Det er jo godt å høre at dere ser på det, men konkurransevilkårene mellom norske og utenlandske banker er forskjellige både når det gjelder kapitalkrav og tilsynspraksis. I Norge har vi veldig høye og særnorske kapitalkrav sammenlignet med de europeiske landene. Systemrisikobuffer og pilar 2-krav skaper litt ulike konkurransevilkår, og på den måten svekker de norske finansinstitusjoner. Vi mener at kapitalkravet som stilles i Norge, er for høyt og må tilpasses med andre land. Jeg lurer på om finansministeren har en plan for hvordan de skal få implementert dette utover at man skal se på EU-regelverket?

Finansmarkedsmeldingen for 2026 omtaler kapitaltilgangen for norsk næringsliv, men det foreslås ikke konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Meldingen mangler en del gjennomgang av rammevilkårene og en vurdering av konsekvensene av at Norge har en strengere regulering enn andre sammenlignbare land. Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen sier den skal bidra til at næringen skal være robust og konkurransedyktig, men det sies ikke noe om hvordan det skal oppnås. Fremskrittspartiet mener det er bra at soliditet er et sentralt moment i finansmarkedspolitikken, men det er en svakhet at det ikke er andre målbare ambisjoner, eller mål som underbygger ambisjonen med den politikken som føres. Har finansministeren tenkt å gjøre noe for å forbedre kapitaltilgangen i Norge?

Finansnæringen er en av de viktigste næringene i Norge. Alle nordmenn og alle bedrifter har et kundeforhold til næringen, og den utgjør omtrent 6 pst. av norsk BNP og har rundt 15 000 mrd. kr til forvaltning. Næringen er innovativ, digitaliserer Norge og er en bransje der det er både nasjonal og internasjonal konkurranse. Samtidig har finansnæringen et betydelig vekstpotensial. Den kan bidra enda mer til konkurransekraft og omstilling og kan være en næring med eksportpotensial. Derfor er det viktig at vi i forbindelse med finansmarkedsmeldingen hvert år kan diskutere hvilke rammebetingelser vi ønsker å sette for næringen, slik at den kan bidra slik vi ønsker at den skal bidra. De siste 10–15 årene har gitt en sammenhengende periode med økende, mer komplekse og sammensatte finansmarkedsreguleringer både i Europa og i Norge. Norge har i en rekke tilfeller valgt særnorsk implementering, regelverksfortolkning og tilsynspraksis, som i sum har medført at norske krav skiller seg fra rammevilkårene i det øvrige europeiske markedet. Europa er i endring og peker nå på finansnæringen som motor for den vekst, konkurransekraft og innovasjonsevne man trenger. Det legges ned betydelige ressurser i å styrke allokeringen av kapital til nødvendige investeringer og i å redusere byrdene for finansnæringen gjennom ambisiøse forenklingsplaner. Det har vi behov for å gjøre i Norge også. Stortinget ba i fjor, i forbindelse med finansmarkedsmeldingen, om at regjeringen skulle foreta en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge og skissere eventuelle behov for å justere disse. Fremskrittspartiet hadde klare forventninger til at regjeringen skulle komme tilbake med vesentlige forslag til forbedringer i rammebetingelsene i årets melding. Der ble vi veldig skuffet. Her var det få forslag, få ambisjoner og få målsettinger om hva man skal få til på finansmarkedet. Fremskrittspartiet har derfor i denne innstillingen bl.a. tatt til orde for mer harmonisert og forutsigbar tilsynspraksis, tydelige mål for finansmarkedspolitikken og å legge til grunn klare prinsipper for finansmarkedsreguleringen, styrke forenklingsarbeidet i Finanstilsynet og tilrettelegge for like konkurransevilkår for norske og utenlandske aktører. Med det tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Grunnrenteskatten var et brudd med et forlik fra 2019. Fremskrittspartiet har hele tiden ment at både grunnrenteskatten og normprisrådet er en unødvendig byråkratisk byrde og en ufornuftig måte å skattlegge næringen på. Normprisrådet, som ble innført av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2022, har skapt betydelige administrative kostnader og stor usikkerhet, særlig for små og mellomstore aktører i sjømatnæringen. Vi ser nå konsekvensene av denne politikken. Små og mellomstore oppdrettsselskaper blir kjøpt opp av større aktører, som har langt større ressurser til å håndtere nye skatteregler og økt byråkrati. Resultatet er det motsatte av det regjeringen hevdet ville skje. Fremskrittspartiet advarte mot både grunnrenteskatten og normprisrådet. Vi sa at dette ville svekke de små og mellomstore bedriftene langs kysten vår. Arbeiderpartiet og Senterpartiet avviste kritikken og mente at ordningen først og fremst ville ramme de store aktørene. Fire år senere ser vi at utviklingen går i motsatt retning. Næringen opplever økt usikkerhet, omfattende rapporteringskrav og en skattlegging som i mange tilfeller bygger på normpriser framfor faktiske markedspriser. Dette er en næring som sysselsetter over 100 000 mennesker og bidro med en samlet verdiskaping på 139 mrd. kr i 2024. Havbruksnæringen er en bærebjelke i mange kystsamfunn. Bedriftene skaper arbeidsplasser, finansierer lokale aktiviteter, støtter idrettslag og frivillighet og bidrar til levende lokalsamfunn langs hele kysten. Havbruksnæringen er ikke mindre verdt enn andre næringer i Norge. Tvert om – den er en av våre viktigste eksportnæringer. Derfor vil Fremskrittspartiet fortsette arbeidet for å fjerne grunnrenteskatten. Det vil gi næringen større forutsigbarhet, redusere byråkratiet og bidra til at flere små og mellomstore selskaper kan forbli på lokale hender. Vi kommer til å støtte forslaget til vedtak slik det foreligger.

