Takk til saksordføreren og til komiteen for samarbeidet i saken. Voldtekt er et av de mest alvorlige lovbruddene et menneske kan utsettes for. Derfor er det avgjørende at lovverket vårt gir et sterkt vern for dem som utsettes for overgrep, samtidig som man ivaretar grunnleggende rettssikkerhet i straffesaker. Representantforslaget vi behandler i dag, tar til orde for å endre strafferammen for grov voldtekt og grovt uaktsom voldtekt samt å utvide unntaket fra foreldelsesreglene. Arbeiderpartiet støtter ikke disse forslagene. Bakgrunnen er ganske enkel: Stortinget vedtok så sent som i fjor omfattende endringer i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd. En av de viktigste endringene var innføringen av samtykkebestemmelsen. Det innebærer at seksuell omgang uten samtykke nå tydelig omfattes av voldtektsbestemmelsen. Det var en historisk og etterlengtet styrking av vernet mot seksuelle overgrep. I den samme behandlingen ble enkelte strafferammer justert. Formålet var på ingen måte å senke det generelle straffenivået i voldtektssaker, men å gjøre strafferammene mer realistiske og bedre tilpasset hvordan straffer faktisk utmåles i domstolene våre. Dette ble også tydelig understreket i lovarbeidet og i Stortingets behandling av saken. Arbeiderpartiet mener at det vil være lite hensiktsmessig å endre de samme bestemmelsene igjen, kort tid etter at endringene har trådt i kraft. På strafferettens område er det viktig med forutsigbarhet. Hyppige endringer i regelverket kan skape usikkerhet og gjøre det vanskeligere å evaluere effekten av endringer som allerede er vedtatt. Når det gjelder foreldelsesreglene, bygger disse på en avveining mellom flere hensyn. Den klare hovedregelen i norsk strafferett er at straffansvar foreldes – det er det gode grunner til. Samtidig har vi allerede viktige unntak: Grove voldtekter og voldtekter mot personer under 18 år er fortsatt unntatt fra foreldelse. Arbeiderpartiet mener at den avveiningen som Stortinget tok stilling til i fjor, fortsatt står seg godt i dag. Voldtekt er fullstendig uakseptabelt og skal slås hardt ned på. Det handler om forebygging, bedre oppfølging av utsatte, styrking av politiets arbeid og et lovverk som gir både rettferdighet og rettssikkerhet. Stortinget har nylig vedtatt endringer i seksuallovbruddskapittelet i straffeloven for å styrke rettsvernet for dem som blir utsatt for seksuelle overgrep. Arbeiderpartiet står fortsatt ved de vurderingene som ble gjort i fjor, og støtter derfor ikke tilrådningen fra komiteen eller noen av forslagene som er fremmet i saken.

Denne saken handler om å sikre en robust og framtidsrettet redningshelikoptertjeneste og hvordan vi best styrker beredskapen i nordområdene i en mer krevende sikkerhetspolitisk tid. Arbeiderparti-regjeringen foreslår at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø, og at det anskaffes to nye redningshelikoptre av typen AW101 SAR Queen. Dette følger opp et enstemmig anmodningsvedtak fra Stortinget fra 2021, og er en viktig del av den videre utviklingen av redningshelikoptertjenesten i Norge. For det første: Dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at vi må ha en styrket beredskap i nord. Når Forsvaret overtar som operatør, styrker vi evnen til å håndtere uforutsette hendelser og får en løsning som også kan brukes høyere i krisespekteret, inkludert støtte til totalforsvaret og nasjonal beredskap til sjøs. For det andre: De nye helikoptrene gir økt kapasitet. Med lengre rekkevidde, bedre sensorer og høy løfteevne styrker vi den operative evnen i krevende vær- og geografiske forhold, slik det ofte er i nord. Samlet vil Norge med denne anskaffelsen ha 18 SAR Queen-helikoptre fordelt på sju baser, noe som gjør at vi kanskje har verdens beste redningshelikoptertjeneste. Det skal investeres enorme summer i å øke Norges forsvarsevne, styrke motstandsevnen i befolkningen og heve vår felles beredskap i årene framover. Samtidig må vi evne å vurdere hver eneste krone til dette formålet med kritisk blikk. Arbeiderpartiet legger i denne saken derfor også vekt på ansvarlig pengebruk. Regjeringen har vurdert behovet for å anskaffe flere helikoptre, men har landet på at to er riktig nivå. Prosjektet har allerede en betydelig kostnadsramme, og nytten av flere helikoptre må veies opp mot andre tiltak som også kan styrke beredskapen vår. Arbeiderpartiet mener regjeringens proposisjon gir en helhetlig løsning: Den styrker redningshelikopterberedskapen, bidrar til økt robusthet i nord og sikrer at ressursene brukes på en forsvarlig måte. Ikke overraskende støtter vi derfor komiteens tilråding. La meg avslutningsvis få lov til å takke saksordføreren og komiteens medlemmer for et godt samarbeid i saken, der vi jobbet raskt og avvek fra en ordinær framdriftsplan for å kunne behandle saken før frister for utløsning av opsjon. Saken er et godt eksempel på å finne gode løsninger i lag, selv om vi ikke er enige om absolutt alt.

Vi behandler i dag et representantforslag som tar opp spørsmålet om registrering av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd. Dette er et spørsmål som berører både samfunnssikkerhet, rettssikkerhet og hvordan vi best følger opp rusreformen som et bredt flertall på Stortinget ble enige om i fjor. La meg være tydelig: Arbeiderpartiet står ved den enigheten som ble inngått. Den representerer en balansert tilnærming mellom ulike hensyn: mellom reaksjon og hjelp, mellom kontroll og forholdsmessighet, og mellom behovet for sikkerhet og behovet for å unngå unødvendig stigmatisering. Flertallet i komiteen – Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne – viser til at Stortinget allerede i fjor har trukket opp klare føringer for hvordan ordningen med forenklet forelegg skal innrettes. I denne enigheten ligger det bl.a. inne at personer som får betinget påtaleunnlatelse, ikke skal komme dårligere ut enn personer som vedtar forenklet forelegg, og at registrerte opplysninger skal håndteres på en måte som ivaretar rettssikkerheten. Jeg vil gi honnør til forslagsstillerne, som reiser viktige spørsmål om samfunnssikkerhet, likebehandling og forutsigbarhet. Det er helt avgjørende hensyn, og nettopp derfor ble de også vurdert da rusreformen ble vedtatt i fjor. Flertallets vurdering er at disse hensynene allerede er godt ivaretatt innenfor rammen av enigheten som ble inngått, og gjennom det regelverksarbeidet som regjeringen og statsråden nå er i ferd med å gjennomføre. Statsråden har vært tydelig på at gjeldende praksis bygger på langvarige forutsetninger i lovverket, og at forenklede forelegg tradisjonelt ikke har vært anmerket på rullebladet. Samtidig pågår det et forskriftsarbeid der regjeringen vurderer hvilke ulike hensyn, også med tanke på samfunnssikkerhet og vandelsvurderinger, best kan ivaretas innenfor den politiske enigheten som ligger til grunn. Det er etter vårt syn en riktig tilnærming. Vi bør ikke endre kurs gjennom enkeltstående forslag som kan rokke ved den – etter Arbeiderpartiets syn – kloke balansen Stortinget nylig ble enig om. For oss er det viktig at rusreformen er kunnskapsbasert og helhetlig. Den må bidra til trygghet i samfunnet, men også være rettssikker og forholdsmessig. Arbeiderpartiet mener derfor at den enigheten som ligger til grunn fra Stortinget i fjor, balanserer de hensynene representantforslaget peker på, på en god måte. Vi støtter derfor ikke noen av forslagene som er fremmet i saken.

Jeg har fått svar på de spørsmålene jeg stilte statsråden, og takker for en informativ redegjørelse i saken. Dette er en viktig sak for domstolene og for rettsikkerheten vår.

