Det er en urolig verden vi lever i i dag. Forsvaret skal styrkes og få nye kapabiliteter til å utøve norsk suverenitet. Likevel må vi se større på norsk forsvarspolitikk. Forsvaret av Norge vil ikke bare handle om antall soldater på bakken, men også om hvorvidt vi har en robust økonomi og verdikjeder som står seg i både krise og krig. Koronapandemien, krigen i Ukraina og blokkeringen av Suezkanalen viser igjen hvor sårbare internasjonale verdikjeder faktisk kan være. Derfor blir det helt feil å kjøpe langtrekkende presisjonsild fra et land på andre siden av jordkloden. Det er litt over ett år siden jeg selv dimitterte fra min egen førstegangstjeneste i Hæren. Det jeg lærte der oppe, var at det er viktig med nytt og flott utstyr, men det kan aldri erstatte menneskene bak. I det moderne forsvaret av Norge vil vi fortsatt trenge menn og kvinner som setter noe større foran seg selv. Dette gjelder vel så mye i forskning og utvikling som i det operative felt. Vi har et ansvar for å løfte ikke bare norsk forsvarsindustri, men også europeisk forsvarsindustri, i rammen av NATO. Vi har sett gjennom flere år med krig i Ukraina hvor viktig det er å kunne treffe fienden bak deres egne linjer. Dette er ikke en enkel anskaffelse, men en helt nødvendig kapasitet for det norske Forsvaret. Derfor har det noe å si hvor anskaffelsene som Forsvaret skal gjøre, kommer fra. Regjeringen legger stor vekt på det norsk-tyske sikkerhetssamarbeidet i anskaffelsen av ubåter, og vi i KrF støtter innkjøpet med to ekstra, nettopp fordi dette samarbeidet er så viktig. Men jeg undrer meg når regjeringen ikke vektlegger det samme strategiske samarbeidet med Tyskland når det kommer til presisjonsild, for hva er forskjellen? De logistiske utfordringene er de samme, og viktigheten av europeisk samarbeid er også like viktig. Innkjøpene vi står overfor, må være tettere innvevd i egen økonomi, så vi kan sikre norske arbeidsplasser og være med og forme utviklingen, samtidig som vi styrker båndene med våre egne allierte på eget kontinent. Norge har en mulighet til å være med og kjøpe europeisk langtrekkende presisjonsild, en anskaffelse som ville styrket det europeiske samarbeidet og gitt nasjonal kunnskap til en strategisk viktig industri. Derfor håper jeg også at denne salen står sammen med KrF og andre partier i å velge europeiske partnere i anskaffelsen av presisjonsild.

På vegne av stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jonas Andersen Sayed og meg selv fremmer jeg et representantforslag om et nasjonalt røykesluttprogram – uten kostnad for staten.