Hva vil regjeringen gjøre da for å få kontroll?

På et møte om kraft og kraftutbygging i april sa energiministeren følgende om datasentre: Det er en enorm etterspørselsvekst. Enorm! Bare siden 1. februar har det kommet etterspørsel fra datasentre på nesten 5 000 MW. Vi er nødt til å få kontroll på datasentre, på en eller annen måte. Er finansministeren enig med sin kollega energiministeren i dette med datasentre, at det er en enorm etterspørselsvekst, at det er enormt, at det bare siden 1. februar har det kommet etterspørsel fra datasentre på nesten 5 000 MW, og at vi er nødt til å få kontroll på datasentre på en eller annen måte?

Gæjhtoe, buerie biejjie. Veksten i antall datasentre er helt ute av kontroll. Det begynner å gå på bekostning av andre næringer som ikke får tilgang på nødvendig kraft, og fører til økt behov for nye kraftutbygginger. Vi snakker om en økning på hele 10 terawatt – 10 terawatt tilsvarer ti vindkraftutbygginger som på Storheia ute på Fosen, en utbygging en enstemmig Høyesterett slo fast at brøt med samenes menneskerettigheter. Forslaget vi diskuterer i dag om å innføre en ny høyere elavgift på datasentre, er et godt forslag, men ikke godt nok. Et nasjonalt konsesjonssystem må også på plass. Derfor fremmer vi i dag et forslag hvor vi ber regjeringen se på tiltak for å ta kontroll på veksten. SV har to ganger foreslått å innføre et nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasentre. Det har vært argumentert med at vi ikke har lignende ordninger for annen industri, men det har vi. Mye av norsk industri må søke Miljødirektoratet om utslippstillatelse før de etablerer seg. Dermed har man nasjonal kontroll på det. Gjennom å innføre en konsesjonsordning for datasentre, kan vi sørge for at det er de datasentrene vi trenger til samfunnskritiske formål, som tillates bygd – de vi trenger til å oppbevare helsedata, personopplysninger, offentlige data og annet som er viktig for samfunnsstrukturen vår. Det er viktig at vi også har egne datasentre, så vi ikke blir avhengig av land som USA og Kina. Gjennom en nasjonal konsesjonsordning kan vi bestemme hvor datasentrene skal ligge og hvilke krav som skal stilles. I området der jeg bor, er det i dag etablert et datasenter i nabokommunen vår, Tydal. Her går varmen fra datasenteret rett opp i luften. Det er en enorm sløsing med verdifull energi. Det velkjente datasenteret til Google i Skien bruker enorme mengder kraft og vil produsere nok varme til å varme opp om lag 500 000 leiligheter hvert år. Problemet er bare at det ikke finnes så store mengder leiligheter i området rundt Skien. De datasentrene som skal bygges, må få krav om ikke å sløse med energien. Det viktigste: Vi må få kontroll. Med det tar jeg opp de forslagene SV har alene og sammen med andre.

Det gleder meg å høre at statsråden vil ha en tett oppfølging med reindriften og dem som jobber med det aktivt hver eneste dag. Men vil statsråden fremme et lovforslag om at det gjennomføres analyser av konsekvensene for urfolksrettigheter av å overholde Bernkonvensjonen? Dette er også noe utvalget anbefaler. Vil statsråden ta initiativ til en utredning i de særlig rovviltutsatte områdene, som man ser i Lierne, for å finne og sette i verk tiltak for å redusere tap av rein til bjørn?

Her bør man kanskje være bedre føre var enn etter snar. Det er mitt gode råd til statsråden. I rapporten fra det utnevnte utvalget vises det til at menneskerettsloven § 3 slår fast at forpliktelsene i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter går foran øvrig lovgivning ved konflikt. Problemet er at de pliktene som følger av FN-konvensjonen artikkel 27, gis en litt liten rolle i rovviltforvaltningen. Hvordan vil statsråden følge opp utvalgets anbefaling om å ta inn en formulering i naturmangfoldloven om at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter?

«I mars fikk regjeringen en utredning om Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen og urfolksretten. Det slås fast at tapene til rovdyr i enkelte reinbeiteområder er så store at det kan være brudd på folkeretten. Dersom en i større grad verner områder med store tap av rein mot rovdyr og flytter mer av bestandsmålene for gaupe og jerv til andre regioner, kan Norge oppfylle både Bernkonvensjonen og urfolksforpliktelsene sine. Vil statsråden foreslå en sånn endring, slik at det som er et mulig brudd på folkeretten, opphører?»

I 2024 skrev statsråden i brev til Čorgaš reinbeitedistrikt at Energidepartementet ikke kan gi et tilsagn eller en garanti om økonomisk bistand, slik de ønsket. Det har også statsråden bekreftet her, ved at han heller ikke støtter en slik ordning. Tidligere i dag fremmet jeg et representantforslag som ville gjøre at statsråden kan pålegge utbyggere å gi reinbeitedistrikter økonomisk støtte, f.eks. til Čorgaš for den enorme jobben som er pålagt dem, med sju vindkraftparker. Čorgaš er faktisk ikke alene om disse sakene. Sakene øker. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland har fått fire vindkraftutbyggingssaker i fanget nå, rett før jul. Dette er absolutt helt umenneskelig. Vil statsråden be Arbeiderpartiet på Stortinget støtte forslaget?

