I årene 2022 og 2023 utførte nordmenn frivillig ulønnet arbeid til en verdi av nærmere 200 mrd. kr. Dette er en enorm innsats som holder Norge i gang. KrF foreslår styrkede frivilligsentraler og økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Regjeringen har kuttet i skattefradragsordningen, så frivillig sektor har gått glipp av store summer. Hvordan kan regjeringen forsvare å svekke ordninger som stimulerer til frivillighet, når vi vet at dugnadsånden er en av Norges viktigste bærebjelker?

Her er det helt klart at vi står for to ulike linjer i det politiske landskapet, der representanten Jakobsen fremmer arbeidslinjen som første prioritet, mens vi sier familien først. Vi mener at det er et gode for samfunnet, for velferdssamfunnet og for de barna som vokser opp, at familiene selv kan få lov til å bestemme over sin egen tid og prioritere selv. Vi ser også at dette ofte varer en begrenset tid. Det er jo ikke sånn at disse mødrene representanten refererer til, nødvendigvis er ute av arbeidslivet for lange perioder, men kanskje en liten stund, nettopp for å bygge noe i sin familie som vi mener er et gode for hele samfunnet.

Kristelig Folkeparti vil styrke familiene, frivilligheten og lokalsamfunnene, grunnleggende bærebjelker i et godt samfunn, men de små fellesskapene i Norge er under press. Regjeringen svekker frivilligheten og de ideelle organisasjonene, som er avgjørende for et samfunn der vi stiller opp for hverandre. Som kjent stopper Norge opp uten denne frivilligheten. KrFs alternative budsjett prioriterer tiltak som styrker sivilsamfunnet og motvirker en stadig ekspanderende stat. Vi styrker tilskuddet til frivilligsentralene med 17,5 mill. kr og øker skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner til minst 50 000 kr årlig. Nye tall viser at organisasjonene har mistet 7,5 mrd. kr siden fradragsgrensen ble halvert. Perspektivmeldingen sier klart at staten ikke kan ta alt ansvaret framover. Da må vi styrke egenfinansiering og gi folk mulighet til å bidra. Uten frivillighet stopper Norge opp. Dette vet vi jo. Uten de tusenvis som hver dag gir av sin tid til idrett, kultur, eldreomsorg, ungdomsarbeid og integrering, ville vi ikke hatt det samfunnet som vi er stolte av. Vi mennesker trenger noe å leve for, ikke bare noe å leve av. Et levende kulturliv er avgjørende for demokrati og ytringsfrihet. KrFs budsjett legger opp til en desentralisert kulturpolitikk med styrket finansiering av institusjoner og kulturbygg over hele landet. Vi foreslår 30 mill. kr til innkjøp av trykte bøker til skolebibliotekene, 25 mill. kr til regionale kulturfond, 10 mill. kr til rehabilitering av Kunstnernes Hus og 5 mill. kr til Skuespiller- og danseralliansen. Frivillighet og personlig engasjement er bærebjelken i et fritt, sterkt og variert kulturliv, samtidig som det profesjonelle kulturlivet med dets utøvere og infrastruktur må understøttes. Å dele opplevelser med andre er viktig for å kjenne samhørighet og fellesskap. Vi vil derfor gjennomføre et løft for barne- og ungdomskulturen som gir barn og unge like muligheter til å delta i kulturaktiviteter. Dette bidrar videre til kulturell ballast, opplæring og glede i møte med ulike kulturuttrykk og større mulighet til å skape sin egen frivillighet. Jeg vil også benytte muligheten til å rette oppmerksomheten mot den økende antisemittismen vi ser. I går så vi alle terrorangrepet i Sydney mot den jødiske befolkningen. Holocaust-overlevende Alex Kleytman og flere andre ble skutt og drept. Å se at jøder blir angrepet mens de feirer hanukka, en høytid som handler om lys, håp og overlevelse, er dypt rystende. De norske jødene avlyste sin lysfest til uken med begrunnelsen at de ikke ønsker å utsette mennesker for unødig risiko, ei heller å legge mer belastning på politiet i en allerede travel førjulstid. Det er uhørt at norske jøder skal kjenne på dette. Jeg er veldig bekymret for den dramatiske økningen av jødehat vi har sett i Norge de siste årene. Etter 7. oktober 2023 har vi sett en urovekkende utvikling. Hele syv av ti norske jøder holder sin religiøse tilhørighet skjult av frykt for negative reaksjoner. «Jøde» brukes fortsatt som et skjellsord, og synagogene i Oslo og Trondheim har strenge sikkerhetstiltak på bakgrunn av trusler fra høyreekstreme og islamister. KrF vil stå opp for de norske jødenes trygghet og sikre målrettede tiltak mot hat og diskriminering.