I Nordland og Nord-Norge er flyrutene en del av helt grunnleggende infrastruktur for bedrifter og bosetting. Stortingsflertallet sier tydelig at FOT-rutene ikke kan behandles som et minimumstilbud. Det er et viktig utgangspunkt også for arbeidet med nytt anbud for FOT-rutene i Nord-Norge. NHO Nordland og NHO Arktis har tidligere pekt på at bedriftene i landsdelen opplever at flytilbudet har blitt mindre tilgjengelig etter at det nye anbudet startet i 2024. Flere bedrifter melder at det har blitt vanskeligere å få plass når behovet oppstår, særlig på kort varsel. Utfordret kapasitet, svake korrespondanser, ekstra overnattinger og tapt arbeidstid gir økte kostnader for næringslivet. For bedriftene i Nordland er det viktigste at reisen faktisk lar seg gjennomføre når den trengs. Det får direkte konsekvenser for drift og verdiskaping hvis ansatte, spesialister og servicepersonell ikke kommer fram når de skal. I Nord-Norge er flyrutene på kortbanenettet en del av kollektivsystemet i landsdelen. Store avstander, krevende værforhold og få reelle alternativer gjør at fly ofte er nødvendig også for reiser innad i fylker og i landsdelen. Pressekonferansen om flytilbudet i Sør-Norge viser at Stortinget er villig til å opprettholde et godt flytilbud som grunnlag for verdiskaping og sysselsetting. Det må også få betydning for Nord-Norge. Her er behovet minst like stort, avstandene er større, og alternativene er færre. Utgangspunktet må være at flytilbudet i nord skal utvikles, ikke svekkes. I høringsarbeidet om framtidens FOT-ruter i nord ga bedrifter fra hele regionen tydelige tilbakemeldinger om at kapasitet, frekvens, korrespondanser og forutsigbarhet er avgjørende for at flytilbudet skal fungere i praksis. Mange pekte på at lavere priser på enkelte strekninger er positivt, men at dette ikke veier opp dersom det ikke finnes ledige seter, rutene korresponderer dårlig eller reisen krever ekstra overnattinger og fører til tapt arbeidstid. Flytilbudet i nord må dimensjoneres etter reelle behov i næringslivet og innbyggere flest, ikke etter et minimumsnivå.