Jeg takker statsråden for svaret på det innsendte spørsmålet. Foranledningen til spørsmålet er at Stortingets justiskomité har til behandling en proposisjon der det bl.a. er foreslått endringer i tvisteloven og straffeprosessloven som gir alle lagmannsrettene adgang til å spille av lyd- og bildeopptak. Hvordan påvirker utrullingen av opptaksutstyr innholdet i lovforslaget, og kan loven tre i kraft dersom opptaksutstyr ikke er på plass på ikrafttredelsestidspunktet?

«Lyd- og bildeopptak i domstolene sikrer etterprøvbarhet av de bevis som er ført og er viktig for rettssikkerheten. Selv om hovedregelen siden ikrafttredelsen av tvisteloven har vært at det skal gjøres opptak i domstolene, har mangel på utstyr ført til at opptak bare har vært en prøveordning i enkelte tingretter. Stortinget har i perioden 2022–2025 bevilget omtrent 38 mill. kr til lyd- og bildeopptak i domstolene. Når kan vi forvente at det blir opptaksutstyr ved alle rettssteder, og hva er årsaken til at dette tar tid?»

Takk til saksordføreren for en god redegjørelse av sakens sider. For fire år siden hadde jeg det ærefulle oppdraget å være saksordfører i denne saken. Det stormer nok mer rundt kongehuset i dag enn det gjorde for fire år siden. Selv velger jeg å se bort fra den siste tids enkeltsaker, når et så viktig prinsipielt spørsmål om Norges styresett skal diskuteres. Monarkiet har tjent Norge godt. Det har det i over 100 år, men det var en tid der monarkiet ikke tjente Norge godt, i union med andre land. Vi er ikke der i dag. Jeg kan avsløre til presidenten at jeg kommer til å stemme imot grunnlovsforslaget som åpner for en folkeavstemning om monarkiet og en innføring av republikk i Norge. Jeg er glad for å være del av et parti som i stort hegner om den arven vi har fra 1905. Ja, vi har også flere meninger hos oss, slik det er ellers i befolkningen, og det er bra. Det er viktig at vi med jevne mellomrom tar en politisk vurdering av vår egen styreform. Det er helt nødvendig i et moderne demokrati. Jeg tror ikke at det ville utgjort den største forskjellen for AS Norge og hverdagen for deg og meg om det hadde vært en president eller en konge som er statsoverhode for nasjonen. Det er helt andre ting. Jeg opplever heller ikke en stor folkebevegelse for å endre styreformen, men registrerer at en fortsatt stor andel av det norske folk er enig med meg og flere andre på talerstolen her – deriblant den forrige taleren – i at kongehuset har en viktig funksjon i dag, og vi ønsker å videreføre monarkiet også inn i framtiden. Jeg skal komme med en innrømmelse. Oppi her, i hodet, er jeg republikaner. Jeg mener prinsipielt det er feil at makt og posisjoner går i arv. Alle skal ha like muligheter. Likevel er jeg inni her, i hjertet, monarkist. Kongen representerer Norge og våre verdier på en fremragende måte. Kongen er raus, klok og inkluderende. Vi har hatt et konstitusjonelt monarki i over 100 år. Slik situasjonen er i dag, ser jeg få argumenter for å erstatte dagens styreform med en annen, men jeg er trygg på at Kongeriket Norge fint hadde fungert som republikken Norge, selv om det ikke klinger like godt.

La meg få takke representantene i salen og særlig medlemmene i justiskomiteen for en god og respektfull debatt. Jeg regner med at presidenten har skjønt at vi har det konstitusjonelle ansvaret for rammeområde 13 – og julesanger. (Munterhet i salen.) La meg starte med det vi er enige om i denne salen: Justissektoren skal styrkes. I sum har samtlige partier lagt inn mer penger til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og totalberedskap sammenlignet med statsbudsjettet for inneværende år. Det er viktig at Stortinget har samme situasjonsforståelse hvis vi skal klare å ta tak i de utfordringene vi står overfor. Barne- og ungdomskriminaliteten har økt siden 2015. Kripos anslår at rundt 70 kriminelle nettverk har etablert seg i våre politidistrikter og kynisk utnytter barn og unge til å bedrive kriminalitet på vegne av seg selv. La meg på vegne av Arbeiderpartiet være krystallklar: Den utviklingen og den situasjonen vi står i, er fullstendig uakseptabel. Derfor tar regjeringen grep. For femte år på rad styrker vi politibudsjettene. Det økte økonomiske handlingsrommet for neste år blir på rundt en halv milliard kroner, og det uten ABE-kutt. Vi gir ikke med en hånd og tar med den andre, vi gir med begge hender, for ressurser er én ting, verktøy er også viktig. Der er jeg stolt av at vi har en regjering og en statsråd som er handlekraftig. La meg nevne noen tiltak: hurtigspor i domstoler – raske og innholdsrike reaksjoner er viktig, og fra og med neste år prater vi om Oslo, Agder, Øst, Vest, Sørøst og Trøndelag politidistrikter dobling av strafferammen ved bæring av våpen på offentlig sted – våpen hører ikke hjemme i våre gater økt informasjonsdeling mellom våre etater, ansatte som jobber med barn og unge – å prate mer i lag er forebygging i praksis økt tidsramme for varetektsfengsling og innbringelse av mindreårige er noe politiet har ønsket seg, og som vi er positive til å jobbe fram selvstendig inndragning Det siste er et virkemiddel politiet har ønsket seg over lang tid, og som politikere fra ulike partier har pratet mye om. Pratet – vi handler. Lovproposisjonen er fremmet, og Arbeiderpartiet skal jobbe fram den saken. Til slutt noen veldig korte kommentarer til representantene Engen-Helgheim og Amundsen. Engen-Helgheim først: Det jobber flere i politietaten i dag enn da Fremskrittspartiet hadde justisministeren. Statistikker er tilgjengelige på politiet.no og oppdateres hver måned. Så Amundsen: Jeg må minne om at han faktisk selv har vært justisminister, og i hans tid som statsråd lå det på hans bord ønsker fra PST om hjemler, som ikke var fulgt opp. Enkeltrepresentanter må gjerne gjøre som julenissen, som er en «hissigpropp» og «gjør et hopp». Arbeiderpartiet har tenkt å gjøre som Preus, sørge for at «bylarmen forsvinner». Jeg ønsker å takke for en god debatt og ønsker alle en god jul.

Først vil jeg takke representanten for et godt samarbeid om statsbudsjettet. Det har mange gode og tydelige tiltak for å få bukt med barne- og ungdomskriminaliteten. Representanten nevnte «Deilig er jorden». I en strofe der heter det jo at «slekt skal følge slekters gang». Derfor er det viktig å ta grep. Nylig har justisministeren fremmet en lovproposisjon om selvstendig inndragning, som gir politiet verktøy til å kunne inndra mer kriminelt utbytte. Hva tenker representanten om det forslaget, og hva er Senterpartiets hovedprioriteringer for å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet?

Jeg tror det er uklokt å gjøre som nissen, å sitte på låven med kun sin egen julegrøt. Vi er avhengige av å lytte til politiet, som i sin tilbakemelding til oss er tydelig på at politiet må styrkes. Representanten etterlyser status for langtidsplanen for politiet. Det tenker jeg at justisministeren har bedre forutsetninger enn meg for å svare på, men det er en tydelig bestilling fra Stortinget, som har fremmet anmodningsvedtak. Det skal regjeringen selvsagt følge opp. Det som er viktig for oss i Arbeiderpartiet, er at en langtidsplan for politiet må være en forutsigbar styring av politisektoren. Vi ser at det har vært opp- og nedtrekk med skiftende regjeringer, og særlig Høyres regjeringstid har bidratt til å skape usikkerhet ved at det har vært nedtrekk på antall studieplasser, noe som ikke har bidratt til forutsigbarhet for en politietat vi vet må styrkes i årene som kommer. Vi vil bidra til forutsigbarhet, og det vil vårt forslag til langtidsplan for politiet bidra til.

