• 1. okt 2024· Innlegg

  Erna Solberg (H) (fra salen): Jeg vil foreslå Svein Harberg.

  Les innlegget →
• 10. okt 2025· Innlegg

  Valg av presidenter og sekretærer

  Da har jeg æren av å foreslå Ove Trellevik.

  Les innlegget →
• 1. okt 2024· Innlegg

  Erna Solberg (H) (fra salen): Jeg vil foreslå Turid Kristensen.

  Les innlegget →
• 6. mai 2025· Innlegg

  Erna Solberg (H) (fra salen): President! Jeg tror jeg har stemt feil.

  Les innlegget →
• 7. mai 202613:32· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Innst. 210 S (2025–2026), jf. Dokument 8:107 S (2025–2026))

  Det er for øyeblikket et enormt stort press på hele forsvarsstrukturen i den store oppbyggingen vi står overfor. Fra Høyres side er det et ganske viktig punkt at vi også sørger for at vi ikke bare tenker nytt, men at vi også ser på bruken av eksisterende forsvarsinfrastruktur, og at den må vurderes grundig før man bygger ny EBA – innenfor behovet vårt for å rebalansere og øke aktiviteten. Dette var også noe vi understreket i forbindelse med forsvarsbudsjettet i høst at var en helt nødvendig del å se på, også fordi det over tid gir mer forsvarsvilje hvis det ikke ser ut som man sløser med gammelt utstyr. Så er også Høyres overordnede posisjon at Forsvarets struktur, lokalisering og prioriteringer må bygge på fagmilitære vurderinger. Det kan ikke bare bygge på at vi diskuterer her hva vi synes vil være riktig. Det er store endringer som pågår, og det må foregå en diskusjon som baserer seg på de fagmilitære rådene og de vurderingene Forsvaret gjør. Det er på den måten vi får best mulig forsvarsevne ut av de mange milliardene som vi nå øker forsvarsbudsjettet med. Det betyr også vi ikke kan støtte forslag nr. 1, som innebærer at man skal pålegge regjeringen å ta i bruk Haslemoen så raskt som mulig. På den andre siden betyr det at vi kan støtte det forslaget som er helt i tråd med det vi har ment og skrevet tidligere i forsvarsbudsjettets behandling i høst, altså forslaget om å pålegge regjeringen å grundig utrede mulighetene for bruk av Haslemoen, og at de konklusjonene regjeringen da har, blir delt med Stortinget på en egnet måte. For oss er det viktig at det vi gjør, er kunnskapsbasert og kostnadseffektivt. Så er det sånn at vi i bunnen mener det er en fordel å bidra til å bruke gammel struktur videre, der man har gjort store investeringer, men formen og måten man gjør det på, må være basert på et bedre og grundigere grunnlag. Selv om det er en detaljert forståelse av hvor mye og hva som eksisterer på Haslemoen, også i teksten fra komiteen, må vi faktisk også ha et fagmilitært grundig råd. Da håper jeg regjeringen følger opp det som nå er en flertallsinnstilling fra komiteen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202613:04· Innlegg

  Møte torsdag den 7. mai 2026 kl. 10

  Hjernesykdommer er de store folkesykdommene i Norge. Én av tre av oss kommer til å oppleve å få en hjernesykdom av ulik type, og veldig mange i den gruppen kommer til å få demens. Demens er sånn sett en av samfunnsutfordringene våre fremover. Vi kan godt bruke tall på hvor mye det dobler seg, men jeg tror et annet viktig element å ta med seg i dette, er at de fleste som bor på sykehjem i Norge i dag, har en eller annen form for demens. Det er estimert til 80 pst. Det betyr ikke at det er 80 pst. av de eldre som har det, men det betyr at mennesker med demens bor lenge på sykehjem. En med somatisk baserte sykdommer eller en som er på vei til å dø av fysiske grunner, bor der gjerne under et år. I snitt bor de mindre enn 4–5 måneder på sykehjem i Norge, mens demenspasienter ofte bor på sykehjem i 4–5 år, kanskje opp til 10–12 år. Det betyr at en veldig stor andel av dem er der. Interpellasjonen i dag dreier seg først og fremst egentlig ikke om den siden. Den dreier seg først og fremst om hvordan vi kan forebygge og gjøre livet bedre, og kanskje redusere antallet år man må være på et sykehjem, fordi det blir vanskelig å håndtere. Det er veldig mye oppløftende, ikke minst innenfor medisinsk forskning. Satsingen som er på hjerneforskning i dag, gjør at vi får gjennombrudd. For mange er det i dag mulig å forsinke utviklingen av demens med legemidler. Det er viktig. Det andre viktige å huske er at et liv skal være verdt å leve. Noe av det kanskje aller største ikke-uttalte er det faktumet at veldig mange demenspasienter i tillegg til demensen får store psykiske lidelser. Opplevelsen av at du ikke lenger mestrer, opplevelsen av at du ikke lenger kan håndtere det livet du har levd før, skaper store depresjoner og store psykiske utfordringer. Da er det viktig å sørge for å skape håp, skape aktivitet og bidra til å forsøke å forlenge tiden man kan være en aktiv deltaker. Det er veldig mange fine prosjekter rundt omkring, og jeg synes det alltid er fascinerende å se. Da jeg var statsminister var det ofte sånn at når man var på tur, ble man vist fram det beste av det som gjøres. Men sannheten er at det er veldig ujevnt. Sannheten er at det er veldig mange kommuner som nesten ikke har noe aktivitet, som ikke driver så veldig mye tidlig diagnostisering, og som har hovedtyngden sin på at det offentlige ansvaret kommer når folk blir alvorlig pleietrengende. Det er der de pårørende opplever at de må bruke mesteparten av kreftene sine tidlig, både for å hjelpe og for å slåss, og de får ikke tid til den sorgen som det er å tape et menneske som fortsatt er i live, for man taper egentlig relasjonen som er der. Det er derfor viktig å fokusere på at man bruker og systematisk gjennomfører tidlig diagnostisering. Det gjør det også mulig å lage bedre og lettere planer både for å avhjelpe de pårørendes situasjon og for å stimulere til at man beholder mest mulig funksjonsdyktighet, selv om man gradvis blir dårligere. Mange av disse tilbudene er lavterskeltilbud: Det er sosiale aktivitetstilbud, det er å øve på og vite, og det er ting man kan gjøre hjemme som en hyggelig ting. Men hvis man ikke har kunnskap om det, blir det for lite av det, og dermed svikter vi på det tidlige punktet, og vi tar oss mer av det store, langsiktige og tunge. Det var litt av dette som var tanken da vi holdt på med Leve hele livet-reformen: å sørge for at pårørende ikke ble utslitt i den første fasen, og dermed kunne være en aktør gjennom hele løpet, både for folk med demens og for folk med andre tunge omsorgsutfordringer. Derfor er det viktig å samarbeide med frivillige organisasjoner også, og jeg har lyst til å berømme Nasjonalforeningen for folkehelsen for arbeidet de gjør for et demensvennlig samfunn. Jeg tror de har avtaler med opp mot halvparten av landets kommuner for å bibringe sin kunnskap og sin kompetanse rundt det å skape et demensvennlig samfunn. Det er viktig at det ikke bare er det offentlige som forstår dette, men også vi privat. Om du kommer på butikken og står der og er forvirret og ikke kan håndtere situasjonen, og du blir møtt med en skarp tone eller med forståelse, har ekstremt stor betydning. Vi må skjønne at i et samfunn hvor vi blir eldre, og hvor flere får demens, trenger vi å jobbe tidlig med og hjelpe til for å ta vare på den hukommelsen man har, men vi trenger også å forberede samfunnet på et samfunn hvor langt flere blant oss kommer til å bo med demens. Jeg er derfor glad for at man skal videreføre hjernehelsestrategien, eller videreutvikle den. Den var en viktig milepæl for å sette hjernehelse i fokus i Norge da vi innførte den i 2018. Det er verdt å se på resultatene, det er viktig, men det er også viktig at vi nå setter i fokus det som kanskje er viktigst, nemlig den tidlige diagnostiseringen og lavterskeltilbudene som kan bidra til at selv om vi blir flere demente, så har man kanskje ikke så stort hjelpebehov så tidlig i demensforløpet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. apr 202612:02· Innlegg

  Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å innføre nabosjekk av EU-regelverk (Innst. 190 S (2025–2026), jf. Dokument 8:83 S (2025–2026))

  Erna Solberg (H) [12:02:47] (ordfører for saken): La meg begynne med å si at jeg synes alltid det er viktig at vi diskuterer hvordan vi belyser saker knyttet til implementeringen av EØS-regelverk eller annet internasjonalt regelverk på en god måte. I så måte er det alltid fint at vi har en diskusjon knyttet til hva som vil være de riktigste reglene. Det å sikre god belysning og god behandling er et viktig formål, også for å sørge for at vi ikke gjør feil eller ender opp med å gjøre tilpasninger vi kanskje i ettertid kommer til å angre. Vi må også i enhver sånn sammenheng vurdere tempo, byråkratisering og tiden vi har, ikke minst i en tid hvor det er et enormt stort trykk på å gjøre forenklinger, avbyråkratiseringer og raske endringer innenfor EUs regelverk som også er EØS-relevant. For oss som er opptatt av at vi også må ha en rask implementering av EØS-saker, av hensyn til å sørge for likebehandling mellom norsk næringsliv og næringslivet innenfor det indre marked, er det viktig at vi ikke bruker for mye tid på byråkratiserende løsninger. Forslaget her har flere tiltak som i og for seg kunne være riktige og viktige. Et flertall i Stortinget synes ikke det er riktig å gå inn for det nå, bl.a. fordi Stortinget har en egen arbeidsgruppe som gjennomgår spørsmål om hvordan Europautvalget på Stortinget skal fungere, altså den parlamentariske implementeringen. Det er fullt rom og mulighet for å ta opp og diskutere noen av disse temaene på dette tidspunktet der, og kanskje da på et grunnlag hvor man får veid spørsmålet tempo kontra byråkratisering på en større måte. Likevel har stortingsflertallet valgt å gå inn på en modifisert utgave av et av forslagene, som dreier seg om nabosjekk – ikke ved å ta det inn i utredningsinstruksen, men ved å presisere at i de saker som er av en slik størrelsesorden at de fremlegges for Stortinget i egne proposisjoner eller annet, skal man iallfall gjennomgå hva som skjer i nabolandene knyttet til samme type gjennomføring. Det vil være en viktig sikkerhetsmekanisme. Jeg har lyst til å si at jeg i utgangspunktet tror at andre partier i Stortinget enn dem som står bak mindretallsforslagene her, har sympati for at deler av dette kan gjøres i fremtiden, men at det kreves et eget og annet grunnlag, nettopp i valget mellom hvor stort tempo vi må ha i gjennomføringen nå, og hvor mye ekstra byråkratisering det er. Til slutt vil jeg bare påpeke at selv om Høyre ikke står inne i en merknad fra Venstre og De Grønne om at det ville vært bedre med et EU-medlemskap, vil jeg understreke at Høyre mener det, men vi har ikke nødvendigvis behov for å si den siste delen av den merknaden, om at vi går imot Rødts forslag, for den modifiserte utgaven vi har nå, er i og for seg en innrømmelse av at det er noen ideer i dette forslaget vi godt kan se nærmere på i en annen sammenheng.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202610:40· Innlegg