Vi i KrF mener at trygge familier er den beste forutsetningen for å gi alle barn og unge en god start på livet. En viktig forutsetning for at familiene skal ha det så bra som mulig, er at de får tid og handlingsrom til å prioritere familiens behov først. Vi mener derfor at politikken bør støtte familiene og ikke styre dem. Helt konkret har vi derfor gått inn for at familiene selv skal få bestemme hvordan de fordeler sin foreldrepermisjon. Mitt spørsmål er derfor om statsråden og Arbeiderpartiet mener at de vet bedre enn familiene selv hvordan de skal fordele sin permisjon.

Jeg er veldig glad for at jeg kan betrygge representanten fra SV med at vi aldri har ønsket å si at det skal være vanskeligere å skille seg eller vanskeligere å gå ut av et voldelig forhold. Vi har stor forståelse for at noen er i samlivssituasjoner som er svært krevende og vanskelige, og der det noen ganger kan være rett at man bryter ut av forholdet. Det vi faktisk sier, er at vi ønsker å gi hjelp til de parene som ønsker det, som trenger det, og som har det godt sammen og har gode muligheter for å jobbe med relasjonen. Da har vi lyst til å støtte opp under det og gi midler til det.

Det jeg i hvert fall helt sikkert kan si, er at vi ønsker å øke barnetrygden mer enn det regjeringen nå legger opp til i sitt budsjett. Det tenker jeg det er veldig viktig å konstatere. Hva har vi tenkt å gjøre nå? Hva har vi tenkt å gjøre framover? Der mener jeg vi legger en helt klar linje der vi viser helt praktisk og konkret at vi ønsker å heve barnetrygden, for vi mener dette er et ekstremt viktig virkemiddel for nettopp å få barn ut av fattigdom. Vi står veldig støtt i det vi har gjort i vårt alternative budsjett, og mener at det er en god retning for landet vårt videre.

Jeg synes det er veldig vanskelig å peke på årsakssammenhenger knyttet til det representanten her nevner. Det som er viktig for oss, er at vi trenger å styrke hjelpen til familier før vi kommer til barnehager, SFO og alt det andre som vi er enige om at er viktige institusjoner i samfunnet vårt. Vi tror en mer effektiv måte å løse utfordringen med de lave fødselstallene på, som representanten nevner, er å gi familiene hjelp mye tidligere enn det vi opplever at mange andre partier går inn for nå. Vi ønsker heller å rette fokuset mot f.eks. å gi mer kontantstøtte når barna er små, vi ønsker å heve barnetrygden, og vi ønsker å gi bedre støtte til dem som ønsker å få barn f.eks. når de er studenter.