Jeg tror ikke jeg skal begynne å belære representanten i at «så gjør vi så når vi vasker vårt gulv», men representanten bør feie for egen dør, for det Høyre gjorde da partiet satt i regjering sist, var å redusere opptaket til Politihøgskolen fra 720 plasser til 400. Det første vi gjorde da vi inntok regjeringskontorene i 2021, var å øke antallet plasser med 100, og vi har styrket det med ytterligere 24 plasser. Hundre politibetjenter som ble utdannet i juni, ville vi ikke hatt hvis Høyre hadde fått viljen sin og en hadde fortsatt med dette inntakstallet på Politihøgskolen. Jeg skal ikke være påståelig, og jeg tror ikke at valg partier og skiftende regjeringer har gjort tidligere, har vært bare riktige. Vi må se at vi kunne tatt grep tidligere, og det er en erkjennelse vi har hatt. Derfor har vi også styrket politibudsjettene hvert eneste år siden 2021, med en økning på 6,5 mrd. kr og en total prosentvis økning på 30 pst. Vi må styrke politiet, og det er vi opptatt av.

Jeg må rett og slett svinge meg i kretsen og neie og bukke, for jeg er delvis enig i representantens problembeskrivelse. Vi må fokusere på straffesporet og vise og signalisere at det er ugreit å bære våpen på offentlig sted. Det er helt uakseptabelt å kaste granater i gatene våre. Derfor er straff viktig. Likevel: Representanten hørte jo det samme som meg, at vi må jobbe langs flere spor. Mange av de ungdommene dommerne i Oslo tingrett tilbringer tid med, har hatt en lang kriminell løpebane før de kommer dit. Det hjelper ikke bare ensidig å fokusere på straff. De sa selv at det kan vi ikke gjøre, vi må fokusere på andre tiltak. Det er derfor Arbeiderpartiets helhetlige, målrettete satsing mot både barne- og ungdomskriminalitet og kriminelle nettverk er riktig vei å gå, og ikke Fremskrittspartiets snevre fokus på at kun straffer vil kunne løse verdens utfordringer.

Dette blir som å gå rundt en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk – jeg gjentar gjerne budskapet på nytt. Som jeg sa: Jeg stoler på at dommerne våre dømmer riktig i det konkrete tilfellet, men vi i Arbeiderpartiet er også åpne for å øke strafferammen og skjerpe straffene hvis det er klokt, og hvis det er riktig. Justisministeren har signalisert at hun kommer til å foreslå å heve strafferammen for bæring av våpen på offentlig sted. Det er et tiltak vi mener vil fungere. Jeg var på samme møte som representanten i går, der dommerne uttrykte interesse for forslaget. Jeg ser fram til at vi får behandlet det også i Stortinget. Én ting er å sende et viktig signal om at det er uakseptabelt å bære våpen – det er vi opptatt av – og så må vi også tenke langs flere spor. Der mener jeg at Fremskrittspartiet blir veldig snevre i tankegangen. Vi må tenke både straff og forebygging.

Jeg stoler på at den dømmende statsmakt gjør kloke vurderinger i enkelttilfeller rundt straffenivået vi som lovgivere har fastsatt. Ikke la det være tvil om at «tider skal komme, tider skal henrulle» der kriminelle nettverk skjønner at det er uklokt å drive med kriminalitet i Norge. Å ha et riktig straffenivå er en del av det. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av trygge samfunn, og vi leverer. De 600 mill. kr til satsingen mot kriminelle nettverk omtaler politiet selv som en «gamechanger», slik at de i større grad kan ta de ungdommene, men ikke minst bakmennene, som bruker unge lovbrytere som kurerer i mange tilfeller. Det er jeg glad for at vi har levert på, og det har vi styrket. Selvsagt skal vi videreføre det. Jeg besøkte selv Innlandet politidistrikt for en og en halv uke siden. Der er det 20 ansatte som hver eneste dag jobber med å knekke gjengene. Arbeiderpartiets prioriteringer sammen med Senterpartiet, SV, MDG og Rødt virker.

Nå er det jul igjen. Nå er det jul igjen, og det betyr budsjettbehandling, også for rammeområde 5 i justiskomiteen på Stortinget. Bakteppet er alvorlig. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er krevende, og kriminaliteten er i endring. Vi ser mer organisert kriminalitet, grovere vold – og en bekymringsfull utvikling der barn og unge trekkes inn i kriminelle miljøer. Dette skaper uro og utrygghet, enten man bor i byer, over skog og hei eller i stille grender. Alle har rett til å føle seg trygge i hverdagen. Det er et grunnleggende ansvar for fellesskapet – og for oss som myndigheter. Det er vår viktigste oppgave. Arbeiderpartiet gikk til valg – og vant det – på trygghet for framtida. I justispolitikken handler det om frihet fra kriminalitet, et sterkt rettsvern og et samfunn der vi slår hardt ned på gjengene, men også forebygger før kriminalitet skjer. Etter åtte år med ustabil styring av justissektoren med FrP ved roret har Arbeiderparti-regjeringen prioritert å bygge kapasitet, kompetanse og sammenheng i hele straffesakskjeden. Det ser vi med tydelighet med det statsbudsjettet Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG er enige om. Politiet er spydspissen i kampen mot kriminaliteten. Derfor er politiet prioritert år etter år i våre statsbudsjetter. Siden 2021 er politiets budsjetter styrket med 6,5 mrd. kr, eller 31 pst., og for neste år foreslår vi ytterligere løft som samlet gir politiet et økt handlingsrom på nær en halv milliard kroner. Det betyr flere ansatte, bedre etterforskning og sterkere innsats mot økonomisk kriminalitet og narkotika. I julen synger vi «Deilig er jorden», men jorden blir ikke veldig deilig hvis kriminelle nettverk får operere fritt. Det er her den målrettede satsingen mot kriminelle nettverk på 600 mill. kr kommer inn, noe som selvsagt er videreført i neste års statsbudsjett. Resultatene ser vi. Politiet følger kriminelle nettverk tettere enn før, slår hardere ned på bakmennene og inndrar mer av kriminalitetsprofitten. Når vi tar pengene, tar vi også drivkraften bak mye av den kriminaliteten som skjer. I går besøkte justiskomiteen Oslo tingrett. Dommerne der fortalte oss at ungdom ofte har vært i den kriminelle løpebanen fra tidlig alder. Derfor bygger vi i Arbeiderpartiet justispolitikken vår langs to spor: straff og målrettet, tverrfaglig forebygging. Når unge begår alvorlig kriminalitet, må reaksjonen komme raskt. Derfor har vi etablert hurtigspor for straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Med dette budsjettet utvides ordningen til flere politidistrikter, og vi er på god vei til å kunne levere på et viktig valgkampløfte fra Arbeiderpartiet: innføring av hurtigspor i hele landet. Raske reaksjoner virker. Når politiet styrkes, må også straffesakskjeden henge med. Derfor styrker vi domstolene og investerer i digitalisering og bygningsmasse, og derfor styrker vi kriminalomsorgen, slik at straffegjennomføringen virker og bidrar til mindre tilbakefall. Røde varsellamper og «bjelleklang, bjelleklang over skog og hei» kan bety at det er behov for å ta grep. Det gjør Arbeiderpartiet. I en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon styrkes også Politiets sikkerhetstjeneste, totalberedskapen og det sivile samfunnets motstandskraft. Dette er ansvarlige prioriteringer i en urolig tid. Jeg er glad for å kunne slå fast at vi har prioritert justissektoren i dette statsbudsjettet også, i likhet med tidligere år. Jul handler om trygghet, fellesskap og å ta ansvar. Det samme gjør Arbeiderpartiets justispolitikk. Med dette budsjettet tar vi nye, konkrete steg i riktig retning. Vi slår ned på gjengene, vi beskytter barna, og vi bygger trygghet for framtiden. Det hjelper ikke å gjøre som julenissen og true med sin store skje, og si til de kriminelle: «Nei, bare se og kom av sted.» Det trengs også tiltak, og Arbeiderpartiet leverer, i godt samarbeid med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG.