Jeg merker meg at finansministeren fortsatt ikke har noen gode svar på hvorfor matmomsen ikke skal kuttes. Jeg tror heller ikke finansministeren fullt ut forstår alvoret mange står i, og hva folk faktisk merker når de kommer til kassen i butikken. Prisen på en rekke basisvarer har økt langt mer enn lønnsveksten de siste årene. Fra oktober 2021 til mars i år har prisen på egg økt med 52 pst. Prisen på smør har økt med 43 pst., og prisen på kjøtt har økt med 33 pst. – for å nevne noe. Vet finansministeren egentlig hva vanlige matvarer faktisk koster om dagen? Jeg vet det, for jeg var på butikken i går. Kan finansministeren f.eks. si omtrent hva en liter melk eller en pakke smør koster i butikken i dag?

Fremskrittspartiet har fremmet mange forslag som ville gjort hverdagen enklere og billigere for folk, men noe av det som bekymrer folk aller mest nå, er høye matvarepriser. Hele sju av ti i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer mener at billigere mat ville hatt størst positiv effekt på egen økonomi. I Sverige, hvor matmomsen ble halvert 1. april, viser foreløpige tall at matvareprisene sank med 5,5 pst. fra mars til april. Den samme effekten så vi også i Norge da matmomsen sist ble kuttet, i 2001. Samtidig vet vi at de med lavest inntekt bruker en langt større andel av inntekten sin på mat enn dem med høyere inntekt. Redusert matmoms vil derfor gi både lavere priser og større økonomisk handlefrihet, særlig for dem som har minst. (Presidenten klubber).

Sysselsettingen er avgjørende for hva vi som samfunn har råd til, og høy sysselsetting gir grunnlag for både gode velferdstjenester, trygge boliger og rik tilgang på andre konsumgoder. Har statsråden forslag til tiltak som vil øke sysselsettingen, og vil regjeringen foreslå kutt i skatten på arbeidsinntekt?

Arbeidsledigheten i Norge er altså mellom 4,6 og 5 pst., om lag halvparten av nivået i Sverige. Men samlet utenforskap er om lag det samme i våre to land. Tall fra Eurostat viser at sysselsettingen i Norge har ligget flatt de siste 15 årene. Samtidig har sysselsettingen steget i mange av våre naboland. Har statsråden noen forklaring på årsaken til at sysselsettingen i Norge har utviklet seg såpass mye svakere enn i nabolandene i denne perioden?

«Som regjeringen har fortalt mange ganger, er ledigheten i Norge lav, og bare halvparten så høy som i Sverige. Det er utmerket. Arbeidsledighet er sløsing med samfunnets viktigste ressurs: arbeidskraft. Arbeidsledige mennesker får ikke brukt kreftene til verdiskaping. Myndighetene må derfor også følge med på sysselsettingen. Hvordan har sysselsettingen i Norge utviklet seg siden 2010, og har utviklingen i Norge vært sterkere eller svakere enn i våre nærmeste naboland i denne perioden?»

Vi i Fremskrittspartiet er veldig glad i forenklingstiltak, så det ser vi veldig fram til. Det ønskes hjertelig velkommen. Men hvorfor lykkes ikke i Europa da med å bygge teknologigiganter på nivå med amerikanske selskaper? Og er statsråden enig i at overregulering er en av hovedårsakene til at Europas svakere vekst? I så fall: Hvilke konkrete regler vil regjeringen fjerne?

Jeg hører egentlig ikke at finansministeren svarer på spørsmålet mitt. Vi har en situasjon der økonomisk vekst, innovasjonstakt og kapitaltilgang i økende grad reduseres sammenlignet med USA. Her i Norge er altså tilgjengelig kapital halvert siden 2023. Vi har mange innovative firmaer som har store problemer med å greie å få tak i kapital, og de er tvunget til å reise ut av landet, for de finner ikke vekstkapitalen sin her. Derfor spør jeg igjen: Hva vil finansministeren og regjeringen gjøre for at vi skal finne en bedre løsning, og som gjør at bedriftene ønsker å etablere seg og være i Norge?

