Jeg tenker det kan være på sin plass å lese opp Stortingets forretningsorden § 27b. «Hvis komiteen overveier tilråding til Stortinget om vedtak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte, og forslaget ikke har vært gjenstand for konsultasjoner i samsvar med sameloven kapittel 4, kan komiteen: a. invitere Sametinget eller andre representanter for berørte samiske interesser til dialog, eller b. gi innstilling om at regjeringen bes gjennomføre nødvendige konsultasjoner og komme tilbake til Stortinget.» Det er nummer én. Komiteen er ikke forpliktet til å gjøre det, og det er regjeringen som gjennomfører nødvendige konsultasjoner. Det synes jeg det er viktig å ha med seg. Det høres nesten ut som det er forventet at vi skal gjøre det. Vi kan selvfølgelig ha dialog, som det står. Vi mener i denne saken at samenes rettigheter er bevart i henhold til slik det var i det opprinnelige forslaget, som jeg la fram i innlegget i stad. Det er ikke slik at dette var nytt og overraskende for oss. Da vi fikk brevet fra Sametinget om utsettelse, var det helt naturlig å se på den nye forretningsordenen, så det gjorde vi allerede da. Jeg tror jeg lar det være med det.

Det er helt riktig, som det har blitt sagt fra flere hold: Naturen er viktig for oss i Norge. Naturen er også viktig for Arbeiderpartiet, og naturen blir godt ivaretatt med det nye lovforslaget. Vi er opptatt av at det er forskjellige måter å bruke naturen på, og at det noen steder kan være helt greit å ha snøscooterløype. Snøscooterløypene er tross alt noe som forsvinner om sommeren. Den skader naturen mye mindre enn f.eks. barmarkskjøring. Vi er opptatt av at det noen steder skal være helt stille, og av at man skal kunne være i helt urørt natur uten å bli avbrutt av motorlyder. Vi mener imidlertid at det er mulig å få til begge deler. Jeg registrerer at flere partier er veldig bekymret for naturen når de leser vårt lovforslag. For meg blir det da et paradoks at man med sitt eget lovforslag åpner for atskillig mer kjøring på barmark, spesielt i Finnmark og Troms, enn vårt forslag gjør. Det mener jeg vil få stor påvirkning på naturen der. Dette er en av endringene som er gjort av SV, Rødt, MDG og Venstre. Derfor vil jeg også påpeke at det opprinnelige forslaget, som det blir pratet om, ikke er et forslag som foreligger i dag. Også mindretallet har, som de selv påpeker, gjort endringer, men det kan i neste setning høres ut som om de stemmer for det opprinnelige forslaget. Det opprinnelige forslaget fra Arbeiderparti-regjeringen er ikke fremmet her i dag. Da vi offentliggjorde vårt lovforslag, fikk vi innspill fra flere som var bekymret. Det har ført til at det er med noen anmodningsvedtak i dag. Vi har valgt å fortsette å lytte til dem som kommer med innspill, og ønsker å imøtekomme dem så lenge vi mener at det er forsvarlig også med hensyn til naturen. Helt til slutt: Jeg er stolt over at det når ser ut til at vi får en lov som gjør det mye enklere å vite hva som er lov, og hva som ikke er lov. Vi har stor tiltro til lokalpolitikerne, og vi mener oppriktig at det er de som vet best hvor det er lurt å legge en snøscooterløype, og hvor det ikke kan være motorferdsel på grunn av sårbar natur. Jeg mener at dette er en gledens dag, både for naturen og for dem som ønsker å bruke den. Til slutt vil jeg få takke for debatten i dag, og ikke minst takke alle som har engasjert seg i denne saken. Det har vært mange, og det er bra. Så tusen takk til alle sammen.