Jeg vil takke representantene for en god debatt. Så har jeg et par kommentarer til slutt. Til det siste innlegget, fra representanten Elseth fra Fremskrittspartiet, viser jeg til statsrådens svar på de bekymringene som representanten har. Til Høyre og representanten Kierulfs innlegg har jeg bare en liten kommentar. Jeg deler ikke representantens framstilling fra talerstolen her når han prater om en svekkelse av barns rettigheter fordi utdanning ikke er et eget, selvstendig kriterium i lovteksten. Hele proposisjonen i seg selv er jo en betraktelig styrking av barns rettigheter. Det gjelder alle rettigheter, også utdanningsrettigheter, som vil være et viktig moment i den helhetlige vurderingen barnevernsmyndighetene skal gjøre. Til det første innlegget til representanten Elseth fra Fremskrittspartiet: Arbeiderpartiet deler representantens utålmodighet. Representanten har rett i at flere av anbefalingene fra NOU-en ikke er fulgt opp, men de skal følges opp, som statsråden er tydelig på. Jeg vil gi skryt til statsråden for raskt og godt arbeid med å fremme denne proposisjonen, et år etter at NOU-en Lov og frihet ble lagt fram, og jeg ser fram til den videre oppfølgingen av flere anbefalinger.

45:06] (ordfører for saken): På vegne av justiskomiteen legger jeg fram innstillingen til Prop. 159 L for 2024–2025. Takk til kollegaene i komiteen for et godt samarbeid i saken. Tilrådingen fremmes av en nesten samlet komité, og det forteller meg én ting: Det er stor politisk enighet om de endringene som foreslås. Komiteens skriftlige høring viser det samme. Det er jeg glad for. Noen ord om det som skiller partiene: Fremskrittspartiet stiller seg ikke bak et par av endringene i barnevernsloven og passloven. Samtidig ønsker FrP, Høyre og KrF å legge til et kriterium som må dokumenteres i barnevernslovens bestemmelse om utreiseforbud. Jeg legger til grunn at de respektive partier redegjør for sine standpunkter i saken. Arbeiderpartiet ser på saken som et viktig bidrag for å forebygge negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og andre former for omsorgssvikt som barn utsettes for når de blir sendt ut av landet mot sin vilje. For mange av disse ungene har konsekvensene vært dramatiske – tap av skolegang, isolasjon, vold, tvangsekteskap, frihetsberøvelse og i noen tilfeller kjønnslemlestelse. Dagens lovverk gir ikke tilstrekkelige muligheter til å gripe inn før utreise. Derfor foreslår Arbeiderparti-regjeringen et tydelig og målrettet virkemiddel. Det har vært en diskusjon i komiteen om hvorvidt «retten til utdanning» skulle inntas som et selvstendig kriterium i lovteksten. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter departementets vurdering av at manglende skolegang allerede vil inngå som et viktig og sentralt moment i vurderingen av alvorlig omsorgssvikt, og at det derfor ikke er nødvendig å lovfeste dette særskilt. La meg også være krystallklar fra Stortingets talerstol: Hvis noen har planer om å ta ungen sin ut av skolen og sende ungen på et ufrivillig utenlandsopphold der barnets rett til utdanning ikke blir ivaretatt, prater vi med stor sannsynlighet om omsorgssvikt, og et utreiseforbud kan og bør ilegges. For oss i Arbeiderpartiet er det viktige at ungene som trenger rettssikkerhet og vern, trygghet og omsorg, faktisk får det – ikke hvordan man løser det lovteknisk. Arbeiderpartiet kommer derfor til å stemme imot komiteens tilråding til B. Vi kommer også til å stemme imot øvrige forslag fra mindretallet, med begrunnelse i regjeringens videre arbeid med å følge opp forslagene i NOU-en, som vi ønsker velkommen. Avslutningsvis: Dette lovverket styrker barns trygghet og gir samfunnet mulighet til å gripe inn før et barn blir sendt til forhold som kan påføre det alvorlig skade. Det er et viktig framskritt i kampen mot negativ sosial kontroll. Med dette anbefaler jeg Stortinget å støtte komiteens tilråding til A.

La meg først få takke saksordføreren for et godt arbeid og komiteen for et godt samarbeid i saken. Arbeiderpartiets representanter har på en veldig god og tydelig måte redegjort for vårt standpunkt i denne viktige saken, så jeg skal bruke min taletid på å redegjøre for hvorfor Arbeiderpartiet ikke kommer til å støtte noen av mindretallsforslagene som er fremmet, selv om vi støtter intensjonen i flere av dem. Det er to forslag som omhandler finansieringen av framtidige lovendringer og tiltak, og om å evaluere økonomiske og administrative konsekvenser av en inkorporering. Arbeiderpartiet på Stortinget legger til grunn, slik regjeringen gjør, at inkorporering av CRPD i menneskerettsloven ikke antas å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Konvensjonen er jo allerede ratifisert. Når det gjelder framtidige lovendringer og tiltak, begrunnet i enten CRPD, andre konvensjoner eller annet regelverk, må Stortinget selvsagt ta stilling til behovet for økte bevilgninger. Det er noe som alltid vurderes fra sak til sak, og vi behandler ikke denne saken annerledes. Når det gjelder forslaget om å trekke tolkningserklæringene som ble avgitt i forbindelse med ratifiseringen, og forslaget om å ratifisere tilleggsprotokollen, er det heller ikke noe Arbeiderpartiet støtter. Ettersom tolkningserklæringene ikke er å anse som reservasjoner, og fordi konvensjonen og dens folkerettslige innhold er bindende for Norge, ser ikke Arbeiderpartiet behovet for å gjøre noe med disse, som uansett ligger godt innenfor tolkningen av konvensjonen. Spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokollen til CRPD er noe som har blitt vurdert tidligere, på lik linje med tilleggsprotokollene til FNs barnekonvensjon og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturette rettigheter. Vi ser ikke at det foreligger noe som tilsier at spørsmålet stiller seg annerledes i dag. Vi kommer heller ikke til å støtte forslaget om en sannhets- og forsoningskommisjon for funksjonshemmedes rettigheter, selv om vi støtter intensjonen bak forslaget. Uavhengig av om en bruker briller, høreapparat eller sitter i rullestol – vi er like mye verdt. Stortingets vedtak i saken kommer til å sende et viktig signal om samfunnets ansvar for å ivareta alles rettigheter. Det handler til sjuende og sist om at alle skal ha like muligheter til å kunne leve et godt liv, delta aktivt i samfunnet og få sine menneskerettigheter ivaretatt – verken mer eller mindre. For Arbeiderpartiet er det helt selvsagt at alle skal med. Tusen takk til alle som har jobbet fram denne saken, og gratulerer med dagen!

Ungene våre er det viktigste vi har. I dag sitter mange foreldre igjen med en vond klump i magen etter levering i barnehagen – ingen var der til å ta imot ungen deres. Det handler ikke om ansatte som ikke gjør jobben sin, men at det er for få av dem. Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av at det er voksenpersoner som ser og tar imot ungene ved levering. Derfor har vi foreslått å styrke grunnbemanningen i barnehagene våre med 600 mill. kr. Å gi ungene våre en god start i livet, er den viktigste investeringen vi kan gjøre. Det er forebygging i praksis – tidlig innsats. Skal vi klare å gjøre noe med det kriminalitetsbildet vi ser, er vi helt avhengig av å ha flere tanker i hodet samtidig. Forebygging, bekjempe kriminalitet og straff. Fremskrittspartiet tenker bare på straff, andre partier tenker kun på forebygging, Arbeiderpartiet tenker på helheten. Det er derfor vi i statsbudsjettet har foreslått en generell styrking av politiet for at de skal kunne forebygge og avdekke kriminalitet og straffeforfølge kriminelle en videreføring av den kraftfulle satsingen mot kriminelle nettverk innføring av hurtigspor i domstolene i flere deler av Norge – det gir raskere reaksjoner mot unge kriminelle penger til én-til-én-oppfølging i storbyene våre, som har en høy andel av de unge lovbryterne en bedre kommuneøkonomi, som gir gode barnehager, skoler og ungdomsklubber, som er viktig i forebyggingsøyemed Dette var for å nevne noe. Skal vi lykkes med å bekjempe kriminelle nettverk, må vi ta driverne bak kriminalitet. Det handler i stor grad om profitt. Derfor er det så viktig det justisministeren og regjeringen har fremmet i dag, nemlig et lovforslag som gir politiet bedre verktøy og større handlingsrom for å kunne inndra utbytter med utspring i kriminalitet. Selvstendig inndragning er, i kombinasjon med kriminelle nettverk-midlene, en «game changer» for politiet. Jeg besøkte selv Innlandet politidistrikt tidligere i dag og kan bekrefte at den målrettede satsingen virker. Vi prater altså om dedikerte politifolk, jurister og sivilt ansatte med spesialkompetanse i alle politidistrikter som hver eneste dag gjør samfunnet vårt tryggere. Denne satsingen er jeg trygg på, og jeg gleder meg til å vedta statsbudsjettet senere i kveld. Jeg har lyst til å takke Senterpartiet, SV og Rødt for konstruktive og gode samtaler som har bidratt til et godt og framtidsrettet statsbudsjett som styrker fellesskapet, tryggheten og folks økonomi. Det er trygg styring i praksis.

