16. jun 202611:54· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Heller ikkje Framstegspartiet
stakkarsleggjer kommunane. Det me seier, er at kommunane må verta
fullfinansierte når det gjeld det viktig ansvaret dei har, og at
nye oppgåver og nye krav alltid skal verta følgt av fullfinansiering.
Men me registrerer at statsforvalterane har ei rekkje tilsyn med
kommunane som viser at det er ein del avvik. Det handlar om at me
vil setja kommunane i stand til å levera endå betre tenester innan
beredskap og til å vera endå betre førebudde. Når ein får ein del avvik,
fortel det kanskje at ein må understreka litt kva som vert forventa
av ein kommune.
Ein viktig del av beredskap er å ha nok moglegheiter
til å kunna transportera folk i ein situasjon der ein kanskje ikkje har
tilgang på straum, og der ein ikkje kan lada elbilar og slikt. Regjeringa
sin politikk om å stilla krav om nullutslepp i alle moglege anbod
står kanskje i motstrid til omsynet til beredskap ved at det kan
vera lurt å ha ein del transportmiddel som går på bensin og diesel.
Meiner regjeringa verkeleg at ein skal elektrifisera
absolutt alt, eller kan det av omsyn til beredskapen vera lurt å
ha ein del transportmiddel som går på bensin og diesel?
16. jun 202611:52· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Statsråden både innleiar
og avsluttar innlegget sitt med å snakke om tryggleik. Det er flott,
med tanke på at beredskap er viktig. Eg snakka i innleiinga mi òg
om synet Framstegspartiet har på beredskap og om den viktige rolla
kommunane har som fyrstelinje, i lag med politiet, når det gjeld
beredskap. Det som bekymrar meg litt, er at veldig mange kommunar
meld frå om at dei synest det er usikkert kva slags beredskapsoppgåver
dei har, kva som er forventningane til staten, og korleis dei skal
kunne rigga seg til, tryggje på at dei får fullfinansiert den oppgåva.
Difor stussar eg litt over at regjeringspartiet Arbeidarpartiet
ikkje er med på det forslaget som FrP og Høgra har, om at regjeringa
må gjera det klart overfor kommunane kva som vert forventa av kommunesektoren
for å styrkja beredskapen. Det er rimeleg openbert at fleire burde
kunne støtta det.
Kvifor synest ikkje regjeringa at det er ein
god idé at regjeringa skal fortelja kommunane kva dei skal gjera
for å styrkja beredskapen?
16. jun 202610:36· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Me tenkjer at det er
lurt å ta vekk den eine skatten som kommunane kan innføra, fordi
det blir fort ei kvilepute. For dei kommunane som treng å styrkja
inntektene sine, er det lett å berre senda rekninga til bustadeigarar,
i staden for å effektivisera eiga drift eller læra av dei kommunane
som klarar seg utan eigedomsskatt. Difor meiner me at når det finst
kommunar i Noreg som klarar seg utan eigedomsskatt, burde me hatt
det som hovudregel, spesielt når er så dyrt for hushaldningar å bu
frå før– fordi straumen blir dyrare, mat blir dyrare, bensin og
diesel blir dyrare. Då kan me iallfall seia at kommunane ikkje skal
kunna senda ei ekstrarekning.
Difor er det er viktig, viss ein ønskjer å
sjå heilskapen i vårt opplegg, der me set ned både skattar og avgifter
for innbyggjarar i Noreg, men styrkjer kommuneøkonomien gjennom
meir til eldreomsorg, meir til skule og meir til barnehagar. Det
står i vårt alternative statsbudsjett veldig tydeleg forklart både
korleis me skal senka skattane og styrkja kommuneøkonomien – og
stoppa med anna sløsing, som me hentar inn pengar på å slutta med.
16. jun 202610:34· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Eg håpar at ein kan
sjå masse handling snart. Eg håpar òg at kommunevalet vil gje mange
FrP-ordførarar, FrP-byrådsleiarar – og gjerne i samarbeid med Høgre.
Då skal ein skal sjå masse handling, og då skal ein sjå at private
slepp til som eit supplement. Kven som driv ein eldreomsorgsteneste,
er éin diskusjon, og kven som finansierer det, er éin diskusjon.
For oss er viktig at det offentlege finansierer det. Me vil at staten
skal finansiera det direkte. Kven som driv det, er ikkje fullt så
viktig, der er det kvaliteten som er avgjerande. Det er vår modell.
Difor kan me gjerne ha statleg finansiert eldreomsorg, som er driven
av anten kommunen, private eller ideelle.
Når det gjeld kommunereform, så tok eg det
ordet i min munn, men eg visste jo forskjellen på Framstegspartiet
og Høgre. Eg sa ikkje at Høgre er veldig for kommunereforma, men
eg sa at alle andre parti seier at den skal baserast på frivilligheit,
fordi me trur at kommunane er best i stand til det. Me understreka
òg veldig tydeleg i vårt program at kommunane må vurdera om dei
er store nok til å ta imot fylkeskommunale oppgåver, no som me –
forhåpentlegvis i lag med Høgre – skal leggja ned fylkeskommunen.
16. jun 202610:32· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Eg er rimeleg sikker
på at òg Lebesby kommune hadde større inntekter frå havbruk i 2021
enn dei hadde i 2013. Isåfall vil det vera veldig oppsiktsvekkjande
viss den styrkinga av havbruksfondet som kom på vår vakt, ikkje
kom heilt opp til Finnmark. Då bør isåfall Riksrevisjonen sjå på
saka og sjekka kor pengane er blitt av, for fakta er at vår regjering
og vårt stortingsfleirtal styrkte kommuneøkonomien på havbruk på
ein del av dei tinga der, og gjekk i den retninga. No går ein i
motsett retning, at meir skal sentraliserast til Finansdepartementet.
Når det gjeld bygdevekstavtalene, er det vel
ingen som trur at det er bygdevekstavtalane som løyser ting. Det
som løyser ting, er meir sjølvstyre, meir private arbeidsplassar
og meir ja-kommunar. Difor har me heilt andre verkemiddel for å
styrkja distrikta enn ei statleg ordning med bygdevekstavtalar for
nokre få utvalde kommunar.
16. jun 202610:16· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Eg vil starta med å
takka komiteen og saksordføraren for ein god og ryddig prosess i
arbeidet med kommuneproposisjonen. Dette er den fyrste kommuneproposisjonen
i denne perioden, og det er vel den 13. kommuneproposisjonen som
eg er med og debatterer i denne sal. Faktisk er det den kommuneproposisjonen
der eg føler Stortinget har kunna sett mest farge på debatten. Det
skuldast kanskje at det er ein regjering som er avhengig av veldig
mange parti for å få fleirtal, og at Stortinget har vorte revitalisert,
noko denne innstillinga ber eit stort preg av. Eg trur det er ein
styrke for demokratiet at Stortinget får lov å setja sin farge på
ei så viktig sak som denne.
Eg vil òg takka komitéråden, tekstsenteret
og alle som står bak arbeidet som gjer at me kan leggja fram ei
innstilling. Det har vore jobba både seint og tidleg med å få på
plass denne innstillinga.
Når me ser på proposisjonen, innleiar regjeringa
med nokre fine ord om viktigheita av beredskap. Det er naturleg
at ein snakkar om beredskap i totalberedskapsåret. Dei understrekar
noko Framstegspartiet er heilt einige i, nemleg at Noreg står i
den mest alvorlege sikkerheitspolitiske situasjonen sidan andre
verdskrig. Det er eit alvorleg bakteppe. Einigheita stoppar eigentleg
der, med beskrivinga av situasjonen.
Når det gjeld å anerkjenna kommunane si rolle
i totalberedskap og beredskapsarbeid, skulle me gjerne sett at kommunane
var utstyrte med fleire verktøy, fullfinansiert, og ikkje minst
at dei fekk vita kva forventningar ein har til dei for å løysa dette
viktige oppdraget. Det blir viktigare og viktigare for kommunar
å stå i det, på grunn av både den sikkerheitspolitiske situasjonen
og på grunn av naturfenomen og andre ting som gjer at kommunane
må handtera beredskap meir aktivt framover enn det dei har gjort
fram til i dag.
Difor har Framstegspartiet fleire forslag.
Eit me gjerne skulle sett at me fekk fleirtal for, er å understreka
at staten skal gjera kommunane kjende med kva forventningar staten
har til kommunane i beredskapsarbeidet. Me ser at veldig mange statsforvaltarar
fører tilsyn med kommunar, og det blir funne avvik. Det hadde vore
viktig at kommunane fekk klargjort kva rolle dei har. For Framstegspartiet
er det viktig at kommunane òg får fullfinansiert dei forventningane
me har til dei på beredskapsområdet.
Kommuneproposisjonen handlar ofte om kommuneøkonomi.
Det er viktig for kommunane kva handlingsrom dei har for å kunne
levera gode tenester til innbyggjarane sine. Eg registrerer at Arbeidarpartiet
no har begynt med ein ny retorikk. Før snakka dei om den førre regjeringa,
altså den regjeringa som Framstegspartiet var ein del av i ein periode.
Så begynte dei å snakka om den raud-grøne regjeringa etterpå. No
har dei endra takt og snakkar om då Arbeidarpartiet sat aleine i
regjering. Om det er fordi dei meiner at det er så mykje betre å
sitja aleine i regjering enn å sitja i regjering med Senterpartiet,
skal ikkje eg ha sagt noko om, men eg registrerer at når det kjem til
kommuneøkonomi, er tidslinjeskiljet når Arbeidarpartiet sat aleine
i regjering og då Arbeidarpartiet hadde statsministeren og ansvar
for kommuneøkonomien.
Eg forstår jo eigentleg at dei ikkje vil ta
ansvar for heile perioden, fordi om ein samanliknar dei åtte åra
med blå regjering med dei fem åra med raud-grøn regjering, var kommuneøkonomien
sterkare i dei åtte åra med blå regjering. Det var lettare å vera
lokalpolitikar då enn det er å vera lokalpolitikar i dag. Det er
fleire kommunar på ROBEK i dag enn då me var med og styrte. Då me
var med og styrte, bygde kommunane opp store reservefond som dei
i dag tærer på. Det er eit faktum at kommuneøkonomien var mykje
betre før, og at kommuneøkonomien har vorte svakare i dei seinare
åra under denne regjeringa.
Det er mange grunnar til det. Det har vore
ei prisstiging på mange område. Renta har gått opp. Sjølv om Arbeidarpartiet
på trikken sa at renta skulle gå ned, har renta gått opp. Det har
vorte dyrtid, òg for kommunar. Men dei har eit ansvar for ikkje
å finansiera kommunesektoren og å sitja og sjå på at kommunane får
stadig større utgifter, og at det blir vanskelegare å vera kommunepolitikar.
Når det gjeld kommuneøkonomi, vil Framstegspartiet
at kommunane i hovudsak skal leva av eigne inntekter meir enn av
overføringar frå staten. Der skil eg meg litt frå Arbeidarpartiet
sin tankegang, som ser ut til å vera at mest mogleg av pengane skal
inn til staten, og så skal det fordelast ut igjen til kommunane
basert på nøklar og ulike fordelingsmekanismar. Me trur at det er
smartare at det er ei kopling mellom lokal verdiskaping og lokale
inntekter, sånn at viss kommunar legg til rette for havbruk, vasskraftproduksjon
og andre viktige ting, skal det vera ein andel som blir igjen lokalt
direkte. Då blir det ei kopling mellom lokal verdiskaping. Me skulle
gjerne òg gjort det meir overfor næringslivet – at ein større andel av
det næringslivet bidrar med av selskapsskatt, hadde ei kopling til
lokale inntekter. På den måten ville ordførarar og kommunepolitikarar
stått opp om morgonen og tenkt på korleis dei kan leggja til rette
for meir næringsliv i sin kommune, heller enn at dei står opp og
tenkjer på korleis dei skal påverka staten for å auka inntektene.