Jeg vokste opp i en familie der min mor og far prioriterte at min mamma skulle være hjemme med oss barna da vi var små. Etter at jeg ble voksen, fortalte min mor meg at hun ofte sto foran speilet og sa til seg selv: Du gjør verdens viktigste jobb. Grunnen til dette var at selv om hun trodde fullt og fast på det hun sa og gjorde, var det veldig få andre som sa det til henne. Dette har brent seg fast i meg, og jeg ser for meg hvordan mamma – midt i kaoset med fire små barn – må stå og si til seg selv: Du gjør verdens viktigste jobb. Jeg er helt enig med mamma, for hva er viktigere enn å ta vare på og bruke tid sammen med de mest dyrebare vi har, nemlig barna våre? Jeg er derfor stolt av at KrF sier at vi vil sette familien først. Dette følger også naturlig av en forståelse av at familien er fundamentet i samfunnet. Det er i familien det aller viktigste grunnlaget for hele resten av livet blir lagt. Dette vet vi alle av erfaring. Vi har sett både konsekvensene av trygge og velfungerende familier og konsekvensene og ringvirkningene når familien av ulike grunner ikke fungerer. KrF mener derfor at det beste og mest strategiske grepet vi som samfunn kan gjøre når vi skal bygge framtidens Norge, er å satse på familien. Nå er imidlertid situasjonen den at det fødes altfor få barn i Norge. I 2024 ble det født 1,44 barn per kvinne. Ifølge SSB er dette det tredje laveste fruktbarhetstallet som er registrert i Norge. Vi i KrF mener dette er en alvorlig samfunnsutfordring. Spørsmålet blir da: Kan vi som politikere gjøre noe med det? Spørsmål om barn er dypt personlig, og det er mange aspekter vi som politikere ikke kan eller skal mene noe om, men vi vet at mange oppgir økonomi som én årsak til at de får færre barn enn de ønsker seg. Dette er imidlertid noe vi politikere kan ta opp. Helt konkret foreslår derfor KrF flere tiltak som for det første skal gjøre det lettere å få barn, og for det andre skal styrke familiene når barnet er kommet. Ja, det koster å ha barn. Mat, klær, bolig, bil og fritidsaktiviteter er ikke gratis. Som firebarnsmor selv kan jeg skrive under på det. Vi i KrF vil derfor øke engangsstønaden betraktelig til alle som får barn. I vårt alternative budsjett foreslår vi også en betydelig økning av barnetrygden. En slik økning vil løfte omtrent 5 000 barn ut av vedvarende lavinntekt. Det vil også gi helt vanlige familier mer økonomisk spillerom. Videre foreslår KrF å øke kontantstøtten. Dette vil gi bedre økonomiske rammer for dem som ønsker å være hjemme med barna sine også utover det første leveåret. Et annet viktig moment for oss er at vi vil fjerne tredelingen av foreldrepermisjonen. Vi mener det skal være opp til hver enkelt familie å bestemme selv hvordan de vil fordele permisjonen, av den enkle grunn at slike avgjørelser gjøres best av dem som er tettest på sin egen hverdag. Jeg er videre stolt av at vi i KrF ønsker å øke bevilgningene til familievernkontorene, slik at familier kan få tidlig lavterskelhjelp. Samlivsbrudd er krevende, særlig for barna, og dette er derfor en viktig prioritet for oss. Jeg vil også ta med at vi i KrF vil gi barnefamiliene en stor skattelette i form av å øke foreldrefradraget. Til sammen viser dette i praksis at KrF faktisk setter familien først. Avslutningsvis vil jeg si at en helt vanlig menneskelig mekanisme jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i, er at vi dessverre har en tendens til å ta de vanlige tingene i livet for gitt. Som samfunn har vi derfor kanskje tillatt oss selv å ta familien for gitt. I dette har vi kanskje mistet av syne den ekstremt viktige institusjonen familien er, ikke bare for det enkelte barn eller den enkelte voksne. Som nevnt: Familien er grunnmuren i samfunnet. Alt har sitt utspring her. Når familiene strever, strever samfunnet. Barna våre fortjener derfor at vi gir familiene de beste rammene, slik at disse kan være sunne, friske og trygge veksthus. Mens vi gjør det, bygger vi samtidig en solid grunnmur for hele samfunnet.

Vi vil også utfordre Arbeiderpartiet og regjeringen på det som gjelder barnetrygd. Vi vet at dette er noe av det som virkelig kan løfte barn ut av fattigdom. Vi i KrF har et konkret forslag om å styrke barnetrygden til 2 250 kr, og det vil bety at 5 000 flere barn faktisk løftes ut av fattigdom. Vi lurer på hvorfor regjeringen ikke prioriterer slike effektive grep som faktisk kan løfte barn ut av fattigdom.