«Europa står overfor en situasjon der økonomisk vekst, innovasjonstakt og kapitaltilgang i økende grad reduseres sammenlignet med USA. Amerikansk økonomi preges av høy produktivitetsvekst, sterke teknologimiljøer og betydelig tilgang på risikokapital, mens europeiske økonomier i større grad hemmes av reguleringer, fragmenterte markeder og svakere investeringsvilje. Hva mener statsråden er de viktigste årsakene til at Europa ser ut til å falle bak USA i økonomisk utvikling, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen ta?»

Stadig flere ser hvilke enorme summer staten bruker på bistand hvert eneste år. Milliarder av kroner går til prateklubber og prestisjeprosjekter. Samtidig sier finansministeren at det ikke er nok penger i oljelandet Norge til å redusere skatter og avgifter for vanlige folk. Forstår finansministeren at folk blir provosert av å bli satt bakerst i køen, og vil han fortsette å prioritere bistand framfor å gi vanlige folk bedre råd?

Finansministeren gjentar ofte at stram pengebruk gir lavere inflasjon og lavere rente på sikt. Ser vi på resultatet av den politikken regjeringen fører, er inflasjonen høy. Da regjeringen Støre tok over i 2021, var den relativt moderat, men i 2022 var den oppe i 5–6 pst. Så falt den igjen i 2023–2024 fordi rentene økte og på grunn av lavere energipriser. Etter det har den flatet ut og ligget mellom 3 pst. og 3,5 pst. Dette er langt unna inflasjonsmålet, som er på 2 pst. Mener fortsatt finansministeren at regjeringens pengebruk er rett medisin for å sikre lavere inflasjon og lavere renter? Og mener finansministeren at regjeringen har levert på lovnaden den ga til velgerne?

Nå har vel vi i Lofoten den høyeste nettleien i hele Norge. Det er jo fordi det kun er privat utbygd nett der. Hovedutfordringen i regionen er ikke mangel på kraft, men det er manglende overføringskapasitet. I KVU-en legges det opp til å vente og se om det blir behov, men utgangspunktet er at det tar ca. 15 år å bygge en sånn linje. Det vil gå mange tiår før man kan ha 420 kV i transmisjonsnettet i drift i regionen. Mener statsråden det er tilstrekkelig å gjennomføre en sånn nettutbygging uten en helhetlig plan, eller vil statsråden ta initiativ til at man fastsetter et helhetlig mål for nett? Tenker statsråden at vi skal frakte strøm i trillebår i Lofoten i årene framover?

I konseptvalgutredningen, KVU-en, for 420 kV-linjen til Lofoten, Vesterålen og Harstad-området legger Statnett et strømbehov til grunn fram til 2030 som gir en årlig forbruksøkning på ca. 11 pst., men etter 2030 forutsettes bare 0,5 pst. årlig vekst. Mener statsråden det er faglig forsvarlig å bruke en sånn rapport med så lav forbruksprognose som grunnlag for nettplanlegging i en periode der det legges opp til elektrifisering, næringsutvikling og øvrig samfunnsutvikling, eller vil statsråden be Statnett oppgradere forbruks- og lastprognosene for regionen i samråd med de lokale nettselskapene?

«Lofoten, Vesterålen og Harstad-regionen er Nord-Norges tettest befolkede område med rundt 120 000 innbyggere, og står for betydelig verdiskaping, men mangler fullverdig transmisjonsnett. Mener statsråden i tråd med regjeringens mål om grønn omstilling, elektrifisering og industriutvikling at hele regionen i praksis kan bli stående mange tiår uten forutsigbarhet for når et fullverdig transmisjonsnett kommer, og hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å sikre at nettutviklingen planlegges og gjennomføres slik at kapasiteten faktisk er tilpasset behovet?»