Jeg takker for svaret. Statsråden snakker her om flere tiltak. Han nevner bl.a. reindriftsavtalen. Jeg mener at det ikke skal være sånn at det er reindriften som skal betale kostnadene diverse utbyggere påfører dem, for det er ikke enkeltmennesker og reindriften som ønsker og ber om en utbygging. Statsråden har også kommet med en rekke tiltak tidligere. Så jeg har lyst til å spørre: Mener statsråden at disse tiltakene har gjort at jobben for reindriften blir lettere? Altså: Har de tiltakene virket? Om statsråden mener det, vil jeg gjerne få konkrete eksempler på hvordan de tiltakene har virket.

«Som følge av regjeringens kraftløft for Finnmark har enkelte reinbeitedistrikt, som Čorgaš reinbeitedistrikt på Nordkynhalvøya, fått en rekke vindkraftsøknader de nå må behandle og ta stilling til. Reinbeitedistriktet påføres en enorm jobb de ikke selv har bedt om. I motsetning til arbeid med søknader om utbygging av vannkraft gis det ikke økonomisk støtte til den jobben reinbeitedistriktet nå må gjøre. Vil statsråden ta initiativ til en likebehandling for dem som berøres av vind- og vannkraftutbygginger?»

Buerie biejjie! På vegne av meg selv ønsker jeg å fremme et representantforslag om manglende ressurser ved energiutbyggingssaker.

Jeg har den store glede å fremme et representantforslag på vegne av Kathy Lie, Christian Torset, Cato Brunvand Ellingsen og meg selv om en handlingsplan for å styrke døve og tegnspråklige sine rettigheter og muligheter.

Det er helt riktig at kommunene skal ha ansvar, men jeg tror også ministeren er klar over den økonomiske situasjonen ute i kommunene. Derfor er vi nødt til å være med her og gi kommunene økonomiske bevilgninger for at man skal kunne oppfylle de lovpålagte menneskerettighetene og konvensjonene som faktisk tilsier at vi trenger å støtte opp om Samisk helseteam. Det er en ting man må huske på her: Like helsetjenester er ikke det samme som likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester er tilpasset pasientens språk og kultur, og det er som sagt det vi har forpliktet oss til. Vi kan også se til Alaska. Der betaler staten for helsetjenestene for urbefolkningen som kompensasjon for den urett som ble gjort. Dette er en enkel og billig måte å ivareta våre forpliktelser på. Hvordan mener ministeren vi skal ivareta de lovpålagte helsetjenestene om vi nå ikke sikrer at Samisk helseteam vil fortsette i sør- og lulesamiske områder? En siste ting: Vil ministeren bli med meg hjem (presidenten klubber) for å besøke et samisk helseteam?

Først og fremst: Samisk helseteam er i kommunalhelsetjenesten. Det er ikke i spesialhelsetjenesten, så man kan ikke knytte Helse Midt-Norge til de avtalene. Her må vi også snakke med de folkene som faktisk jobber med Samisk helseteam, som også ministeren selv har nevnt, så det er positivt. Gjennom arbeidet med Samisk helseteam har vi samlet mange helsearbeidere, som leger, sykepleiere og helsefagarbeidere som jobber i primærhelsetjenesten ute i kommunene. Dette er også helsearbeidere som allerede er i kommunene. Samisk helseteam er ikke å lage nye helsetjenester, men det er å bruke kompetansen. Jeg vet også at ministeren veldig godt vet hvor utfordrende det faktisk er å finne rett kompetanse. Mener ikke ministeren at det da vil være både smart og svært viktig å bevare den samiske helsekompetansen som her er opparbeidet i Samisk helseteam?

«Sørsamisk helsenettverk har sammen med Røros kommune og Snåsa kommune og St. Olavs hospital drevet prosjektet Samisk helseteam (2020–2023) for å gi likeverdige helsetjenester i det sørsamiske området. Det sikret samiske pasienter gode pasientforløp mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, bidro med kompetanseheving og senket terskelen til samiske pasienter for å kontakte helsevesenet. Resultatene var gode. Vil statsråden sørge for at man får permanente samiske helseteam i sør- og lulesamiske områder gjennom kommunehelsetjenesten?»

Tilsynsrådet for tvangsreturer har bedt om endringer i måten identitetsavhøringene har skjedd på, i flere måneder uten at noe har skjedd. Nå er det flere etiopiere som risikerer å bli kastet ut av landet på grunn av den behandlingen tilsynsrådet mener er ulovlig. På bakgrunn av de prinsipielle sidene i denne saken og av hensyn til de skadelidende mener vi en må få en rask avklaring i Stortinget. Vi fremmer derfor forslag om hastebehandling av representantforslaget, Dokument 8:22 S for 2024–2025, etter Stortingets forretningsorden § 39 c.