Anne Hagenborg (A) [11:04:28] (ordfører i saken): I og med at det har kommet forslag om å sende saken tilbake i forbindelse med videre dialog med Sametinget, tenkte jeg at jeg bare skulle si litt om hvordan dialogen har vært så langt. Sametinget sendte tidlig i saken brev til oss i komiteen og ba om at saken skulle bli utsatt, slik at de kunne følge sin vedtatte møteplan. De hadde ikke plenumsbehandlet loven og ville ikke få gjort det med den oppsatte møteplanen sin. Sametinget ba også om et møte med komiteen. Begge disse forespørslene ble behandlet i komiteen i møtet den 28. april. Vi valgte å beholde vår framdriftsplan for behandling av saken, og vi avslo møtet med komiteen fordi saken allerede var konsultert med Klima- og miljødepartementet, og vi visste at Sametinget skulle delta på den muntlige høringen. I tillegg inviterte vi til et møte med dem da vi var på reise i Finnmark. Vi mener også at samene fortsatt er godt ivaretatt i vårt lovforslag, gjennom at lovens formålsparagraf uttrykkelig slår fast at motorferdsel skal forvaltes på en måte som legger til rette for samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse. Tillegget «og annen» innebærer en utvidet anerkjennelse av at også andre befolkningsgrupper har lang kulturhistorisk tilknytning til utmarken. Vi mener at det ikke reduserer vekten av den samiske kulturutøvelsen, som fortsatt er særskilt løftet fram i lovteksten. Plikten til særlig aktsomhet i kalvingstiden for rein er videreført og uendret i paragraf 6 og 7. Hjemmelen til å begrense eller forby motorferdselen når det er strengt nødvendig av hensyn til reindrift eller samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse, er videreført i paragraf 8, både for kommunene og for departementet. Motorferdselsarealer kan etter paragraf 25 fortsatt ikke legges der det vil være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Sametinget og berørte reinbeitedistrikter er uttrykkelig nevnt som klageberettigede etter paragraf 58, og paragraf 56 viderefører særlige ordninger i Nord-Troms og Finnmark, herunder rammer som har stor betydning for samisk tradisjonell utmarksbruk. Til sist kan jeg også nevne at komitéråden fra Sametinget ringte meg og spurte om Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet hadde gjort endringer i paragraf 55 i det opprinnelige lovforslaget. Da svarte jeg, som sant er, at nå er paragraf 55 blitt paragraf 56, men innholdet er ikke endret. Jeg mener at dette belyser de konkrete forespørslene jeg har fått fra Sametinget, og jeg vil bare takke dem og andre som har kommet med innspill som minner oss om hvor viktig det er å ta hensyn til samer som urfolk i Norge.

Anne Hagenborg (A) [10:02:46] (ordfører for saken): Forslaget til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag skaper engasjement, også i komiteen. Som saksordfører må jeg få takke komiteen for den tålmodigheten som har blitt utvist, for saken har også utfordret oss på flere måter. Komiteen har hatt muntlig høring i saken. Vi har også fått mange skriftlige høringsinnspill. I tillegg har det vært mange som har ønsket møter og som har tatt direkte kontakt med partiene for å komme med sine innspill. Bakgrunnen for den nye loven var et anmodningsvedtak der Stortinget ba regjeringen lage en ny lov som sikrer mer lokalt selvstyre og mindre byråkrati, samtidig som natur og friluftsinteresser skulle ivaretas. I denne saken er det flere hensyn som må veies opp mot hverandre. Jeg vil nå si litt om Arbeiderpartiets syn på saken. For oss er det viktig å få modernisert denne loven, som tross alt er fra 1977. Arbeiderpartiet endte til slutt opp med å gå sammen