  Redegjørelse av statsministeren om den sikkerhetspolitiske situasjonen (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Vi lever i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge siden andre verdenskrig. Det er et tankekors at vi om tolv dager går inn i det femte året med krig i Ukraina – krig gjennom en invasjon foretatt av Russland mot et annet land, for første gang en krig av den typen på europeisk jord, også etter andre verdenskrig. Dette gjør selvfølgelig mye med våre sikkerhetspolitiske perspektiver, og det har endret mye for hvordan vi må gjøre prioriteringer fremover. For Høyre betyr det bl.a. en mer interessebasert utenrikspolitikk som legger til grunn at vårt utenrikspolitiske overskudd rett og slett har blitt mindre, noe som betyr at vi også må prioritere vår egen sikkerhet og europeiske forhold. Jeg har lyst til å takke statsministeren for redegjørelsen. Han reflekterte også den sikkerhetspolitiske vurderingen ble gjort i fjor, som nevnte bl.a. tre viktige temaer: forsvarsevne, motstandskraft og den økonomiske evnen til å bære dette fremover. Jeg har lyst til å si at alt dette er temaer vi er enige i, men det er jo temaer der vi ikke alltid føler at regjeringen helt når opp. Så er det ett tema som burde vært en del av disse, og det er en betydelig satsing på Norges teknologiske utvikling – vår satsing på teknologi – for mye av de store endringene som skjer i verden rundt oss nå, dreier seg også om en stor teknologisk forandring. Faren for at Norge skal bli arena for en krig som andre verdenskrig eller det som utspiller seg i Ukraina i dag, er fortsatt liten. Grunnen til det, og det er det viktig å huske, er at vi alene, sammen med våre allierte, har en troverdig avskrekking. Derfor er det så viktig at vi har en økonomisk satsing som bidrar til at vi fortsatt har en økonomisk satsing overfor Forsvaret og evne til avskrekking, og at vi holder fast på og videreutvikler våre allierte forhold. Regjeringen har varslet behov for å reprioritere langtidsplanen som følge av både prisvekst på forsvarsmateriell, teknologisk utvikling og nye kapabilitetsmål i NATO. Vi ser frem til at regjeringen kommer med forslagene til Stortinget, sånn at vi reelt kan diskutere disse spørsmålene. Det å ikke investere nok i Forsvaret i dag kan bli veldig dyrt i morgen, og det må være en overordnet prioritering. Allerede på det tidspunktet da Forsvarets langtidsplan kom til Stortinget, var jo deler av den teknologiske utviklingen skjedd uten at det var reflektert i den langtidsplanen som kom. Derfor gjorde også Stortinget en større prioritering, bl.a. av droneforsvar, fordi teknologien går med rivende endringer. På disse områdene forutsetter jeg at det er viktig og godt at vi fortsatt har en enighet, at vi kan jobbe sammen om å finne løsningene, og at det er bra for oss fremover. Når det gjelder et annet spørsmål som ble tatt opp, vår forsvarsevne, er det ekstremt viktig å underbygge den med at vi har en evne til å skjønne at hybrid aggresjon og cyberangrep blir større og større. Derfor er det viktig at vi øker motstandskraften i vårt eget samfunn. FFI har levert en rapport datert 27. januar som dokumenterte at det faktisk for første gang – for dette har vi forsøkt å dokumentere over mange år – ble påvist forsøk på påvirkning av vårt stortingsvalg i høst av utenlandske aktører. Heldigvis lyktes de ikke godt, men det er altså sånn at vi blir mer oppmerksomme på det. Særlig lokale folkevalgte i Finnmark har opplevd å bli stående alene i en del av de utfordringene som er fremover, og der må vi sørge for å stille opp. Så er det viktig at vi forutsetter og fortsetter å jobbe med at det forholdet vi har til USA, fortsatt skal styrkes på det sikkerhetspolitiske området. Ja, det er ekstremt viktig at vi møter våre forpliktelser, og at vi er tydelige der vi er nødt til å være tydelige på at USA i dag fører en feil internasjonal politikk, men fortsatt er USA alvorlig og viktig for våre sikkerhetspolitiske mål. Det er fortsatt sånn at USA er dem som har noen av de viktigste kapasitetene også for Norges sikkerhet i fremtiden. Derfor er det viktig å ha to tanker i hodet: utvide samarbeidet med andre land og sikre at vi har tette, gode forhold til EU og alle våre allierte på den europeiske siden, samtidig som vi sørger for at USA fortsatt stiller opp for det. På de andre områdene statsministeren har nevnt, som forsvarsevnen vår knyttet til vår egen evne til motstand gjennom politi, ser vi altså ingen satsing fra regjeringen. Vi ser ingen satsing på egentlig å øke den økonomiske evnen vår, og som jeg nevnte innledningsvis, er den teknologiske utviklingen og svaret på den nesten fraværende i diskusjonen fra regjeringen. Dette må vi faktisk ta på alvor. På disse områdene kreves en annen politikk for å ivareta norsk sikkerhet fremover.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. nov 202510:47· Replikk

  Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

  Det betyr at de seks gangene dette nevnes og det antallet ganger dette ble nevnt fra Arbeiderpartiet i skolepolitiske debatter i valgkampen, var det aldri meningen at det var Stortinget eller Arbeiderpartiets stortingsvalgprogram som skulle realisere dette, det var hver enkelt kommune som innenfor hardere og tøffere rammer skulle gjøre de prioriteringene. Det tror jeg hadde vært en interessant opplysning å komme med rundt det. Da vil jeg også gå tilbake til spørsmålet om forenklinger. I Høyre er vi opptatt av at vi må kunne gjøre forenklinger raskere, uten å vente på kommisjoner. Nesten alt reformarbeidet til regjeringen nå dreier seg om å sette ned offentlige utvalg. Vi er glade for den kommisjonen og minner om at det var et forslag fra Høyre i Stortinget som gjorde at den ble nedsatt, men vi mener også at vi må gjøre dette arbeidet hurtigere, fordi situasjonen i Kommune-Norge er mer kritisk. Da er mitt spørsmål til statsministeren: Vil regjeringen la være å bruke et offentlig nedsatt utvalg som en unnskyldning for å si nei til forslag som fremmes i Stortinget om forenklinger som er nødvendige for at kommunene skal få større handlingsrom?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. nov 202510:45· Replikk

  Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

  Jeg skjønner at Arbeiderpartiet ikke mener de har lederskap av landet og derfor ikke skal stille solidarisk opp for kommunepolitikere, som nå må gjøre de største omstillingene og innstrammingene på mange år. Jeg vil også bare minne statsministeren på at kommuneøkonomien var svært god da vi gikk ut av regjering. Den har de kunnet bygge på en god stund, men det har blitt veldig mye dårligere de siste årene. En av de tingene som har ført til stor debatt i valgkampen, og som er nevnt seks ganger i Arbeiderpartiets program, er at man skal bygge opp laget rundt læreren, nettopp for å kunne forebygge ungdomskriminalitet, men også for å sørge for at vi får flere som kan lese, skrive og regne, og som kommer ut av skolen og kan fullføre videregående skole – gi barn og unge en god start på livet. Akkurat nå melder omtrent alle kommuner fra om at det er akkurat der det kuttes. Det blir færre ekstra ressurser i skolen i Norge, og finansministeren har nettopp sagt at det er helt naturlig at man skal flytte ressurser fra skole til eldreomsorg. Mener statsministeren at budsjettet gir grunnlag for et bredere lag rundt eleven og rundt læreren i skolen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. nov 202510:43· Replikk

  Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

  Når vi har en regjering der statsråder reiser rundt og later som om man ikke må gjøre omstillingen man samtidig står på talerstolen her og sier at man må gjøre, synes jeg faktisk det er et veldig dårlig lederskap av dette landet. Når man har de omstillingene kommunene står i i dag, er det første man må forvente, at regjeringens medlemmer faktisk stiller opp for dette og skjønner at de ikke bare kan skyve det problemet videre til andre. Ja, jeg kan skjønne at man kan være uenig i noen kritikkpunkter og slikt, men dette er helt systematisk. Det er helt systematisk at Arbeiderpartiet reiser rundt og kritiserer dette. Kunnskapsministeren kritiserte at Bodø måtte gjøre endringer i skolen for å komme i mål med budsjettet. I Trondheim kritiserte helseministeren de endringene som skjer, også innenfor budsjettet knyttet til eldreomsorg, som er helt nødvendige. Likevel er det én ting vi kan gjøre for å bidra til at kommunene får bedre handlingsrom, og det er raskt å gjennomføre forenklinger i regelverket knyttet til hvordan vi bruker ressurser. Vil regjeringen ta konkrete, raske initiativ – det ligger ingenting i statsbudsjettet – for større handlingsrom for kommunene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. nov 202510:41· Replikk

  Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

  Vi har ikke mindre ambisjoner for kommunene. Jeg tror det er blitt ganske tydelig i løpet av denne høsten at Høyre mener at situasjonen i Kommune-Norge nå forutsetter at det bør være den høyeste prioriteten blant områder vi er nødt til å gjøre noe med, for det er den grunnleggende velferden vi stilles overfor. Vi må altså begynne å løse de oppgavene vi allerede har tatt på oss i det offentlige, før vi finner på nye oppgaver, men jeg skjønner at regjeringen har en prioritering om at de nye oppgavene er viktigere enn å sørge for at eldreomsorgen, barnehagene og skolene faktisk fungerer. Jeg er veldig glad for at statsministeren sier én ting, nemlig at kommunene må stille opp og gjøre denne omstillingen, og at de er enige i det, men da er mitt spørsmål: Kommer Arbeiderpartiet nå til å love i løpet av det neste året ikke å gå til angrep på alle endringer og kutt som skjer i kommuner som ikke er styrt av dem selv? Det er bare et par uker siden helseministeren var i Trondheim og satt og kritiserte omprioriteringer som ble gjort for at Trondheim kommune skal komme i balanse. Han brukte da tiden til å si at det var feil prioriteringer. Stiller regjeringen og statsrådene opp for den omstillingen kommunene skal ha?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. nov 202510:36· Innlegg

  Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

  Det er nå sånn at det over hele landet kuttes i de mest grunnleggende velferdstjenestene, i eldreomsorgen, i barnehager og i skoler. Samtidig bruker regjeringen historisk mye penger. Siden 2022 har oljepengebruken økt med hele 257 mrd. kr. Mens regjeringen stadig finner nye milliarder til egne saker, må altså lokalpolitikerne i Norge kutte. De har ikke et eget oljefond å lene seg på, de må gjøre reelle kutt hvis de skal få budsjettene til å gå opp. Vi så nylig at regjeringen fant ut at de hadde vært relativt kreative med hva de hadde sagt i valgkampen, og at de gikk på en blemme med hensyn til hva budsjettet deres inneholdt. Da kunne man hoste opp en milliard ekstra – uten at man ennå har fortalt Stortinget hvor de har tenkt å komme med det – bare for å rette opp sine egne løftebrudd. Den ene dagen forsvarte regjeringen sine prioriteringer, og neste dag fant de altså en milliard det var veldig enkelt å finne fram til, uten å si hvor pengene skal tas fra. Da er selvfølgelig spørsmålet opp mot det om det skal kuttes andre steder, om skattene skal opp, eller om det skal hentes enda mer fra oljefondet. Jeg er helt enig i at det ikke går an å love alt til alle. Vi må prioritere det viktigste. Vi må få mer ut av hver krone, særlig når mangelen på folk kommer til å bli større og offentlige utgifter snart vokser raskere enn inntektene. Kanskje noe av det aller viktigste vi gjør da, er å sørge for at det vi allerede driver med, faktisk fungerer – den grunnleggende velferden ute i norske kommuner. Tonje Brenna har sagt at lokalpolitikerne må prioritere tøffere fordi regjeringen allerede har tatt sitt ansvar. Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at regjeringen har tatt sitt ansvar, og at det nå er opp til kommunepolitikerne å kutte i sine grunnleggende velferdstjenester? Vil de da stille seg bak de kuttene som må komme i kommunesektoren?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. okt 202510:34· Replikk

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  Vår forsvarsevne økes ikke av forsvarsprat fra statsministeren, men av forsvarshandling fra statsministeren. Mitt spørsmål var: Hvorfor har vi ikke gjort det Stortinget sa, og undertegnet en kontrakt for to ekstra ubåter? Hvorfor er vi forsinket i disse prosessene? La meg også gå videre til en annen sak som er viktig. Noe av det aller viktigste fremover er å sørge for at vi har en sterkere droneteknologi i Norge. Norsk forsvarsindustri begynte for fire år siden sitt arbeid med å be regjeringen om å tillate at de kan teste våpenbærende droner på sine våpentestfelt. I juni fremmet Høyre forslag i Stortinget om at norsk forsvarsindustri umiddelbart må få teste droner med våpensystemer. Det ble altså vedtatt av et flertall på Stortinget. Det er ennå ikke iverksatt av regjeringen. Det er nok et eksempel på at i en tid da alt brenner, brenner det åpenbart ikke for regjeringen med å øke forsvarsevnen i Norge. Kommer Nammo nå til å få tillatelse til å teste våpenbærende droner, slik Stortinget har instruert regjeringen om å gjøre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. okt 202510:32· Replikk

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  Jeg har da lyst til å minne statsministeren om at han har en tapt mulighet, for akkurat dette sa opposisjonen til statsministeren i vår. Vi ba om å få fremlagt en statusrapport før revidert nasjonalbudsjett som gjorde det mulig for oss å gjøre endringer i revidert nasjonalbudsjett. Det ønsket ikke statsministeren og leverte en rapport før sommeren, som nå egentlig er foreldet. Det er nesten ingen vits i at Stortinget skal behandle den – fordi den nå vil være utgått på dato. Vi fikk ikke mulighet til å gjøre de kraftøkningene som kunne gjøres før sommeren, fordi vi ikke hadde et beslutningsgrunnlag for det. Mitt spørsmål er helt konkret til dette, for Stortinget vedtok jo noen forbedringer av langtidsplanen under behandlingen. Et av de store investeringsprosjektene i langtidsplanen er anskaffelse av to nye ubåter, i tillegg til de fire ubåtene vi vedtok å anskaffe i 2017. Det vi nå ser, er at vi i den kontrakten vi hadde, skulle kunne komme inn med den raskere. Da vi inngikk ubåtkontrakten i 2017, var det en opsjon på å kjøpe to nye båter. Tyskland har økt sitt kjøp, Norge har ikke gjort det ennå. Hvorfor ikke? Skal vi nok en gang bli forsinket i investeringene våre?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. okt 202510:30· Replikk

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet, er at det av og til synes som om disse reformene mer har blitt snakkepunkter enn reelle ønsker om å gjøre noen endringer, og for å skyve vekk noen av de utfordringene som er. Det andre som det da er viktig å stille spørsmål om, er: Hvordan går det med de enighetene vi allerede har? Hvordan går det med de utfordringene som faktisk er blant de aller største vi har på dagsordenen i dag? En av dem er at vi har en bred enighet på Stortinget knyttet til langtidsplanen for Forsvaret og et forsvarsforlik i Norge. I inneværende år har vi likevel opplevd at det øves og trenes mindre i Forsvaret nå enn man gjorde tidligere. Altså: Det satses mer, men det øves og trenes mindre. De unge som går inn i Forsvaret nå, opplever altså en lavere øvings- og treningsaktivitet til tross for en vanskeligere sikkerhetspolitisk situasjon. Mener statsministeren at det er en grei løsning, siden humankapitalen, menneskene i Forsvaret, er vår viktigste forsvarsevne?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. okt 202510:28· Replikk

  Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

  Jeg vil få benytte anledningen, som jeg også gjorde i går, til å gratulere Arbeiderpartiet og statsministeren med å fortsette som regjering. Jeg vil også ønske lykke til, som jeg sa i går, i en politisk situasjon som fremstår som meget komplisert, vanskelig og utfordrende å kunne styre i, og også, som jeg la vekt på i går, ansvaret denne salen har for å sørge for at Norge beveges i riktig retning. Det kommer Høyre til å bidra til. Jeg har registrert at det i trontalen lanseres en rekke reformer. Det vil si: Det gjør det jo egentlig ikke; det lanseres en rekke utredninger og en rekke kommisjoner. En av kommisjonene er et resultat av Høyres forslag i Stortinget i fjor, nemlig om en kommuneforenklingsreform. Vi er selvfølgelig opptatt av at det skal lykkes. Andre reformer kommer vi til å se på, men vi ønsker å ha et tempo i disse, og at det ikke bare er kommisjoner og utredninger. Kanskje det aller viktigste spørsmålet til statsministeren er: Vil man gjennom disse kommisjonene bidra til at vi raskt klarer å få gjort de reformene og endringene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202511:22· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Nei. Jeg mener fortsatt at det var feil tidspunkt å anerkjenne Palestina på. Vi var jo enige her i Stortinget om at vi skulle gå for en anerkjennelse av Palestina på et tidspunkt hvor det kunne ha en betydning for fredsutviklingen og for forhandlingene. Det var det et bredt flertall for ca. et halvt år før denne anerkjennelsen kom. Anerkjennelsen kom på et tidspunkt hvor det ikke var noe bevegelse i forhandlinger rundt fred. Den kom på et tidspunkt hvor det var få andre land som fulgte med. Den kom på et tidspunkt hvor vi endte opp med å ha mindre innflytelse på å kunne hjelpe inn i de palestinske områdene, og det svekket vår posisjon som leder av det palestinske hjelpearbeidet og hjelpegruppen på det tidspunktet. Jeg er veldig glad for den situasjonen som utvikler seg nå, som i og for seg er i tråd med det vi har sagt lenge fra Høyres side: Det viktigste er at vi holder fokus på at USA holder presset oppe, for det er den eneste makten som faktisk er i stand til å kunne fremforhandle eller gjøre noe, og det har også utviklingen vist.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202511:20· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg er helt enig i at EU har laget for mye detaljregulering på mange områder. Noe av det aller viktigste en norsk regjering kan gjøre, er å være tidlig ute med å delta i prosessene rundt utviklingen av politikk i EU for å forhindre at de lager reguleringer som er for omfangsrike, og for å sørge for at de tar hensyn til det. Det vi ofte ser, særlig når Senterpartiet har sittet i regjering, er at det svikter i deltakelsen i forkant, og så ender det opp med mye kritikk etterpå. Er det én organisasjon som for øyeblikket har kommet til erkjennelsen av at de har laget for mye byråkrati, er det EU selv, og det er jeg veldig glad for. Det har vært betydelig bevegelse i den europeiske unionen nå, ikke minst etter Draghi-rapporten, for å se at vi må bygge opp konkurransekraften gjennom å bygge ned byråkratiet. De har altså satt seg som mål at de for hver nye regulering de lager, skal fjerne 27 andre reguleringer. Det vil ha enorm positiv virkning. I årene fremover vil den største dynamiske kraften for deregulering i det norske samfunnet sannsynligvis komme fra EU, basert på dette, og da håper jeg at Senterpartiet applauderer når det skjer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202511:17· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Nå har ikke jeg sett så mye profittfest hos den typen aktører. Vi ser at avkastningen på dette er relativt liten. Jeg er grunnleggende uenig i hele analysen til representanten. For det første tror jeg vi får flere sykepleiere og leger til å jobbe som sykepleiere og leger når de kan ha ulike arbeidsgivere. Jeg tror vi får flere arbeidstimer hos leger og sykepleiere av at det er ulike aktører som jobber på ulik måte og dermed kan vise mer effektiv drift. Vi vet jo at de private aktørene gjør de samme operasjonene mer effektivt enn de offentlige gjør, sannsynligvis fordi de må drive med logistikk for å få overskudd, og ved å gjøre tingene på en bedre måte. Vi får mer pasientbehandling av at vi også har alternativer. Jeg mener at det viktigste er at vi fokuserer på at vi får nok behandling, og at syke får hjelp i Norge, ikke hvem som utfører de ulike operasjonene. Når vi ser hvor viktig det er å bruke også private for å få ned topper og ha beredskap til kriser, bør vi være for at vi har flere alternativer i vårt helsevesen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202511:16· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg mener at det ikke er mulig å gjøre noen realistiske vurderinger uten at vi tar med EU. Store deler av norsk økonomi er knyttet til det europeiske kvotemarkedet. Vi har faktisk fulgt opp med lov, og vi har tett tilknytning til EU i gjennomføringen, nettopp for å sikre gode rammebetingelser rundt vårt næringsliv. Derfor er vi så opptatt av hvilket vedtak EU til slutt kommer til å ende opp med på dette området. Som representanten Wara kanskje husker, satt han i en regjering som faktisk fremmet den loven som bandt oss til å følge opp EUs system på en tettere måte, og det var faktisk den beste måten for å ivareta konkurransekraften til norsk næringsliv og sørge for at vi ikke hadde andre rammebetingelser. Derfor er det helt unaturlig å gi en vurdering av hva det vil koste uten at vi tar hensyn til hva EU gjør.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202511:14· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Det er fastsatt et mål under én vesentlig forutsetning, som er et kompromiss Høyre har vært med på sammen med regjeringspartiet: at vi også skal se på hvordan EUs mål endelig blir. Vår kritikk på spørsmålet om at vi skulle fastsette og rapportere inn et mål så tidlig som vi gjorde, var at vi nettopp ikke visste hva EUs var. For oss er det helt naturlig at man nå vurderer om EUs mål faktisk ligger litt lavere enn vårt, og at vi da eventuelt justerer det målet. Det var en forutsetning vi gikk inn i de forhandlingene med, og som er en forutsetning som ligger der. Diskusjonen om hva det koster oss, er selvfølgelig viktig, men jeg synes også vi skal ta diskusjonen om hva det vil koste oss ikke å gjøre noe. På Vestlandet, der jeg kommer fra, er det mer nedbør nå enn det har vært tidligere, det er mer ras, det er flere utfordringer. Det er klimaendringene som er med på å gjøre dette. Det betyr at kostnadene for samfunnet vårt hvis vi ikke får gjort noe med klimautslippene våre, blir større. Det er gjort bindsterke utredninger knyttet til at det er mye dyrere å reparere etterpå enn å forebygge, og det er et av grunnlagene våre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202511:11· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  La meg først kommentere «åtte av ti». I 2022 satte vi rekord i ny sysselsetting. De gjorde vi også i 2021 – etter hvert. Ettervirkningene av pandemien var store. Vi hadde et betydelig høyt antall som var utenfor arbeidslivet i begynnelsen av pandemien. Ettervirkningene i 2022 gir de tallene representanten viser. Etter 2022 har sysselsettingen i privat sektor gradvis gått ned, og den har økt i offentlig sektor, relativt sett. Arbeiderpartiet velger å bruke tall de vet ikke har noe med deres egen økonomiske politikk å gjøre, men som har å gjøre med at det var en stor åpning etter pandemien. Fortsatt er det sånn at den langsiktige veksten de siste tre årene av Arbeiderpartiets periode har vært større i offentlig sektor enn i privat sektor. Vi kan godt fortsette med alle disse tallene, men det er på tide at Arbeiderpartiet er litt ærlige om hva som er årsaken. Deres politikk har bidratt til å stramme inn for privat næringsliv.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202511:09· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Nei, jeg mener ikke at vi hadde en feilaktig fremstilling av norsk økonomi i løpet av denne valgkampen. Vi har påpekt at det har vært større vekst de siste tre årene i sysselsettingen i offentlig sektor enn det som er offentlig sektors andel av BNP. Det betyr en gradvis forskyvning fra privat sektor til offentlig sektor. Vi har påpekt at investeringsveksten har flatet ut og gått ned. Det er en utfordring som helt tydelig vil være der fremover. Vi har påpekt at gründerne i Norge opplever at kapitaltilfanget er mye dårligere enn det var tidligere. Etter at vi i løpet av vår regjeringsperiode brukte mye tid på å forsøke å bygge opp større rammer og bedre tilgang til privat kapital i Norge, har man opplevd at mange av disse bedriftene starter andre steder. Nå har vi opplevd at Arbeiderpartiet selektivt bruker en del tall de får, bl.a. over hvor mange nye bedrifter som er startet, men tallet på bedrifter med faktisk aktivitet har altså vært rekordmessig lavt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202510:58· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  I dag er det første debatt i et nytt storting for en hel fireårsperiode. Ofte er disse debattene en viss repetisjon av de siste debattene i en valgkamp, og jeg kan vel føle at vi allerede er litt der, så langt i debatten. La meg begynne med å gratulere Arbeiderpartiet med høstens valgseier og mandatet til fortsatt å styre videre i regjering. Jeg vil både gratulere og ikke minst kanskje gi et hjertelig ønske om lykke til. Det kan trenges, slik Stortinget er satt sammen. Regjeringen utgår av under en tredjedel av Stortingets mandater, noe som er ganske lite målt mot det som er vanlig. Det betyr også at den er avhengig av å finne løsninger på tvers med partiene på Stortinget, og med ganske mange av dem. Norsk venstreside er nå fragmentert, med rekordmange partier. De har pekt på én regjering og har også et ansvar for å levere stabil politikk og et budsjett fremover. Velgerne har altså satt sammen et mer fragmentert storting. Det blir større sprik i hvilke partier som kommer til å stå bak ulike saker og vedtak. Det betyr selvfølgelig rom for spill, men det betyr også at vi alle har et større ansvar. Det bør kanskje ikke overraske noen, men jeg kan si med en gang at i den situasjonen kommer Høyre alltid til å søke gjennomslag for vår politikk. Om Arbeiderpartiet vil bli med på borgerlig politikk og gi flertall for den, er døren åpen, men vi forutsetter at det vi er med på, bringer vårt samfunn i en retning med mer frihet, mer velferd og ikke minst med et godt grunnlag for verdiskaping i årene fremover. Vi er opptatt av at det må være politiske endringer som er reelle, nye løsninger som løser problemer for folk, ikke bare invitasjoner til lange prosesser og nye kommisjoner. Om vi sitter i posisjon eller opposisjon, er vi alle her valgt for å løse de store utfordringene Norge står overfor i årene som kommer, og for å peke ut en langsiktig kurs, samtidig som vi klarer å løse folks utfordringer i dag. Dette er min tiende periode på Stortinget og min siste trontaledebatt som leder i Høyre. Når jeg løfter blikket, kan jeg bare si: I årene som kommer, er det all grunn til at denne salen er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder politisk ledelse, men også når det gjelder det ansvaret denne salen har når vi har en så svak regjering. Vi snakker ofte om ansvarlighet som det å holde igjen, men ansvar er også det å våge endring. Ansvar handler ikke alltid bare om å forsvare status quo, men også om å forsvare fremskrittet, fremgangen og endringen som skal til for å bygge samfunnet vårt sterkere, ansvaret for å skape gode, trygge rammevilkår både for folk og for næringsliv. Et av områdene hvor behovet for endring er størst, er i arbeidslivet. Om jeg skal beskrive en positiv visjon for Norge fremover, er den første beskrivelsen jeg tenker på, et samfunn hvor folk kan og vil jobbe, et samfunn hvor folk legger sin kompetanse og sin innsats inn i å gjøre samfunnet litt bedre hver dag, for seg selv, for sin familie, for sin bedrift, for sitt lokalsamfunn. I sum gir det et bedre Norge. Det ligger store verdier både for samfunnet og for den enkelte i den innsatsen. Ja, det er faktisk der de aller største verdiene i vårt samfunn ligger. Det er vår største ressurs – folks arbeidskraft og innsatsvilje – men akkurat nå sløser vi med den. Sysselsettingsandelen har falt jevnt og trutt siden 2022. Den trenden fortsetter i andre kvartal i år, med to prosentpoeng ned fra toppen i 2022. Mangelen på arbeidskraft fremover blir størst for helsepersonell og andre yrker som krever fagbrev. Det vil mangle 30 000 sykepleiere og 24 000 helsearbeidere i 2040, ifølge Navs omverdensanalyse. Den utfordringen er vi ikke rustet for å møte. 700 000 personer i yrkesaktiv alder sto utenfor arbeid og utdanning ved utgangen av 2024. Samtidig mangler norske virksomheter 39 000 personer. 21 pst. av virksomhetene oppgir at de har hatt problemer med å få tak i arbeidskraft i løpet av de siste tre månedene. Når vi skal reise oss mot de utfordringene Norge står overfor – utfordringene knyttet til at vi trenger å omstille næringsgrunnlaget vårt, satse mer på ny teknologi, sørge for å finansiere og bemanne Forsvaret vårt – kan vi ikke gå til dyst med en femtedel av laget vårt i garderoben. Det viser et system som ikke fungerer, og som passiviserer enkeltmennesker med uendelig kraft i seg selv til å gjøre samfunnet vårt bedre. Det synes jeg vi nå må vise politisk ansvar og politisk lederskap ved å fremme. Jeg skal ikke si at vi har alle svarene, men når vi bruker hundrevis av milliarder av skattebetalernes penger og har titusenvis av ansatte i ulike offentlige stillinger, og med et resultat der hver femte nordmann blir stående igjen på perrongen, så er det ikke godt nok. Det tror jeg vi alle bør anerkjenne. Det er noe fundamentalt mangelfullt med måten vi går til verks på. Jeg har lyst å trekke frem to store grep Høyre har gått til valg på. For det første gikk vi til valg på en storstilt reform for uføre, der vi flytter fokuset fra paragrafene til arbeid, fra administrasjon til aktivitet. Vi skylder hvert eneste av menneskene utenfor arbeidslivet å snu alle steiner for å se på hvordan vi kan få dem inn i arbeidslivet. Det dreier seg om selvrespekt, det dreier seg om evnen deres til å fungere i vårt samfunn, og det dreier seg om behovene i vårt samfunn. For det andre vil vi gå for et nytt grep i norsk skattepolitikk, et jobbskattefradrag, som vi først foreslo for unge i 2021, og som vi nå har utvidet til å gjelde alle. Et slikt jobbskattefradrag ville gitt en sårt tiltrengt håndsrekning til arbeidsfolk, som får mer å rutte med generelt, og ikke minst til dem vi ser en økende tendens til at vi også får i Norge, de såkalte «working poor», noe bl.a. Thomas Seltzer belyste i sin dokumentar om norsk fattigdom. Det ville vært et grep som sørget for at det alltid lønnet seg å jobbe, noe som er helt nødvendig hvis vi skal klare å snu utviklingen med utenforskap i vårt samfunn. Det ville vært et grep som svarte til alvoret som ligger i arbeidslivspolitikken, og som speiler hvor viktig det er å få flere i jobb. Samtidig har vi behov for å gjøre reformer på andre områder, som sørger for at vi, når vi har flere folk, bruker arbeidskraften der vi trenger den mest. Derfor er jeg glad for at man trekker frem kommunekommisjonen i trontaledebatten, som var et Høyre-forslag i Stortinget som ble vedtatt i fjor, og som viser at vi kan komme videre. Kommisjonen i seg selv er likevel ikke nok. Den store kampen står når alle pressgruppene banker på døren for sin øremerkede ordning, sin forskrift, sin paragraf, sin bemanningsnorm, noe som bidrar til at vi verken bruker arbeidskraften vår godt nok eller sørger for at vi får rom til å skape mer effektive og bedre kommuner. Dette stortinget kan ikke hele tiden skyve ansvaret for å gjøre de vanskelige prioriteringene over på alle de andre folkevalgte. Jeg har registrert at kommunalministeren nå har sagt at det kommer til å bli tynt og vanskelig i kommunesektoren fremover. Jeg vet hva det betyr. Jeg håper at kommunalministeren og regjeringen også står ansvarlig og er ærlig når de kuttene som kommer i kommunesektoren fremover, faktisk skal gjennomføres. Noen av oss har vært der, og har sagt det, og har ikke alltid ment at dagens regjeringsparti har klart å vise ansvar og ansvarlighet rundt hvilke rammebetingelser de har gitt for kommunesektoren. Det finnes mange måter å beskrive politikk på. For meg handler det egentlig om at vi på best mulig måte kan klare å slippe fri og støtte opp under skaperkraften som bor i hver enkelt av oss – hvordan vi kan gi den retningen og det spillerommet for å gjøre samfunnet bedre, hvordan politikere kan legge til rette for dem som bygger samfunnet nedenfra og opp, og hvordan vi sørger for nettopp det Arbeiderpartiets nye parlamentariske leder sa var en utfordring: at neste generasjoner får et like bra samfunn å gå til. Det har vi ikke klart de siste fire årene. Vi har hele tiden kommet i minus i generasjonsregnskapet, år for år, med regjeringens politikk så langt. De som bygger samfunnet nedenfra og opp, er gründere, det er frivillige, det er lærere, og det er arbeidsfolk. Det er alle oss, og det er hver enkelt av oss. Da er ansvaret for oss i denne salen å vise politisk lederskap og politisk mot, sørge for forutsigbarhet og ikke falle for fristelsen til alle små spill og stikk som ender i at det er andre som må ta regningen, utenfor dette huset. Selv om det blir fire år i opposisjon for Høyre, kommer vi til å være forutsigbare. Vi kommer til å arbeide for vår visjon, som sørger for at det skal være muligheter for alle i vårt samfunn, for det vet vi kommer til å skape et bedre samfunn, også for alle.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202510:18· Replikk