Der er det ein stor forskjell på korleis Framstegspartiet tenkjer
og korleis Arbeidarpartiet legg opp kommuneopplegget, der meir og
meir skal utjamnast, og meir og meir skal inn i Finansdepartementet
og fordelast ut igjen.
Kommuneproposisjonen handlar om tenester. Eg
skal omtala ein del av dei tenestene som er viktige for oss. Då startar
me sjølvsagt med eldreomsorg, som alltid ligg Framstegspartiet sitt
hjarte nær. Me er opptekne av at kommunane skal vera i stand til
å levera god eldreomsorg. Me ser at det blir fleire og fleire eldre.
Demografien utviklar seg i den retninga. Då er me nøydde til å ha
bygg, og me er nøydde til å ha kompetanse som kan levera god eldreomsorg
til dei som har bygd landet vårt. Difor vil me ha ein oppgåvegjennomgang, som
fleire har teke til orde for. Då kan ein sjå på kva type kompetanse
skal gjera kva type oppgåver. Då blir me attraktiv som arbeidsgjevar
fordi ein blir sett til det ein har utdanna seg som, og me må bruka
ressursane smart, sånn at me fordeler kva oppgåver som skal gjerast,
mellom ulike profesjonar. Det er eit viktig arbeid som blir gjort.
Det er òg viktig at me har kompetanse. Denne
proposisjonen har handla ein del om kompetansekravet, som kommunekommisjonen
ville ta vekk. Der har me lytta til Sykepleierforbundet og andre
gode innspel, som understrekar kor viktig det er med kompetanse
i tenesteproduksjonen. Me føreslår difor at me går vekk frå prosessen
regjeringa no skal ha om å ta vekk kompetansekravet. Det ser ikkje
ut til at nokon parti er einig med oss i dag om å avslutta den prosessen.
Me vil understreka at me treng kompetanse innanfor helse- og omsorgssektoren.
Då er det tull å køyra ein prosess om å ta vekk noko som heilt openbert
må vera der.
På den andre skalaen er barnehage viktig for
oss. Me var pådrivaren for barnehageforliket i si tid. Då var det
ei uløyst oppgåve som vart løyst gjennom politisk samarbeid frå
venstre- og høgresida, der private fekk ein viktig plass. Difor klarte
me å få full barnehagedekning, og me fekk mangfald innanfor barnehagesektoren,
med mange private aktørar. Det var ei suksesshistorie. Det me har
sett etterpå, er at dei raud-grøne partia har begynt å kalla dei
som hjelpte oss med å løysa den oppgåva, for velferdsprofitørar.
Me ville aldri teke sånne ord i vår munn om dei som løyser ei offentleg
oppgåve på ein god måte. Me ser òg at ein stadig går i retning av
å gjera det vanskelegare for private barnehagar å levera dei gode
tenestene fordi ein svekkjer pensjonsordninga og likebehandlinga. Det
er noko me har forslag om her og vil følgja opp: Private barnehagar
skal likebehandlast, og dei skal sjølvsagt få dekt sine pensjonsforpliktingar.
Innanfor skule registrerer me at fullføringsreforma
er bra, og at fleire tar vidaregåande opplæring, men me ser at fylkeskommunane
ikkje opplever at det er fullfinansiert. Dei har fått over 10 000
fleire elevar. Det er viktig at sånne reformer blir fullfinansierte.
Det er òg viktig at me satsar på yrkesfag, og at me samarbeider
med næringslivet om å skapa lærlingplassar. Arbeidet vårt med å
skapa ro i klasserommet og sørgja for at læraren er sjefen, må fortsetja.
Der synest me at regjeringa kunne lytta meir til Framstegspartiet
sine gode forslag og sørgt for at ein har fleire verktøy enn berre
informasjonsdeling ved skulebytte. Me må sørgja for å gje både læraren
og skulen fleire verktøy til å kunne sørgja for ro og orden.
Når me no nærmar oss eit kommuneval om litt
meir enn eitt år, er me midt i ein nominasjonsprosess. Eg vil takka
alle dei som har gjort teneste og dei som no vurderer å stilla seg disponibel
for folkestyret og demokratiet. Eg synest det viktigaste me kan
gjera, er å seia at me stoler på folkestyret, òg lokalt.
Ser me korleis styringstrykket har vorte overfor
kommunane, kan me vel kanskje ikkje seia at det går i riktig retning, og
at folkestyret får meir plass. Det går nok heller i den retninga
at ein rettsfestar ulike ordningar i stor grad og sørgjer for at
kommunepolitikarane blir overstyrte av statsforvaltar spesielt,
fordi regjeringa har laga eit rundskriv som gjer at det blir byråkrati
hos statsforvaltarar, som bestemmer meir enn folkestyret i kommunar.
Eg kunne håpt at me hadde gjeve tillit til
dei som folket skal velja i kommunane om litt over eit år, og sørgja
for at det er dei som skal ta viktige avgjerder for sine innbyggjarar,
meir enn ein tilfeldig byråkrat hos statsforvaltaren. Difor har
me lagt fram mange forslag i denne perioden som gjeld å redusera statsforvaltaren
sin overstyring og å sørgja for at folkestyret får betre vilkår
i arealpolitikken.
Me er veldig glade for at me har fått med oss
Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet på ein del fleirtalsvedtak. No
er det viktig at regjeringa følgjer dei opp på ein god måte, sånn
at folkesty
5. jun 202609:46· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Anne Kristine Linnestad, Haagen Poppe og Tage Pettersen om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak (Innst. 421 S (2025–2026), jf. Dokument 8:230 S (2025–2026))
Helge André Njåstad (FrP) [09:46:37](ordførar for saka): Eg
vil starta med å takka forslagsstillarane for å reisa eit viktig
forslag om ei sak som mange av oss meiner var heilt unødvendig.
Det er ganske oppsiktsvekkjande at forvaltinga gjer det som statsforvaltaren
i Agder her har gjort. Fyrst får ein ei rekkje enkeltsaker på bordet
til uttale, men unnlèt å uttala seg. Deretter fattar kommunen eit
lovleg vedtak som innbyggjarane rettar seg etter. Etter ein del
medieoppslag om ei enkeltsak i Agder finn ein ut at ein skal gå
tilbake i tid og sjå kor mange andre enkeltsaker ein sjølv har hatt
anledning til å meina noko om, og føreta ein lovlegheitskontroll
i ettertid.
Eg vil nesten seia at det er litt unorsk med
tanke på den tilliten som er så viktig for samfunnet, der borgarar
rettar seg inn etter lovlege vedtak som blir fatta av kommunen.
Dei søkjer, og staten har moglegheit til å koma med klager og innvendingar
i forkant, men å gjera det i etterkant, som ein lovlegheitskontroll,
er ein situasjon som mange vil oppleva som udemokratisk og ugrei.
Viss me ser det frå innbyggjarane sitt perspektiv, framstår det
veldig ugreitt å gjera det på denne måten. I ei av desse åtte sakene
er det nokon som allereie har brukt ein million av eigne pengar
på å innretta seg etter eit lovleg vedtak som statsforvaltaren no
seier er ugyldig. Ein annan ville rydda opp i ei 23 år gammal bryggjesak,
der ein før hadde ei trebryggje som var dårleg, og erstatta ho med
ei steinbryggje. Han ville søkja og få ho lovleg, fekk lov hos kommunen
og innretta seg etter det, og så fekk han problem etterpå.
Eg trur alle ser at her har statsforvaltaren
unnlate å reagera på sakene når ein hadde moglegheit, og då bør
ein ikkje gjera det på den måten som prosessen i Agder har lagt
opp til. Difor er eg veldig glad for at det er eit fleirtal som
er einig med forslagsstillarane, og som òg er einig med oss i Framstegspartiet,
i at staten ikkje kan oppføra seg sånn overfor enkeltpersonar som
innrettar seg etter lovleg fatta vedtak. Det er veldig bra.
Eg reagerer òg på at når det ligg ei sak til
behandling i Stortinget, vel likevel statsforvaltaren å sluttbehandla
desse sakene. Det fortel litt om kva respekt ein har for landets
nasjonalforsamling, at ein ikkje ventar til behandlinga av denne saka
før ein avgjer dei sakene. Difor har det òg vore nødvendig å leggja
fram eit laust forslag, som er på vegner av Framstegspartiet, Høgre,
Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, der ein seier at regjeringa
må følgja opp desse enkeltsakene òg, for me kan ikkje behandla folk
på denne måten her i landet. Eg er glad for at eit fleirtal seier
at makta og innflytelsen til statsforvaltaren i dette samfunnet
har vore for stor, og at Stortinget difor må gripa inn og sørgja
for at sunn fornuft framleis skal gjelda. Eg tek opp forslaget som
Framstegspartiet er med på.
1. jun 202612:09· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse) (Innst. 311 L (2025–2026), jf. Prop. 65 L (2025–2026))
Denne saka handlar
om korleis me kan handtera ein ekstraordinær situasjon på ein mest
mogleg effektiv og ansvarleg måte. Då krigen i Ukraina braut ut,
innførte Noreg ordninga med kollektiv beskyttelse for å kunna behandla
eit svært høgt antal saker raskt og effektivt. Det var riktig. Men
om ordninga ein dag skal avviklast eller trappast ned, må me også
ha eit regelverk som gjer at utlendingsforvaltninga faktisk klarar
å handtera saksmengda.
Forslaget som me behandlar i dag, bidreg til
akkurat det. Framstegspartiet støttar difor forslaget om at det
ikkje skal vera klagerett på avslag om forlenging av kollektiv beskyttelse.
Det er viktig å understreka at dette ikkje betyr at personar mistar
retten til individuell behandling av asylsøknaden sin, den retten
består fullt ut, med ordinær klagerett og høve til domstolsprøving.
Det me fjernar, er ein ekstra, unødvendig runde som ville vore svært
ressurskrevjande og i praksis sjeldan føra fram, som fleire har
vore inne på før meg. Skal me bruka avgrensa ressursar på symbolsk
dobbeltbehandling eller på å behandla dei reelle asylsakene raskare?
For Framstegspartiet er svaret ganske opplagt.
Så til spørsmålet om arbeidsløyve. Framstegspartiet
er tydeleg på at ordinære asylsøkjarar ikkje skal få arbeidsløyve før
identiteten er avklart og søknaden behandla. Viss ikkje risikerer
me å gjera Noreg meir attraktivt for personar utan reelt beskyttelsesbehov.
Men denne saka gjeld ei heilt spesiell gruppe: personar frå Ukraina
som allereie har fått kollektiv beskyttelse, som har kjend identitet,
og som allereie kan vera i jobb og integrerte i samfunnet. Difor
meiner me det er fornuftig å opna for at dei kan halda fram med
å arbeida mens den individuelle asylsøknaden blir behandla. Det
gjev meir stabilitet for den enkelte, og det er bra for norske arbeidsplassar
som treng arbeidskraft. Framstegspartiet støttar difor lovforslaget,
samtidig som me understrekar at dette unntaket ikkje må bli ei bakdør
for å gje generelle arbeidsløyve til ordinære asylsøkjarar.
I tillegg vil Framstegspartiet, i likskap med
dei føregåande talarane, stemma imot det lause forslaget som MDG
har sett fram.