med Fremskrittspartiet i denne saken. Vi har hatt mange lange og gode samtaler rundt saken, og jeg vil takke Fremskrittspartiet for det arbeidet de har lagt ned i dette samarbeidet. Vi i Arbeiderpartiet synes at det lovforslaget som opprinnelig ble lagt fram av regjeringen, var godt, og vi mente at det svarte opp anmodningsvedtaket. Men etter hvert som vi fikk tilbakemeldinger, både muntlig og skriftlig, opplevde vi at det var mange som ønsket endringer i forslaget. Vi har lyttet og endret for å gjøre loven enda bedre, samtidig som vi har ivaretatt mye av det opprinnelige forslaget, for det gir rammeverket for å ivareta naturen på en god måte. Vi mener lovforslaget gir større lokalt selvstyre, bl.a. ved at kommuner kan velge mellom å bruke forskrift eller plan- og bygningsloven. Vi ber departementet utarbeide en veileder for hva som er nødvendig å konsekvensutrede når kommuner skal lage snøscooterløyper. Det vil gi mindre byråkrati. Arbeiderpartiet har vært imot å åpne for mer barmarkskjøring uten at det konsekvensutredes først. Vi mener at dette belaster naturen mer enn kjøring på snø. Vi er stolte over at når denne loven blir gjeldende, så vil også de som er avhengig av elektriske rullestoler, få lovlig tilgang til naturen på lik linje som oss andre. Det er viktig og skulle bare mangle. I IV i komiteens tilråding er det en inkurie, og jeg ber derfor om at siste setning i punktet strykes. Setningen lyder: «Dette kan gjøres ved å innta «Snøskuterløyper på ubrøytede veier» i forskrift om konsekvensutredninger vedlegg II.» Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding og tar opp forslagene som Arbeiderpartiet står inne i.

Arbeiderpartiet er glad for at saken om å slå ned på grov miljøkriminalitet blir løftet. Det er et viktig område også for oss. Forslagsstiller henviser bl.a. til siste trusselvurdering fra Økokrim som en av bakgrunnene for forslaget. Den trusselvurderingen advarer om at miljøkriminalitet er en form for lønnsom økonomisk kriminalitet som samtidig er vanskelig å oppdage. Konsekvensene kan være svært alvorlige og langvarige og forsterkes ytterligere av klimaendringer. Dette er en av grunnene til at det er viktig å ta grov miljøkriminalitet på alvor. Ingen av oss ønsker at noen skal komme økonomisk godt ut av å ødelegge vår natur og våre økosystemer. I svarbrevet fra klima- og miljøminister Bjelland går han gjennom alle de tolv forslagene og svarer på hvert enkelt forslag – hva som er gjort, og hva det jobbes med på området. Det er trygt for oss å vite at det allerede gjøres en god jobb på dette området. Det har de siste årene vært flere stortingsmeldinger som er aktuelle for saken. Meld. St. 19 for 2019–2020, Miljøkriminalitet, presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljø- og kulturkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt. Klima- og miljødepartementet sendte i november 2025 på høring forslag til lovendringer som følger opp konkrete tiltak fra stortingsmeldingen. Så saken følges opp. Meld. St. 15 for 2023–2024, Felles verdier – felles ansvar, legger grunnlaget for en styrket innsats når det gjelder forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette følges opp av flere departement i fellesskap. Her må alle dra i samme retning. Arbeiderpartiet mener dette er et viktig område, men at det allerede jobbes godt for å nå intensjonen i forslaget. Vi mener derfor at det nå er like greit å jobbe med de forslagene som allerede er vedtatt, og følge dem opp og sette dem ut i livet, enn å bruke tid på å lage flere forslag som skal vedtas. Derfor kommer Arbeiderpartiet til å stemme imot forslagene som ligger her i dag.