  Jeg merker meg at statsråden ikke snakker om dem som har de største utfordringene i skolen, og ikke har tatt inn over seg at veldig mye av det statsråden nå gjør, faktisk er å svekke hjelpen til dem som har utfordringer i skolen. En av de tingene Stortinget gjorde for noen år siden, var å gå dypt gjennom hvordan tidlig innsats skulle være. Tidlig innsats dreide seg om å bruke mer ressurser på tidlig kartlegging, sørge for at folk fikk hjelp tidlig. Nå skal kartleggingsprøvene vekk, og lærerspesialistordningen ble fjernet med et pennestrøk i et budsjettforlik med SV. Det var altså de lærerne alle skoler skulle kunne dra på for å gi lærere som hadde problemer med at noen ikke klarte å knekke lese- og skrivekoden, hjelp nær seg selv, som kunne hjelpe dem med å gjøre det. Det er viktige tiltak i det hele. Det man egentlig gjør nå, er en generell politikk vi på mange områder er enig i. Vi er f.eks. enig i at man skal lese mer. Det ligger i læreplanene at man skal lese og ha fysiske lærebøker og alt annet. Det som mangler, er en tydelig strategi for dem som sliter mest i skolen. Dem glemmer statsråden.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202510:16· Replikk

  Jeg registrerer at statsråden nå sa hun skal satse på realfagene, til tross for at man stemmer ned alle forslag i denne salen om å satse på realfagene. Regjeringen har tvert imot svekket realfagene. Noe av det første de gjorde da de kom inn i regjeringskontorene, var bl.a. å fjerne ekstra naturfagopplæring, som er en viktig del av det. La meg gå tilbake til dette med tidlig innsats. Jeg er veldig opptatt av at vi har 20 års erfaring med å lage en inkluderende skole, hvor man i samme klasserom skal ha dem som har litt lærevansker, de som har dyskalkuli, de som har dysleksi. De skal ikke sitte på et siderom et annet sted, de skal være en del av det klasserommet. Men så sier man at det oppleves å være stigmatiserende. Det utvalget statsråden selv har satt ned, skjermbrukutvalget, ga tydelige og klare anbefalinger om at all faglig hjelp også dreier seg om å bruke digitale løsninger. Skal det altså være stigmatiserende i klasserommet? Mitt spørsmål er igjen: Hva konkret er det statsråden gjør for tidlig innsats?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202510:14· Replikk

  Det er altså sånn at regjeringens politikk på noen områder på skoleområdet ikke dreier seg om å være kunnskapsbasert eller annet, men det viktigste er at man tar vekk de virkemidlene som gjør at man tidlig ser hvem som sliter. Det er fint med lek, men hvis man fortsatt ikke klarer å lese og skrive, hvis man fortsatt har de utfordringene og det ikke er noen til å hjelpe en, ødelegger man faktisk grunnlaget for fremtidig læring. Summen av denne regjeringens politikk er å bryte med det helt grunnleggende vi har hatt for tidlig innsats. De siste 20 årene har vi forsøkt å gjøre klasserommet inkluderende for alle med lærevansker. Det er et arbeid jeg kjenner godt til. Det blir stykkevis og delt konsistent nedbygd med denne regjeringen. Det er ingen kartleggingsprøver, man fjerner lærerspesialistene, som skulle være der for å hjelpe lærerne når de trengte nye metoder for å hjelpe elever med å knekke lese- og skrivekoden, og de eneste som skal bruke PC nå, er de som har lærevansker. Skjønner statsråden at det vil være stigmatiserende i klasserommet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202510:12· Replikk

  Vi kritiserer ikke regjeringens tiltak for tidlig innsats, for de finnes jo ikke. Ingen av de tiltakene som statsråden nå snakket om, dreide seg om tidlig innsats, hvordan vi sørger for å fylle hullene for lesing og skriving for de yngste barna, hvordan vi sørger for at de som har læringsutfordringer, får det bedre og ikke opplever mangel på mestring i klasserommet. Regjeringen lukker altså øynene, vil ikke ha informasjon, og gir verken kommunene, skolene eller lærerne god nok informasjon om hvem som trenger hjelp. Det er tilbake igjen til vente-og-se-holdningen, og det er ganske smertefullt for veldig mange unge som har en utfordring knyttet til å lese og skrive. Det andre spørsmålet som for meg er viktig, er hvorfor regjeringen heller ikke ønsker å lovfeste og sørge for at vi får mer intensivopplæring i ungdomsskolen. Når elever først har hull fra barneskolen og man følger den politikken regjeringen har, med å vente og se og sørge for at hullene blir større, må vi jo begynne å fylle dem med noe. Hvorfor vil man ikke lovpålegge intensivopplæring for dem som har hull når de kommer på ungdomsskolen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202510:09· Replikk

  Statsråden annonserer altså å fjerne de verktøyene vi har i dag, uten å ha noen nye verktøy, bare snakk. Det synes jeg faktisk er feil, når vi vet hvor viktig det er å få til tidlig innsats. Vi vet at med tidlig innsats kan man allerede i barnehagen avdekke en del av dem som har læringsproblemer. Det er også en av de viktige grunnene til at vi skal teste eller kartlegge tidlig; det er for å se hvem det er som trenger å få hjelp. En av de største utfordringene for barn i norsk skole som har ulike typer læringsutfordringer, er at man har en vente-og-se-holdning. Man tar ikke tak i utfordringene, og i løpet av den tiden tar man selvtilliten fra disse barna. De opplever ikke mestring i klasserommet, de opplever ikke å få hjelp, de får ikke den tidlige intensivopplæringen som de hadde trengt for å knekke det. Det er det statsråden nå annonserer at hun synes er helt greit, altså at vi ikke skal vite det. Flere og flere dyslektikere avdekkes nå i ungdomsskoletrinnene fordi man ikke er god nok tidlig. Denne regjeringen har systematisk svekket disse tiltakene. Hva er det konkrete statsråden har tenkt å gjøre for denne gruppen, og for at de får hjelp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202510:07· Replikk

  Det vi ser fra erfaringene fra f.eks. Hedmark og Oslo, er at man har brukt disse dataene til å løfte skoler som har store utfordringer. Så det har blitt godt dokumentert tidligere. Jeg hører at statsråden bare skal ha en prosess og ikke har noen svar. Denne statsråden kommer med utspill på mange områder. Et annet område man kom med utspill om i forbindelse med Arbeiderpartiets landsmøte, var kartleggingsprøvene. Jeg mener at hvis vi skal kunne hjelpe dem som trenger det mest, må vi vite hvem som trenger det mest. Det gjelder for skoler, men det gjelder også for elever. Inger, som er lærer i 1. klasse, skrev til statsråden på Facebook at hvis alle lærere visste veldig godt hvem det er som strever, hadde ikke så mange slitt med lesing, skriving og regning. Videre sa hun at for å få tidlig innsats og for å gi tilpasset opplæring er de nasjonale kartleggingene kjempeviktig. Hvordan skal vi sikre at lærerne har god nok informasjon og forstår hvilke elever det er som trenger hjelp, hvis man også skal fjerne kartleggingsprøvene på de tidlige trinnene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202510:05· Replikk

  Statsråden svarte ikke på spørsmålet om hvordan kommunene skal få informasjonen som gjør at de kan fatte beslutninger som faktisk gjør noe med de områdene hvor problemene er størst, hvis de ikke har informasjon om hvor problemene er størst. Det kan statsråden få lov til å forsøke å komme med et bedre svar på, for så langt har jeg ikke hørt noe fra denne regjeringen som tilsier at tiltak for å øke læringen har vært prioritert hos dem, heller ikke å sørge for at skoleledelsen fungerer. Hvis vi tror at vi skal kunne løfte alle elever, og ikke minst kunne gi like muligheter – ulike barn trenger ulik hjelp for å få like muligheter – må man ha kunnskap om skolen. Hvis man ikke har prøver og nasjonale prøver som gjør at man vet hvordan utviklingen er, hvordan mener statsråden at man i kommunene skal kunne sette inn tiltak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 28. mai 202510:01· Innlegg