La meg aller først få takke statsråden for en grundig og god redegjørelse. Redegjørelsen viser med tydelighet at Arbeiderparti-regjeringen har tatt grep for å bekjempe kriminaliteten. Men enda viktigere: Vi skal ta flere grep for å trygge landet, med tiltak som faktisk virker. De siste ukene har vi vært vitne til svært alvorlige hendelser: eksplosjoner, grov vold og barn som trekkes inn i kriminelle nettverk. Slike hendelser rokker ved trygghetsfølelsen til folk i hele landet – enten man bor i Trysil eller i Oslo. Dette er ikke tilfeldige hendelser eller tilfeldige ungdommer, men organisert kriminalitet som skjer på norsk jord med forgreninger til både inn- og utland. Arbeiderparti-regjeringens mål er krystallklart: Vi skal slå ned på gjengene, ta bakmennene og skape trygghet i bygd og by, og vi skal snu trenden med økende barne- og ungdomskriminalitet. Jeg er glad for at justis- og beredskapsministeren er så konkret på tiltak for hvordan Arbeiderparti-regjeringen tenker å gjøre noe med den kriminalpolitiske situasjonen. Mens noen partier roper høyt og fremmer forslag med lettvinte løsninger preget av symbolpolitikk, handler vi. La meg trekke fram noen av satsingene som statsråden viste til i sin redegjørelse. Politiet er spydspissen i kampen mot organisert kriminalitet. Derfor har Arbeiderpartiet i regjering økt politibudsjettene hvert eneste år etter at vi overtok regjeringsmakten i 2021. Siden da har politiets budsjetter blitt styrket med 31 pst. Aldri før har flere vært på jobb i politiet for å trygge samfunnet og bekjempe kriminalitet enn det er i dag. Det handler ikke bare om antall politifolk ute i gatene, men også om dem som passer på ungene våre på internettet, og dem som er spesialiserte etterforskere i et stadig mer utfordrende kriminalitetsbilde. Politiet er bedre rustet i dag enn for fire år siden til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge kriminelle nettverk og organisert kriminalitet. Kriminelle nettverk følges tettere enn noen gang. Det er mer internasjonalt samarbeid. Politiet har fått flere og bedre verktøy til å kartlegge og stoppe pengestrømmer, beslaglegge og inndra verdier og slå til mot økonomien i nettverkene. Resultatene ser vi: Sammenlignet med i fjor inndrar politiet nå 25 pst. mer av kriminalitetsprofitten. Tar vi bort verdiene, tar vi også bort drivkraften i mye av kriminaliteten vi ser. Selv om det allerede er gjennomført flere tiltak, varslet justis- og beredskapsministeren flere grep i trontaledebatten, noe hun gjentok i redegjørelsen sin i dag. Fellesnevneren er at forslagene er godt begrunnet, og det er tiltak vi har tro på at faktisk vil virke. Vi foreslår strengere straffer for ulovlig bæring av skytevåpen og kniv på offentlig sted. Et forslag om å gjøre det straffbart å involvere mindreårige i kriminalitet er ute på høring og vil bli raskt fulgt opp. Domstolene skal unntaksvis kunne forlenge varetektsperioden for unger under den kriminelle lavalderen fra to uker til fire uker. Tidsrammen for hvor lenge politiet kan holde unger under den kriminelle lavalderen innbrakt, foreslås utvidet fra dagens fire timer, slik at man får bedre tid til å håndtere situasjonen som har oppstått. Justis- og beredskapsministeren sa det så fint: «Kriminalitetsutviklingen krever bredt samarbeid, langsiktige løsninger og felles politisk vilje.» Arbeiderpartiets utgangspunkt er at vi kommer til å være positive til alle forslag som faktisk virker – uavhengig av hvilket parti som står bak forslaget. Jeg ønsker derfor å gjenta statsrådens invitasjon til samarbeid mellom partiene på Stortinget om tiltak til det beste for ungene og samfunnet. Vi skal bekjempe gjengene, beskytte ungene og skape trygghet for framtida. Trygghet for framtida handler også om frihet fra kriminalitet, og med Arbeiderpartiets politikk er det nettopp det vi bygger – et tryggere Norge.

La meg aller først få gratulere presidenten med presidentvervet. Valget er over, folket har talt, og nå er det tid for å levere. Jeg ser fram til å jobbe i lag med gode kollegaer på Stortinget for et bedre Norge. Hva som er et bedre Norge, kan vi sikkert diskutere, men for oss i Arbeiderpartiet handler det om trygghet for framtiden. La meg bruke noen av de møtene jeg hadde i løpet av valgkampen, i flotte Hedmark og Innlandet, som knagger for Arbeiderpartiets visjon om trygghet for folks økonomi, arbeid, barn, helse og trygghet for landet. Trygghet for landet er Raufoss. Der finnes viktig forsvarsindustri. Arbeiderparti-regjeringens ambisjoner for Forsvaret og milliardinvesteringer viser at vi evner å satse når det trengs. På Raufoss bygges ikke bare ammunisjon, det bygges systemer og teknologi som våre allierte er helt avhengig av. Beredskap handler imidlertid ikke bare om kuler og krutt, det handler også om samfunnssikkerhet og beredskap. Norsk senter for beredskap og helseindustri har jeg stor tro på. Det vil være et viktig bidrag inn i diskusjonen i den sammenheng. Senteret kan bli en nasjonal kraft for å heve kvaliteten på beredskapsarbeidet ute i kommunene og styrke den lokale kapasiteten nettopp der krisene rammer. Senteret ligger i beredskaps- og forsvarsbyen Elverum. Det gjør også Terningmoen leir. Der ligger Heimevernsstaben. La det være klart: Innlandet Arbeiderparti slår kringvern om Heimevernsstaben og mener det er uklokt å bruke tid og krefter på å flytte et etablert og godt fagmiljø i en tid da Forsvaret skal styrkes. La oss heller satse på noe som fungerer. Trygghet handler også om helse, og om hvordan vi stiller opp for mennesker som trenger hjelp. Derfor var det sterkt å besøke Frankmotunet i Folldal. De viser at fellesskapet kan løfte når livet er tungt. Vi trenger mer av det. For oss i Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nummer én. Arbeid er trygghet i praksis. På Tynset finner vi svaret på hva norsk matindustri kan få til når gode råvarer møter fagkompetanse. Her lager Nortura verdens beste spekeskinke. Glem serranoskinke og ibéricoskinke – dette er lokalmat i verdensklasse. Til slutt: Limet i lokalsamfunnene våre er kulturen. I valgkampen har kultur nesten ikke blitt nevnt, og det er synd, for det skaper fellesskap. I Engerdal har kårfolket og driverne på Lillebo gård skarpt en kulturlåve. Det er et levende bevis på at frivillighet og engasjement skaper verdier som ikke kan måles i kroner og øre. Forsvar, beredskap, helse, arbeid og kultur – fellesnevneren for dem alle er trygghet for framtiden. Det er vår visjon.