21. mai 202610:44· Innlegg
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))
Eg registrerer at enkelte
talarar frå Arbeidarpartiet seier at dei ikkje blir klokare. Eg
har i alle fall vorte veldig mykje klokare i løpet av denne debatten:
Det er Stortinget som tek ansvar for å sikra Distrikts-Noreg god
samferdsel, og Arbeidarpartiet vel å stilla seg på utsida av det,
noko som dei får svara for sjølve.
Forslaget er ganske enkelt. Det handlar om
å sjå det frå perspektivet til innbyggjarar og næringsliv. Og viss
ein har ei utfordring med at ting blir dyrare, er det ikkje automatisk
sånn at det er staten som skal vera den som sparar på dette, og
at kostnaden skal bli velta over på næringsliv og folk. Då skal ein
faktisk sørgja for at tilbodet blir vidareført på omtrent same nivå,
med tanke på setekapasitet og kapasitet og utan ein urimeleg prisauke.
Eg synest at det som er formulert, er rimeleg enkelt, og at det
burde vore lett å forstå. Det er heller ikkje ekstremt. Det som
Framstegspartiet er med på, er faktisk sunn fornuft.
Det som derimot er ekstremt, er Arbeidarpartiet
si haldning i denne saka. Eg synest oppriktig synd på mange av kollegaene
mine frå Vestlandet som representerer Arbeidarpartiet, og som skal
forsvara dette i møte med veljarar og næringsliv. I dag hadde me
møte med KS Vestland, og representantar for dei seier at dette verkeleg
tok fyr i teltet på Vestlandet. Det er ikkje vanskeleg å tolka det
som at det ikkje lett å vera arbeidarpartimann på Vestlandet. Torbjørn
Vereide, som sit på Sogn og Fjordane-benken var vel ute i Firda
og beskreiv det som at opplevinga var som ein togkrasj i sakte film.
Eg ville ikkje ha brukt akkurat dei orda om prosessen, men når Arbeidarpartiet
sjølv lokalt vel å bruka sånne ord, fortel det litt om kor tøft
det er å stå og forsvara politikken til regjeringa lokalt på Vestlandet.
Dette er eigentleg noko me føler i sak etter
sak: Er det noko på Vestlandet, må ein vera ansvarleg, og då må
ein spara. Me merka det med Hordfast, som måtte kuttast ut. Me merka
det med Stad skipstunnel, som ein stadig måtte ta omkampar på, og
som ein skal fasa ut, fordi det er uansvarleg pengebruk på Vestlandet.
Me merkar det på skeivdeling innanfor kulturfeltet. Seinast no når
Den Nationale Scene skal byggjast ut, får dei beskjed frå staten
om at det ikkje må vera ei krone i overskriding. Sånne beskjedar
blir ikkje gjevne på Austlandet. Når me ser rundt oss – me kan sjå
på regjeringskvartalet – ser me kor store overskridingar ein har.
Vestlandet føler at det er ein annan standard
frå regjeringa når det handlar om noko som er viktig for Vestlandet,
enn det er når det handlar om Austlandet. Eg har òg tatt masse tog her
og sett tomme sete, men eg har aldri høyrt at det har vorte omtala
som eit problema at det er tomme sete på Flytoget eller på regiontoga
til Vy på Austlandet. Men med ein gong det er eit tomt sete på eit
fly Vestlandet, er det eit stort problem, og då må kapasiteten reduserast.
Det er uklokt. Difor er eg glad for at Framstegspartiet, i lag med
alle andre parti, sørgjer for at næringslivet og folk får behalda
det tilbodet dei har i dag.
12. mai 202620:21· Replikk
Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))
Eg trur me skal fotballen
liggja no. Statsråden har hatt nok referansar der, men at me var
sjansjelause, håpar eg ikkje blir ståande for ettertida, for det
var me verkeleg ikkje. Når han seier at stortingssalen ikkje er
eigna til parterapi, er eg einig i det. Eg trur kanskje ikkje eg
er den beste parterapeuten mellom dei to partia heller, men eg registrerer
i alle fall at Senterpartiet etter den skilsmissa snur seg i ei
anna retning i arealpolitikken her i denne sal. I stor grad har
dei danna fleirtal i lag med Kristeleg Folkeparti, Høgre og Framstegspartiet.
Heldigvis er det eit fleirtal, og ein har gjort mange vedtak. Ein
er i dag iferd med å gjera fleire. Felles for dei alle er at dei
vil styrkja lokalt sjølvstyre, dei vil ha meir sunn fornuft, og
dei vil ha mindre statleg overstyring frå byråkratar av folkevalde
ute i kommunane.
Mitt spørsmål er: Tek regjeringa på alvor at
eit stortingsfleirtal i sak etter sak har gjort sånne vedtak, og
blir det skriftleggjort overfor statsforvaltarane at me forventar
at ein følgjer Stortingets vilje?
12. mai 202620:18· Replikk
Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))
Eg seier meg heilt
einig med statsråden i at stemma ikkje vart øydelagd av supporterane
frå Bodø Glimt, for dei høyrde meg knapt på søndag.
Spørsmålet mitt handlar litt om familieterapisituasjonen eller
skilsmisseoppgjeret – eller kva ein skal kalla det – mellom Senterpartiet
og Arbeidarpartiet, som me nettopp var vitne til, der ein diskuterer
kor vidt Arbeidarpartiet kasta ut litt av gjenstandane som Senterpartiet
bringa inn i ekteskapet, då dei flytta ut.
Det betyr ein del for kommunane kva signal
som blir sende ut frå departementet. Eg trur statsforvaltarane les
tildelingsbreva og signala frå regjeringa nøyare enn dei følgjer med
på den løpande stortingsdebatten. Så eg vil gjerne gjenta: Det er
jo ikkje sånn at ein berre har omformulert. Ein har faktisk teke
ut ei setning som har vore viktig for lokaldemokratiet. Kan statsråden
fortelja kvifor den Senterparti-setninga ikkje var verd å ha med
vidare då dei fekk vera åleine i regjering?
12. mai 202619:53· Innlegg
Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))
Helge André Njåstad (FrP) [19:53:19] (ordførar for saka):
Statsråden avslutta førre debatt med å seia at han var litt småsjuk,
men likevel var på jobb. Eg trudde det var litt for mykje heiing
i cupfinalen på søndag som var bakgrunnen for at stemma hans var
litt rusten. Iallfall er det grunnen til at underteikna òg har litt
dårleg stemme, for det vart heia mykje. Men eg får gratulera statsråden
med ein siger etter ein utruleg spennande kamp.
Så tilbake til det me driv med her, nemleg
å diskutera arealpolitikk, som dette forslaget dreiar seg om: Senterpartiet
har levert eit representantforslag som har tittelen «meir ja og
mindre nei i byggjesaker». Forslaget har med seg ein del forslag, og
så har ein under behandlinga lagt inn ein del andre forslag i tillegg.
Det er vorte ei ganske stor innstilling med masse ulike forslag.
Eg reknar med at dei som står bak dei ulike forslaga, vil gjera
greie for dei sjølv. Eg vil difor seia litt om kva Framstegspartiet
tenkjer.
Me synest tittelen på forslaget frå Senterpartiet
er veldig bra. Framstegspartiet heiar på ja-kommunar. Me heiar på «ja».
Me synest at plan- og bygningsloven er ein ja-lov, og me synest
det er heilt openbert at det skal seiast meir ja enn nei i byggjesaker.
Så me synest tittelen var veldig bra, men så synest me at sjølve
forslaga om å setja ned eit utval kanskje ikkje er riktig medisin
for å oppnå den ja-haldninga som me ønskjer å få på plass. Me er
redde for at å setja ned eit utval kan bety at ting som det allereie
er fleirtal for, og ting som allereie er lågthengande frukter for
å få meir ja, vil måtta venta på eit utvalsarbeid. Difor er me skeptiske
til å setja ned eit utval, spesielt når me veit at Stortinget allereie
har fatta mange viktige avgjerder.
Der har Senterpartiet spelt ei nøkkelrolle
i lag med Høgre, Kristeleg Folkeparti og også i Framstegspartiet.
Dei fire partia har allereie funne saman i mange viktige vedtak
om arealpolitikken, både når det gjeld å avgrensa statsforvaltarane
sin moglegheit til å fremja motsegner og fleire andre viktige forslag,
sjå på dispensasjonsparagrafen, osv.
Me er meir utolmodige enn å setja ned eit utval.
Me ønskjer at regjeringa skal gjennomføra Stortingets vedtak òg
når det er dei fire partia som står bak. Me håpar at me i dag kan vera
med og bidra til nye vedtak, òg når det gjeld rolla til statsforvaltaren.
For at me skal få på plass bustadbygginga, for at me skal leggja
til rette for næringsliv, og for at me skal heia på det lokale sjølvstyret,
er det viktig at det blir meir ja enn nei. Difor er Framstegspartiet
med på ei rekkje forslag, men me er ikkje med på å setja ned fleire
utval, for me er utolmodige. Me treng handlekraft for å få ein meir
positiv ja-politikk.
Med det tek eg opp dei forslaga Framstegspartiet
er med på.
12. mai 202619:49· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))
Det er ikkje meininga
å forlengja debatten, men det hadde vore litt interessant, spesielt
i lys av innlegga etter mitt innlegg, frå dei som følte seg trefte.
Sidan statsråden fekk så få spørsmål i replikkordskiftet, kan eg
tillata meg å stilla eit spørsmål, for det er ein nyanseforskjell
her. Eg les forslaget som at regjeringa skal vurdera ulike ordningar,
og dei står då fritt til å beskriva at me har ei lita tilskotsordning
gjennom Barne- og familiedepartementet, dei kan beskriva Husbanken,
og dei kan koma tilbake i statsbudsjettet og beskriva ulike ordningar. Men
dei er ikkje forplikta til å føreslå ei styrking, sånn at krisesentera
faktisk får meir pengar i 2027. Viss det i så fall er forståinga,
at regjeringa er forplikta til å leggja meir pengar på bordet for
krisesenterinvesteringar i kommunar i 2027, er det jo ein heilt
annan ordlyd enn den mange les.
Det kunne vore veldig interessant å høyra statsråden
sine eigne ord – om han les dette vedtaket som ein instruks i å
faktisk levera meir pengar i 2027? Eller er det berre at han skal vurdera
ulike ordningar, og så står han heilt fritt til å kunna koma tilbake
til Stortinget i oktober med at han har vurdert og beskrive det
og ikkje lagt inn ei einaste krone? For det er ganske vesentleg,
i alle fall når parti gir uttrykk for at dei kunne stemt med oss
og danna fleirtal for eit anna forslag i dag, viss forståinga er
at regjeringa ikkje er forplikta til å leggja meir pengar på bordet.
Då er det vesentleg at statsråden faktisk svarar på om regjeringa
føler at Stortinget forventar at det skal koma meir pengar i 2027,
eller at ein berre ber dei vurdera om ein skal koma med meir pengar
i 2007. Eg håpar at statsråden teiknar seg og kan svara på dette
før vi går til votering seinare.
12. mai 202619:41· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))
Ja, så enkelt kan det
gjerast. Eg håpar mange tek opp den videosnutten av at Raudt seier
seg fornøgd, og spelar han av når statsbudsjettet er kome, og så
kan me sjå om ein er like fornøgd då. Eg har lese ordlyden i tilrådinga
som Arbeidarpartiet har fått dei andre partia med på, og ordlyden
er:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan krisesentrenes finansieringsordninger for investeringer
i bygg bør utformes, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med fremleggelse av statsbudsjettet for 2027.»
