bygdevekstavtalene regjeringen har iverksatt og velger å kutte i dem i sitt alternative budsjett, er fasiten at det i dag jobbes med en forsvarslinje ved Lakselv videregående skole, takket være nettopp bygdevekstavtalene. Distriktspolitikk utvikler også lokalsamfunn, og med Arbeiderpartiet i regjering fører vi en politikk som gir oss unge muligheter også for framtiden i Finnmark. Vi kan ikke vedta hvor folk skal velge å bo, men hvis vi mener det er en verdi at folk skal bo, leve og skape noe i hele landet, må også politikken som føres fra denne salen, åpne opp for det. Det er summen av politikken vi fører som gir folk muligheten til å leve et godt liv i hele landet. For oss som er unge i Finnmark, er valget helt tydelig: Vi ønsker oss en regjering som bygger arbeidsplasser, som satser på barn og unge, og som skaper muligheter for oss i framtiden også, for sånn bygger vi Finnmark for framtiden.

I dag skriver vi historie. Kvinners rett til selvbestemt abort er en grunnleggende verdi i Norge takket være feminister som har samlet seg, krevd sin rett og kjempet det fram. Historiens kvinnebevegelse har tatt kamper som dagens kvinner er dem evig takknemlig for. For over 100 år siden kjempet Katti Anker Møller for å få en slutt på straff for abort og for det frivillige moderskapet. Hun sa så klokt at kvinner elsker moderskapet og vil det vel, men under full frivillighet og under vårt eget ansvar. Litt over 50 år senere sa Grethe Irvoll at vi må vise kvinner tillit og gi våre barn den menneskeretten det er å bli født ønsket til verden, for slik å gi barn de beste startmulighetene i livet. I dag er det vår tur til å gi kvinner tillit og framtidens barn de beste startmulighetene i livet. Kvinner som ønsker og velger abort, har rett til ivaretakelse og støtte på lik linje med gravide kvinner. Det er fellesskapets oppgave å sikre kvinner nettopp det. Ved å utvide kvinners rett til selvbestemt abort fra 12 uker til 18 uker sikrer vi dette, for praksis i nemnder i dag er at i perioden mellom uke 12 og uke 18 innvilges abort. I dagens vedtak sikrer vi at det valget er opp til kvinnen. Land som har lave aborttall, har lykkes av særlig tre grunner. Man har tilgang på god seksualundervisning, man har god tilgang på prevensjon, og man har en liberal abortlovgivning. Tilgang på frie, trygge aborter gir også kvinner tryggheten til å velge hvilket liv de ønsker, og friheten til å velge når de ønsker eller om de ønsker å bære fram barn. All erfaring viser at ingen venter lenger enn nødvendig med en abort. Sammen må vi vise at vi har tillit til at kvinner vet best selv. I abortkampen har titusenvis av kvinner og feminister skrevet historie og forandret historien – for mer frihet, mer trygghet og mer selvbestemmelse. Dagens abortlov har i snart 50 år spilt en viktig rolle for kvinner over hele landet, men nå er det vår tur til å skrive historie. I dag skal abortloven oppdateres for vår tid, for framtidens kvinner og framtidens familier. I dag er det vår tur til å ta ansvar. I dag er det vår tur til å gi kvinner reell rett til selvbestemmelse, når vi vedtar en ny og modernisert abortlov med retten til å velge sin egen framtid.

Jeg vil starte med å takke statsråden for hennes redegjørelse om mediepolitikk og ytringsfrihet. Statsråden gir et godt bilde av ytringsfrihetens betydning for en god debatt i Norge i dag. Vi må verne om ytringsfriheten og ytringsrommet for en åpen og opplyst samtale i Norge, men det pålegger hver og en av oss et ytringsansvar: Min frihet stopper der den innskrenker din, og min rett og mulighet til å ytre meg skal ikke være til hinder for din eller andres rett til og mulighet til å ytre seg. Som statsråden sa i sin redegjørelse, er oppslutningen om ytringsfriheten som verdi stor i Norge. Det er bra, men dersom den skal være det også i framtiden, er vi helt avhengig av at hver og en av oss tar vårt ytringsansvar og hegner om den frie pressen. Det er langt fra Porsanger til denne salen i Oslo, men en av de store styrkene i samfunnsdebatten er at det hele veien der finnes lokalaviser, som Ságat i Finnmark, NRKs kontorer eller VG, som fri og uavhengig presse. De gir nødvendig korreks og bidrar til en opplyst debatt, men også de må ta ansvar for hvordan debatten blir åpen, opplyst og ikke minst trygg for alle oss å delta i. Derfor er det bra at mediene får forutsigbare rammevilkår til å jobbe for en god debatt i hele landet. I sin redegjørelse trekker statsråden fram verdien av en sunn ytringskultur i Norge. Det er vår oppgave i denne salen å sørge for at debatten oppleves trygg å delta i, uansett hvem du er, eller hva du tror på. Verken redaktørstyrte medier eller kommentarfeltene på sosiale medier er fri for forsøk på påvirkning eller hets utenfra. Algoritmene, spesielt på sosiale medier, utfordrer hvilken informasjon unge i dag påvirkes av. Derfor trenger vår demokratiske motstandskraft redaktørstyrte medier med gode vilkår, mangfold og toleranse, og også et trygt ytringsrom. Tidligere i år advarte ekstremismekommisjonen om konsekvensene av digitalt utenforskap og risiko for radikalisering. Algoritmer, ekkokammer, «twitching» og sosiale medieplattformer som i dag berømmer hatefullt innhold, er en reell trussel for ytringsrommet, noe særlig unge og minoriteter opplever. Det bekymrer meg hvilke langsiktige konsekvenser ytterliggående kamp om unges hoder kan få. Derfor er det bra at statsråden nettopp løfter fram en egen strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Det gir meg håp. Sterkere fellesskap er vårt viktigste vern mot desinformasjon, konspirasjonsteorier og hatefulle ytringer, og det kan hver av oss i denne salen også bidra til.