  Skolen må se den enkelte og forstå at barn lærer på ulike måter. Det betyr rett og slett at ulike barn trenger ulik hjelp for å få like muligheter. Etter at resultatene fra PISA-undersøkelsene sjokkerte oss på begynnelsen av 2000-tallet, innførte vi nasjonale prøver for å få et klart bilde av hvordan det står til med det faglige i norsk skole. I Oslo og Hedmark f.eks. har man brukt informasjonen fra disse til systematisk å løfte skoler som har hatt utfordringer. Nasjonale prøver handler om å gi skoleeiere og myndigheter helt nødvendig informasjon. De gjør det mulig å identifisere både de skolene som trenger ekstra støtte, og de skolene som har gode resultater og som man kan lære mer av fremover. Støre-regjeringen vil for alle praktiske formål nå avvikle de nasjonale prøvene og ikke lenger bruke dem til å gjøre skolene våre bedre. Samtidig ser vi at elevene både leser og regner dårligere enn tidligere. Jeg mener at barna våre fortjener bedre, og at de fortjener skoleledelser og kommunepolitikere som kan følge med og videreutvikle skolene sine. Vi må prioritere det viktigste først, og i skolen er det elevenes læring. Å styre skolen i blinde kommer til å føre til større forskjeller mellom skoler og mellom elever. For å få mer kunnskap inn i skolen er vi avhengig av å ha mer kunnskap om skolen. Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Hvordan skal kommuner vite hvor de skal sette inn tiltak og hvor behovet er størst, når regjeringen planlegger å fjerne verktøyene som forteller kommunene nettopp hvor behovet er størst?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202510:15· Replikk

  Det finnes ingen andre organisasjoner i Norge som driver den typen tilbud som ROS gjør på spiseforstyrrelser. Det er rådgivning, hjelp, kursing og veiledning som bidrar til at unge jenter og gutter som har mistet selvbildet og slutter å spise – og vi vet dessverre at dette er en av de økende psykiske helseutfordringene – får et tilbud om veiledning, uten at de trenger å være inne i spesialisthelsetjenesten. Det er åpenbart en liten misforståelse hos statsministeren hvis man tror at det finnes alternativer som har det samme. Det er ingen alternativer til dette i Norge. De får altså ikke den støtten de trenger, og det betyr at unge jenter og unge gutter som faktisk har sluttet å spise, ikke får et tilbud før de må innlegges med tvangsbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten. Det mener jeg er å vise at man ikke tar på alvor de reelle, store utfordringene, for hva skjer med barn og unge i den situasjonen? De ødelegger resten av livet sitt for fremtiden, og det er vanskelig å komme tilbake. Jeg bare lurer på om statsministeren i det hele tatt har fulgt med på hva som skjer på noen av disse tilbudene, som er helt avgjørende, og som er målrettet for å bidra (presidenten klubber) til de...

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202510:13· Replikk

  Fireårsoppsummeringen er jo at kampen mot de private i barnevernet svekket tilbudet man hadde, og har gjort at det er enda flere barn som ikke får det, og at fleksibilitet er blitt mindre. Jeg har også et annet eksempel på slike tiltak som det er blitt mindre av. Blant det første regjeringen gjorde, var å fjerne en del øremerkede ordninger knyttet til organisasjoner som jobber med noen av disse problemene, og er innenfor frivillig sektor. For eksempel sliter ROS i Bergen, altså de som jobber med rådgivning om spiseforstyrrelser, og må nå si opp folk – etter at de har fått mange private bidrag, men fordi denne regjeringen velger ikke å sørge for at de får et stødig tilskudd fremover. Det betyr at unge vi vet er i faresonen for faktisk å ta sitt eget liv, får dårligere hjelp fordi man svekker tilbud som er der for å hjelpe dem når de har store psykiske problemer. Det samme gjelder Gatehospitalet i Bergen, som vi fikk opprettet under handlingsplanen for rusomsorgen, som nå har ramlet ut av budsjettene og dermed er på vei til å bli nedlagt. Synes regjeringen at dette er en riktig prioritering for de svakeste gruppene i Norge? Etter fire år med denne regjeringen blir det altså færre tilbud, ikke flere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202510:11· Replikk

  Jeg kan ikke annet enn bare å konstatere at regjeringen er mer opptatt av hvem som gir hjelp, enn at vi faktisk har hjelp som virker. Når det gjelder behandlingstilbudene innenfor rus og psykisk helse, er det sånn at avvisningsgraden for å få hjelp i spesialisthelsetjenesten har gått betydelig opp de siste årene. Det betyr at tyngre grupper blir overført til kommunene, og en del av de tyngste brukerne får ikke noe tilbud i det hele tatt. Det er realiteten. Mitt viktigste politiske poeng med dette er å si at skal vi jobbe med ulikhet i vårt samfunn, må vi jobbe med målrettede tilbud til dem som har de største utfordringene. Det regjeringen gjør, er å smøre tynt utover til alle og være mest opptatt av å ta de rike. La meg ta et annet eksempel, nemlig barnevernet. Regjeringen har kalt det å ha private barnevernstjenester for barn på anbud. Nå klarer altså ikke Bufetat å skaffe plasser til barn som trenger omsorg. Angrer regjeringen på at de har vært med på å svekke tilbudet gjennom sin egen politikk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202510:09· Replikk

  90 pst. av tilbudet, altså pengene som blir brukt innenfor fritt behandlingsvalg, gikk til behandling av rus og psykisk helse – tilbud det nå er mindre av som en konsekvens av regjeringens politikk. Er det sånn at regjeringen lukker øynene for det de organisasjonene som jobber på gaten i Norge faktisk ser, nemlig at det er flere som er sendt ut av behandlingstilbud og ikke får den behandlingen de trenger? Ser man også vekk fra alle de organisasjonene som har gått i tog for nettopp å demonstrere mot regjeringens nedbygging av behandlingstilbud innenfor rus og psykisk helse? Hvis man har lyst til å snakke om ulikhet i vårt samfunn, må vi snakke om den største ulikheten vi har, og det er faktisk at denne gruppen lever 15–20 år kortere enn resten av oss. I den forrige regjeringen bygde vi opp både hjelpetilbudet i kommunene, behandlingen, boligtilbudene og arbeidstilbudene. Vi burde gjort enda mer, for vi må gjøre enda mer over tid. Det vi ser nå, er altså flere tilbake på gaten. Tar ikke regjeringen kritikk på dette i det hele tatt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202510:06· Replikk

  Jeg tror svarene på spørsmålene viser at statsministeren ikke vet så mye om hvordan det faktisk jobbes mot bostedsløse mellom kommuner og staten. Det er å ha penger disponible til å ha utleieboliger, det er oppfølgingstiltak for å gjøre det, og en av de gruppene vi nå ser rapporter fra, særlig Kirkens Bymisjon, fra flere byer i landet, sier at blant de bostedsløse er det nå flere på gaten som er i alvorlig psykose, og det er flere på gaten som har kommet ut fordi behandlingstilbudene de hadde før, er kuttet og er lagt ned under denne regjeringen. De ender på gaten som et resultat av det, for oppfølgingsarbeidet er ikke der. De virkemidlene regjeringen har kuttet, er noen av de viktigste virkemidlene for å få dem tilbake igjen, men det er også en konsekvens av regjeringens angst for private løsninger og det å ha et fritt behandlingstilbud at flere alvorlig syke, som før hadde et døgntilbud, nå er ute på gaten og er bostedsløse. Angrer regjeringen på at de har sendt folk som er behandlingstrengende, ut på gaten?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202510:04· Replikk

  Jeg synes det er interessant at statsministeren i svaret på spørsmålet om bostedsløse begynner å snakke om milliardærer, formuesskatten og de rike. Jeg vil si at litt av utfordringen også ligger i det regjeringen ofte sier, eller statsministeren ofte sier, nemlig at vi må ha generelle ordninger og ikke målrettede ordninger. En av grunnene til at vi får flere bostedsløse, er jo at regjeringen har svekket noen av grepene for å gjøre noe med det. En av de tingene man har gjort, er å kutte ut støtten til kommunene til utleieboliger, som var et viktig instrument for å løfte tilbudene om bolig til rusmisbrukere under den forrige regjeringen, men som også er kjernepunktet i det å jobbe med bostedsløse og ikke minst barn som er bostedsløse. Man kunne altså gjort som vi har foreslått i våre budsjetter: gjeninnføre tilskuddsordningen for utleieboliger, som regjeringen har fjernet. Man kunne styrket bosettingstilbudet for rusavhengige og dem som har psykiske helseutfordringer, og man kunne latt være å bygge ned private og frivillige tilbud som hjelper nettopp disse. Hvorfor har regjeringen valgt å prioritere vekk disse særskilte ordningene, som er ordninger som hjelper de bostedsløse?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 14. mai 202510:00· Innlegg

  Når det er uro ute, bør vi gjøre hva vi kan for å sikre ro her hjemme – at vi har trygghet for landet, men også sosial trygghet for folk. Nå er vi altså i en situasjon hvor det har vært fire år med rød-grønn regjering i Norge. Når det gjelder den sosiale tryggheten her hjemme for noen av de gruppene som har det aller vanskeligst, må jeg få lov til å si at jeg er bekymret. Det er mange som opplever at det er vanskeligere nå enn det var for fire år siden. Et eksempel er at flere venter på helsehjelp, et annet er at flere går på trygd, et tredje er at det fra 2020 til i dag har blitt 1 400 flere i vårt samfunn som ikke har et fast sted å bo, som altså er bostedsløse – det er kanskje de som sliter mest i vårt samfunn. Der vi mellom 2012 og 2020 klarte å halvere antallet som er bostedsløse, har vi nå sett en skarp økning på 40 pst. på noen få år. Man får ikke livet på rett kjøl uten et fast sted å bo, og en av de mest skremmende tingene er at det er en betydelig økning i antallet barn blant bostedsløse i Norge, etter at det under den forrige regjeringen var mål nummer én at ingen barn skulle oppleve dette. Det er barn som må flytte ofte, og som gjerne må flytte fra venner og klassekamerater. Min bekymring er at det ikke virker som regjeringen har noen bekymring for dette. Istedenfor å være opptatt av dette, hører vi fra venstresiden at man skal ta de rike, gruse høyresiden og rope i kor om formuesskatten og de aller, aller rikeste. Når vi virkelig skal snakke om ulikhet i denne salen, bør vi snakke om å løfte de svakeste. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor er regjeringens politikk på ulikhet bare å ta de rike, ikke å løfte de svakeste?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 6. mar 202510:31· Innlegg