Arbeiderpartiet er opptatt av natur. Vi må ta vare på den på en god måte, og det må være trygt å ferdes i naturen. Ammunisjon og eksplosiver kan også føre til forurensning både på land og i vann. Vi støtter derfor forslaget om å få en oversikt og lage en plan for prioritering av rydding av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og kystnære farvann. For meg, som er fra innlandet, er Mjøsa viktig i dette arbeidet. Forsvarets forskningsinstitutt, heretter kalt FFI, har gjort en viktig jobb med å dokumentere også i Mjøsa. Det viser seg at området med dumping av ammunisjon er mye større enn en trodde. Det er også et stort lokalt engasjement for å få undersøkt og ryddet opp i Mjøsa. NTNU står i spissen for oppdraget, som er gitt av både kommuner, fylkeskomme og mange andre interessenter. Dette er saker som er viktige og berører mange i hele landet. Statsråden framholder i sitt brev at Forsvaret har fagkunnskap og kompetanse for risikohåndtering og sårbarhetsanalyser. Forsvaret håndterer årlig om lag 400 bistandsanmodninger fra politiet etter funn av krigsetterlatenskaper eller andre eksplosiver. FFI har siden 2017 gjennomført en rekke prosjekter knyttet til kartlegging, lokalisering og risiko. Dette er et viktig arbeid som allerede er godt i gang. Arbeiderpartiet ser imidlertid at det kan virke som det er mye mer ute i naturen enn det vi var klar over. Vi merker oss også at fiskeri- og havministeren vil ta initiativ på tvers av departementer for å vurdere beredskapen og ansvarsfordelingen for eksplosive krigsetterlatenskaper i skipsvrak, og det er bra. Mye av arbeidet som blir etterspurt, er allerede i gang, men vi ser behovet for en oversikt og en plan. Så synes vi det er veldig bra at det i denne saken er stor enighet mellom partiene, og da lover det godt for å finne en god løsning på de utfordringene vi vet ligger der.

Arbeiderpartiet mener at denne saken har vært behandlet flere ganger før, og at det for så vidt sånn sett ikke handler om et ti år gammelt vedtak. Det ble sist sett på i 2024. Dermed er det ikke så lenge siden sist det ble vurdert. Vi er glade for å høre at tiltaket vil bli fulgt godt opp, og at det er muligheter for å gå inn og justere og sette strengere vilkår dersom det blir nødvendig. Det er bra. Det skaper som sagt stor usikkerhet for næringslivet, og dermed kan det fort spre seg en usikkerhet i forbindelse med det å investere i Norge. Vi ønsker flere investeringer, ikke minst i Distrikts-Norge, som dette er. Arbeidsplasser er viktig for å sikre bosetting i hele Norge. Nussir peker selv i sitt høringsinnspill på at de hadde kontakt med både fylkeskommune og kommune før de startet opp, og at de trodde alt var i orden. Så fort de ble gjort oppmerksomme på feilen, stoppet de all aktivitet til det var i orden. Det viser etter min mening at de har respekt for norske regler, men at det er mulig å gjøre feil i god tro. Til slutt vil jeg få takke kjernekarene fra Fremskrittspartiet for at de er så tydelige i sine merknader på at de ikke vil stemme for forslaget. De framhever i egne merknader at det er «et grunnleggende rettsstatlig prinsipp at vedtak truffet i henhold til lov og forskrift skal ha forutsigbarhet og rettsvirkning, med mindre det foreligger nye, vesentlige forhold som tilsier omgjøring.» Det gleder oss stort, og vi antar at dette også vil slå inn i andre saker. Hadde det vært utgangspunktet i Melkøya-saken, hadde vi kanskje unngått den usikkerheten der også, men vi gleder oss over at dette blir framtiden. Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid i komiteen og for debatten her i dag.