Det er ganske tannlaust. Regjeringa skal berre
koma med ei omtale og ei vurdering. Me har høyrt på statsråden her,
me har lese brevet, og me har sett haldninga, så ein treng ikkje vera
særleg til spåmann for å skjøna at det neppe blir lagt inn dei heilt
store satsingane frå regjeringa, når dei kjem tilbake. Då er det
synd at dei partia som herifrå gav uttrykk for at dei var så glade
og fornøgde, ikkje heller kunne stemt for forslaget til Framstegspartiet
eller det som Framstegspartiet og Høgre har i lag, for då hadde
dei sikra at krisesentera faktisk får pengar. Det er difor eg tok
ordet.
I heimdistriktet mitt, i Sunnhordaland og Haugalandet, samarbeider
26 kommunar om eit felles interkommunalt krisesenter. Det skal liggja
på Aksdal i Tysvær kommune og vil romma tilbod for 26 kommunar.
Me har fått eit tydeleg brev til komiteen, og det understrekar alvoret.
Dei fortel at berre i dei 26 kommunane har det vore over 3 000 overnattingsdøgn. Det
fortel oss kor viktig dette tilbodet er. Gjennomsnittleg overnatting
er 32 dagar. Det viser kor stor krise mange familiar er i, som må
vera på eit slikt senter i 32 dagar. Dette er berre ein liten del
av Noreg, der dei har eit slikt tilbod. Desse kommunane er nøydde
til å byggja dette senteret no. Ein kan spørja kva kommunane i Sunnhordland
og Haugalandet er mest tente med. Er dei mest tente med modellen
til Høgre og Framstegspartiet, om at Husbanken kan gje dei tilskot
og løyvingar slik at dei kan få bygd dette, eller er dei mest tente
med forslaget til dei raud-grøne, om at ein skal venta og sjå, vurdera
og koma tilbake med ei vurdering i statsbudsjettet? Eg trur alle
i Sunnhordaland og Haugalandet er tydelege på at dei hadde føretrekt
modellen til Høgre og Framstegspartiet, nemleg at ein brukar Husbanken,
som kan understøtta kommunar med investeringsstøtte til viktige
kommunale investeringar. Det er jo ikkje so komplisert at ein seier
at det ikkje er ein del av samfunnsoppdraget til Husbanken. Husbanken
hadde veldig enkelt kunna gjeve tilskot til dette, på lik linje
som dei gjev tilskot til mange andre kommunale investeringar.
Dette handlar om vilje. Dessverre har ikkje
regjeringa vist vilje til å inkludera krisesenter i nokon ordningar.
Dei har ikkje vore villige til å satsa meir pengar på dette i budsjetta
sine. Og dessverre har dei fått dei andre partia med seg på å venta
til statsbudsjettet. Dei andre partia som er veldig opptekne av
dette, kunne røysta for våre forslag og instruert regjeringa til
faktisk å levera. Denne tilrådinga som ligg på bordet, trur eg ikkje
leverer noko som helst.
12. mai 202617:20· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og Harry Valderhaug om å la ukrainere reise hjem (Innst. 233 S (2025–2026), jf. Dokument 8:136 S (2025–2026))
På vegner av saksordførar
Erlend Wiborg vil eg gjerne seia nokre ord.
Dette er eit representantforslag frå Kristeleg
Folkeparti om å oppheva heimreiseforbodet for ukrainarar. I komitéinnstillinga
har SV og MDG støtta den intensjonen. Eg reknar med at dei sjølve
vil gjera greie for bakgrunnen for det. Dei andre partia har valt
å gå imot, med litt ulike grunngjevingar i ulike merknader. Eg vil
fokusera på Framstegspartiets utgangspunkt.
Me har som eit grunnleggjande prinsipp i asylpolitikken at
dersom ein har behov for beskyttelse frå eit land, skal ein som
hovudregel ikkje kunna reisa tilbake til det landet på ferie eller
besøk utan at det får konsekvensar for opphaldsløyvet. Det prinsippet
må gjelda alle, også ukrainarar.
Då den kollektive beskyttelsen vart innført
etter Russlands brutale fullskala invasjon av Ukraina, var situasjonen ekstraordinær.
Noreg stilte opp, og det var riktig. Millionar av menneske var på
flukt frå krig og usikkerheit. Den opphavelege ordninga, der ukrainarar
kunne reisa fram og tilbake til heimlandet utan konsekvensar, var
etter Framstegspartiets meining feil. Det var difor også riktig
at regelverket vart stramma inn i 2023.
Det handlar om truverdet i heile asylinstituttet.
Viss ein skal kunna reisa tilbake til det landet ein hevdar at ein
flyktar frå, sender det eit signal om at beskyttelsesbehovet kanskje ikkje
er så sterkt likevel. Då er det også naturleg at norske myndigheiter
vurderer om grunnlaget for opphald framleis er til stades. Dette
er ikkje urimeleg. Det er sunn fornuft. Det er viktig å understreka
at det ikkje er forbode for ukrainarar å reisa heim, det står dei
fritt til å gjera, men når opphaldsløyvet er gjeve på grunnlag av
beskyttelse, må det få konsekvensar dersom ein frivillig reiser
tilbake til området ein har søkt beskyttelse frå. Det same prinsippet
gjeld for alle andre asylsøkjargrupper.
Me har stor forståing for at mange ukrainarar
saknar familie, venar og heimlandet sitt. Krigen har skapt enorme menneskelege
lidingar. Nettopp difor er det viktig å halda fast ved kva kollektiv
beskyttelse faktisk er, nemleg ei midlertidig ordning for personar
som har behov for beskyttelse. Det er ikkje ei ordning der ein skal
kunna pendla mellom Noreg og heimlandet utan konsekvensar.
Framstegspartiet meiner Noreg framleis skal
hjelpa menneske som flyktar frå krig, men me skal også føra ein
konsekvent, truverdig og rettferdig asylpolitikk. Difor støttar
me ikkje representantforslaget og heller ikkje det lause forslaget som
kom KrF har sett fram i dag.
5. mai 202614:36· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag og Bjørnar Moxnes om å evaluere kommunereformen (Innst. 223 S (2025–2026), jf. Dokument 8:123 S (2025–2026))
Debatten i førre sak
viser at er det er stort engasjement kvar gong det er diskusjon
om ein kommunes grenser og tilknyting til fylket. Det skapar både
følelsar og stort engasjement.
Eg merka meg òg at statsråden hadde ein liten
historietime om Framstegspartiet si framferd i den førre kommunereforma,
der han gav inntrykk av at det var storstilte tvangsvedtak med FrP
og Høgre i regjering. Me kan gjerne gå i historiebøkene og sjå tilbake
– det er statsråden veldig glad i – i staden for å sjå framover,
men faktum er at 98,5 pst. av Noregs befolkning budde i ein kommune
som ikkje blei tvangssamanslått i den kommunereforma. Det var berre
1,5 pst. av innbyggjarane som budde i ein kommune som låg i mellom, og
som dermed vart med i ei større løysing.
Viss me skal gå endå lenger tilbake i historia
og sjå på Arbeidarpartiets førre kommunereform, i 1992 og 1994,
der ein slo saman til Arendal, Fredrikstad og Sarpsborg kommunar med
tvang frå denne salen, var det 4–5 pst. av befolkninga i Noreg som
budde i ein kommune som vart tvangssamanslått. Me kan gjerne gå
tilbake og sjå i bakspegelen, som Skjæran liker, men Framstegspartiet
liker heller å sjå framover.
Når det gjelder denne saka, om å evaluera kommunereforma,
er me einige i at det allereie er nok prosessar som skal hente inn
fakta. Viss eg likevel skal briska meg til å koma med nokre betraktningar,
sidan eg sat i komiteen òg den gongen, trur eg ein av dei læringspunkta
som er veldig nyttig å ha med seg, er at det var synd at stortingsfleirtalet
stemte imot FrP og Høgre sitt forslag om at kommunar ikkje kunne
ta opp lån mellom vedtakstidspunktet for samanslåing og etter den
nye kommunen oppstod. Hadde stortingsfleirtalet støtta det forslaget,
veit me at dei samanslåtte kommunane hadde sloppe å overta gjeld
som vart teke opp av dei gamle kommunane før ein slo dei saman.
Det trur eg ei evaluering vil peika på at var eit moment som var
veldig viktig.
Eg trur òg det går an å seia – sidan det har
vore ein del av debatten og forslaget at ein skal sjå på sentralisering
i kommunane etterpå – at grunnen til at det vart sentralisert ein
del skular og tenester i dei kommunane etterpå, ikkje er reforma, men
at det er på grunn av kommuneøkonomien i perioden. Kven hadde ansvaret
for han? I all hovudsak var det Senterpartiet som hadde finansministeren
og kommunalministeren i den perioden, og me veit at det var historisk
dårleg kommuneøkonomi i dei åra. Eg trur nok forklaringa heller
er at det var sentralisering på grunn av sultefôring frå Senterpartiet, enn
at det var reforma som gjorde at det var sentralisering i enkelte
av dei kommunane.
Framstegspartiet ønskjer ikkje å setja ned
fleire utval. Me ønskjer heller å sjå på dei prosessane som allereie
er i gang, og som statsråden beskriv at han skal lysa ut. Me veit
òg at kommunekommisjonen kjem med ein ny rapport over jul, og der
vil det vera fleire av desse temaa det er naturleg å sjå på.
5. mai 202612:46· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Haagen Poppe, Mudassar Kapur og Tage Pettersen om en klarere strandsonepolitikk (Innst. 227 S (2025–2026), jf. Dokument 8:112 S (2025–2026))
Takk til representanten
Vestenfor frå Arbeidarpartiet, som eigentleg bekreftar det eg sa
om den frustrasjonen som er i alle parti som sit i kommunestyre.
Ein føler at statens representantar i kvart enkelt valdistrikt og
fylke ikkje ser det store bildet, men berre sitt rundskriv og sin
del.
Me fekk eit veldig godt eksempel på vårt landsmøte. Eg
håpar statsråden følgde det nøye. Det handlar om eit stort næringsområde
i Bjørnafjorden kommune. Ein skulle utvida eit næringsområde, men
på grunn av avrenning til eit elveløp der det var tre elvemuslingar,
fekk ein motsegn og tommelen ned frå statsforvaltaren. Sjølv om
det i nabovassdraget var langt fleire elvemuslingar, levedyktige
og med gode vilkår, skal ein altså ta omsyn til dei tre som nesten
ikkje har livets rett lenger, og sjølv om det stoppar stor næringsutvikling.
Slikt ser folk på som veldig meiningslaust,
og det er dette som er kjernen i problemet. Ein har ikkje evna til
å heva terskelen for når staten skal gå inn og fremja motsegn og
laga vanskelegheiter for kommunane. Det hadde vore veldig ønskjeleg
om den samordninga som skjer i Kommunaldepartementet, og det store
bildet ein ser der, vart gjeldande hos statsforvaltarane, og at
ein kunne avskjera moglegheita for enkeltavdelingar og enkeltsaksbehandlarar
til å fremja motsegn og laga vanskelegheiter. Frustrasjonen over
at handlingsrommet er for lite, trur eg er tverrpolitisk blant alle
lokalpolitikarar.
Så har me den andre føresegna, som gjeld dispensasjonar.
Eg synest det er veldig interessant å høyra at Høgre seier dei stemte
for det i 2021, og no argumenterer veldig godt for kvifor det var
så dumt, det forslaget dei sjølv stemte for. Ikkje berre stemte
dei for det – dei greidde det ut og fremja det for Stortinget. Den
gongen var det berre Framstegspartiet som åtvara mot det me no ser
resultatet av. Dispensasjonar må vera som ein sikkerheitsventil.
Det skal ikkje vera hovudregelen. Det skal vera plansporet. Det
meiner me òg, men me meiner det skal vera ein sikkerheitsventil
ein kan bruka lokalpolitisk når ein politisk synest det er grunn
til det.