  I løpet av ganske kort tid har mye av det verdensbildet vi har hatt, forandret seg foruroligende sterkt. Det dreier seg selvfølgelig særlig om alle signalene som kommer fra USA for øyeblikket, både de handelspolitiske signalene og ikke minst når det gjelder situasjonen i Ukraina. Når USA stanser den militære støtten til Ukraina, kan vi håpe at det er kortvarig, men det er dramatisk. Det er dramatisk for soldatene som slåss, det er dramatisk for evnen til å kunne løse oppgavene, og det er dramatisk fordi det oppleves som at man ikke lenger har den samme tydelige og klare støtten til at hvert enkelt land skal kunne velge sin egen utvikling. Derfor er jeg glad for at statsministeren har valgt å komme hit for å redegjøre for veien videre og for regjeringens syn. Jeg forstår at man ønsker å konkretisere senere – altså om bevilgninger og annet når det gjelder Ukraina – i møte med bl.a. de parlamentariske lederne, men jeg har lyst til å si, veldig klart og tydelig, at det er nødt til å være en betydelig økning av støtten. Vi mener at det vi gjorde i høst med å øke støtten sammenliknet med regjeringens forslag – den ble mer enn doblet – har vist seg å være effektivt og klokt, for man har raskt kunnet bevilge og delta. Statsministeren skal være trygg på at det finnes betydelig støtte til å øke støtten til Ukraina nå. Som statsministeren sa, er vi også nødt til å se på de andre utfordringene denne situasjonen gir oss. Førstelinjeforsvaret av Europa skjer nå i Ukraina, og det som skjer i Ukraina, og det som blir løsningen der, er helt avgjørende. Uansett er de signalene vi ser i dag, et klart signal om at vi må ta inn over oss at vi må bygge et sterkere Europa og et sterkere Norge. Jeg tror Europa nå må vise en historisk styrke, for det er det eneste språket både Trump og Putin forstår. Det betyr at vi må ruste opp forsvaret vårt samtidig som vi gjør økonomien i Europa sterkere. De to store oppgavene må være førende for både norske og europeiske politikere i årene som kommer, for vi må ha en økonomisk styrke til å kunne bære dette fremover. Fra Høyres side tok vi i forrige uke til orde for en massiv styrking av vår evne til å løfte Forsvaret. Vi må ha flere folk inn, vi må øve mer, vi må kutte trege reguleringsprosesser, vi må satse tyngre på droner og teknologi – ja, vi må gå lenger enn det langtidsplanen for Forsvaret legger opp til, rett og slett fordi det er behov for at vi raskere blir et både sterkere, raskere og bedre forberedt land når det gjelder den situasjonen som er nå. Tidshorisontene har blitt kortere. Vi må lære av den krigføringen vi har sett i Ukraina. Vi må raskt få på plass en økt produksjon av våpen og ammunisjon. Da er det noen ting jeg tror det er viktig at vi ser på. Det ene er å øke støtten til Ukraina betydelig. Det andre er å se hva som er utfordringene med den langtidsplanen vi har i dag. Jeg hører statsministeren si at de skal komme med den planen og oppdateringen som Stortinget vedtok i fjor, at det skal komme årlig, og at det skal komme før sommeren. Jeg har lyst til å gi et veldig klart signal til regjeringen om at det har liten verdi hvis det ikke kommer på en slik måte at Stortinget faktisk får behandlet en slik plan, slik at vi kan ta konsekvensene inn i revidert nasjonalbudsjett, slik at vi kan gjøre noe med dette nå. Hvis det leveres et dokument til Stortinget som Stortinget ikke får tid til å behandle, vil det i realiteten være det samme som at det hadde blitt levert den 1. oktober. Hvis regjeringen kan vise handlekraft, er vårt klare budskap at vi ønsker at den planen blir levert slik at Stortinget kan ferdigbehandle den før sommeren, slik at vi kan gjøre de endringene som trengs – og det trengs endringer. Noe av det som bekymrer meg mye, er at selv om veldig mange mennesker – særlig unge mennesker som nå avtjener sin verneplikt – har en opplevelse av at dette er av avgjørende historisk betydning, at dette er en skjellsettende situasjon for dem, og at de er klare til å være med på å bygge forsvarsevnen, møter de et forsvar som nå prioriterer ned øvelser, til fordel for oppbygging. At det kom til å være slik, lå i langtidsplanen, men det må vi faktisk endre på. Det betyr at vi må øve og trene dem som er inne nå og neste år, mer enn det som var lagt til grunn i planene som var. Når forsvarssjefen signaliserer at man reduserer øvingen, må vi signalisere at vi vil ha det opp, og gi penger til det. Konsekvensene må altså komme i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg må vi ta konsekvensene av at vi ikke har klart å bygge opp kapasiteten vår noe særlig når det gjelder å produsere mer ammunisjon. Det skal vi komme tilbake med egne forslag om, men vi er nødt til å skjære igjennom. I går strakk vi ut hånden ved å gi en hjemmel til regjeringen om å kunne svare på dette ved å skjære igjennom i alle disse prosessene når det er rikets sikkerhet som skal avgjøres.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202510:20· Replikk

  For å gå tilbake til det større internasjonale bildet: Det er også tatt et europeisk, et fransk-britisk, initiativ til en våpenhvile. Det kunne vært interessant å høre vurderingene fra utenriksministeren om hvordan man mener en slik våpenhvile kan gjennomføres, og hvordan man kan sikre at en våpenhvile nå ikke bare vil gjøre pusterommet lettere for Russland, slik at de kan omgruppere, og bidra til at de kan bygge seg opp – og hvilke betingelser Norge sier til de andre europeiske landene bør være til stede i en slik våpenhvileavtale.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202510:18· Replikk

  Poenget er vel at vi har foreslått dette hjemmelsgrunnlaget, og regjeringspartiet har stemt det ned, og nå tilbyr vi dette hjemmelsgrunnlaget, sånn at vi faktisk kan gjøre det som er det overordnet viktigste: Vi trenger en kraftsatsing både i Europa og i Norge på å produsere mer våpen. Vi trenger det av hensyn til vår egen evne til å kunne forsvare oss, vi trenger det for å kunne hjelpe Ukraina, og vi trenger det for å bygge opp en bedre forsvarsindustri, en industri som gjør at vi virker mer avskrekkende, i en tid da USAs engasjement kanskje blir noe mindre, og hvor kravene om at vi skal stille opp sterkere, er veldig høylytte for øyeblikket. Mitt andre spørsmål til utenriksministeren er: Hvor tett er man nå inne, og hvilke impulser er det for de nye forsvarsinitiativene EU tar nettopp rundt forsvarsindustri, siden vi i Norge tross alt har en ganske stor del av europeisk forsvarsindustri?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202510:17· Replikk

  Det er en stund siden jeg var statsminister. Man må også ta ansvar for de tre årene etter den tiden, og i den perioden har altså Arbeiderpartiet og regjeringen sagt nei til et forslag som hadde gitt en hjemmel innenfor plan- og bygningsloven. Det gjelder ikke bare i Nammo-spørsmålet; det gjelder også i alle de andre våpenindustrispørsmålene som er oppe nå, og som stopper i ulike deler på grunn av at det ikke er en gjennomskjæringsregel. Denne gjennomskjæringsregelen forsøkte vi å få til under flyktningsituasjonen i 2016. Stortinget stemte imot den. Vi fremmet den i 2022 her i salen, for vi så at dette var en hjemmel vi trengte etter Ukraina-situasjonen for å kunne gjøre ting raskere, og at staten kunne ta et større ansvar. Jeg håper regjeringen nå angrer på at de ikke har den hjemmelen, for de kunne ha skåret igjennom i en rekke av disse sakene på en raskere måte.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202510:14· Replikk

  Det er påfallende at det nå i et halvt år har vært en oppfatning av at regjeringen har løst tilgangen på kraft til Nammo, fordi man har spunnet at man har funnet løsninger og skal løse dette, og så viser det seg at det altså ikke er løst. Et annet område det nå viser seg at man mangler hjemler for, er å skjære igjennom for å sikre at man kan bygge ut raskere gjennom plan- og bygningsloven. Høyre har i dag fremmet et forslag som Arbeiderpartiet har stemt ned to ganger før. Jeg håper regjeringen vil vurdere det forslaget, nemlig å gi en generell mulighet for staten, når det er en midlertidig hjemmel for det, i sikkerhetspolitiske situasjoner som er vanskelige, til å kunne skjære igjennom og overprøve gjennom statlige pålegg, for å sørge for at f.eks. flere av de utbyggingsprosjektene som nå går sakte for forsvarsindustrien, kan bli realisert. Vil Arbeiderpartiet støtte dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202510:16· Replikk

  Det er viktig at skolepolitikken også dreier seg om kunnskap og å forberede ungdom på det arbeidslivet som kommer. Vi er i en dramatisk realfagkrise i Norge, som kommer til å ha betydning for hele vårt næringsliv og alt annet. Det har også betydning for hva slags interessante jobber norske ungdommer får. Derfor er vi opptatt av å gjøre som Finland, ha flere naturfagtimer, og så kan de være veldig aktive, morsomme og mer praktisk orientert. Det lærere imidlertid forteller, er at de ofte ikke har tid til det, for de skal gjennom et pensum og har for liten tid til å gjøre nettopp naturfag – et fag vi kommer til å trenge mer av – praktisk. Det andre vi kan gjøre, som Høyre har foreslått, og som regjeringen har vært imot, er å dele opp matematikken på slutten av ungdomsskolen, sånn at flere blir motivert til å ta den tunge matematikken. Vi må da sørge for at det ikke blir sånn at én ordning skal trekkes nedover hodet på alle elever, men at de som tenker seg mer fordypning fremover, får en større mulighet til det – altså innføre en mer praktisk matematikk for dem som tenker seg andre veier. Dette har heller ikke regjeringen ønsket å gjøre. Hvorfor er man imot disse tiltakene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202510:14· Replikk

  Jeg er litt forbauset over at man mener dette skjer i norsk skole, og at det derfor ikke er nødvendig å gjøre det. Jeg mener at dette ikke skjer i norsk skole, og at de hullene man har med fra barneskolen inn i ungdomsskolen, kommer til å skape en enda større utfordring. Det er jo nettopp sånn at for å sørge for at flest mulig kommer gjennom videregående skole, må man fylle de hullene man har fra barneskolen. Det andre vi må gjøre, er å løfte oss i de fagene hvor vi i vårt samfunnsliv kommer til å trenge flere folk. Ja, det er viktig å sørge for at flere kommer gjennom, men vi må ha to tanker i hodet samtidig. Vi må også sørge for at vi bidrar til at vi får flere på de fagområdene som det norske samfunnet trenger. Derfor har vi bl.a. foreslått en ekstra naturfagtime på hvert eneste årstrinn på ungdomsskolen, for å sørge for at elever og lærere får mer tid, bl.a. mulighet til å ha eksperimenter. Det har statsråden litt raskt avvist med å si at vi ikke skal ha en mer stillesittende skole. Men er statsråden så fantasiløs at hun ikke skjønner at nettopp det å ha tid til å gjøre eksperimenter i naturfagtimene er det som gjør skolen praktisk?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202510:12· Replikk