For Fremskrittspartiet er en stabil, konkurransedyktig og forutsigbar næringspolitikk helt avgjørende. Venstresiden ser fortsatt ut til å mene at statens rolle er å plukke vinnere istedenfor å legge til rette for verdiskaping, men et sunt og bærekraftig næringsliv kan ikke bygges på statssubsidierte tapsbedrifter og politisk utvalgte satsinger. Det må bygges på stabile, brede og konkurransedyktige rammevilkår. Derfor legger vi i vårt alternative budsjett til rette for akkurat dette. Det er de private bedriftene, små og store, som driver Norge framover, skaper arbeidsplasser og holder det verdiskapende maskineriet i gang. Uten dem stopper hele velferdsstaten opp. Vi i Fremskrittspartiet har tillit til at folk flest og norske bedrifter forvalter sine egne penger bedre enn staten gjør gjennom sløsing og symbolpolitikk. Derfor kutter vi i virkemiddelapparatet og bruker heller pengene på skatteletter som gir større økonomisk handlefrihet for folk og bedrifter. Dagens eierbeskatning tapper bedrifter for kapital, hemmer investeringer og gir utenlandske eiere en stor konkurransefordel. Derfor foreslår vi å redusere formuesskatten til 0,8 pst. og hever innslagspunktet i formuesskatten til 3 mill. kr – et viktig steg mot en full avskaffelse av denne skatten. Vi foreslår også å senke grunnrenteskatten på havbruk til 15 pst. neste år, avvikle normprisrådet, og på sikt fase ut hele skatten. Det er særlig viktig for å ivareta de mindre aktørene og legge til rette for videre utvikling i næringen. I dag bruker små og mellomstore bedrifter over 20 mrd. kr i året bare på å etterleve statlige rapporteringskrav. Det er enorme summer som heller burde ha gått til å ansette flere, investere i nye løsninger eller styrke bedriftenes konkurransekraft. I stedet sløses pengene bort på skjemaer og papirarbeid. Derfor vil Fremskrittspartiet gjennomføre omfattende kutt i offentlig sektor og sløsingen som gjennomsyrer store deler av norsk pengebruk. Dette vil gi mindre byråkrati, mer frihet og bedre tjenester. Gjennom generelle rammebetingelser legges det til rette for at verdiskaping opprettholdes og utvikles i hele landet, og at verdiene i større grad beholdes der de skapes. Kommuner som aktivt legger til rette for næringsutvikling, bør tilgodeses dette ved næringsbeskatningen. Dette bør skje på en slik måte at ikke alle midlene fra næringsbeskatningen havner i kommunen hvor hovedkontoret ligger, men i kommunen hvor verdiskapingen skjer.

Europavei 10 er en norsk riksvei som går gjennom Lofoten. Den har status som nasjonal turistvei. Kong Olav 5. åpnet veien 1. august 1963, og siden har ikke noe blitt gjort på veistykket. Vi har altså veier med veistandard fra 1963, men med trafikk som er mye høyere enn på E6, hovedfartsåren, som går over Saltfjellet. KVU for veipakke Lofoten fra 2015 viser trafikktall for 2024 som etter beregningene ikke skulle komme før i 2060. Det mangler midtstripe, det er enveiskjørte bruer, det er stor rasfare, og E10 er ofte stengt, med fare for beredskap og sikkerhet. Vi har ulykker på veien nesten hver dag. Hadde det ikke vært for lokalbefolkningen, hadde nok tallene på dødsulykker vært mye høyere. Lofotingene dør på E10. Hvor lenge har regjeringen tenkt å vente? Vi har ikke råd til å miste flere. Vi trenger ny vei nå.

SV har som uttalt politikk at de ønsker å fase ut oljevirksomheten av hensyn til klima og miljø – en politikk de har gått til valg på, og som de nå skal forhandle med regjeringen om. Samtidig vet vi at dette partiet innenfor andre områder er for en rekke tiltak som koster enorme beløp, og som forutsettes finansiert via statsbudsjettet. Videre er det et faktum at man for å få statsbudsjettets inntektsside og utgiftsside til å gå opp er avhengig av å bruke av overskuddet fra olje- og gassinntektene våre. Ser representanten fra SV den åpenbare logiske bristen i egen politikk når de skal fase ut inntekter på rundt 500 mrd. kr i et ordinært budsjettår og samtidig bruke mer penger?