Det har no vorte slik at det må vera ein juridisk grunn
til å gje dispensasjon, og den terskelen har alle parti, bortsett
frå Framstegspartiet, ansvaret for å ha påført lokaldemokratiet
i Noreg. Det er ikkje lenger mogleg å gje dispensasjon berre fordi
ein politisk meiner det er riktig. No må vilkåra òg vera oppfylte
juridisk. Difor har ein flytta makt frå folkevalde til juristar
i norske kommunar. Forslaget kom frå Høgre, og det fekk tilslutning
frå alle andre parti – alle andre enn Framstegspartiet. Difor er
frustrasjonen så stor som han er i dag.
5. mai 202612:34· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Haagen Poppe, Mudassar Kapur og Tage Pettersen om en klarere strandsonepolitikk (Innst. 227 S (2025–2026), jf. Dokument 8:112 S (2025–2026))
Eg trur ikkje statsråden
skal slå seg på brystet med at det at det er 13 saker er uttrykk
for at det er lite konflikt. Eg trur heller det er uttrykk for at
det er ei haldning ute i kommunane at ein nesten gjev opp. Eg har
sjølv vore til stades på eit planforum, ein type ordning der fylkeskommunen
kalla inn, og eg må seia at det var nokre av dei tøffaste to timane
eg har hatt. Eg har aldri høyrt på så lite lokalt sjølvstyre, men
det har vore formaningar om planvask, om å seia nei, og om statlege
retningslinjer, mobilitet og det eine med det andre – og me sat
igjen med: Kva er igjen av det lokalpolitiske handlingsrommet? Det
er nesten ingen verdas ting, fordi alt skal utgreiast i dyre domar,
og ting tek tid.
Så eg håpar verkeleg at statsråden tek med
seg signala som eg fekk på vårt landsmøte. Våre lokalpolitikarar
er frustrerte over den situasjonen, og eg trur faktisk, når eg snakkar
med folk frå andre parti, at dei er like frustrerte. Så eg håpar
at regjeringa følgjer opp dette med at statsforvaltaren og dei andre
instansane berre ser sin sektor – dei ser ikkje heilskapen og ser
ikkje lokaldemokratiet.
5. mai 202612:32· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Haagen Poppe, Mudassar Kapur og Tage Pettersen om en klarere strandsonepolitikk (Innst. 227 S (2025–2026), jf. Dokument 8:112 S (2025–2026))
Eg er einig i at det
kanskje ikkje er så veldig fruktbart at eg og statsråden skal dela
vår tru, så då skal eg heller dela fakta. Eg har delteke i ei rekkje
sånne møter og kan formidla at statsforvaltaren har ei heilt anna
tilnærming til kommunane sitt handlingsrom enn det statsråden gjev
uttrykk for frå talarstolen. Når ein møter statlege byråkratar på
regionalt nivå, er ein veldig oppteken av sin sektor og veldig opptatt
av å formidla at kommunane har lite handlingsrom. Så her er det
openbert ein stor forskjell mellom det som representantar frå regjeringspartia
seier frå talarstolen at kommunane har moglegheit til, og det som
faktisk er mogleg å få til gjennom dialogen med den regionale stat.
Då er spørsmålet: Vil statsråden formidla til
statsforvaltarane det han faktisk seier frå talarstolen, at kommunane
har planmyndigheita og skal få lov å leggja gode planar i sine eigne
kommunar? Eller skal me fortsetja å ha det sånn at statsforvaltarane
har sin praksis lokalt, og at statsforvaltaren gjev uttrykk for
at kommunane har eit heilt anna handlingsrom sentralt?
5. mai 202612:31· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Haagen Poppe, Mudassar Kapur og Tage Pettersen om en klarere strandsonepolitikk (Innst. 227 S (2025–2026), jf. Dokument 8:112 S (2025–2026))
Når ein høyrer på statsråden,
høyrast det ut som at kommunane kan setja seg ned og laga gode planar
og få lov til å bestemma masse i strandsona sjølv. Så mitt spørsmål
er ganske enkelt: Trur statsråden at statsforvaltaren, som representerer
regjeringa, seier dei same orda i møte med kommunar som planlegg,
eller trur statsråden at statsforvaltaren formidlar at dette er
vanskeleg, og at handlingsrommet er ganske lite til å få laga dei
gode planane, som statsråden nettopp sa at kommunane kan laga?
5. mai 202612:16· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ove Trellevik, Haagen Poppe, Mudassar Kapur og Tage Pettersen om en klarere strandsonepolitikk (Innst. 227 S (2025–2026), jf. Dokument 8:112 S (2025–2026))
Debatt om strandsone
og realpolitikk engasjerer. Eg kjem nettopp frå landsmøtet i Framstegspartiet,
og eg kan fortelja at omtrent halvparten av alle innlegg i den generelle
politiske debatten handla om arealpolitikk og ein følelse av at
staten og statsforvaltarane overstyrer lokaldemokratiet og stikk
kjeppar i hjula for lokalpolitikarar som ønskjer utvikling og vekst
i kommunen sin. Det er veldig hyggjeleg å kunna koma rett frå FrP-landsmøtet
til denne salen og kunna ta med oss dei innspela vi har fått frå lokalpolitikarane
våre om at me må stola meir på at dei som er folkevalde i ein kommune,
veit best korleis ein skal planleggja i ein kommune.
Statsforvaltaren var den som fekk mest kjeft
på landsmøtet vårt. Vår eigen statsforvaltar i Vestland sa ein gong
at ein ikkje må skyta på pianisten, men på dei som har laga notane.
Då skal eg gjera det, og dei som har laga notane som statsforvaltaren
styrer etter, er denne salen og regjeringa. Det er alle vedtaka
som blir gjorde herifrå i form av lov som gjer at statsforvaltaren
må vera kritisk, fremja motsegner og vera vanskeleg. Det er alle rundskriva
frå regjeringa, tolkingar, forventingar osv. som gjer at det er
vanskeleg både å vera statsforvaltar og å vera lokalpolitikar, for
styringstrykket frå denne salen, fleirtalspartia i denne salen,
og regjeringa er for stort.
Eit eksempel er f.eks. det som skjedde i 2021,
då ein endra plan- og bygningsloven § 19-2 og sa at no skulle dispensasjonar
vera meir på den juridiske banehalvdelen, det skulle vera ein diskusjon
med juridiske fagfolk og mindre sunn fornuft og folkevald styring
i kommunane. Høgsterett stadfesta den praksisen, og det viste jo at
Framstegspartiet, som åtvara mot dette i 2021, hadde rett. For no
vart dispensasjonsføresegna meir ein fagleg, juridisk diskusjon,
og det vart i liten grad ei sunn-fornuft-føresegn, som me meinte
hadde vore det aller beste.
Elles er strandsonereglane heilt openbert laga
med Oslo-briller. Ein har ikkje sett vestlandskysten eller Nord-Noreg
når ein har laga regelverket; ein har sete inne i Oslofjorden og
laga eit regelverk. Berre det at ein kallar det for strandsone –
det er jo ikkje sånn me vestlendingar ser på det, at det er ei strandsone
der ein kan sitja og grilla og utøva friluftsliv. I all hovudsak
er det haug og hamar og utilgjengeleg for folk – med mindre ein
legg til rette og byggjer noko der. Det er heilt openbert at regelverket
er laga med Oslo-briller.
Difor er me glade for at det no ser ut til
å vera eit fleirtal som støttar Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti sitt forslag om at ein skal sjå på 19-2-paragrafen,
som no er vorten heilt rigid og sørgjer for at lokalpolitikarane
ikkje får det handlingsrommet som me meiner dei burde ha hatt. Med
det tek eg opp dei forslaga som Framstegspartiet står bak.
29. apr 202612:52· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Det høyrest nesten
ut som om statsråden meiner Stortingets vedtak på ein måte ikkje
er nødvendige, fordi regjeringa allereie har kloke tankar. Då kan
eg jo seia at partia på Stortinget gjorde dette vedtaket fordi ein
meiner terskelen ikkje ligg riktig. Det blir fremja for mange motsegn,
det er for vanskeleg for lokaldemokratiet. Difor gjorde Stortinget
eit vedtak om at det skal bli færre motsegn. Statsforvaltaren skal
la lokalpolitikarane få lov til å planleggja meir enn dei har gjort.
Det høyrest ikkje ut som at statsråden tek
innover seg at eit fleirtal i denne salen har sagt noko om terskelen
og vore veldig tydeleg, så eg kan gjenta spørsmålet: Vil statsråden
retta seg etter det vedtaket Stortinget har gjort? Skal han fortsetja å
snakka om sitt eige motsegnsprosjekt eller skal han ta omsyn til
at denne salen faktisk òg bestemmer noko om korleis landet skal
styrast?
29. apr 202612:52· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
No har statsråden brukt
2 minutt og 40 sekund på å fortelja kva regjeringa har tenkt å gjera
med motsegnsprosjektet. Eg stilte ikkje spørsmål om kva regjeringa
har tenkt å gjera med motsegnsprosjektet sitt, for det har statsråden
brukt mykje taletid på før også. Eg spurde korleis statsråden forheld
seg til at Stortinget og stortingsfleirtalet har gjort eit vedtak
om motsegn. Det var det eg var oppteken av. Eg lurar på om statsråden
har fått med seg at Stortinget har gjort eit vedtak. Kva gjer han for
å følgja opp vedtaket Stortinget gjorde i denne sal?
29. apr 202612:49· Innlegg
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
«Stortinget har vedtatt
at regjeringen skal redusere statsforvalterens mulighet til å fremme
innsigelse til lokale planer. Dette vedtaket har skapt optimisme
hos utbyggere og kommunene, men det gjenstår å se hvordan regjeringen
følger opp.
Hva konkret gjør statsråden for å følge opp
Stortinget sitt vedtak?»
29. apr 202610:54· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Eg registrerer at statsråden
seier at lokaldemokratiet kan få lov til å meina noko om utsleppsfrie
byggjeplassar, mens at når det gjeld nedbygging av myr, er det altså
viktig at ein sit på eit kontor i Oslo og bestemmer over alle norske
kommunar. Framstegspartiet har tillit til at lokalpolitikarane kan
vega ulike omsyn – òg omsynet til natur – opp mot kvarandre i planlegginga. Me
synest ikkje det er rett at staten skal overstyre politikken når
det gjeld forbodet mot nedbygging av myr. Regjeringa har ikkje føreslått
det enno, men dei har sendt ut rundskriv til kommunane om at dei
må halda seg til noko som ikkje er vedteke, som om det er vedteke.
Statsråden svarte ikkje på spørsmålet mitt
om kva han skal gjera for å få ned byggjetida. Det er jo kjernen
i dette. Plan- og bygningslova har for mange tunge prosessar. Staten er
i tillegg sein med å avklara motsegner, og det blir ikkje betre.
Sjølv om ein har eit motsegnsprosjekt, løftar ikkje dei som sit
ute i statsforvaltarembeta, blikket og ser det store bildet. Dei
ser på sin vesle sektor og fremjar motsegner og gjer det då vanskeleg
for lokaldemokratiet.
Når kjem det forslag som vil gjera det reelt
sett betre?
29. apr 202610:50· Innlegg
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Kommunalministeren,
som er den femte i rekka i Støre-regjeringa, kan bli ståande. Eg
skal òg stilla spørsmål om bustadbygging.
Eg registrerer at statsråden har vorte kritisert
for ikkje å ha gjort så masse i denne perioden. Han har stort sett
utgreidd, sett ned utval og slikt. Noko har likevel denne regjeringa
gjort – det skal eg ærleg innrømma – men det er ting som har gått
i feil retning:
Ein har bl.a. sagt at ein skal ha
forbod mot nedbygging av myr. Det trekkjer i feil retning når det
gjeld bustadbygging.
