Vararepresentant

Camilla Renate Mikkelsen

Camilla Renate Mikkelsen

Rødt·Troms
RSS

Status

Ikke rangert

Vararepresentanter inngår ikke i rangeringen.

Fra salen

3 nyeste med opptak

29. apr 2026· Replikk

Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

Flyttingen av døgnplasser fra distriktet og inn i et allerede presset fagmiljø i byene bidrar til å utvanne og sentralisere viktig kompetanse. Ansatte ved de ulike DPS-ene har etablert seg lokalt, og det vil være naivt å tro at alle disse er villige til å røske opp alt med rota og flytte inn til byen fordi helsebyråkrater uten tillit har bedt dem hoppe. I Nordreisa er døgnenheten den største enheten. DPS-er er høytfungerende fagmiljøer der aktivitet på døgnenhet, poliklinikk og FACT-team er tett sammenvevd. Trenger FACT-team en overlege, henter de det fra døgnenheten. Fjerner vi én enhet, vil behovet hos de gjenværende enhetene være like stort. Er det satt en prislapp på de avbøtende tiltakene?

29. apr 2026· Replikk

Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

Takk for svaret. Uansett hva man velger å kalle det, enten man kaller det opptrapping eller omstilling, merkes dette lokalt, spesielt i en tid der kommuneøkonomien er presset også etter tilførsel av friske midler, som faktisk ikke strekker til, og der lavterskeltjenester innen rus og psykiatri flere steder har blitt brukt som salderingspost. Statsråden har ved flere anledninger uttrykt at han har tillit til helsebyråkratenes evne til å treffe beslutninger. Selv etter at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av opptrappingsplanen for psykisk helse i 2024 ba regjeringen om umiddelbart å stanse nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern, settes ikke bremsen skikkelig på i helseforetakene. En såkalt omstilling blir på sikt gjort til en reell avvikling. Styret i Helse nord vedtok i mars at døgnenhetene ved Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, altså Silsand DPS, ikke skal nedlegges, som et risikoreduserende tiltak i forbindelse med bygging av nye UNN Åsgård. De innrømmer slik at kapasitet er en utfordring. Tar statsråden ansvar for konsekvensene – at det at de øvrige døgnplassene i distriktet legges ned før det finnes reelle alternativer, kan resultere i selvmord og økt bruk av tvang?

29. apr 2026· Innlegg

Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

«Over flere år har det blitt skapt usikkerhet blant sårbare pasienter i psykiatrien. Selv når det skal ‘satses på psykisk helse’, blir døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre lagt ned, og lavterskeltilbud innen rusbehandling og psykiatri slankes. Det er naivt å tro at helsebyråkrater eller kommuner i nærheten av ROBEK kan løse dette. Når tilbudene forsvinner, flyttes behovet over til andre deler av offentlig sektor. Deler statsråden bekymringen for at kutt i kommunal og statlig psykiatri i virkeligheten bare flytter kostnader over til andre deler av offentlig sektor?»

Innlegg i salen

3 innlegg · 1 møter

Vis →
  • 29. apr 202611:39· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Flyttingen av døgnplasser fra distriktet og inn i et allerede presset fagmiljø i byene bidrar til å utvanne og sentralisere viktig kompetanse. Ansatte ved de ulike DPS-ene har etablert seg lokalt, og det vil være naivt å tro at alle disse er villige til å røske opp alt med rota og flytte inn til byen fordi helsebyråkrater uten tillit har bedt dem hoppe. I Nordreisa er døgnenheten den største enheten. DPS-er er høytfungerende fagmiljøer der aktivitet på døgnenhet, poliklinikk og FACT-team er tett sammenvevd. Trenger FACT-team en overlege, henter de det fra døgnenheten. Fjerner vi én enhet, vil behovet hos de gjenværende enhetene være like stort. Er det satt en prislapp på de avbøtende tiltakene?