  Vi vet at forskjellene mellom skoler er en av de største utfordringene i norsk skole. Kunnskapsmessig er det som om man har gått to år lenger på skole på noen skoler i forhold til dem som er svakest. Det er store forskjeller. Betyr ikke det at man må ta noen tydelige grep med nasjonal styring, ved å sørge for at man vet at man tetter kunnskapshullene? Man kan godt vise til eksempler, og jeg kan vise til eksempler som er 15 år og eldre om den nivådelingen som er gjort f.eks. i Stavanger-skolen, som har gjort det systematisk fremover. Men fortsatt er det slik at de elevene som går ut av den barneskolen, kommer på en ungdomsskole med andre elever, som kanskje har andre kunnskapshull. Vi må hjelpe alle til å få det samme utgangspunktet. Igjen stiller jeg dette spørsmålet: Hva er grunnen til at man ikke vil gjøre dette til en reell plikt ved start i ungdomsskolen, slik at vi sørger for å jevne ut de forskjellene man har med seg fra barneskolen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202510:10· Replikk

  Jeg er helt enig i at både disiplin og ro er ekstremt viktig. Noe av det vi så fram til pandemien, var en god forbedring i norsk skole. Pandemien førte til endringer, men det er fortsatt viktig. Statsråden sier at man er for mer intensivopplæring for å tette disse kunnskapshullene, men man stemmer altså imot forslag om det i Stortinget. Man gir heller ingen beskjeder til skolene om at dette skal brukes, selv om man får et faglig råd fra et utvalg som sier at dette gir gode resultater. Vi har veldig lite forskning på dette, men den forskningen som finnes, viser at dette betyr noe for både dem som henger etter, og andre – særlig når man har opparbeidet seg kunnskapshull over tid, altså når man kommer til ungdomsskolen. Veldig mange lærere sier at de kan se forskjeller i hvordan barneskoler har fungert. Da må vi kunne kreve at man tar tak når barna kommer i ungdomsskolen, og at man tetter kunnskapshullene, slik at man ikke fortsetter å sakke akterut. Mitt spørsmål er igjen: Hvorfor vil man ikke instruere og innføre en plikt for skolene til å gi de elevene som har svake grunnleggende ferdigheter, dette i starten av ungdomsskolen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. feb 202510:08· Replikk

  Spørsmålet dreide seg om hvorfor Arbeiderpartiet stemte ned forslaget om nivådeling i 8. klasse, altså når man begynner på ungdomsskolen, hvis man har store hull i kunnskapen. Å lese opp et flak fra departementet er ikke svar på det spørsmålet jeg stilte. Jeg mener vi må bruke mer energi og mer tid på de elevene som står i fare for å gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og som da står i fare for aldri å fullføre videregående skole. Jeg har med interesse fulgt med på de seks forskerne i SSB som har evaluert et forsøk med nivådelt undervisning på 24 ungdomsskoler i Oslo. De fleste elevene fikk tilrettelagt opplæring i små, nivådelte grupper, akkurat det samme som faggruppen anbefalte statsråden, men som hun ikke har fulgt opp. SSB sier at elevene fikk bedre resultater på de nasjonale prøvene i regning i 9. klasse enn tilsvarende elever som ikke deltok i forsøket. Hvorfor er kunnskapsministeren avvisende til å bruke dette?

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 107 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

  2026-06-18 13:13:36.463 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort)

  2026-05-28 12:21:21.203 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre)

  2026-05-28 12:18:23.08 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson om Nysnø

  2026-04-21 13:55:29.53 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot
• Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel)

  2026-04-21 13:35:52.803 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel)

  2026-04-21 13:30:15.703 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Endringer i sikkerhetsloven (opplysningsplikt ved autorisasjon)

  2026-03-12 13:24:41.52 · Stemte FOR · partiet MOT

  For
• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en plan som sørger for at Norge kutter utslipp og når klimamålene

  2026-02-03 11:11:40.117 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagDokument 8:319 S (2025–2026)

  Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Erlend Larsen (H), Erna Solberg (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:52 S (2025-2026), Innst. 195 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring

  Fremmet av Erlend Larsen (H), Erna Solberg (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:24 S (2025-2026), Innst. 144 S (2025-2026)

  Representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erna Solberg (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:51 S (2025-2026), Innst. 196 S (2025-2026)

  Representantforslag om en oppgavegjennomgang for å starte avviklingen av fylkeskommunen

  Fremmet av Erna Solberg (H), Margret Hagerup (H), Monica Molvær (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagHelse- og omsorgskomiteenDokument 8:80 S (2025-2026), Innst. 191 S (2025-2026)

  Representantforslag om et helhetlig løft for kvinnehelse og overgangsalderen

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erlend Svardal Bøe (H), Erna Solberg (H), Henrik Asheim (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Jeg viser til mitt spørsmål besvart 30.4. av utenriksministeren og til spørsmål fra Kari Sofie Bjørnsen, besvart 5.5. av utviklingsministeren. Statsrådene bekrefter at regjeringen har en ambisjon om å bruke 1 milliard kroner på prosjekter for å bekjempe plastforurensning og marin forsøpling i utviklingsland i perioden 2025-2028. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å kutte 100 mill. kr. på den relevante budsjettposten. Hvordan vil regjeringen da nå sitt eget mål?

  skriftlig

  20. mai 2026

• Akter statsministeren, også i sin egenskap som leder for Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), å styrke Norges internasjonale bistand til bærekraftig havforvaltning og yte solide norske bidrag til den internasjonale alliansen for global havobservasjon og havdata som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nylig har tatt initiativ til?

  skriftlig

  23. apr 2026

• Hvilke konkrete endringer vil departementet gjøre på reguleringsforslaget, og vil dette være til hinder for at planen blir sendt på høring før sommeren?

  skriftlig

  16. apr 2026

• Hva er det som konkret gjør at reguleringsplanen for E39 Ådland-Svegatjørn ikke er sendt på høring, og når vil den bli sendt ut?

  skriftlig

  20. mar 2026

• Hva er regjeringens faglige begrunnelse for å ekskludere Bergen fra samtaler og reforhandlinger om byvekstavtalen, og eventuelt hvilke kriterier er lagt til grunn?

  skriftlig

  6. mar 2026

• Vi har ikke mindre ambisjoner for kommunene. Jeg tror det er blitt ganske tydelig i løpet av denne høsten at Høyre mener at situasjonen i Kommune-Norge nå forutsetter at det bør være den høyeste prioriteten blant områder vi er nødt til å gjøre noe med, for det er den grunnleggende velferden som vi stilles overfor. Vi må altså begynne å løse de oppgavene vi allerede har tatt på oss i det offentlige, før vi finner på nye oppgaver, men jeg skjønner at regjeringen har en prioritering om at de nye oppgavene er viktigere enn å sørge for at eldreomsorgen, barnehagene og skolene faktisk fungerer. Jeg er veldig glad for at statsministeren sier at kommunene må stille opp og gjøre denne omstillingen, og at de er enige i det. Men da er mitt spørsmål: Kommer Arbeiderpartiet nå til å love i løpet av det neste året å ikke gå til angrep på alle endringer og kutt som skjer i kommuner ikke styrt av dem selv? Det er bare et par uker siden helseministeren var i Trondheim og satt og kritiserte omprioriteringer som ble gjort for at Trondheim kommune skal komme i balanse. Han brukte da tiden til å si at det var feil prioriteringer. Stiller regjeringen og statsrådene opp for den omstillingen som kommunene skal ha?

  sporretime

  12. nov 2025

• Det er nå sånn at det over hele landet kuttes i de mest grunnleggende velferdstjenestene, i eldreomsorgen, i barnehager og i skoler. Samtidig bruker regjeringen historisk mye penger. Siden 2022 har oljepengebruken økt med hele 257 mrd. kr. Mens regjeringen stadig finner nye milliarder til egne saker, må altså lokalpolitikerne i Norge kutte. De har ikke et eget oljefond å lene seg på, de må gjøre reelle kutt hvis de skal få budsjettene til å gå opp. Vi så nylig at regjeringen fant ut at de hadde vært relativt kreative med hva de hadde sagt i valgkampen, og at de gikk på en blemme med hensyn til hva budsjettet deres inneholdt. Da kunne man hoste opp en milliard ekstra – uten at man ennå har fortalt Stortinget hvor de har tenkt å komme med det – bare for å rette opp sine egne løftebrudd. Den ene dagen forsvarte regjeringen sine prioriteringer, og neste dag fant de altså en milliard det var veldig enkelt å finne fram til, uten å si hvor pengene skal tas fra. Da er selvfølgelig spørsmålet opp mot det om det skal kuttes andre steder, om skattene skal opp, eller om det skal hentes enda mer fra oljefondet. Jeg er helt enig i at det ikke går an å love alt til alle. Vi må prioritere det viktigste. Vi må få mer ut av hver krone, særlig når mangelen på folk kommer til å bli større og offentlige utgifter snart vokser raskere enn inntektene. Kanskje noe av det aller viktigste vi gjør da, er å sørge for at det vi allerede driver med, faktisk fungerer – den grunnleggende velferden ute i norske kommuner. Tonje Brenna har sagt at lokalpolitikerne må prioritere tøffere fordi regjeringen allerede har tatt sitt ansvar. Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at regjeringen har tatt sitt ansvar, og at det nå er opp til kommunepolitikerne å kutte i sine grunnleggende velferdstjenester? Vil de da stille seg bak de kuttene som må komme i kommunesektoren?

  sporretime

  12. nov 2025

• Å ha en regjering der statsråder reiser rundt og later som om man ikke må gjøre omstillingen som man samtidig står på talerstolen her og sier at man må gjøre, det synes jeg faktisk er et veldig dårlig lederskap av dette landet. Når man har de omstillingene som kommunene står i i dag, er det første man måtte forvente, at regjeringens medlemmer faktisk stiller opp for dette og skjønner at de ikke bare kan skyve det problemet videre til andre. Ja, jeg kan skjønne at man kan være uenig i noen kritikkpunkter og slikt, men dette er helt systematisk. Det er helt systematisk at Arbeiderpartiet reiser rundt og kritiserer dette. Kunnskapsministeren kritiserte at Bodø måtte gjøre endringer i skolen for å komme i mål med budsjettet. I Trondheim kritiserte helseministeren de endringene som skjer, også innenfor budsjettet knyttet til eldreomsorg, som er helt nødvendige. Men det er én ting vi kan gjøre for å bidra til at kommunene får bedre handlingsrom, og det er raskt å gjennomføre forenklinger i regelverket knyttet til hvordan vi bruker ressurser. Vil regjeringen ta konkrete, raske initiativ – det ligger ingenting i statsbudsjettet – for større handlingsrom for kommunene?

  sporretime

  12. nov 2025