56:39] (ordfører for saken): Saken vi nå skal debattere, gjelder et representantforslag om å trekke tilbake igjen utslippstillatelse for gruveavfall i Repparfjorden. Komiteen har bedt Klima- og miljødepartementet, ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen, om vurdering av forslaget, og vi har avholdt skriftlig høring om saken og fått inn 17 høringsinnspill innen fristen. Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at Klima- og miljødepartementet må trekke tilbake igjen utslippstillatelsen Nussir fikk til å deponere avgangsmasser fra drift i fjorden. Forslagsstillerne påpeker at opprinnelig tillatelse ble gitt i 2016, og at miljøkunnskap, teknologi og vurderinger av natur har utviklet seg siden opprinnelig godkjenning ble gitt. Statsråden påpeker i sitt svarbrev at tillatelsen ble gitt desember 2016, men ble revidert i november 2021, for å ta høyde for planlagt bruk av prosesskjemikalier i utvinningsprosessen. Så ble dette videre påklagd, men Klima- og miljødepartementet besluttet å opprettholde Miljødirektoratets revidering i januar 2024. Så langt er vi alle enige, men her deler partiene seg i synet på saken. Jeg vil nå si litt om Arbeiderpartiets syn på saken. Arbeiderpartiet forstår at det vil få noen uheldige konsekvenser, men vi stoler på fagfolkene, som så seint som i 2024 vurderte dette og valgte å opprettholde utslippstillatelsen. I Norge har vi strenge utslippsregler. Det er viktig at vi også bidrar til å utvinne mineraler her i Norge. Dersom de ikke blir utvunnet her, vil de bli utvunnet et annet sted. Det er ikke sikkert det er like strenge regler der. Næringslivet etterspør først og fremst forutsigbarhet som en av de viktigste rammebetingelsene. Som i andre saker vi har behandlet i denne salen, har dette også vært viktig for Arbeiderpartiet her. Dersom vi trekker tilbake igjen tillatelser som er gitt, mener vi at det sender signaler om at det er usikkert å investere her i Norge. Her er det en stor investering i distriktene som gir mange viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Det er det vi ønsker oss. Arbeiderpartiet mener derfor det er riktig ikke å trekke tilbake igjen denne tillatelsen.

Arbeiderpartiet er opptatt av spørsmål om naturforvaltning og Norges rolle i å nå de globale miljømålene. Naturmeldingen, Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold, ble lagt fram i 2024 og vedtatt i 2025. Den viser hvordan vi skal bidra til å nå målene. Her er det også beskrevet en rekke grep som skal bidra til at samfunnets bruk av natur skjer uten at naturen blir unødvendig skadelidende. I naturavtalen inngått i desember 2022, er det 23 mål som beskriver hvordan verden skal håndtere og begrense den globale naturkrisen innen 2030. Avtalen slår bl.a. fast at man globalt skal verne 30 pst. av hav- og landområder, restaurere 30 pst. av ødelagt natur og stanse utryddelsen av arter. Alle medlemsland skal hvert fjerde år legge fram en oversikt over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres. Det er varslet fra klimaministeren at den første oversikten legges fram for Stortinget i løpet av høsten 2027. Det arbeides nå med å legge fram et nasjonalt naturregnskap. Det er varslet å komme i løpet av 2026. Naturregnskapet skal gi oversikt over økosystemenes utbredelse, tilstanden de er i, og økosystemtjenestene de gir samfunnet. Dette vil gi oss mer kunnskap til å fatte gode beslutninger. 16. desember 2025 lanserte klima- og miljøministeren kart over grå arealer. Kartet skal gjøre det lettere å få en oversikt over allerede nedbygde områder og blir et viktig verktøy for å kunne ta bedre vare på norsk natur. Arbeiderpartiet mener at vi nå i stedet for å lage en handlingsplan for naturen, skal bruke tiden på å gjennomføre tiltak og andre oppfølgingspunkter Stortinget allerede har sluttet seg til. Vi kommer derfor til å stemme imot å bruke tiden på å lage en ny plan for naturen nå.