Ein stiller krav om utsleppsfrie byggeplassar, noko som trekkjer
kostnadane opp.
Ein skal ha auka energikrav.
Ein har i tillegg større statleg innblanding gjennom motsegner
frå Statsforvaltaren.
Fylkeskommunane har fått auka makt til å kunne stoppa, forlengja
eller bruka god tid på planar.
Så når det gjeld det som regjeringa har gjort,
har det gått i feil retning med tanke på å leggja til rette for
meir bustadbygging og å nå regjeringa sitt eige mål. Det som trekkjer
i riktig retning, har ein vanskeleg for å innføra – ein skal utgreia
og sjå nærmare på det. Det som har kome så langt, er ganske tannlaust.
Det vil ikkje bidra til å gjera ting verken raskare eller meir effektivt.
Me ventar framleis på konkrete forslag som faktisk vil verka, og
som gjer at lokalpolitikarar rundt omkring i Noreg kan sjå at tempoet
går opp når det gjeld å regulera og å sikra nok bustadar.
Både statsråden og eg har lang erfaring som
lokalpolitikarar, og me har stort sett alltid vore einige med alle
lokalpolitikarar i at ting blir verre og verre når det gjeld arealpolitikk. Mitt
spørsmål er ganske enkelt og greitt:
Kva trur statsråden lokalpolitikarane tenkjer
om denne statsråden og denne regjeringa? Opplever dei at ting blir
betre eller vanskelegare når det gjeld arealpolitikk?
9. apr 202611:36· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))
Eg skal ikkje tala
på vegner av Høgre, men eg trur nok Framstegspartiet trivast betre
med å sitja i posisjon, for faktisk å kunna føreslå endringar og
gjennomføra endringar. Men når me ikkje er i posisjon, skal me sjølvsagt
passa på at me bidrar til dei fleirtala me kan, for å pressa regjeringa
til å jobba endå fortare med forenklingar i plan- og bygningslova.
Me registrerer at denne regjeringa har hatt ekstremt mange kommunalministrar
og veldig få forslag til Stortinget om forenklingar. Kva tid kan
me forventa å få nokre forslag, nokre proposisjonar og nokre lovendringar
– ikkje berre snakk om forenklingar, men faktisk konkrete forslag
om forenklingar i plan- og bygningslova? For no har ein, med ulike
kommunalministrar, snakka mykje om dette, men ein har enno ikkje
fremja konkrete forslag til Stortinget. Kva tid kan me forventa
å få noko på bordet?
9. apr 202611:35· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))
Det er godt å høyra
at regjeringa følgjer opp stortingsvedtak, og stortingsfleirtalet
er mest sannsynleg meir utolmodige etter å senka terskelen, for
å sørgja for at det skal kunna byggjast meir i kommunane og planleggjast
meir. Me ser jo at det blir snakka mykje om forenklingar, men det
blir føreslått nesten ingenting. Tida som kommunar brukar på å laga
planar, går opp. Det er ingenting som går ned. Er statsråden einig
med Framstegspartiet i at me er nøydde til å gjera noko for å få ned
tidsbruken, slik at kommunar kan laga planar som faktisk blir gjennomførte,
utan at ein skal bruka årevis på dei lange prosessane?
9. apr 202611:33· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))
Det er vorte ein tradisjon
i denne stortingsperioden at stortingsfleirtalet overkøyrer regjeringa
i sak etter sak, og at regjeringa går på nederlag. Det kan i dag
kan sjå ut som at ein vil oppleva eit nytt slikt nederlag, med eit
oppmodingsvedtak om å heva terskelen for motsegner, så spørsmålet
mitt er: Vil regjeringa på same måte som med dieselprisar lojalt
følgja opp stortingsfleirtalet viss ein skulla vedta at terskelen
for å fremja motsegner skal hevast?
9. apr 202611:15· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))
Eg vil takka saksordføraren
for ein fin gjennomgang og kloke ord om at dette er ei sak som engasjerer
komiteen og alle parti. Eg trur nok det er sånn at me som sit i
kommunalkomiteen, er opptekne av lokalt sjølvstyre. Kommunalministeren
og Kommunaldepartementet er òg opptekne av det. Me kan sjå rundt oss
på alle nivå, òg på kollegaer, at ein er veldig oppteken av akkurat
den ordninga, den øyremerkinga, den regelfestinga. Det viser kanskje
litt av kompleksiteten i akkurat dette spørsmålet – at sjølv om
veldig mange er einig i at styringstrykket i stort er for høgt,
og at detaljstyringa frå staten er for stor, er det alltid nokon
som passar på kvar enkelt post, kvar enkelt ordning, og kjempar
med nebb og klør for dei. Det ser me både når saker er på høyring
og kommisjonar kjem med forslag, at det ikkje er enkelt å gå tilbake,
sjølv om dei aller fleste nok er einig i at det har gått for langt.
Òg i vårt parti – eg trur vi skal vera så ærlege – har me bidrege
til å lovfesta rettar, detaljstyra og øyremerkja fordi ein har eit
ønske om å gjera livet betre for folk der ute. Og så er ofte omsynet
til folk større enn omsynet til det kommunale sjølvstyret frå denne
salen. Eg trur alle skal vera ærlege om at det har ein bidrege til.
Frå Framstegspartiet si side er me veldig opptekne
av eldreomsorg og låg eigedomsskatt. Det er område der me ønskjer
å lovfesta rettar, bruka lovverket for å sikra at innbyggjarane
skal få gode tenester, og at dei skal ha låge skattar. Men så er
det andre område der me ønskjer å gje kommunane langt meir fridom,
f.eks. innanfor arealpolitikken. Der meiner me at det statlege styringstrykket
er spesielt sterkt. Der er det veldig mange sektorinteresser som
får vetorett fordi lova seier at den saka er viktigast, og difor
fremjar ein motsegner. Difor er Framstegspartiet veldig opptekne
av at me skal ha meir lokalt sjølvstyre spesielt i arealpolitikken.
Den myndigheita statsforvaltarane har til å
koma med motsegner, er noko som har plaga både oss og lokalpolitikarane
– ved at terskelen er for låg for å fremja motsegner. Sjølv om representantar
frå Arbeidarpartiet seier at dei har heva denne terskelen, er ikkje
opplevinga til lokalpolitikarane at dei har større handlingsrom.
Opplevinga er at motsegner blir brukte. Det blir sagt at ein ønskjer
å fremja motsegner, og ein blir ofte pressa til å dempa lokale ønske
fordi ein skal tilfredsstilla statsforvaltaren.
Difor er me veldig glade for at det kan sjå
ut til at eit fleirtal på Stortinget gjev eit tydeleg signal om
at terskelen for motsegner skal hevast. Det er noko Framstegspartiet
gler seg veldig over.
Med det tek eg opp forslaga nr. 4 og 5.
13. mar 202610:56· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Erna Solberg, Haagen Poppe, Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv (Innst. 144 S (2025–2026), jf. Dokument 8:24 S (2025–2026))
Då skal eg spørja veldig
enkelt: Kan statsråden allereie no seia kva han trur at norske hushaldningar
må betala meir i vatn- og avløpsutgifter etter at desse krava er
tredde i kraft?
13. mar 202610:54· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Erna Solberg, Haagen Poppe, Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv (Innst. 144 S (2025–2026), jf. Dokument 8:24 S (2025–2026))
Noreg har éin gong
før brukt vetoretten sin overfor EU, noko statsråden kjenner godt
til, då han var ein aktiv forkjempar for å bruka vetoretten mot
postdirektivet tilbake i Stoltenberg II-regjeringa. Eit av hovudargumenta
då var omsynet til utgiftene til staten. No har me ein ny situasjon
der me av omsyn til utgiftene til hushaldningane kunne tenkt oss
meir tilpassing i EU-direktivet.
Mitt spørsmål er: Kvifor er det viktigare med
utgiftene til staten enn utgiftene til hushaldningane?
13. mar 202610:29· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Erna Solberg, Haagen Poppe, Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv (Innst. 144 S (2025–2026), jf. Dokument 8:24 S (2025–2026))
29:45] (ordførar for saka):
Denne saka kan framstå veldig teknisk når ein les overskrifta og
innhaldet, men ho handlar enkelt fortald om krav til reinsing av
avløpsvatn som blir sendt ut frå norske hushald. Det er krav som
er laga i Brussel og laga for andre forhold, f.eks. for elvane i
Europa og for Middelhavet, og eg trur ikkje dei har tenkt mykje
på Nordsjøen og norske kystsamfunn når dei har sete i Brussel og
produsert dette EU-direktivet for avløp. For å vera heilt konkret
trur eg me kan slå fast at dei neppe har hatt Nordsjøen og norske
kystsamfunn i tankane når dei har laga dette regelverket.
Difor har ein i Brussel funne ut at ein skal
stilla krav om sekundærreinsing, noko som betyr at ein reinsar veldig
mykje meir enn det som har vore tradisjonen spesielt ved kysten
i Noreg i dag. Det er ei form for reinsing som er veldig dyr, og som
veldig mange meiner er unødvendig, fordi ein reinsar langt meir
enn det er behov for når sjøen likevel blir skifta ut fort og sørgjer
for å vera ein god resipient, som det heiter på fagspråket.
Me i Framstegspartiet kallar krav som dette
for sløsing. Når ein bruker milliardar på noko som verken har miljø-
eller klimaeffekt, er det sløsing med pengane til skattebetalarane, noko
me synest er uklokt å gjera.
Det denne saka eigentleg handlar om, er om
me skal sørgja for at EU skal bli sure på oss, eller om me skal
sørgja for at norske hushald skal bli sure på oss. Der skil partia
lag og har litt ulik haldning. Nokre parti i denne salen er veldig
opptekne av at EU ikkje skal bli sure, men gjer omtrent kva som helst
for at EU skal vera fornøgde, mens andre parti – som Framstegspartiet
– er veldig opptekne av at norske hushald ikkje skal få ein ekstrakostnad
i fanget, og det i ei tid då det er dyrt å vera norsk hushald. Dei
må i aukande grad betala for høge matvareprisar, for høge drivstoffprisar,
for eigedomsskatt – spesielt i raud-grøne kommunar – og for formuesskatt, etter
at finansminister Jens Stoltenberg har auka formuesgrunnlaget og
gjort at det nærmast har vorte ein statleg bustadskatt i tillegg.
Då vil det vera feil at me stiller krav om reinsing av avløpsvatnet,
noko som vil påføra norske hushald ein kostnad på kanskje 10 000–20 000 kr
per husstand per år til noko som ikkje er nødvendig, berre fordi
det er kome frå Brussel.
Framstegspartiet seier nei til å la Brussel
bestemma politikken i Noreg. Me synest det er uklokt. Difor vil
me heller stå opp for norske hushald og norske interesser ved å
senda eit klart og tydeleg signal til EU om at dette avløpsdirektivet ikkje
gagnar norske interesser.
Med det tek eg opp forslaga Framstegspartiet
er med på, og eg reknar med at dei andre partia òg vil gjera greie
for sitt syn.
13. mar 202609:43· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Tage Pettersen, Henrik Gottfries Kierulf og Anne Kristine Linnestad om en ny nasjonal boligsosial strategi (Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026))
Det var Høgre som fekk
meg til å ta ordet. Dei sa i stad at denne saka handlar om ein bustadsosial
strategi. Når me høyrer innlegga til Høgre i denne salen, skulle
ein tru det handlar meir om politikken til Framstegspartiet, for
dei har brukt mesteparten av taletida si på å omtala politikken
til Framstegspartiet. Det er noko me sjølvsagt set veldig stor pris
på.