Arbeiderpartiet gikk til valg på «trygghet for framtida». Det handler om trygghet for folks økonomi, arbeids- og næringsliv, helse, barn og unge – ja, trygghet for landet. Det siste handler ikke minst om frihet fra kriminalitet. Norge skal være trygt. De siste ukene har vi vært vitne til alvorlige hendelser: eksplosjoner, grov vold og kriminalitet der både barn og unge har vært involvert. All kriminalitet, men særlig den siste tidens alvorlige kriminelle handlinger, er helt uakseptabelt. Det skaper uro, og det skal vi ikke ha i Norge. Etter sju justisministre fra Fremskrittspartiet under forrige regjering, der justissektoren var preget av ustabilitet, har Arbeiderpartiet satt i gang et solid løft for å trygge landet. Arbeiderpartiets justisfraksjon på Stortinget skal bidra til å fortsette dette arbeidet. Vi skal trygge samfunnet, og vi skal gjøre det med tiltak som faktisk virker, men vi skal ikke være naive. Vi ser utviklingen i Europa. Vi ser hvordan Sverige har blitt rammet av kriminelle nettverk som river ned trygghet og tillit. Dit skal ikke vi. Derfor har Arbeiderparti-regjeringen tatt grep, og vi skal ta flere grep. Politiet følger de kriminelle miljøene tett, og vi har gitt dem flere verktøy. Det har vært helt nødvendig. Gjennom oppbemanning, mer spesialisering, ny teknologi og flere hjemler er politiet i dag i vesentlig bedre stand til å etterforske, avverge kriminalitet og ta bakmennene. Til det siste rapporterer politiet selv om økt inndragning av kriminelles verdier – utrolig viktig. Samtidig vet vi at kampen mot kriminalitet ikke kan vinnes av politiet og i rettssalene alene. Den må også vinnes i oppveksten, i nabolagene og på skolen. Derfor bygges Arbeiderpartiets justispolitikk etter to spor: effektiv straffeforfølging og effektiv, tverrfaglig forebygging. Kriminalitet må forebygges før den skjer. Politiet og barnevernet må samarbeide tett. Vi skal hindre at kriminelle nettverk utnytter og rekrutterer, og vi skal reagere raskt når kriminalitet først har skjedd. Derfor har Arbeiderpartiet nå etablert hurtigspor for mindreårige lovbrytere i flere politidistrikter, og vi vil rulle ut tiltaket i hele landet. Raske reaksjoner virker. Vi trenger tiltak som virker når vi ser at kriminelle kynisk utnytter barn og unge til å utføre vold og kriminalitet. Derfor sendte Arbeiderparti-regjeringen i september på høring et nytt lovforslag som rammer alle former for involvering av mindreårige i kriminalitet. Vårt mål er krystallklart: å vise at det er fullstendig uakseptabelt å utnytte unger. Politiet er spydspissen i kampen mot kriminalitet og utnyttelse av unger. Vi mener at politiet må styrkes økonomisk og få flere ansatte, slik de har fått i løpet av denne regjeringsperioden. Flere jobber i politiet nå enn før, det er flere med politiuniform i Oslo nå enn før, men vi trenger flere. Fremskrittspartiets leder, Sylvi Listhaug, åpnet denne trontaledebatten tidligere i dag med å kritisere Arbeiderparti-regjeringens kamp mot kriminalitet. Jeg var derfor veldig spent på å lese FrPs egne forslag til løsninger som de fremmer i løpet av debatten. Til min store overraskelse var det ingen å finne. Mens justisminister Aas-Hansen varsler om nye store tiltak, som hun nettopp har gjort, varsler FrP kun om nye store overskrifter. Jeg ser fram til et godt samarbeid i justiskomiteen – på tvers av partilinjer – for å sikre et tryggere Norge. Vi i Arbeiderpartiet er for alle tiltak som virker, og vi inviterer til samarbeid om løsninger. Vi vil alltid lytte til gode forslag, uansett hvem som fremmer dem, men vi sier nei til symbolpolitikk. Tryggheten til folk er noe vi ikke gambler med. Med Arbeiderpartiets politikk tar vi kampen mot gjengene, og vi tar kampen for tryggheten i Norge.

Norges forsvarsevne er en grunnleggende del av vår felles og nasjonale trygghet. Derfor er det viktig at Stortinget får jevnlig innsikt og oppdateringer i hvordan langtidsplanen for forsvarssektoren faktisk gjennomføres, og at vi har en god og åpen dialog mellom Stortinget og regjeringen. Representantforslaget reiser viktige spørsmål om balansen mellom investering og drift og setter søkelys på hvordan vi sikrer et forsvar som har både kampkraft og utholdenhet. Dette er spørsmål som Arbeiderpartiet tar på det største alvor. Det er noe vi har jobbet målrettet med siden vi kom i regjering. Det begynte med at vi kort tid etter tiltredelse nedsatte den første forsvarskommisjonen på 30 år. Kommisjonen avdekket store, kritiske mangler i Forsvaret. Dette er mangler vi er i full gang med å utbedre, samtidig som vi styrker alle forsvarsgrener i tråd med langtidsplanen. Jeg vil framheve at det i forbindelse med behandlingen av Forsvarets langtidsplan i fjor ble vedtatt en ny ordning for årlig rapportering til Stortinget om status for gjennomføring. Regjeringen følger opp, meldingen ble lagt fram i dag. Derfor er det ikke nødvendig å vedta forslaget som ligger i tilrådingen fra komiteen. Det nye rapporteringsregimet vil sikre forutsigbarhet og oppdatert informasjon til Stortinget og bidra til å styrke den demokratiske forankringen av forsvarspolitikken og ikke minst kontrollen av at regjeringen følger opp stortingsvedtak. Til forslaget fra Tybring-Gjedde: Riksrevisjonen har og får tilgang til både offentlig og gradert informasjon i sin kontrollvirksomhet og har også flere pågående undersøkelser innen forsvarssektoren. Etter vår vurdering er det derfor ikke behov for å iverksette ytterligere gjennomganger fra Riksrevisjonen nå. Når det gjelder forslaget fra SV og Rødt om at effektiviseringskrav ikke blir gjennomført som kutt i drift og aktivitet, støtter vi intensjonen i det. Drift og aktivitet i forsvarssektoren skal opp, i tråd med langtidsplanen. Langtidsplanen trådte i kraft ved årsskiftet. Det er viktig at den nå får virke. Samtidig skal Stortinget ha god oversikt over utviklingen. I dag kom den årlige stortingsmeldingen med oppdatert og relevant styringsinformasjon. Flere viktige beslutninger skal tas i årene framover, og da vil dialogen mellom Stortinget og regjeringen være avgjørende. Arbeiderparti-regjeringen har levert på en historisk forsvarssatsing og vil fortsette å levere i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Vi trygger Norge og styrker Forsvaret i en urolig tid.