De fleste av oss har hørt om Melkøya før, også vi som bor i Innlandet. Vi forbinder Melkøya med oljenæringen. Vi vet at her ligger det mange arbeidsplasser og mange inntekter for Norge. Rødts forslag om fjerne den reserverte kraften til Equinor, som altså er Norges største selskap innen offshorenæringen, er utfordrende på flere måter. Et samlet næringsliv påpeker hele tiden at det er forutsigbarhet som er nøkkelen for dem. Det er det som skal til for å kunne få store investeringer i Norge. Det er denne stabiliteten ved det norske samfunnet som gjør at mange finner Norge som et trygt og godt land å investere i. Denne forutsigbarheten har nå flere på Stortinget laget en stor ripe i. Arbeiderpartiet er opptatt av å gi forutsigbarhet. Investeringer skaper og trygger arbeidsplasser. At Fremskrittspartiet, som hevder å være et næringsvennlig parti og offshorenæringens venn, vingler og skaper usikkerhet på denne måten, er rett og slett overraskende og vanskelig å forholde seg til. Dette skaper uten tvil lite forutsigbarhet. Investeringene på Melkøya har kommet langt. Endrer vi rammebetingelsene nå, setter vi ikke bare disse investeringene på spill. Arbeiderpartiet mener dette vedtaket vil føre til stor usikkerhet i næringslivet og for kommende investeringer i Norge. De siste dagene har det vært diskusjoner rundt lovligheten av vedtaket. Vi er enige i at det å fatte vedtaket her i dag ikke er ulovlig, det vil være gjennomføringen av vedtaket som kan være ulovlig. Vi er helt innforstått med at vi kan endre lover for å få det igjennom, men ærlig talt: Ville det ikke i så fall ha vært bedre å gjøre det først? Er det riktig å vedta noe vi i beste fall er usikre på om er lovlig å gjennomføre? Ja, vi er lovgivende makt, men bør vi ikke forholde oss til de lovene vi selv vedtar? Arbeiderpartiet er opptatt av å gi gode rammevilkår og å gi forutsigbarhet for å kunne ha trygge arbeidsplasser og investeringer. Vi er opptatt av å få utbygd mer kraft også i Nord-Norge. Det er det vi bør konsentrere oss om nå.

Når stortingsflertallet i dag går inn for å forby nye næringsmessige uttak av myr, sier det noe om hvor viktig myr er for klimaet og vår natur. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter har alltid sagt til meg at naturen gir oss mange svar. Myr er noe av det som gir mest svar. Myr er viktig for karbonlageret. Myr som våtmark utgjør livsgrunnlaget for flere sjeldne arter. Det ønsker vi å sikre, og her finnes det ikke noen andre alternativer. Myrer demmer også opp for vann og er slik sett flomforebyggende. Vi ser at når vi bygger ned natur, får vi større utfordringer med vann. Når vi vet at klimaet blir villere og våtere, må vi være svært restriktive og bruke kompetansen vi har, til å redusere konsekvensene av klimaendringene. Å stoppe torvuttak er et av tiltakene vi kan gjøre for å ha bedre flomberedskap. Det er også et alternativ som er billig og ikke gjør det nødvendig med naturinngrep. I dag er det noen firmaer som lever av torvuttak. Vi er opptatt av at de trenger forutsigbarhet. Arbeiderpartiet mener derfor at de som allerede har fått tillatelser, skal få fortsette med de tillatelsene som allerede er gitt. Forutsigbarhet er viktig for næringslivet, og det skal vi sørge for at de får. Et torvuttak har en levetid på ca. 15 år, og det vil gi rom for omstilling. Vi har dermed 15 år på å omstille oss og finne andre og bedre alternativer. Det finnes noen alternativer nå også, men det er stor sannsynlighet for at de vil bli enda bedre når vi nå får fastlagt at det blir et forbud mot torvuttak i Norge. For Arbeiderpartiet er det viktig å ta vare på klimaet og naturen vår. Vi går i dag derfor inn for et forbud mot næringsmessig uttak av myr.