Me er opptekne av bustadsosialt arbeid, me
er opptekne av bustadpolitikk, me er opptekne av at folk skal ha
eit tak over hovudet, og me er opptekne av at alle dei barnefamiliane som
i dag ikkje har tak over hovudet, skal få det. Hadde me trudd at
å be regjeringa lage ein bustadsosial strategi hadde gjort at desse
hadde fått tak over hovudet, hadde me røysta for, men me trur at
oppskrifta for å gje dei tak over hovudet er handlekraft, å få opp
bustadbygginga, å bruke dei verktøya som finst, og setja kommunane
i stand til å bruka verktøya til Husbanken. Eg trur ingen vil få
seg ein bustad av ein bustadsosial strategi som regjeringa ikkje
ønskjer å laga sjølv. Det vil berre vere ei kvilepute, der ein ventar
på noko som vil koma. Me treng handlekraft no, og me treng ein meir
offensiv politikk for å få meir bustadbygging. Ikkje minst treng
me å sørgja for at folk har råd til å bu i bustadene sine. Me skal
seinare i dag ha ei sak om eit avløpsdirektiv som vil påføra norske
hushald fleire titusen kroner meir i buutgifter. Me har ei regjering
som er glad i eigedomsskatt, som er glad i formuesskatt på bustad,
som har ingen problem med å innføra avgifter, og som i tillegg lèt
hushalda ha andre dyre utgifter. Dei har ein matmoms dei ikkje vil
setja ned, bensinavgiftene vil dei ikkje setja ned, og dette gjer
at det er dyrt for folk å bu. Det er noko som me er opptekne av,
og som Framstegspartiet ønskjer å gjera noko med, slik at det skal
vera billegare for folk å bu i bustadene sine, for me ser på det
som ein bustad og ikkje som eit skatteobjekt, som Arbeidarpartiet
gjer.
Me må byggja fleire bustader, det seier seg
sjølv. Me kan ikkje ha eit system der me har så mange reguleringar,
krav, forventningar, motsegner og innvendingar frå statsforvaltarar og
fylkeskommunar, noko som gjer at kommunane føler seg heilt matte
når dei ønskjer å byggja fleire bustader. Det er jo slik det har
vorte, at norske kommunar føler at staten seier nei til alle initiativ
som kommunane tek. Der er hovudkjernen av problemet, at kommunane
ikkje får lov til å regulera nok bustader og byggja nok bustader.
På den måten har me ikkje nok bustader til å dekkja det behovet
som er i landet vårt. Difor vil Framstegspartiet ha handlekraft.
Me vil ha konkrete tiltak for å få ned planleggingstida og for å
få ned byggjekostnadene, og me trur ikkje at ein bustadsosial strategi
vil løysa nokon av dei problema. Difor røyster me imot i dag. Eg
trur Høgre heller skal fokusera på å røysta for forslaga til Framstegspartiet for
å forenkla bustadbygginga, meir enn å gjera narr av at me ikkje
vil laga ein strategi. Bustadproblemet i Noreg er eit større problem
enn at ein treng ein strategi, ein treng handlekraft.
11. feb 202612:08· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
No begynte statsråden
å koma inn på det som er kjernen her. Det er ei veldig spesiell
haldning at dersom ein godkjenner noko så naturleg i 2026 som å
ha innlagt vatn og avløp, så ein både kan gå på toalettet og sløya
fisk, tenkjer ein at ein då kan ha ein annan bruk enn det kommunen
har godkjent for. Det verkar veldig spesielt å leggja til grunn
ei sånn forståing av regelverket.
Eg meiner at lokaldemokratiet, og Framstegspartiet
er veldig tydeleg på det, skal få lov til å bestemma noko så sjølvsagt
som kva som skal kunna vera inne i eit naust – og det er framleis
eit naust.
Då må eg stilla spørsmålet tydelegare, for
å få eit tydeleg svar: Meiner statsråden at det skal vera forbode
for ein kommune i Noreg å kunna godkjenna vatn og avløp i alle former for
naust, eller skal det vera opp til lokaldemokratiet i planprosessar
sjølve å kunna ta stilling til det?
11. feb 202612:05· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Eg takkar statsråden
for svaret, sjølv om han svarte på alt anna enn det eg spurde om,
for spørsmålet mitt var ganske enkelt. Det handlar ikkje om å byggja
ned strandsona, for her snakkar me om bygg som allereie står der.
Det handlar om ei bestemming i kommuneplanen i ein kommune i den
mildaste kategorien, om i kva grad naust kan ha innlagt vatn og
avløp.
Eg skal ikkje læra nokon kvifor det er fordelar
med vatn og avløp, men driv ein på vanleg vis på sjøen, oppbevarer
båt og fartøy i naustet og tek med fangst tilbake, kan det vera
ein fordel å ha innlagt vatn og avløp for å kunna sløya fisken.
Det kan òg vera andre behov som gjer at vatn og avløp er fornuftig å
ha når ein oppheld seg mykje på kysten, den flotte kysten som eg
er einig med statsråden i at me har.
Det eg synest er litt spesielt, er at statsforvaltaren
i dialogen med kommunen seier at det er nasjonal interesse om ein har
vatnet på innsida eller utsida av naustet, og om ein har eit avløp
så ein kan sløya fisken på ein berekraftig, miljøvenleg måte, i
staden for at ein skal sløya han og hiva det tilbake i sjøen. Er
det verkeleg nasjonal interesse å leggja seg bort i sånt?
11. feb 202612:03· Innlegg
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Spørsmålet mitt til
kommunal- og distriktsministeren er:
«Stord kommune held på med
ny kommuneplan, og i dialogen mellom kommunen og statsforvaltaren
har det oppstått ein diskusjon om naust, som det er mange av langs
kysten, kan ha innlagt vatn og avløp.
Meiner statsråden at dette er nasjonale interesser
eller eit lokalt spørsmål som lokaldemokratiet kan avgjere?»
4. feb 202613:50· Replikk
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Då oppfattar eg at
det er ei opning for at forslag som Framstegspartiet har fremja
på nytt – forslag som har vorte nedstemde når me har fremja dei
tidlegare – no kan vurderast på nytt fordi ein ser at eigne forslag
ikkje har verka, og problemet er der.
Tidlegare ordførar i Sarpsborg som no er fylkesordførar, Sindre
Martinsen-Evje har sagt at dagens integreringspolitikk er feilslått.
Det er en påstand Framstegspartiet er einig i. Om statsråden er
einig med sin eigen partifelle i at dagens system er feilslått,
veit eg ikkje, men det kan me kanskje få eit svar på.
Det begynner å hasta med ikkje berre å utgreia
og snakka, men faktisk òg å stemma for forslag. Er statsråden einig
i at hadde Framstegspartiets forslag vorte vedtekne tidlegare, hadde
dette problemet vore mindre, og at me no treng meir forpliktande
vedtak og ikkje berre utgreiingar, skal me få løyst sekundærbusetjingsproblemet?
4. feb 202613:48· Replikk
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Eg er einig med statsråden
i at forslaget ho har sendt på høyring, ikkje løyser utfordringa
med sekundærbusetjing, så det er i alle fall eitt punkt me er einige
i, og så stoppar einigheita der.
Det som derimot ville ha løyst ein del av desse
utfordringane, er dei forslaga som Framstegspartiet no har fremja
på nytt, som me òg har fremja tidlegare, men som har vorte nedstemde
av dei andre partia med Arbeidarpartiet i spissen. Er det nokre
av dei forslaga som Framstegspartiet tidlegare har føreslått, og
som no ligg på bordet igjen, som Arbeidarpartiet i lys av at dei
ikkje har klart å løysa denne utfordringa, er villig til å vurdera
å stemma for denne gongen, sånn at me kan få gjort noko med dei
utfordringane som mange – òg arbeidarpartiordførarar – tek opp som
ei utfordring med sekundærbusetjing? Det er ei stor utfordring for
dei kommunane som får nye innbyggjarar og ikkje har ein økonomi
som gjer at dei kan gje dei eit godt tilbod, noko som gjer at me
har den situasjonen me ser på det sentrale austlandsområdet og i
Østfold i dag.
4. feb 202613:45· Innlegg
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
«Regjeringen har nylig
foreslått endringer i integrerings- og velferdsordninger for flyktninger,
blant annet ved å fjerne retten til sosialhjelp og bostøtte i de
fem første årene etter ankomst og innføre en ny integreringsstønad
med aktivitetskrav.
Hvordan mener statsråden at disse endringene
vil påvirke flyktningers incentiver til å bli boende i den første
bosettingskommunen, og hvilke analyser har regjeringen gjort av
konsekvensene med hensyn til sekundærbosetting?»
18. des 202510:01· Innlegg
Møte torsdag den 18. desember 2025 kl. 10
På vegner av stortingsrepresentantane
Linda Monsen Merkesdal, Ove Trellevik, Marthe Hammer, Kjersti Toppe,
Sofie Marhaug, Frøya Skjold Sjursæther, Joel Ystebø og meg sjølv
– frå ganske mange parti og alle representantane frå Hordalands-benken
– har eg gleda av å fremja eit representantforslag om handtering
av kvikksølv og torpedoar ved U-864.
16. des 202512:48· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Eg minner om at Framstegspartiet
ikkje vann valet. Det er Senterpartiet som er ansvarleg for budsjetta,
men ein vel å bruka tid på at me styrkjer eldreomsorga og ressurskrevjande
tenester. Det er nettopp fordi me ser at det er folk som treng tenester
i heile landet, og det skal ikkje vera kommuneøkonomien i den enkelte
kommune som avgjer om ein får god eldreomsorg eller ikkje. Difor
hadde me eit forsøk som var veldig vellukka. Dei kommunane som var
med i forsøket, sa at dette var bra, for dei eldre fekk tenestene
dei fortener.
Me ønskjer at det skal vera likt med eldreomsorg
som det er med andre tenester staten gjev, som arbeidsløysetrygd
osv. Har ein behov, får ein dei pengane ein har krav på. Når det gjeld
eldreomsorg, skal ein vera prisgjeven både kommuneøkonomien og prioriteringane
til den enkelte kommune. Me synest ikkje det er ei verdig eldreomsorg.
Me synest heller ikkje at ressurskrevjande tenester, som er ei veldig
dyr ordning, skal veltast over på kommunane, sånn at ein skal oppleva
at kommunane må kutta på andre ting viss ein tek imot sånne tenester.
Difor vil me ha sterkare statleg styring, direkte til kvar enkelt
innbyggjar i landet som treng dei tenestene dei har krav på.
16. des 202512:46· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Oppfatta eg spørsmålet
riktig – at ein ikkje la tilsvarande midlar på bordet som fylkeskommunen
i dag driv med – så er i så fall den premissen feil, for Framstegspartiet
vil leggja ned fylkeskommunen, og ved å leggja ned fylkestinget
og sentraladministrasjonen frigjer ein i overkant av 4 mrd. kr.
Framstegspartiet sitt kutt i samband med å leggja ned fylkeskommunen er
langt mindre enn det, så det blir frigjort pengar til å styrkja kommunane
med 500 mill. kr for å ta over ein del oppgåver, sånn at det blir
meir pengar til veg, vidaregåande opplæring, tannhelse og fylkeskommunale
oppgåver. Det blir mindre til byråkrati, mindre til politikarløningar
i fylkeskommunen, men det blir meir til tenester, så premissen for
spørsmålet frå Arbeidarpartiet er feil.