Jeg har umåtelig stor respekt for den innsatsen våre veteraner har lagt ned for konge og fedreland, og den prisen mange har betalt for det. De har risikert livet sitt for ditt og mitt liv og for vår felles sikkerhet. Derfor fortjener veteranene våre en god og trygg oppfølging og et rettferdig sikkerhetsnett. Det er faktisk en plikt for samfunnet. Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne for å sette saken på dagsordenen. Vi lever i en ny sikkerhetspolitisk tid som krever at vi prioriterer de store pengene på bl.a. en opprusting av Forsvaret. Da er det viktig å huske på at den viktigste ressursen i vår felles forsvarsevne er folkene. Da må vi kunne se alle tjenestepersoner i øynene og si at Forsvaret og samfunnet tar vare på deg hvis det blir behov for det. I tiden fram til denne stortingsbehandlingen har vi hørt en rekke stemmer som taler for at situasjonen ikke er slik i dag. Vi hørte det da veteranorganisasjonene SIOPS og NVIO inviterte til en viktig veterandebatt for noen uker siden, og vi har kunnet lese om det gjennom gripende artikler i Østlendingen den siste uken. Representanten Farahmand holdt også et godt innlegg nettopp. Derfor er det viktig og bra at det ligger an til at et enstemmig storting slutter seg til regjeringens arbeid, som nå skal påbegynnes, om en helhetlig gjennomgang av regelverket og en utredning av en veteranlov. Det er viktig å huske på at vi ikke starter på startstreken. Det har over lang tid blitt gjort et betydelig arbeid for å ivareta veteranene våre og deres pårørende. Dette er et arbeid som fortsetter, og som krever oppfølging og tilpassing i takt med samfunnsutviklingen, Forsvarets endringer og det sikkerhetspolitiske landskapet. Et viktig tiltak i denne sammenheng er regjeringens tiltaksplan. Planen framhever viktigheten av å sikre helhetlig støtte både før, under og etter tjeneste og legger vekt på at planen skal være et levende dokument som tilpasses behovene. Mye taler for at behovene er der, og jeg har tillit til at regjeringen gjør en skikkelig jobb som følge av de vedtakene som blir fattet i denne saken. Jeg er glad for at det nå settes ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov. Det er et positivt skritt på veien til å sikre et mål vi alle er enige om: en styrket rettsstilling, rettferdige ytelser og rettigheter til våre veteraner. Det fortjener Maria, Michael og André, som vi har lest om i avisen, og alle andre som har pådratt seg skader i tjeneste for landet sitt.

Even Eriksen (A) [15:39:04] (ordfører for saken): Jeg vil med dette redegjøre for komiteens behandling av Forsvarsdepartementets forslag om lov om informasjonstilgang m.m. for Utvalget for evaluering av etterretningstjenesteloven samt de foreslåtte justeringene i lov om militær politimyndighet. La meg aller først få takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Det er en samlet komité som står bak alle merknader og tilrådingen. Formålet med lovforslaget er klart: Utvalget som er nedsatt for å evaluere etterretningstjenesteloven, må ha tilgang til den informasjonen som er nødvendig for å kunne gjennomføre sitt arbeid i tråd med Stortingets vedtak og intensjoner. Det dreier seg om et arbeid som fordrer adgang til sikkerhetsgradert og annen taushetsbelagt informasjon. Forslaget innebærer at utvalget uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal kunne motta relevante opplysninger fra norske myndigheter, personer og private virksomheter. Samtidig foreslås det en særskilt taushetspliktsbestemmelse for utvalgets medlemmer og øvrige involverte. Komiteen understreker viktigheten av at utvalget har tilgang til informasjon fra bl.a. domstolene, EOS-utvalget og Etterretningstjenesten – også når denne informasjonen er underlagt sikkerhetsloven eller annen taushetsplikt. Samtidig presiseres det at tilgangen til informasjon er begrenset til det som er strengt nødvendig for evalueringen, i tråd med formålsbestemmelsen i lovproposisjonen. Komiteen merker seg bred støtte til lovforslaget blant sentrale høringsinstanser, inkludert Nkom, Domstoladministrasjonen og presseorganisasjoner. Vi merker oss samtidig at enkelte har uttrykt bekymring for kildevernet. Til dette vil komiteen bemerke at hensynet til kildevernet i mindre grad gjør seg gjeldende i denne konteksten, sammenlignet med selve etterretningstjenesteloven, og at det er lagt til rette for et tydelig rettsgrunnlag for eventuell behandling av personopplysninger. La meg også kort berøre de foreslåtte justeringene i lov om militær politimyndighet. Disse endringene er tekniske, men like fullt nødvendige. De retter opp utilsiktede formuleringer i §§ 16 og 22, som oppstod etter lovens vedtakelse, og som i sin nåværende form svekker militærpolitiets adgang til å reagere i gitte situasjoner. Komiteen støtter regjeringens forslag om å tydeliggjøre bestemmelsen i § 16, slik at det framgår at militært personell med politimyndighet kan gripe inn når «lovlig ferdsel» forstyrrer på en måte som utgjør en sikkerhetsrisiko. Videre støttes forslaget om å tydeliggjøre tjenestetilknytningen i § 22. Med dette anbefaler komiteen Stortinget å vedta de foreslåtte lovendringene, i samsvar med proposisjonen.

Det finnes knapt et politisk mål det er større enighet om i Stortinget enn ønsket om en verden fri for atomvåpen. Vi vet at bruk av kjernevåpen vil få globale katastrofale konsekvenser for folk, miljø og natur. Derfor er Norge en aktiv pådriver i nedrustningsarbeidet der ute, og jeg er glad for at Arbeiderparti-regjeringen jobber målrettet for en tryggere verden uten atomvåpen. La meg få takke forslagsstillerne for å løfte problematikken, og saksordføreren for en god redegjørelse om saken. Arbeiderpartiet deler den utålmodigheten som mange føler på når det gjelder manglende framgang i nedrustningsarbeidet. Men et krevende nedrustningsarbeid krever kløkt, ikke symbolske grep. Å innføre en nordisk atomvåpenfri sone eller en ensidig tilslutning til FNs traktat om forbud mot atomvåpen uten koordinering med våre allierte ville vært en vei bort fra, ikke mot, en reell nedrustning. Det handler ikke om manglende ambisjoner, men om realpolitikk. I en tid med økende geopolitiske spenninger er det desto viktigere å holde fast ved normene mot bruk av kjernevåpen, styrke risikoreduksjon og videreføre arbeidet med verifikasjon og nedrustning. Samtidig må vi erkjenne virkeligheten: Den globale nedrustningsarkitekturen er under press. Russland bryter sentrale avtaler, truer med kjernevåpen og har brukt kjemiske våpen i Ukraina. Kina bygger raskt opp sitt arsenal, og Nord-Korea og Iran fortsetter sine atomprogrammer. Dette gir grunn til alvorlig bekymring, men også til handlekraft. Norge arbeider aktivt for å styrke ikkespredningsavtalen, og leder, sammen med Brasil, FN-arbeidet med å etablere en teknisk-vitenskapelig institusjon for verifikasjon. Det vil gi oss en verktøykasse til framtidige avtaler. Norge vil fortsette å arbeide aktivt for en verden fri for kjernevåpen. Det må skje gjennom en balansert, gjensidig og verifiserbar nedrustning i nært samarbeid med våre allierte. NATO må samtidig ha en troverdig avskrekkingsevne så lenge kjernevåpen eksisterer. Dette er ikke et enten-eller, det er et både-og. Jeg gjentar: Enhver bruk av kjernevåpen vil få katastrofale konsekvenser. Bare fullstendig avskaffelse kan fjerne denne risikoen. Vi må bygge kunnskap, styrke avtaler og forberede oss på å gripe muligheten for en reell nedrustning når den tid kommer. Inntil videre: Målet står fast – en tryggere verden fri for atomvåpen.