  • 29. apr 202611:37· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Takk for svaret. Uansett hva man velger å kalle det, enten man kaller det opptrapping eller omstilling, merkes dette lokalt, spesielt i en tid der kommuneøkonomien er presset også etter tilførsel av friske midler, som faktisk ikke strekker til, og der lavterskeltjenester innen rus og psykiatri flere steder har blitt brukt som salderingspost. Statsråden har ved flere anledninger uttrykt at han har tillit til helsebyråkratenes evne til å treffe beslutninger. Selv etter at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen av opptrappingsplanen for psykisk helse i 2024 ba regjeringen om umiddelbart å stanse nedbyggingen av døgnplasser innen psykisk helsevern, settes ikke bremsen skikkelig på i helseforetakene. En såkalt omstilling blir på sikt gjort til en reell avvikling. Styret i Helse nord vedtok i mars at døgnenhetene ved Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, altså Silsand DPS, ikke skal nedlegges, som et risikoreduserende tiltak i forbindelse med bygging av nye UNN Åsgård. De innrømmer slik at kapasitet er en utfordring. Tar statsråden ansvar for konsekvensene – at det at de øvrige døgnplassene i distriktet legges ned før det finnes reelle alternativer, kan resultere i selvmord og økt bruk av tvang?

  • 29. apr 202611:33· Innlegg

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    «Over flere år har det blitt skapt usikkerhet blant sårbare pasienter i psykiatrien. Selv når det skal ‘satses på psykisk helse’, blir døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre lagt ned, og lavterskeltilbud innen rusbehandling og psykiatri slankes. Det er naivt å tro at helsebyråkrater eller kommuner i nærheten av ROBEK kan løse dette. Når tilbudene forsvinner, flyttes behovet over til andre deler av offentlig sektor. Deler statsråden bekymringen for at kutt i kommunal og statlig psykiatri i virkeligheten bare flytter kostnader over til andre deler av offentlig sektor?»

Siste spørsmål

6 nyeste

Vis →
  • Regnskapet til Tromsø kommune er nettopp lagt fram. Der kommer det fram at pensjonspremien som er betalt i 2025, er på om lag 750 mill. kroner, mens beregna pensjonskostnad er på om lag 320 mill. kroner. Det er altså en forskjell på 430 mill. kroner mellom det kommunen faktisk har betalt, og det Stortinget har lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt. Hvordan kan beregna pensjonskostnad være så mye lavere enn de reelle kostnadene, og mener statsråden at dette systemet for føring av pensjonskostnader fungerer når forskjellen er så stor?

    sporretime

    30. apr 2026
  • Stortinget vedtok 20. april 2021 å starte arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen. Siden vedtaket har framdriften fremstått ikke-eksisterende, og Jernbanedirektoratets konseptvalgutredning framsår mer som en gravleggelse enn en realisering av Stortingets ønske. Vil statsråden ta initiativ til å utrede Nord-Norgebanen som flere separate delprosjekter, slik at etappevis utbygging – eksempelvis Narvik–Tromsø som første strekning – kan igangsettes?

    skriftlig

    30. apr 2026
  • En overveldende del av vår hverdagslige digitale infrastruktur er eid av utenlandske interesser, som Microsoft, Apple, Meta, Google, Amazon og andre skytjenester. I Norge har vi lang tradisjon med statlig eierskap på viktige samfunnsområder. Vi forstår at noen ting er for viktige til å overlates til markedet. Og digitale møteplasser der folk organiserer dugnad, demokrati og hverdagsliv er infrastruktur. Mener statsråden at den digitale ryggraden i det norske samfunnet fortsatt bør være basert på kommersielt utenlandsk eierskap?

    skriftlig

    30. apr 2026
  • Stortinget har anmodet regjeringen om å utrede hjemler for at kommuner skal kunne forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen. Er regjeringen i gang med dette, hva er hittil blitt gjort og når kan Stortinget vente at noe legges frem offentlig?

    skriftlig

    24. apr 2026
  • Over flere år har det blitt skapt usikkerhet blant sårbare pasienter i psykiatrien. Selv når det skal «satses på psykisk helse», blir døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre lagt ned, og lavterskeltilbud innen rusbehandling og psykiatri slankes. Det er naivt å tro at helsebyråkrater eller kommuner i nærheten av ROBEK kan løse dette. Når tilbudene forsvinner, flyttes behovet over til andre deler av offentlig sektor. Deler statsråden bekymringen for at kutt i kommunal og statlig psykiatri i virkeligheten bare flytter kostnader over til andre deler av offentlig sektor?

    sporretime

    23. apr 2026
  • Hvor mange ganger de siste tre årene har adgangen for å benytte vandelsopplysninger i utlendingsloven § 85 første ledd blitt brukt, og hvilke kriterier legges til grunn for å benytte denne?

    skriftlig

    21. apr 2026