16. des 202512:45· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
No skal ikkje eg gje
meg inn på kva ordbruk dei andre ville hatt, men eg trur kanskje
ein ville sagt at det var ei historisk satsing på vegbygging, ei
historisk satsing på å byggja landet, ei historisk satsing på å
styrkja tenestene i sjukehus, kommunar, eldreomsorg og skular. Så
trur eg ein ville sagt at det endeleg var eit budsjett som stoppa
sløsinga og la til rette for at ein skulle ha verdiskaping. Ein
kunne brukt ord som strålande budsjettforslag, fantastisk budsjettforslag,
eit godt budsjettforslag. Representanten kan sikkert velja mange
andre gode adjektiv om Framstegspartiet sitt forslag.
Eg registrerer at valet i haust utstyrte Framstegspartiet med
ei rekordstor gruppe, nettopp fordi mange veljarar i Noreg synest
at den politikken er riktig, og heiar på at ein skal ha meir vegbygging
og lågare skattar og avgifter. Dessverre heldt det ikkje heilt inn.
Me ser no resultatet frå dei fem partia som samarbeidde, og orda
som blir brukte om forliket deira, er nokre heilt andre enn dei
eg trur ein ville brukt om vårt.
16. des 202512:43· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
FrP sin plan for Kautokeino,
Karasjok, Vadsø og alle andre kommunar i Noreg er at kommunane skal
få lov til å vera ja-kommunar og tiltrekkja seg privat næringsliv.
Det må ikkje vera sånn at ein berre ser på statlege arbeidsplassar
og arbeidsplassar i kommunen og i Sametinget som viktige. Me ser
det sånn at eit næringsliv som produserer noko, som bidreg til statsbudsjettet
– og ikkje berre får frå statsbudsjettet – vil vera ein styrke.
Difor vil me utstyra kommunane med ja-stempel og la dei få lov til
å seia ja i saker om plan- og bygningslova, sånn at dei kan etablera
private arbeidsplassar, for det er det som vil vera bra for Vadsø,
Kautokeino, Karasjok og alle kommunane i Noreg. Så vil me at dei
skal få behalda litt meir av den verdiskapinga dei legg til rette
for. Eit viktig element i den politikken er at retten til motsegn
skal reduserast, både for Statsforvaltaren og for Sametinget, sånn
at det ikkje skal vera nokon som skal hindra lokaldemokratiet i
å skapa dei arbeidsplassane. Dette er, på eitt minutt, Framstegspartiet
sin plan for alle kommunane i Noreg – å skapa meir verdiar og arbeidsplassar.
16. des 202512:37· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Akkurat no har alle
dei 357 kommunane og 15 fylkestinga i landet ein tilsvarande debatt
som me har, der dei skal setja saman budsjett for neste år og økonomiplan
for dei neste fire åra. Mange av dei debattane trur eg skil seg
kraftig frå det verkelegheitsbiletet ein kan få inntrykk av gjennom
denne salen. Eg trur ikkje det er så veldig mange som sit i kommunestyra, som
diskuterer kvar ein skal satsa og kvar ein skal plussa på i budsjetta.
Veldig mange av kommunane og fylkestinga har heller diskusjonar
om kvar ein må bruka mindre, kvar ein må kutta, og kvar ein må tilpassa
stramme tider til aukande behov, og ein føler at ein konstant står
i eit krysspress.
Eg har lyst til å bruka litt tid på denne talarstolen
til å takka alle dei lokalpolitikarane me har. Dei er flinke, dei
er ansvarsfulle, og dei gjer ein god innsats, men dessverre med
altfor mykje statleg styring, altfor lite handlingsrom og altfor
få moglegheiter til å påverka eigne inntekter gjennom å leggja til rette
for verdiskaping og å behalda ein del av dei inntektene gjennom
f.eks. selskapsskatt eller ein større andel av verdiskapinga som
skjer i dei ulike lokalsamfunna.
Dersom me høyrer på dei debattane som går føre
seg ute i Kommune-Noreg, registrerer me at det er mykje spennande som
skjer, men at det er prega av at dei føler at dei er i ein økonomisk
situasjon som er heilt annleis enn det statsråden beskreiv med ord
som at det var den høgaste veksten i nyare tid. Eg trur ikkje at
ein i nokon av dei kommunestyredebattane ville ha brukt dei orda
og sagt at ein no kjenner på ein enormt høg vekst. Dei kjenner på
at det er vanskeleg å få endane til å møtast, og nokre har faktisk
sagt at det er den vanskelegaste kommuneøkonomien på 40 år. Eg trur
det er eit betre bilete enn at det er den høgaste veksten i nyare
tid, som statsråden nettopp sa.
Det er kome eit budsjettforlik i denne salen
som for fyrste gong på fire år har gjeve kommunane meir pengar enn
det som låg inne i forslaget frå regjeringa. Det synest eg vi skal anerkjenna
Raudt, Senterpartiet, MDG og SV for: at dei har fått Arbeidarpartiet
til å bruka meir pengar på kommunesektoren – noko SV ikkje gjorde
på fire år, då kommunane ikkje fekk nokon ekstramidlar, sjølv om
det òg var veldig stramme tider. Difor synest eg det er litt rart
at dei same partia som har klart å leggja 3 mrd. kr på bordet –
rett nok mindre enn det Framstegspartiet og fleire andre parti hadde
i sine alternativ – har brukt ord som «skammeleg lågt», «uheldig»
og «sorg» når dei skal beskriva sine eigne budsjettgjennomslag,
men det får vera ord dei bruker. Eg ville ikkje ha brukt akkurat
dei orda. Eg vil heller seia at eg synest det er bra at dei partia
har klart å bidra og løfta ramma litt. Det viser at Arbeidarpartiet
står igjen som det einaste partiet i norsk politikk som vil vera
så gniten med kommunane, og som opphavleg for eit par månader sidan
faktisk meinte at kommunane skulle klara seg med 3 mrd. kr mindre
enn det dei no ser ut til å få til neste år.
Framstegspartiet satsar òg på kommunesektoren
i vårt alternative budsjett. Av Erlend Wiborg vart det lista opp
ei rekkje punkt. Me har ikkje så veldig stor taletid, så me klarer ikkje
å lista opp absolutt alt me har lyst til å gje til kommunane, men
me satsar på ein del viktig.
Eldreomsorg er alltid Framstegspartiets hjarte
nærmast, og difor målrettar me pengar direkte til eldreomsorg, slik
me gjorde då me sat i regjering og hadde eit forsøksprosjekt med statleg
finansiert eldreomsorg. Då sørgde me for at dei eldre fekk gode
tilbod i dei kommunane som var med i forsøket. Sånn har me lyst
til at alle eldre i Noreg skal ha det, sånn at det ikkje er kommuneøkonomien
og prioriteringa i den enkelte kommunen som avgjer om dei eldre
har det bra. Me synest at dei som har bygd landet, skal ha det bra.
Difor styrkjer me eldreomsorga med direktemidlar, i tillegg til
at me styrkjer løyvinga til fleire omsorgsbustader og heildøgns
omsorgsbustader betydeleg.
Me gjev òg meir pengar til skule og barnehage,
og det er målretta midlar, og me gjev pengar til fylkesvegar. Då
fylkeskommunen fekk ansvaret for vegane frå staten, fekk dei dei
i den tilstanden dei var i, med eit enormt vedlikehaldsetterslep. Me
legg på 1 mrd. kr, sånn at kvardagsvegane – skulevegane og dei vegane
folk ferdast på i kvardagen – kan rustast opp. Det ser ein at trengst
når ein køyrer på vegnettet rundt omkring, og det er veldig viktig
at dei vegane òg får eit løft, noko dei ville ha fått med Framstegspartiets
alternative budsjett.
Me styrkjer òg ordninga til ressurskrevjande
tenester, ei ordning der kommunane føler at meir og meir av ansvaret
blir lagt på dei, og at staten stiller mindre og mindre opp. Difor styrkjer
me ho med 200 mill. kr.
No har ikkje eg meir taletid, men Framstegspartiets
alternative budsjett inneheld langt fleire påplussingar til kommunesektoren
som det dessverre ikkje blir fleirtal for i dag.
16. des 202511:56· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Det er hyggjeleg at
statsråden seier at me er einige om å forsvara landet vårt, og at
det òg skal skje i nord. Det er me sjølvsagt einige i. Me er òg
einige i at dei kommunane som er vertskommunar til forsvar, skal
kunna levera tenester til dei folka som jobbar i Forsvaret, og at
dei kommunane ikkje skal måtte kutta i tenestene sine, noko me no
ser at veldig mange forsvarskommunar må.
No samarbeider ikkje partiet til statsråden
med mitt parti, så eg skal heller spørja statsråden om han har registrert
kva ord dei partia han samarbeider med, har brukt om denne debatten.
Eg har høyrt ord som «skammeleg», som «uheldig», og til og med ordet
«sorg» har vore brukt. Kva synest statsråden om at dei fire partia
som er hans parlamentariske grunnlag, vel å illustrera situasjonen
med ord som «skammeleg», «uheldig» og «sorg»?
16. des 202511:54· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Eg registrerer at statsråden
ikkje ønskjer å ha ein full gjennomgang av inntektssystemet i denne
perioden. Eg trur det ville ha vore klokt å sjå på dei endringane
som skjer. Det er veldig mange forsvarskommunar – spesielt i nord,
i landsdelen til statsråden – som melder tilbake at det er veldig
mange som pendlar, og som då ikkje gjev utteljing for kommunen på
andre måtar enn at kommunen er nøydd til å levera tenester til dei, og
at det lagar skeivskap og vanskar for dei. Eg vil tilrå statsråden
å vurdera å gjera endringar når ein ser at mykje forandrar seg.
Det med at folk brukar meir tid på hyttene sine fordi dei kan jobba
meir heimanfrå, gjer at òg hyttekommunar melder tilbake at dei må
levera langt fleire tenester enn dei før måtte gjera.
Er det verkeleg sånn at alt er hogd i stein
når det handlar om fordeling mellom kommunar, eller er statsråden
villig til å sjå på den økonomiske situasjonen til forsvarskommunar, verftskommunar
og hyttekommunar på ny?
16. des 202511:52· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Når me ser på inntektssystemet,
ser me at det er designa på ein sånn måte at folk skal bu i éin
kommune, leva livet sitt i den kommunen og få tenester frå den kommunen.
Så veit me at ting forandrar seg: Folk har vorte meir mobile – sjølv
etter korona er folk meir mobile og brukar meir tid i hyttekommunen
sin. Me veit at folk jobbar i andre kommunar – i mitt valdistrikt er
Stord ein sterk verftskommune med Aker Solutions, og det er fleire
tusen arbeidarar som kjem til kommunen utan å betala skatt, men
som skal vera ein del av samfunnet og få tenester frå kommunen.
Forsvarskommunane har òg sagt litt av det same: Dei har veldig mange
innbyggjarar som jobbar der og skal ha tenester der, men som ikkje
skattar til kommunen.
Mitt spørsmål er: Er dette noko statsråden
ser på – at verda forandrar seg, at folk blir meir mobile, og at
inntektssystemet må forandrast og oppdaterast til den verkelege
verda kommunane opplever?
16. des 202511:41· Replikk
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Det høyrest ut som
at kommunane etterlyser fleire statsforvaltarar, fleire tilsette,
fleire brev og fleire innseiingar. Det er stikk i strid med det
norske kommunepolitikarar ønskjer. Dei ønskjer meir tillit, og dei
ønskjer at dei i ro og fred, utan innblanding frå staten, får laga
gode arealplanar og ha gode prosessar.
Er ikkje MDG einig i at arealpolitikken blir
best av at det er dei lokale folkevalde, som står direkte ansvarlege
overfor innbyggjarane i val, som skal styra arealpolitikken, heller
enn ein tilfeldig statleg byråkrat, som ingen kjenner og ingen kan stemma
på?