La meg først få takke saksordføreren for et godt arbeid og komiteen for et godt samarbeid i saken. Utenrikstjenesten bruker store ressurser på konsulære tjenester til norske statsborgere, 24-7, over hele verden. 82 ambassader, generalkonsulater og 300 honorære konsulater spredt i alle våre verdensdeler representerer trygghet og står for veiledning for nordmenn som har behov for det. Det er nødvendig med jevne mellomrom å se på innholdet i den konsulære tjenesten som gis, noe som sist ble gjort i 2011. Derfor ønsker vi denne stortingsmeldingen velkommen, som saksordføreren så fint redegjorde for. Den er god, gir tydelige signaler om nivået på tjenesten og foreslår noen endringer for å kunne håndtere den nye verdenssituasjonen i 2025. Stadig flere nordmenn bor i utlandet, har dobbelt statsborgerskap og blir utsatt for større kriser utenfor kongerikets grenser. Med det bakteppet vet vi at behovet og etterspørselen etter konsulære tjenester forventes å øke i årene framover. Da er det viktig å ta grep tidlig for å unngå et stort gap mellom hva den allmenne norske statsborger forventer, og hva norske myndigheter faktisk kan yte av konsulær bistand. I den sammenheng er det grunn til å framheve prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp. Råd og veiledning er helt i kjernen av den konsulære tjenesten, og informasjonsarbeid står sentralt i forebyggingsperspektivet. Det skal vi fortsette med. Vi støtter regjeringens tydelige linje om sammenhengen mellom reiseadvarsler og konsulær bistand. Er det slik at man reiser til et land Utenriksdepartementet fraråder å reise til, eller ikke benytter seg av muligheten til å reise ut på egenhånd mens det fortsatt er mulig, kan man faktisk ikke forvente å få assistert utreise eller konsulær bistand på annet vis. Av andre grep kan vi trekke fram at for å opprettholde kvalitet og sikkerhet i saksbehandlingen ved passutstedelser, og for å utnytte ressursene best mulig, vil det i framtiden ikke være mulig å søke om ordinært pass på alle ambassader eller generalkonsulater, men de vil fortsatt kunne utstede nødpass. Vi støtter også det videre utredningsarbeidet for andre endringer som er skissert, i tråd med stortingsmeldingen. I likhet med på alle andre samfunnsområder og politikkområder er vi nødt til å prioritere den konsulære bistanden. Regjeringen er tydelig: Prioriteringen framover vil – slik som i dag – bli gitt til akutte og alvorlige saker der liv og helse står på spill, til saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene, og til saker som involverer barn og mindreårige.

Jeg vil takke komiteen, utviklingsministeren og forslagsstillerne – for å sette saken på dagsordenen, for å opplyse saken og for et godt samarbeid. Jeg vil også benytte anledningen til å takke saksordføreren for et godt stykke arbeid. Vi er dypt bekymret over den opptrappingen vi ser i konflikten i Øst-Kongo. Vi er derfor enig med forslagsstillerne og deler deres intensjoner med hensyn til den alvorlige situasjonen, og at det bør skje en endring. Det er store ødeleggelser M23 påfører en allerede hardt rammet sivilbefolkning. Et grunnleggende prinsipp er at folkeretten gjelder for alle, og alle parter har en plikt til å respektere den. Jeg er glad for at Norge har vært tydelig i sin fordømming av M23s offensiver og Rwandas støtte til dem. Norge har sluttet seg til listeføringer i EUs restriktive tiltak mot personer og organisasjoner som bidrar til konflikten i DR Kongo. Det er bra. Når det gjelder bistand, er Norges bruk av bistandsmidler i Rwanda begrenset, som saksordføreren redegjorde veldig godt for. I fjor ble det utbetalt omtrent 21,3 mill. kr til Rwanda. Mesteparten gikk til helse, til skole og til samarbeid på skatteområdet. For i år er det foreslått en bistandsinnsats på 24,6 mill. kr, som skal gå til mye av de samme områdene, i tillegg til å styrke kvinners stilling. Det at en vesentlig andel av vår bistand går til helse og utdanning, betyr at en suspensjon av bistanden vil være lite treffsikkert for å oppnå det vi alle ønsker. I stedet for en slutt på konflikten er det en risiko for at en bistandssuspensjon vil kunne gå ut over vanskeligstilte som ikke har noe ansvar for rwandiske folkerettsbrudd i Øst-Kongo. Vi støtter derfor selvsagt regjeringens linje om å holde dialog og kontakt gående, samtidig som statsråden i brev til komiteen slår fast at spørsmålet kan aktualiseres og vurderes på nytt på et senere tidspunkt, hvis det er mer sannsynlig at suspensjon av bistand faktisk kan føre til at vi oppnår den målsettingen vi alle er ute etter, nemlig en slutt på konflikten.

La meg få starte med å takke forslagsstillerne for å reise saken og viktige forslag i den sammenheng. Vern av internasjonal rett og rettferdig fred for Palestina er vi alle enige om. Krigen mellom Israel og Hamas har påført sivilbefolkningen i Gaza enorme lidelser. Det viktigste nå er at våpenhvileforhandlingene gjenopptas, at det gis full tilgang for humanitær hjelp inn i Gaza, og at gislene settes fri. Vi må fortsette å være utålmodige og tydelige i kravene. Jeg er derfor stolt av at Arbeiderparti-regjeringen har vært konsekvent og tydelig i sin kritikk av partenes brudd på folkeretten. Humanitære prinsipper må etterleves, brudd må etterforskes og straffeforfølges, og en gjenoppbygging av Gaza må gjennomføres innenfor rammen av en politisk løsning og med palestinsk eierskap. Dette er den røde tråden i norsk utenrikspolitikk, og det har det vært i flere tiår. Arbeiderpartiet er en del av komiteens flertall, som viser til utenriksministerens svarbrev om hva regjeringen allerede foretar seg, og tilrår Stortinget ikke å vedta noen av forslagene som er fremmet. Norsk utenrikspolitikk bør i utgangspunktet ikke utformes gjennom representantforslag, selv om vi støtter intensjonen i mye av innholdet. Sivilbefolkningen i Gaza har nå levd i over halvannet år med frykt og lidelse. Humanitær hjelp har blitt stoppet på grensen, sykehus og medisinsk personell har blitt angrepet. Dette er alvorlige internasjonale forbrytelser som må etterforskes og straffeforfølges. Her har Den internasjonale straffedomstolen en viktig rolle, og Arbeiderparti-regjeringen har vært tydelig på og tatt til orde for at domstolens budsjett bør økes. Norsk eksportkontroll er omfattende og streng. Det er og skal være strenge og klare regler for å kunne tillate eksport av våpen eller produksjonsteknologi. Som utenriksministeren skriver i sitt svarbrev til komiteen, er norsk politikk på dette området allerede strengere enn mange europeiske lands politikk. Til slutt vil jeg være tydelig på noe: Norge har alle intensjoner om å opprettholde et ambisiøst nivå på bistanden til Palestina. Vi har et langt og tett samarbeid med palestinske myndigheter, og Norge ses på som en pålitelig og langsiktig støttespiller. Det skal vi også være i framtiden. Takk til saksordfører og komiteen for godt samarbeid i saken.

Om noen uker samles flere tusen deltakere fra hele verden på Lillestrøm. De samles for å utveksle kunnskap, bygge samarbeid og i fellesskap håndtere viktige spørsmål knyttet til utviklingen av internett. FN har bedt Norge arrangere Internet Governance Forum, IGF, 2025. IGF har etablert seg som en av de største og viktigste møteplassene i verden for internett, og arrangementet i juni blir det største FN-arrangementet som er gjennomført på norsk jord. Myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn, akademia, tekniske eksperter og internasjonale organisasjoner skal i fellesskap diskutere og sette premissene for framtidens internett. Det er veldig bra. Regjeringen har i den forbindelse fremmet en lovproposisjon for å sikre klart internrettslig grunnlag for gjennomføringen av den typen arrangementer. Det er bakteppet for lovproposisjonen vi nå har til behandling. La meg få takke saksordføreren og komiteen for et godt samarbeid i saken. Her er vi tverrpolitisk enige om at vi skal få det til under tydelige rammer og avgrensninger. En enstemmig komité framhever at hjemmelen kun skal gjelde for arrangementer i regi av FN, som Norge i folkerettslig avtale har påtatt seg å være vertsland for. Hjemmelen skal kun gjelde for kortvarige arrangementer, og forskriften skal gis en avgrenset varighet. Et viktig prinsipp er at all håndheving av sikkerhets- og kontrolltiltak må være nødvendig og forholdsmessig. Lovproposisjonen har blitt fremmet med stutte frister for høringsinnspill og Stortingets behandling. Vi har i den sammenheng merket oss flere av høringsinstansene og det de har påpekt om akkurat det. Jeg er trygg på at utenriksministeren merker seg komiteens tydelighet, som saksordføreren så godt har redegjort for. Til slutt vil jeg framheve at jeg er stolt av at Norge bidrar til å sikre et åpent, trygt og fritt internett for alle. Når tusenvis samles på Lillestrøm i juni, viser vi verdenssamfunnet tillit til at Norge kan samle viktige samtaler om internettets framtidige utvikling.