Det er heldigvis mange i Norge som er opptatt av klima og miljø. Norge har redusert CO2-utslippene med nesten 20 pst. siden utslippstoppen i 2007, veldig mye av det de siste årene. Det er bra, men vi skal kutte mer, for vi skal nå de internasjonale forpliktelsene vi har. Industrien vår er opptatt av klima og miljø. Hver eneste dag jobber de knallhardt for å omstille seg. For dem er det viktig å få ned klimaavtrykket, også for å kunne være konkurransedyktige. Kundene stiller strengere krav, og de må følge opp for å være konkurransedyktige. I Raufoss Industripark, som er den industriparken jeg kjenner best til, samarbeider bedriftene om å bruke mindre energi for å produsere mer, samtidig som utslippene av klimagasser går ned. De har som mål å bli en klimanøytral industripark innen 2030. Arbeiderpartiet vil ha trygghet for arbeids- og næringslivet. Vi vil støtte opp under den omstillingen som vi ser er nødvendig. Det er trygg politikk for å ivareta arbeidsplasser. Arbeiderpartiet er villig til å være med og bidra økonomisk for å sørge for omstilling. Vi vet at omstilling koster. Vi vet at å utvikle nye og bærekraftige løsninger koster. Vi vet at å utvikle nye næringer koster. Derfor er Arbeiderpartiet villig til å bidra. Det er ekstra godt at vi lager budsjett sammen med andre partier som deler vårt syn på denne saken. Mange små og store bedrifter trenger hjelp og støtte for å nå målet om lavere klimaavtrykk. Derfor er jeg glad for at vi setter av penger til virkemiddelapparatet. Mens Fremskrittspartiet kaller dette symbolpolitikk, ser Arbeiderpartiet en politikk som virker. Industrien vil få ned sine klimaavtrykk, og vi vil gjerne stille opp, for det trygger industri og arbeidsplasser i hele Norge. I tillegg vil vi fortsette å jobbe for å forsterke klimapolitikken langs flere spor, bl.a. gjennom Grønn bok, som vi legger fram hvert eneste år. Arbeiderpartiet er tydelig: Vi skal kutte i klimagassutslipp og nå de målene vi har satt. Den jobben fortsetter vi med.

Jeg er heldig. Jeg er fra Søndre Land kommune, en skogbrukskommune med mye natur. Når jeg skal gå tur med bikkja mi, kan jeg velge om jeg vil gå på Odnesberget og få en skikkelig trimtur på veien opp, eller om jeg vil gå ned til Randsfjorden og rusle langs den. Uansett er jeg ute i skogen og i naturen. Naturen er viktig for oss på alle måter, og den fungerer også godt til restitusjon. Samtidig står vi midt i en naturkrise. Naturen forsvinner, bit for bit – stille, men dramatisk. For å kunne ta bedre vare på naturen må vi vite mer om den. Derfor er det så viktig at Norge nå er i gang med å utvikle et nasjonalt naturregnskap. Et naturregnskap gir oss oversikt over hvor mye natur vi har, hvilken tilstand den er i, og hvilke økosystemtjenester den gir oss, som f.eks. rent vann, mat, pollinering og karbonlagring. Dette er ikke bare viktig for miljøet, det er avgjørende for økonomien, helsen vår og framtidige generasjoner. Arbeiderpartiet har vært en pådriver for å få på plass et nasjonalt naturregnskap. I regjering har vi satt i gang arbeidet med naturregnskapet, og vi har sikret finansiering og forankring i statsbudsjettet. Vi har styrket kunnskapsgrunnlaget for kommuner og fylker, slik at naturhensyn kan integreres i lokal planlegging. Dette er politikk i praksis. Det handler om å gjøre naturen synlig i budsjettene våre, i planene våre, og i beslutningene vi tar, både lokalt og nasjonalt. Fremskrittspartiet har en annen tilnærming: De advarer mot det de kaller symbolpolitikk og meningsløse reguleringer de mener rammer folk flest og norsk næringsliv. De har uttrykt skepsis til tiltak som ikke gir umiddelbar økonomisk gevinst. Dette er en politikk som overser naturens langsiktige verdi, både som livsgrunnlag og som økonomisk ressurs. Arbeiderpartiet mener at naturpolitikk ikke er symbolpolitikk, det er ansvarlig politikk. Et naturregnskap er et verktøy for å ta bedre beslutninger, for å sikre naturmangfoldet og for å møte klimautfordringer med kunnskap og rettferdighet. Det gir trygghet for framtiden. Vi skal fortsette med å gå foran. Vi skal sørge for at naturen ikke bare får vakre ord, men også konkret vern og verdi i politikken.